Vi snakket med Olaf Rømcke, styreleder i Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF) siden mai i år, og Territory Manager i Orica Norway AS gjennom mange år.

Du ble styreleder i NFF i mai, kan du si litt om det?

– Jeg har sittet i styret i noen år, og så ble jeg spurt om jeg kunne ta over som styreleder, svarer Rømcke, som forteller at han har stor respekt og ærefrykt for rollen.

– Jeg har stort sett vært knyttet til bergsprengningsdelen av foreningen, gjennom bergsprengerkomitéen. Som leder får jeg jo enda bedre kjennskap til alt som gjøres i de andre komitéene og utvalgene vi har også.

 Er det noen områder du ønsker å styrke eller endre innen NFF?

– Sikkerhet for alle som jobber i bransjen, er og blir veldig viktig. I tillegg så mener jeg at det er viktig å ta vare på fagkompetansen på mange ulike nivå, som ligger til grunn for alt vi gjør. Vi har et motto i foreningen: «utfordringer i dagen – løsninger i grunnen». Det vil si at vi er opptatt av å bruke fjellgrunnen vår på en så fornuftig måte som mulig, og jeg tror vi fremdeles har veldig mye å utrette der. Selv om vi er flinke til å bygge i fjellet i Norge, så tror jeg vi kan kanskje utnytte det enda mer og bedre på mange steder.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Rømcke er også opptatt av at steinen som tas ut, brukes på en fornuftig måte.

– At vi får gjenbruk av det vi tar ut, det blir bare viktigere og viktigere. Vi må bruke de ressursene vi har til rådighet på en så fornuftig måte som mulig, understreker han.

– NFF ønsker videre å være en samlende plattform for bransjen, det tror jeg det er viktig å si. Og vi jobber kontinuerlig med at samfunnet forøvrig ser at bransjen vår er en viktig, interessant og nyttig bransje.

Miljø viktig

Hva ser du som aktuelle temaer, muligheter eller utfordringer?

– I tillegg til at sikkerhet alltid står øverst på agendaen, er jeg opptatt av at vi er så miljøvennlige som vi kan, og jeg vil påstå at det er vi på mange områder. Vi kan selvfølgelig bli bedre, og jeg er imponert over alt bransjen nå har tatt tak i for å lykkes med det grønne skiftet, svarer Rømcke.

– Det har vært elektrisk utstyr i bruk i mange tiår ved driving av tunneler og fjellrom, nå jobbes det med å utvikle den trenden enda mer, gjennom elektrisk utstyr både innen graving, lasting og transport.

Rømcke sammenligner kloden med mennesker når vi får feber. Får vi en grad for mye, blir vi gjerne dårlige.

– Det kan være at økosystemet vårt er like sårbart. Derfor tror jeg det er viktig at vi tar dette på alvor, understreker han.

– Jeg som også er skogmann på si, ser at skogen vokser veldig mye raskere og mer i dag enn den gjorde for en generasjon tilbake, og det skyldes jo selvfølgelig oppvarmingen.

37+ år hos Orica

Rømckes utdanning er fra NTH (nå NTNU) hvor han gikk på bygg- og anleggslinjen.

– Min bakgrunn er faktisk som tunnelarbeider før jeg begynte på NTH, forteller han.

Det var interessant å drive i tunnel, så han skrev hovedoppgave om sprengning. Da han fikk tilbud om jobb i Dyno Industrier, takket han ja. På 2000-tallet ble de kjøpt opp av Orica.

Kan du fortelle litt om jobben i Orica?

– Jeg har jo jobbet der i veldig, veldig mange år, svarer Rømcke, det vil si over 37 år.

Jobben har vært mangesidig, med alt fra oppfølging av sprengning og i en periode veldig mye i forbindelse med kraftverk og utslag under vann. Og han har jobbet med tunneler både i fjellheimen og i Nordsjøen.

– I dag sitter jeg med ansvaret for det vi kaller vår underjordsvirksomhet, eller tunneler, i Orica.

Du må ha trivdes godt siden du har vært der så lenge?

– Selv om det for mange kan synes som et snevert fagområde, så har jeg jobbet med mye forskjellig, forteller Rømcke, som ikke vil kalle seg fagidiot, men innrømmer at han er genuint interessert i fjell og sprengning.

– Og jeg vil påstå det at anleggsbransjen, spesielt da tunnelbransjen, er veldig sammensveiset. Det er en veldig fin bransje å være i, sier han, hvor han har trivdes veldig godt.

Basen har alltid vært i Drammensområdet (Lier), men det har blitt mye reisevirksomhet med jobben rundt om i landet og Skandinavia forøvrig.

Utvikling

Er det noe spesielt du brenner for innen fagområdet?

– Det er å utnytte fjellgrunnen vår så godt vi kan generelt, og kanskje det vi gjør innenfor vannkraft spesielt, forteller han.

Det innebærer å utnytte vannkraft enda bedre og effektivisere det som allerede er bygget ut, siden vannkraft er ren energi og har stor kapasitet.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Hva slags utvikling har du opplevd i bransjen?

– Helse, miljø og sikkerhet har kommet mye mer i førersetet, det er veldig bra og helt nødvendig. Selv om det er en konservativ bransje, så har jo utviklingen gått fremover både med teknologiske løsninger og digitalisering, som har gjort at det har blitt en mer moderne bransje enn det den var, i aller høyeste grad.

