– Da jeg startet i konsernledelsen var vi inne i en periode med restrukturering. Det var endringer hele tiden, og vi omorganiserte for å bedre lønnsomheten. Det var veldig tilfredsstillende etter en tid å se at vi faktisk lykkes. Det ble bedre lønnsomhet. Det varmet hjertet mitt. Dette har vi fått til i Mesta også tidligere. Det er veldig gøy når slike grep er vellykket, forteller konserndirektør Oddmund Lefdal i Mesta.

– Innenfor anlegg slet vi veldig, og på noen områder gikk det skikkelig dårlig. Vi brukte så 18 måneder på en omstilling. Det gav resultater. I 2024 var anlegg det området som leverte best. Jeg tar av meg hatten for alle de som har stått på. Det har vært krevende, men vi fikk det til.

Litt i overkant «handy»

Lefdal jobber i det han kaller «et veldig spennende område» i konsernet, som er Anlegg og spesialproduksjon. Mye blir samlet i den divisjonen – anlegg, konstruksjon, fjell og tunnel, samt bane – noe som gjør området veldig interessant for konserndirektøren.

Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

– Jeg er nok praktisk anlagt, selv om tiden der jeg lusket rundt hjemme og fikset ting er forbi. Det er mulig å påstå at jeg er litt over snittet «handy». Jeg er kanskje ikke helt møbelsnekker, men jeg har alltid likt å skru og reparere ting.

– Det handler også litt om at jeg alltid har likt å ta ansvar. Det gjør jeg ennå, selv om det ikke er ute på anlegg. Jeg liker å tenke strategisk; på hvordan vi skal posisjonere oss i markedet. Det er viktig for meg å få noe til. Tidligere var det om å gjøre å få til ting selv. Nå handler det mer om å tenke taktisk og strategisk på vegne av Mesta. Det er blitt så stort at jeg ikke lenger er «hands-on». Jeg bygger nettverk, for å si det sånn.

– Vi tipper 2 milliarder kroner i omsetning i vår divisjon, og det er en betydelig del av markedet. Samtidig føler jeg som leder at mye av mekanismene går igjen. På et vis er jeg fortsatt «hands-on», det er bare ikke inne i en tunnel. Jobben er organisatorisk.

Lefdals far jobbet med samferdsel. Han var på Stortinget for Høyre i en lang periode, og han var også veisjef for Sogn og Fjordane. På syttitallet ble Oddmund med ut iblant, og så på veiprosjekter. Han tok imidlertid ingen anleggsteknisk utdanning.

– Jeg gikk på elektro, og tok ingeniørutdanning. Jeg ble etter det elektroinstallatør på anlegg. Jeg startet arbeidslivet på vannkraftanlegg, fra midten av åttitallet. På det store Jostedalsanlegget lærte jeg stort sett alt jeg kan om anleggsarbeid. Det ble tunnel- og sjaktbygging, og jeg jobbet på dam-anlegg. Jeg fikk en innføring i alle fagområder.

– Siden jobbet jeg en periode i Norsk Hydro, før jeg på nittitallet havnet hos Statens vegvesen. Der jobbet jeg med vedlikehold og automasjon i tunneler. Det var en tid der tunnelene fikk telefonforbindelse og sikkerhetsutrustning. Jeg jobbet med tunneler helt til jeg i 2019 kom inn i konsernledelsen hos Mesta.

– Mine arbeidssteder har vært over hele landet, fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord. Jeg har altså bred erfaring, noe som gjør det mulig å forstå det som beveger seg innenfor det området vi holder på med. Jeg har veldig god faglig innsikt.

– Savner du jobben ute på anlegg?

– Ja. For 20–30 år siden var jeg den som var ute og hadde prosjektet. Jeg tenker ennå på den tiden iblant. Det er også veldig nyttig for meg i min nåværende jobb at jeg har den bakgrunnen, fordi jeg da ser ting på en litt annen måte i konsernledelsen. Jeg har vært der ute, og stått i det vi driver med. Jeg vet hva det handler om, og hva som er viktig. Det gjør meg tryggere, når beslutninger skal tas. Jeg tror også at mine kolleger – de ansatte –setter pris på den faglige kunnskapen og erfaringen jeg har fra anlegg.

– Norge har en krevende kyst, og det er et krevende landskap. Det er dype fjorder og høye fjell. Samtidig har vi veldig mange naturressurser som vi trenger. Ideelt sett burde vi kanskje alle bodd langs Oslofjorden, men da hadde vi ikke fått tilgang til alt det vi har av ressurser rundt om i landet, som tømmer, fisk og olje. Infrastrukturen gjør at det blomstrer over hele Norge, også sånn sett er jobben vi gjør svært viktig.

