– Nullvisjonen er noe av det viktigste dere driver med?

– Ja. Nullvisjonen ligger til grunn for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Vi har jobbet med den som utgangspunkt i mer enn 20 år nå, og den gir veldig kraft og tydelig retning på det arbeidet vi gjør.

Og så lenge vi sitter på tiltak og virkemidler til å unngå at folk blir drept og hardt skadd i trafikken, så er det både vårt ansvar i Statens vegvesen og alle andre som sitter på muligheter til å gjøre noe med det, inklusive trafikantene.

– Norge har den laveste risikoen i Europa for å bli drept i trafikken?

Foto:Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Det at vi har hatt den laveste risikoen [antall drepte i forhold til folketall] i mange år på rad, sier noe om at vi har gjort mye riktig.

Det er et kunnskapsbasert og langsiktig arbeid hvor det er mange aktører og en stor bredde av tiltak og virkemidler. Det er systematikken i dette arbeidet vi peker på som en viktig suksessfaktor.

– Hva er de største utfordringene?

– På veien mot Nullvisjonen har vi satt oss ambisiøse etappemål [maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, hvorav maksimalt 50 skal være drept] og det er også veldig lurt og viktig. De landene som setter seg ambisiøse og litt hårete mål, får til mer enn de som ikke gjør det. Vi har ambisiøse mål om å redusere antall drepte og hardt skadde, og hvis jeg skal peke på en utfordring videre fremover, så er det kanskje det å lykkes bedre på å få ned antall hardt skadde i trafikken, svarer Ranes.

April hadde imidlertid mange omkomne, og den negative trenden har fortsatt i mai, så her er det er fortsatt en vei å gå.

For mange hardt skadde

– Det er alt for mange som blir alvorlig skadd, og mange av de får varig men, fortsetter Ranes.

– Politiet registrerer i størrelsesorden 550 – 600 hardt skadde i året, mens vi vet at med tall fra legevakt og sykehuset, som vi ikke har like god tilgang til, at vi ligger ett eller annet sted mellom 1500 og 2000, kanskje nærmere 2000.

Så det er viktig å ha et særlig fokus på hardt skadde nå, understreker hun.

Foto:Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Statens vegvesen har derfor, sammen med Helsedirektoratet og andre partnere, startet et fyrtårnprosjekt for å registrere skader mer systematisk.

– Det har vi stor tro på skal gi oss et mye bedre datagrunnlag, som igjen gir oss mer kunnskap og gjør oss i stand til å være mer målrettet i det arbeidet vi gjør.

– Er det noe mer du vil si om ambisjoner og satsinger?

– Hvis jeg skal plukke frem noe, så er det viktigheten av den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet som blir revidert hvert fjerde år, svarer Ranes.

Den viser bredden i bidragsytere og innsatsområder og det store spennet i type tiltak.

– Drømmen om et trafikksystem hvor ingen blir drept og hardt skadd er fortsatt viktig, og det er noe å jobbe mot, fordi over tid så ser du de gode resultatene.

– Er det noe du vil trekke frem av trender?

– Ulykker hos unge har gått betydelig ned de siste 15-20 årene, men der ser vi at det kanskje har flatet litt ut.

De unge er en veldig viktig målgruppe. Den kunnskapen de får og de holdningene og adferden de legger seg til nå, den vil de ta med seg videre i livet, påpeker Ranes.

– I 2019 var det ingen barn som omkom i trafikken. Og det er utrolig motiverende.

En uheldig trend

– Det vi også har sett noen år nå er en litt uheldig trend med at voksne menn kan synes å være mer dominerende i statistikken, fortsetter Ranes.

De fleste som omkommer på motorsykkel er også voksne menn, gjerne når de er sammen med eller på tur med andre. Her er det planer om å jobbe aktivt sammen med motorsykkelmiljøene for å bevisstgjøre.

– Kan du si litt om riks- og fylkesveiene?

– På riksveinettet er det fortsatt møteulykker som er den største utfordringen, men på fylkesveinettet er det utforkjøringsulykker, opplyser Ranes.

Det har vært en stor nedgang i møteulykker fordi det har de siste årene blitt bygget en god del ny vei med midtrekkverk, og mange steder er det etablert forsterket midtoppmerking (såkalte romlestriper).

– Og det er også veldig effektivt. Det reduserer antall drepte og hardt skadde med om lag 40 prosent, selv om det ikke er et rekkverk der.

En viktig utfordring fremover nå er utforkjøringsulykkene, som er den andre store alvorlige ulykkestypen for personbil og mc. Og der er det å tilrettelegge for et tilgivende sideterreng som er mye av løsningen.

– Hvordan innvirker vinterføre og ekstremvær?

– Det er sjelden at det går i vei folk i sånne type værhendelser som sådan, og generelt er det faktisk færre alvorlige ulykker om vinteren enn det er om sommeren. Og det har noe med at de fleste av oss setter ned farten og kjører etter forholdene når det er vinterføre, påpeker Ranes.

– Fordi fartsnivået generelt er lavere om vinteren, så blir ulykkene mindre alvorlige.

De alvorligste ulykkene er om sommeren. Fint vær, bar vei, gode forhold – da tråkker en del litt for hardt på gasspedalen. Og når det da går galt – og det vil det gjøre – så blir konsekvensene fort veldig alvorlige.

Ikke autopilot

– Hva med selvkjørende biler?

– Vi går mot mer automatiserte kjøretøy, konstaterer Ranes, som mener det ennå er langt frem, selv om noen allerede kanskje tror de har en selvkjørende bil.

