Anders Høiback har gått gradene fra grunnarbeider i 1993 til daglig leder i Isachsen Anlegg før han ble konsernsjef i eierselskapet Infra Group i juli 2022. Det sies om Høiback at han kjenner alle prosessene, han kjenner menneskene, og han har selskapets kultur «langt inn i ryggmargen».

Infra Group eier entreprenørselskapene Hæhre Entreprenør, Isachsen Anlegg, Contur og Norsk Massehåndtering (NOMAS). Samlet er de en av landets største anleggsvirksomheter innen større infrastrukturprosjekter.

Høiback mener en god og sikker infrastruktur er avgjørende for et velfungerende samfunn, og at samarbeid på tvers i bransjen er avgjørende for å få til gode løsninger. Som de fleste entreprenører, ønsker han bedre forutsigbarhet, spesielt når det gjelder de største prosjektene.

– Jeg tror at langsiktighet, god planlegging og forutsigbarhet tjener både byggherrene og entreprenørene – og det er god samfunnsøkonomi og sikkerhet, sier han.

– Men dere har rekordhøy ordrereserve og står dere godt?

– Vi jakter alltid nye prosjekter som kan gi forutsigbarhet, slik at vi kan planlegge fremtiden og få bygget videre på den ordrereserven som vi har. Det er viktig for oss. Og da trenger vi en jevn strøm med prosjekter.

Vi ser også i forsvarssektoren hvor mye som rører seg der nå. Så det er vi spent på å se hvordan det blir fremover.

Sikkerhet først

– Sikkerhet, det får vi ikke snakket nok om. Vi er veldig opptatt av at vi skal ikke konkurrere på sikkerhet. Der må vi heller hjelpe hverandre sånn at vi blir best mulig som bransje, understreker Høiback, som opplever stadig mer åpenhet rundt temaet.

– Tydelige og felles standarder i bransjen – og det er vi avhengig av, for det er ikke noen tvil om at vi har for mange hendelser og at vi må bli bedre. Alle skal trygt hjem.

For at vi skal bli bedre på det så må vi ta oss tid til å planlegge og jobbe trygt. Det er veldig ofte om å gjøre å komme fort i gang på prosjekter, men vi ser nå at på de prosjektene der vi setter oss ned og bruker tid sammen med byggherre, så løftes også sikkerhetsarbeidet. Og det blir et bedre resultat på økonomi og vi får et bedre arbeidsklima i prosjektet som gjør at vi får et bedre prosjekt for alle.

Brobygging: viktig å videreutvikle fagmiljøet

– Hva er mest aktuelt innen brobygging?

– At vi fortsetter å bygge et sterkt fagmiljø, og at vi som bransje må bidra til å utvikle enda flere dyktige fagarbeidere spesielt innen betong, svarer Høiback.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Og selv om konsernet har et godt fagmiljø, ser han utfordringer med rekruttering og at det kan bli vanskelig å opprettholde det gode fagmiljøet fremover.

– I vårt spesialistselskap for betongkonstruksjoner, Contur, satser vi stort på egenproduksjon gjennom egne fagarbeidere. Vi registrerer at det er utfordrende å få mange nok unge mennesker til å søke betongfaget – her har både bransjen og skolene en jobbe å gjøre. Jeg mener det er underkommunisert hvor interessant og fremtidsrettet dette faget er.

Konsernet har imidlertid jobbet godt med lærlingeløpet, og Høiback ser med glede at det kommer stadig flere.

– Det er mange som kjøper tjenestene. Vi ønsker å ha fagarbeiderne hos oss.

– Hva ser du som suksessfaktorer innen brobygging?

– At byggherrer, bransjeaktører og utdanningsinstitusjonene samhandler godt, svarer Høiback.

Tunnel: felles sikkerhetsstandard viktig

Tunnelmiljøet i Norge ikke er veldig stort, men kompetansen er høy.

– Som du sikkert så, så ble jo vi med Hæhre den største tunneldriveren i Norge i fjor. Og vi har et veldig dyktig fagmiljø i tunnel i Hæhre, sier Høiback.

– Det er viktig å bevare det kompetansemiljøet også, og bransjens og vår oppgave er å fortelle om mulighetene i tunnel slik at vi tydeliggjør for de som er nysgjerrige hva det egentlig betyr. Og der kan vi bli enda bedre, erkjenner han.

