– Vi som innbyggere må kunne forvente at hvis det brukes større ressurser på et område, at det gir effekt og at vi får bedre resultater. I dette tilfellet ser vi at kostnadene øker med 2 milliarder kroner fra 2019 til 2021. Men vi klarer ikke å se at det har vært forbedringer i trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljøvennlighet, sier riksrevisor Karl Erik Schjøtt- Pedersen.

Regionreformen

Riksrevisoren peker på at noe av forklaringen kan ses i sammenheng med regionreformen. Gjennomgang av alle driftskontrakter fra 2015 til 2021 viser at det er en økning ut over prisstigingen på 34 prosent. Administrasjonen som skal legge til rette for drift og vedlikehold av veinettet har økt med 41 prosent i samme periode.

– Det er grunn til å anta at når driftskontraktene splittes opp som de gjør som følge av regionreformen, fører det til at vi får mindre stordriftsfordeler og at kostnadene dermed øker. En illustrasjon på det er at enkelte brøytebiler må løfte opp skjæret i perioder for å kjøre fra det ene området til det andre, sier Schjøtt-Pedersen.

Han mener dette er viktige faktorer for å forklare skjevheten, men presiserer at det ikke er gjort noen samlet vurdering av regionreformen.

Riksrevisoren vil ikke ha noen formening om det var feil å dele veinettet. Det er en reform som hadde bred politisk oppslutning.

– Det forelå vurderinger fra Statens vegvesen om at man måtte forvente høyere kostnad, både i form av at det ble mindre stordriftsforelder, at kompetansemiljøene ble mindre og at administrasjonskostnadene kunne øke. Det får vi nå bekreftet, konkluderer Schjøtt-Pedersen.

Konklusjoner

Riksrevisjonens rapport om kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold, mener det er  kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015, uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier. Myndighetene har dermed ikke fått mer ut av pengene som er bevilget.

Rapporten peker på at det er flere svakheter i Statens vegvesens styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet. Etaten har for lite styringsinformasjon og utnytter ikke data godt nok. Dette gjør det vanskelig for Vegvesenet å forbedre seg. Statens vegvesen planlegger i liten grad vedlikehold på lang sikt. Det gir mindre effektivt vedlikehold og lite forutsigbarhet for entreprenørene.

Det fremlegges svakheter ved flere av Vegvesenets rutiner, IT-systemer og læringsprosesser, blant annet å lære av trafikkulykker der drift og vedlikehold er medvirkende årsaker.

Rapporten fremmer at det er svakheter i Vegvesenets arbeid med å utforme og følge opp driftskontaktene.

Positive trekk

– Det er positivt at Statens vegvesen nå har gått til anskaffelse av et nytt system som skal forbedre planlegging og prioritering, og at det er utarbeidet policy om langsiktige vedlikeholdsplaner så snart systemet blir gjennomført, sier Schjøtt-Pedersen.

Han understreker imidlertid at rapporten viser at planleggingen per i dag ikke er god nok. Riksrevisoren lover at rapporten blir fulgt opp:

– Ja, det gjør vi alltid. Om anslagsvis tre år vil vi komme tilbake og se hvordan Vegvesenet har fulgt opp. Vi håper alltid at rapportene vi gir skal være bidrag til innsikt og læring. Vi får tilbakemeldinger fra mange etater om at det vi får frem i rapportene gir dem viktig styringsinformasjon. Det håper vi også denne rapporten skal gi, avslutter riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Pedersen.

Samferdselsdepartementet

– Vi tar Riksrevisjonens kritikk på alvor og tar anbefalinger og vurderinger med oss i arbeidet videre. Vi må se på denne typen forvaltningsrevisjon som muligheter til å forbedre oss, til å lykkes bedre i fremtiden, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Han forteller at mye av det Riksrevisjonen setter fingeren på er man godt i gang med å forbedre, blant annet å samle data og lage systemer for bedre oversikt.

Nygård merker seg kritikken for at departementet ikke har innhentet nok informasjon om tilstanden på fylkesveiene.

– Vi har startet et arbeid sammen med fylkeskommunene om å få frem mer kunnskap og kartlegge tilstanden på fylkesveiene i forbindelse med Nasjonal transportplan. Vi har jo sagt at vi skal lage en plan for å redusere etterslepet i vedlikeholdet på fylkesveiene, sier Nygård.

Han legger til at ambisjonen er å få til endringsprosesser som gir bedre resultater neste gang Riksrevisjonen ser på drift og vedlikehold av veinettet.

– Vi vil prioritere drift av veinettet høyere enn det vi har sett hos foregående regjering, sier Jon-Ivar Nygård til slutt.