– Møre og Romsdal fylkeskommune har 29 tunneler som skal oppgraderes i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften, og Selvågtunnelen er en av disse. Tunnelen er en del av Eiksundsambandet som binder kommunene på ytre Sunnmøre sammen med Ørsta/Volda-området. Veistrekningen har en årsdøgntrafikk på 3800. Tunnelen åpnet opprinnelig i 1977 og har siden den gang blitt klatta litt på her og der, og det var nå på tide med en skikkelig rehabilitering av tunnelen for at den skal kunne møte dagens krav. Tunnelen hadde også en høydebegrensning på 4,2 meter, som vi nå får hevet til 4,6 meter, sier Erlend Aune, sivilingeniør og prosjektleder for fylkeskommunens prosjektportefølje.

For kontrakten ble det valgt en standard utførelsesentreprise (NS 8406). Anbudsprosessen ble gjennomført som en vanlig konkurranse der tilbyder som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet vant.

Krevende prosjektgjennomføring

Aune har sett hvor krevende det er å gjennomføre prosjekter med trafikk gjennom tunnelen.

Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

– Alle arbeidene i tunnelen foregår på kveld og natt slik at tunnelen skal være åpen for alminnelig ferdsel på dagtid. Arbeidene i dagsonene foregår hovedsakelig på dagtid og det er i praksis døgndrift på anlegget. På kvelden kjøres det relativt hyppige kolonner med intervall på 30 minutter til en time. Det lengste oppholdet entreprenøren har uten trafikk i tunnelen er fra klokken 00:30 til 04:45, så den tilgjengelige arbeidstiden til entreprenøren blir i stor grad påvirket av kolonner.

– Vi synes Aurstad håndterer dette på en god måte, spesielt med tanke på å ivareta HMS både for trafikantene og arbeiderne, samtidig som de sørger for god fremdrift i prosjektet.

Han forteller om et svært godt samarbeid med de andre aktørene.

– Vi kjenner Aurstad fra tidligere prosjekter, blant annet fra oppgraderingen av Reme- og Remefjelltunnelen, og har tatt med oss det gode samarbeidet inn i dette prosjektet. Det har også tilrettelagt for en åpen og god dialog om utfordringer i prosjektet, slik at vi har løst dette så tidlig som mulig og begrenset mulige uheldige konsekvenser, sier Aune.

Omfattende prosjektering

Jan Håvard Øverland, prosjektdirektør i Sweco Norge Molde, forteller at de har stått for planlegging og rådgivning i det tverrfaglige tunnelprosjektet.

– Innledningsvis omfattet prosjektet risiko- og beredskapsanalyser for å avdekke eventuelle avvik i forhold til minimum sikkerhetskrav til tunneler på fylkesvegnettet, kjent som tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg (TSFK). Basert på disse analysene er det utarbeidet tiltaksplaner som beskriver hvilke mangler som må utbedres for å tilfredsstille tunnelsikkerhetsforskriften.

Foruten Selvåg-tunnelen utføres det også analyser og tiltaksplan for Eiksund-, Helgehorn- og Morkaås-tunnelene

– For Selvågtunnelen skulle vi også utarbeide anbuds- og arbeidsgrunnlag for byggeplan. Basert på utarbeidet tiltaksplan gjorde vi en konsekvensvurdering før endelige løsninger i byggeplan ble besluttet. Konsekvensvurderingen var basert på eksempelvis hvilken effekt tiltakene hadde på trafikksikkerhet, fremkommelighet, HMS anleggsfasen, byggekostnader og annet. I felleskap med Møre og Romsdals fylkeskommune (MRFK) besluttet vi ulike valg for en komplett rehabilitering av tunnelen, sier han.

Mange fag involvert

Rehabiliteringen av en tunnel er en kompleks oppgave som krevere mange fagfelt involvert.

– I prosjektet har vi involvert 10–12 fagområder, de som har den største andelen av jobben er elektro, VA, vei, og medarbeider innen fagene risiko og beredskap. Eksempelvis har også fagene plan og byggsøk, samt ytre miljø vært involvert for å ivareta den kommunale prosessen og omgivelsene omkring tunnelen. Hovedleveransene på Selvågtunnelen har vært anbudstegninger, anbudsbeskrivelse, 3D modell og arbeidsunderlag til entreprenør.

Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

Øverland forteller at Selvågtunnelen er gammel og ble bygget etter en helt annen sikkerhetsstandard.

– Det er mange elementer i tunnelen som man kunne ønske å endre. Vi har i felleskap med MRFK brukt mye tid på finne kostnadseffektive løsninger som gir tilstrekkelig resultat for å tilfredsstille kravene i tiltaksplanen og TSFK.

Han mener et vellykket prosjekt forutsetter tett samarbeid både under prosjekteringen og utførelsen.

– Under prosjekteringsperioden hadde vi stort sett ukentlige prosjekteringsmøter, og under bygging er det MRFK sine byggeledere og kontrollingeniører som har den daglige oppfølgingen. Vi har vært med i noen møter, og bidrar regelmessig med å svare på spørsmål fra entreprenør. Spesielt for elektrofaget har det vært tett oppfølging under byggetiden. Til sammen har dette resultert i et prosjekt med god flyt, sier Øverland.

Mange oppgaver for entreprenør

Øystein Tytingvåg, prosjektleder i entreprenøren Aurstad Tunnel, forteller mer om oppdraget med å rehabilitere Selvågtunnelen.

– For oss begynte prosjektet med å fjerne eksisterende lysinstallasjon, nødsystem og vannsikring. Vi fortsatte med å strosse med sprenging eller pigging i sider, vederlag og heng for å oppnå et ønsket nytt tverrsnitt i tunnelen etter dagens krav.

– Det ligger også i kontrakten av vi skal frese og reasfaltere, etablere ny vannsikring, og oppgradere elektroinfrastruktur med to tekniske bygg i dagsoner, samt oppgradere lysinstallasjon og nødsystem til dagens standard. Arbeidene i tunnelen er i hovedsak utført på kveld og natt med kolonner til faste tider, sier han.

Kombinerte effektiv drift med trafikkavvikling

Tytingvåg forteller at trafikkavviklingen er en stor utfordring i slike tunnelprosjekter.

– I utgangspunktet er det mye trafikk gjennom tunnelen, så det er uunngåelig at det blir lange kolonner. Vi jobber derfor knallhardt for å få en effektiv drift kombinert med trafikkavvikling. I tillegg ble det mer strossing enn først antatt, slik at vi måtte omstille oss og endre planlagt driftsopplegg. Dette har gått noe utover fremdriften, men vi mener vi har gjort gode grep med å endre driftsopplegget slik at prosjektet kan gjennomføres på en effektiv måte.

– I et rehabiliteringsprosjekt vil det ofte oppstå overraskelser, og vi er alltid forberedt på mulige endringer som vi må finne løsninger på. Denne gangen var det økningen av strossing. Vi har som alltid fokus på å holde en god dialog med byggherre og andre parter for å løse dette på en best mulig måte, sier han.

God fremdrift til tross utfordringer

Takket være godt samarbeid med byggherre har prosjektet gått bra.

– Vi har tidligere samarbeidet i mange typer prosjekt, også tunnelrehabilitering, så vi kjenner hverandre godt fra før av. Dette mener jeg har vært en stor fordel i dette prosjektet. Det er lettere å få god dialog om løsninger og mulige endringer når man har etablert et godt samarbeid med tidligere samarbeidspartnere. Vi bruker også mekanismene som er i kontrakten for tvisteløsning.

– Ved slik type arbeid vil det bli mange spørsmål og avklaringer underveis, og da blir det viktig å holde terskelen lav for å ta kontakt. Når alle har et felles mål blir gjennomføringen smidigere, noe som resulterer i et godt gjennomført prosjekt.

– Hvor langt er dere kommet og når åpner tunnelen?

– På grunn av større mengdeomfang av strossing har vi jobbet med å kartlegge konsekvensene. Siden dialogen og samarbeidet er godt med byggherre og våre underentreprenører har vi et mål om å ta igjen mye av tiden. Vi jobber knallhardt for å ferdigstille prosjektet og sikre Selvågtunnelen for mange år fremover.

– Det kan være tunnelen tar noe lengre tid å ferdigstille, men slik det ser ut nå, kan tunnelen bli godkjent rett over nyttår, avslutter Tytingvåg.