– Men det er også et risikofylt arbeid. Vi ser det at vi må hele tiden snakke om risikoen med å jobbe i tunnel, understreker Høiback.

– Det er viktig å utvikle sikkerhetsarbeidet for at vi skal unngå farlige situasjoner. Jeg tenker at her bør vi snakke sammen på tvers av selskapene i Norge for å få en enda bedre sikkerhetsstandard på hvordan vi skal drive tunneler.

– Hva ser du på som suksessfaktorer?

– Det går igjen på alle prosjekter, slår Høiback fast.

– Det er menneskene som gjør dette, det er ikke maskinene. Så det er å sette sammen gode team med de rette menneskene som gjør at vi får de beste resultatene på sikkerhet og lønnsomhet, understreker han, og minner om at konsernet gjør mye mer enn bro og tunnel.

– Det er helheten som hos oss er viktig for at vi skal bygge et fagmiljø. Og vi sier at det skal være en livsløpskarriere slik at vi kan ta vare på menneskene, og da er det veldig viktig å ha en fleksibilitet i muligheter, sier Høiback, som mener det er viktig for et så stort konsern å være en arbeidsplass for mennesker i alle livets faser.

Fra grunnarbeider til konsernsjef

– Du jobbet deg opp fra grunnarbeider til konsernsjef?

– Det har jo vært – og er – en fin reise, da. Det er det som er så morsomt med å være i anleggsbransjen, at det er så mange muligheter der, svarer Høiback.

– Du kan si jeg har jobbet målrettet, men også vært heldig og fått muligheter til noen posisjoner som har gjort at jeg har hatt den reisen som jeg har hatt.

Høiback tror på kombinasjonen med å være nysgjerrig og tålmodig og tørre å utfordre seg selv, og å tåle å være litt utenfor komfortsonen.

– Det kan en vel si jeg har vært forholdsvis god på. Det er derfor jeg er der jeg er nå, er det ikke det, ler han.

– Jeg er helt avhengig av å ha med meg kompetente folk som er flinkere enn meg selv på veldig mange områder. Og det er jeg veldig avslappet til, legger Høiback til.

– Det gir meg veldig mye.

Høibacks kjennskap til alle deler av virksomheten og produksjonen er ikke alle forunt.

– Samtidig, i den stillingen som jeg er nå, så kan jeg være med og dra opp det perspektivet av hvor vi tjener pengene våre. Jeg forstår veldig godt sikkerhetsbildet, fortsetter han, og hvordan toppledelsen kan bidra.

– Når vi setter oss ned med de som er bedre enn meg på andre fagområder som ikke har min kompetanse, så blir vi veldig komplementære.

Må justere i fart

En risiko med å være så lenge i et selskap er at man kan bli opphengt i «sånn har vi gjort det før».

– På et eller annet tidspunkt så skjønte jeg at det gikk ikke. Så skal vi overleve, så må vi ha evnen til å forandre på oss, vi må justere i fart, slår Høiback fast.

Han liker spesielt å prate med folk ute i prosjektene, ikke minst å høre nye lærlingers idéer og innspill.

– Det er spennende. Og det er noe jeg brenner for. Vi må få inn de unge med deres nysgjerrighet, deres nytenkning, og blande det med den erfaringen som vi har bygget opp over mange år. Det er jeg helt sikker på er nøkkelen til hvordan vi skal dra selskapet videre, sier Høiback.

– Det tradisjonelle løpet hvor man skal gå alle trinnene, det er jeg nå usikker på om er riktig. Jeg tror kanskje at vi må sage av noen trinn i stigen og få noen av de unge fortere opp for at vi skal kunne takle omstillingen på en enda bedre måte.

Det handler om folk

– Det handler om folk, å utvikle mennesker og utvikle mennesker i alle posisjoner, understreker Høiback.

Konsernets lærlingeordning har rundt 100 lærlinger. 400 ledere har vært gjennom konsernets ledelsesprogram. Og Fremtidens skole som tar tak i utenforskap, har hatt 150 elever som har falt utenfor skolen.

– Ni av ti av dem er nå i fast jobb. Og vi må jobbe enda bedre med de ansatte hver eneste dag, for det er jo ikke sånn at alle tenker at de skal opp og fram, påpeker han.