– Hva er driverne i næringen nå?

– Samferdsel er gjerne litt motsyklisk. Har du vært i samferdsel en stund, har du også vært ute i noen stormer – i perioder hvor pilene i nasjonaløkonomien peker nedover. Det er noen tendenser i den retningen nå, selv om det ikke alltid kjennes slik ut. Ser vi litt tilbake i tid, er nok likevel et riktig bilde. Deler av næringen sliter ganske betydelig, men aktørene som opererer innen infrastruktur er ofte beskyttet ved at myndighetene igangsetter tiltak og motsykliske investerings- og igangsettingsprosjekter.

– I det store bildet handler det ellers om klimaendringer, som vi merker på kroppen allerede. Når det blir varslet en atmosfærisk elv, er det ikke vanskelig for oss å regne ut at det blir mye jobb med rassikring og vedlikehold på vei og bane fremover.

– Klimaendringene påvirker hva vi gjør, på samme vis som det påvirker samfunnet ellers. Alt vi foretar oss skal dessuten gjøres på en sikker måte. Våre ansatte skal være trygge der de utfører arbeid og ellers oppholder seg.

Farlig jobb

– Sikkerhet slår også inn på overordnet, nasjonalt nivå. Vi må sikre vår kritiske infrastruktur, slik er den politiske hverdagen blitt. Vi må vite hvem vi samarbeider med. Vi har jobbet med ganske mange utenlandske aktører, også i forbindelse med samferdselsprosjekter her til lands. Slikt samarbeid over grenser, både fjern og nær, blir det bare mer av. Vi må dermed være bevisst på vår interne sikkerhet, sier Lefdal.

Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

– I tillegg er det slik at vi er ute og jobber også der det virkelig er farlig. Det er vi som er inne på E6, etter at det er gått et ras. Det er vi som går inn på Nordlandsbanen, når det er skjedd avsporinger. Vi er inne og sikrer fjell og tunneler. Våre ansatte gjør noen av de farligste oppgavene, i den farligste naturen, rundt om i landet vårt. Som leder er jeg svært opptatt av at vi ivaretar sikkerheten for våre arbeidstakere som henger i tau der ute.

– Klimaendringene skjer urovekkende raskt. Nå er det slik at hver gang det er gult farevarsel, så er jeg som privatperson tilbøyelig til å tenke at nå kommer det noen betydelige nedbørsmengder. Samtidig ser jeg som leder i avdeling for anlegg og spesialproduksjon at det blir stadig flere hendelser. Dette er særlig kritisk i forbindelse med infrastruktur som er bygget i en annen tid – for et annet klima.

– Kanskje er det spesielt aktuelt for jernbanen. Tildels gjelder det også enkelte fylkesveier. Det er veier og infrastruktur der ute som stammer fra 40-, 50- og 60-tallet. Dette er veier og konstruksjoner som i liten grad tåler den type nedbør vi ser nå, og kanskje særlig hyppige væromslag. Vi har vintre nå, hvor der raskt går fra minus 20 grader, til 20 pluss. Dette gjør noe med fjell og jordsmonn der ute, sier Lefdal.

– Det er gledelig at dette også er noe politikere har fått med seg. Jeg ser at overføringene til sikringstiltak innen samferdsel og eksisterende infrastruktur øker. Det er helt nødvendig. Vi trenger økt innsats når det gjelder rassikring, overvann og drenering.

– Vi har ikke lenger de stabile vintrene som vi hadde tidligere. Det regner mer. Det er mer nedbør. Det er også blitt mer vegetasjon. Det vokser til her i Norge. Det betyr at vi må bruke mer tid til å rydde rundt om i infrastrukturen vår. Det er noe vi gjør mye av i Mesta. Det er vi som rydder vegetasjon langs Sørlandsbanen, og også sentralt på Østlandet. Vi har flere langstidskontrakter der rydding av vegetasjon ligger inne som en del av driftskontrakten. Vi ser også at både Nye Veier og Statens vegvesen må bruke mer ressurser på nettopp denne type tiltak.