– Det har de ikke, understreker hun.

Det er særlig på de beste veiene det skjer ulykker hvor fører åpenbart ikke har fulgt med. De gjerne kjørt inn i veiarbeidsområder eller andre trafikanter fordi kjøretøyet ikke har fanget det opp.

Foto:Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Det blir faktisk mer krevende å være sjåfør når kjøretøyet etter hvert kan ta flere av valgene våre og du opplever at du ikke må følge med hele tiden. Men du må fortsatt være i stand til å gripe inn når det trengs, i den fasen frem til kjøretøyene kan kjører seg selv.

– Hva med mobilbruk?

– Det er en bekymring. Nå har man da også strammet inn straffenivået på den slags type forseelser. Og det er et veldig klart signal fra myndighetenes side om at det er ikke ønsket adferd, sier Ranes.

I tillegg har nye biler store skjermer som tar oppmerksomhet.

– Og hva med el-sparkesykler?

Her forteller Ranes om en studie fra 2019 gjort sammen med Oslo skadelegevakt for å registrere skader på sykkel og el-sparkesykkel, hvor det er stor underrapportering.

Delvis på bakgrunn av disse dataene og at legevakten har fortsatt å registrere skader (i Oslo), blir det nå gjort endringer i reglene for el-sparkesykler. Dataene viser blant annet hvilket enormt omfang skadene på el-sparkesykkel har, særlig om natten med promille eller rus.

Både abstrakt og konkret

Ranes har vært i Statens vegvesen i til sammen 26 år. Før det jobbet hun seks år som konsulent i privat virksomhet. I årene 2005 til 2009 var hun trafikksjef i Statens vegvesen Region Vest med kontor på Leikanger.

– Det var utrolig lærerikt og en veldig fin opplevelse, forteller hun.

– Det er også fordelen med en så stor virksomhet som Statens vegvesen at det er mulig å flytte på seg rundt om i organisasjonen, både internt i organisasjonen og i geografien. Det er store muligheter til å lære og utvikle seg, og det synes jeg at jeg har fått lov til å gjøre.

– Er det noen spesiell erfaring fra før som kommer til nytte?

– Jeg har hatt litt forskjellige jobber. Jeg har jobbet på konkrete oppdrag som privat konsulent og i staten har jeg jobbet både med nasjonale oppgaver og ute i en region nærmere det operative. Jeg tror det å ha litt bredde i erfaringen er veldig nyttig for å forstå hvor komplekst og sammensatt trafikk og transport er, og hvilken betydning det har både helt overordnet ved å jobbe med en nullvisjon som kan oppleves som ganske abstrakt for noen, og til at det faktisk betyr noe helt konkret.

– Hva trives du mest med i jobben?

– Nå jobber jeg med et område som jeg synes er veldig givende. Det føles veldig meningsfylt å få lov til å jobbe med noe som betyr noe for så mange. Det er en av grunnene til at jeg fortsatt er såpass engasjert i det faglige, og det er veldig motiverende.

Dette med å ha vært med på å bidra til at det ikke var noen drepte barn i 2019, det at vi fortsetter å klare å slåss om å ha det sikreste veinettet i Europa og at vi beveger oss i riktig retning, det å være del av en stor organisasjon og å jobbe sammen med så mange flinke og dyktige folk som vil det samme, altså de vi samarbeider med også, det er det som gjør at det er gøy å jobbe her.

– Hva er de største utfordringene i arbeidet?

Her viser Ranes til at de ikke bare skal levere på trafikksikkerhet.

– Da vil det av og til bli målkonflikter. Jeg opplever at det kan være krevende å løse disse målkonfliktene, kanskje særlig når det gjelder ønsket om å prioritere målet om "mer for pengene" og høy nytte. Det er viktig å se helheten og lete etter gode kompromisser.

Litt «nerdete» fokus

Ranes er født, oppvokst og bor på det sentrale Østlandet. Hun er opprinnelig utdannet sivilingeniør ved NTNU hvor hun studerte bygg, men hvor det også var mye vei- og trafikkfag. Da hun begynte i Statens vegvesen var ulykkesdata en stor del av arbeidet.

– Så det var det som var inngangen konkret til at jeg jobber med trafikksikkerhet i dag, forteller hun.

Ranes er også glad for å ha kunnet ta Master of Management utdanning på deltid, og finner det nyttig med påfyll fra fagkretser som er mer ledelse- og menneskerettet.

– Hvilke egenskaper har du god nytte av i jobben?

– Nullvisjonen er 20 år. Og det å være tålmodig og være forberedt på og innse at ting tar tid, ser hun som en fordel.

– Det er ulemper med det mange kanskje synes er et tungt og tregt offentlig byråkrati, men fordelen med det er at når det først beveger seg, så kan det hende det tar tid, men det har veldig momentum og beslutninger får kraft og stor gjennomslagskraft, påpeker Ranes, som også tror et litt «nerdete» fokus på fakta og kunnskap er nyttig.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Jeg har fått reintrodusert tur-orientering i disse koronatider, da var det om å gjøre å finne aktiviteter hvor det ikke var så mye folk i nærheten, forteller Ranes, som liker å være ute, gå og stå på ski om vinteren og å gå eller sykle om sommeren, og gjerne i fjellet.

– Sykler du i fjellet og?

– Ja, det og, bekrefter hun.

– Uten at det er sånn voldsom trening eller noen kjempestore ambisjoner knyttet til det, annet enn å ha fine naturopplevelser.