– Vi skal ta vare på de som ønsker seg opp og fram, men også de som trives i den jobben de har. Det er jo bare å applaudere. Og de blir jo kjempegode i den stillingen, om det er en tunnelarbeider, en maskinsjåfør, en rørlegger, en stikker eller en kalkulatør. Vi skal ta vare på alle, og vi skal utvikle dem der de er.

Og der har vi enda mer å gå på. Vi skal bli enda bedre på det, men vi har gode planer og vi jobber målrettet.

Det var alltid anleggsbransjen

Høiback var tidlig bestemt på at det måtte bli anleggsbransjen.

– Jeg er veldig glad for at jeg havnet der, og de mulighetene det har gitt meg, sier han.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Etter at Høiback tok fagbrev som anleggsmaskinfører og ADK-sertifikat som anleggsrørlegger, har det bare gått én vei.

– Så er det noen ganger at jeg tenker at kanskje jeg skulle hatt litt annen bakgrunn når jeg skal sitte i den stillingen som jeg har. Men, det jeg synes er veldig ålreit, det er å finne den balansen. For hvis man har med seg de rette folkene, så tror jeg at det er en ganske optimal løsning den vi har nå. Jeg har vært heldig som har med meg et veldig kompetent og godt team, som har veldig drive.

– Hva med planer og utfordringer fremover?

– Det er ikke vanskelig å sette Trygt Hjem øverst. Altså, som konsernsjef er det min rolle, det viktigste jeg gjør er å prate om sikkerhet og å være med og bidra til at vi bygger en sikkerhetskultur i selskapene våre, slår Høiback fast.

– Vi jobber med å videreutvikle oss og jobber målrettet inn mot markedet for å øke konkurransekraften vår, og det gjør vi gjennom å bygge mer kompetanse rundt menneskene våre, fortsetter han.

– Vi jobber videre med utvikling hver eneste dag. Og vi skal være tålmodig. Vi skal ikke ta noen snarveier, vi skal gjøre det ordentlig, understreker Høiback.

Det jobbes også for å videreutvikle de enkelte selskapenes styrke, samtidig skal det samarbeides der det er smart og gir økt konkurransekraft. Og det skal jobbes med lønnsomheten.

– Vi skal bygge en robust organisasjon som er endringsdyktig og endringsvillig. Og legge til rette for bærekraft og innovasjon.

Det blir spennende

– Er NOMAS et ledd i bærekraftsatsingen?

– Det er noe vi har startet opp for å jobbe med bærekraftig massehåndtering, altså gjenbruk av masser, svarer Høiback.

– Det er om å gjøre å flytte masser minst mulig, og da må vi nytte oss av massen og behandle massen mest mulig i prosjektene. Og igjen så går det på planlegging, å forstå masseflyten i prosjektet. Og NOMAS har bygget et stort og moderne anlegg i Mjøndalen hvor vi kan gjenvinne masser fra prosjekter og kunder på hele Østlandsområdet.

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Den tiden vi går inn i nå virker veldig spennende, svarer Høiback.

– Og da er det jo viktig, igjen, at vi får med oss de folkene som er bedre enn oss. Det er mange muligheter som ligger foran oss. Jeg tror vi er heldig som er i en bransje som er i så stor bevegelse. Og jeg tror at vi kommer til å få mange nye, morsomme måter å løse oppgaver på gjennom at vi også får inn ny kompetanse i selskapene våre som vi ikke har hatt før.

Vi ser jo bare den farten som det er innenfor digitalisering og kunstig intelligens, påpeker han.

– For at vi i skal greie å nå målene våre med det grønne skiftet, tror jeg vi er helt avhengig av å jobbe sammen i bransjen på flere av disse områdene.

Det er mye teknologi som ikke vi har tatt tak i i bransjen vår, som vi må se på de nærmeste årene. Det kommer til å bli veldig spennende. Jeg gleder meg.

Høiback er født og oppvokst i Mjøndalen.

– Og der bor jeg med Hilde, som jeg har vært sammen med hele mitt liv, holdt jeg på å si, og har en sønn som har tatt fagbrev som anleggsrørlegger og en datter som nå jobber med HMS og sikkerhet, forteller han.

– Blir det tid til fritidsaktiviteter?

– Det er vel lite. Det er familie og så prøver jeg å holde meg litt i form med å sykle og gå på ski. Og så liker jeg å være på fjellet, og sammen med venner, avslutter Høiback.