Ny teknologi

– Samtidig jobber vi mye med teknologi. Mye av det handler om å gjøre ting på en bedre måte miljømessig. Blant annet har vi investert i maskiner som salter nøyaktig så mye som trengs, slik at vi ikke tilfører mer enn høyst nødvendig. Det handler om styrt salting og styrt vedlikehold, basert på KI-data. Det er et veldig spennende område. Vi har også fått inn en lastebil med rekkevidde på mer enn tretti meter, som gjør det mulig for oss å rydde mer sikkert i rasområder. Det er et eksempel på hvordan vi jobber strategisk med ny teknologi, som både reduserer miljøavtrykk og som øker sikkerheten der ute i landskapet vårt. Jeg er stolt av at vi har fått på plass dette.

– Vi er ellers opptatt av å ta inn lærlinger, og gi dem viktig kunnskap og erfaring. Vi opplever at de som kommer til oss tidlig i karrieren, gjerne går gradene og vokser sammen med oss. Vi har flere eksempler på ansatte som startet som lærlinger, og som nå er blitt prosjektledere. Det er svært gledelig. Det tyder på at vi har et godt arbeidsmiljø, og at vi er flinke til å ta vare på de som kommer til oss. Vi har også arbeidsoppgaver som er givende nok til at folk ønsker å bli værende.

– Når det gjelder mangfold i anleggsbransjen, vil jeg gjerne understreke at vi i Mesta har jobbet aktivt med rekruttering av kvinner de siste årene. Vi har faktisk en høyere andel kvinner enn gjennomsnittet i bransjen. Videre har jeg tatt kurs i mangfoldsledelse, for å bli mer bevisst på de ubevisste holdningene vi alle har.

– Jeg mener det er viktig å rekruttere ulike mennesker for å skape et godt arbeidsmiljø. Dette gjelder ikke bare kjønn, men også andre forskjeller. Når vi ansetter forskjellige folk, må vi også lede på en annen måte for å sikre at de blir værende hos oss. Og så er det bevisst at en mangfoldig organisasjon er mer innovativ, kreativ, lønnsom og attraktiv enn andre. Dette har jeg selv erfart.

Geiter og skogfag

Mesta har flere kontrakter med Bane NOR om rydding langs jernbanen. Det er et langstrakt land, og de som har ansvaret for rydding er helt avhengig av gode team. De skal operere i et vanskelig terreng, som vokser til. Det er utfordrende å få tak i gode nok ressurser, folk som kan faget og mestrer de vanskelige forholdende de jobber under.

– Vi utdanner våre egne folk til dette arbeidet, og de får fagbrev i Skogfaget. For å bestå må de blant annet lære seg å vurdere, sikre og hogge trær på bakgrunn av ulike formål. Gjennomføringen skjer gjerne i kombinasjon av motormanuelt utstyr og forskjellige anleggs- og spesialmaskiner. Det handler om å sikre arbeidssituasjoner for å hindre personskader og skader på materiell og miljø. Vi skal forvalte skog og vegetasjon.

– Jeg er imponert over de som driver med dette. Det er svært flinke medarbeidere. Det er kunnskap og erfaring som vi overfører til våre lærlinger. Vi har erfarne fagfolk som vet hvordan de skal angripe slike utfordringer, og hvordan de best systematiserer det. Det er ofte tungt, manuelt arbeid i svært ulendt terreng. Videre handler det om logistikk; hvordan de frakter ned og vekk vegetasjon som er ryddet eller hugget ned. Det skal også lagres og gjenvinnes. Det er mye jobb, fastslår Lefdal.

– Bruker dere tradisjonelle metoder, som beitedyr?

– Det var en periode på seksti- og syttitallet da vi brukte mye kjemikalier og vi var ikke så opptatt av de miljømessige konsekvensene av det. I dag er vi langt mer miljøbevisst. Vi har blant annet brukt geiter langs sporene, selv om det er lite av det. Bruk av beitedyr kommer med andre utfordringer. Blant annet må det være sikre rammer, slik at dyrene ikke blir påkjørt. Men det hender vi bruker dem, for å holde vegetasjonen nede i kulturlandskap. Når ting har grodd skikkelig til, må vi bruke andre metoder. Det blir for sent, når kulturlandskapet er blitt til et ukontrollert villnis.

– Når vegetasjonen vokser slik den gjør nå, vil røttene gjøre mer skade. Vegetasjonen blir også tyngre. Det oppstår fare for at infrastrukturen sklir, blir skadet, slår sprekker eller faller ut. Røtter kan sprenge ut stein, og det kan gjøre ting farligere. Jordsmonnet kan bli utsatt for helt andre krefter enn hva som var tilfelle for 100 år siden.