Hva med sprengningsteknologi og wireless?

– I dag bruker vi emulsjonssprengstoffer som er mer miljøvennlig å bruke enn de gamle sprengstofftypene. Og hvis du ser på historien, så har vi gått fra elektriske til ikke-elektriske tennere, og nå ser det ut som vi er i ferd med å bruke mer og mer elektroniske tennere. Og så sees det også på wireless, svarer Rømcke.

– Det tror jeg er et godt stykke frem, men vi går i riktig retning.

Ikke noe Dynamitt-Harry

Hva med utvikling innen maskineri?

Det er blitt mye mer avansert i dag, absolutt, slår Rømcke fast.

– Både det utstyret som brukes ved boring og sprengning og det som brukes ved fullprofilboring. Alt er blitt mer automatisert, men det styres jo av mennesker med mye kompetanse likevel.

Hva med rekruttering til bransjen?

– Dette er viktig for oss i NFF, både det å sikre at vi får rekruttering i bransjen, sier han, og samtidig ivareta best mulig de som blir rekruttert til bransjen.

– NFF har blant annet et eget nettverk for de som er nye i bransjen, gjennom Yngres nettverk. Videre deltar vi blant annet på flere utdanningsmesser og arrangerer flere bransjekvelder på flere universiteter, der vi snakker om bransjen vi er så glade i og ikke minst alle mulighetene som finnes i bransjen både for de med yrkesfaglig og teoretisk utdanning.

Hva med kompetanse, er det nødvendig med spesielle egenskaper?

– Vi trenger folk med veldig mange ulike egenskaper i denne bransjen, men hvis vi skal trekke frem de norske bergsprengerne, så står de høyt i kurs, og de er godt utdannet sammenliknet med sine kolleger i andre land, understreker Rømcke.

I en periode fikk man kanskje inntrykk av at det var litt Dynamitt-Harry mentalitet, men slik er det ikke i dag.

– Det er en yrkesstolthet som er veldig bra og veldig god i tunnel- og anleggsbransjen generelt. Og de har all grunn til å være stolte av bransjen sin, slår han fast.

Optimistisk fremover

Hvordan ser du for deg utviklingen i bransjen fremover?

– Jeg er veldig optimistisk, jeg. Vi gjør en fantastisk jobb for å bygge samfunnet, og det satses videre på utbygging spesielt innen samferdsel og vannkraft. Dette er en god investering for fremtiden, selvfølgelig gitt at vi gjør det på en fornuftig måte, understreker han, og da tenker han alt fra vannkraft, jernbane, veier, fjellhaller med mer.

Hva med internasjonale muligheter?

– Vi lager mye tunneler og vi er en viktig aktør, også globalt, sier Rømcke om Norges rolle.

Norge er et av de meste aktive medlemslandene i ITA (International Tunnelling Association). Videre har norske ressurser vært helt sentrale i flere av leveransene fra EFEE (European Federation of Explosive Engineers). I tillegg støtter NFF arbeidet i NTN (Norwegian Tunnelling Network) som driver med internasjonal markedsføring av den norske tunnelbransjen.

– Når det gjelder å bygge i fjell, så vil jeg si at Norge besitter en veldig god kompetanse.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Hva tenker du om kontroversene rundt ny gruvedrift, siden fjellsprengning også har med det å gjøre?

– I og med at jeg sitter sentralt både her og der, har jeg vært tydelig på at jeg vil ikke engasjere meg politisk, jeg har heller fokus på det faglige. Jeg mener likevel at skal vi se fremover, så må vi utnytte de naturressursene vi har, men vi må gjøre det på en skånsom og fornuftig måte.

Skogeier, jakt og familie

Er det noe du brenner for privat?

– Når du begynner å få barnebarn, så ser du jo at du vil sikre at de får en så god fremtid som mulig, svarer Rømcke, som er skogbonde og opptatt av å forvalte den riktig.

– Som skogeier så er det veldig viktig å tenke langsiktig, [og] forvalte skogen slik at du kan overlate den til neste generasjon i minst like god forfatning som når du overtok den.

Du har vært på høstjakt?

– Jeg har jaktet i en generasjon eller to. Det er liksom min høstferie det å jakte. Og det er også naturforvaltning, mener Rømcke, som er opptatt av at også dette gjøres på en fornuftig måte.

Er det noe annet du liker å gjøre på fritiden?

– Jeg har en forkjærlighet for gamle tømmerhus, forteller Rømcke, som har flere tømmerhytter i skogen som han bruker og tar vare på.

– Det er gammel tradisjon det også, og norsk håndverk synes jeg er veldig interessant.

Du er fra Drammensområdet?

– Ja som liten gutt så flyttet jeg mye på meg, men du kan si farsslekta er fra Hallingdal og Drammen.

Hva med familie?

– Jeg traff min frue, som også er utdannet ved NTH oppe i Trondheim, vi møttes på NTH og giftet oss da vi var ferdige med studieoppholdet. Og vi er fortsatt gift, ler Rømcke.

– Så har vi tre unger hvorav to er sivilingeniør, de har altså gått i mammas og pappas fotspor, fortsetter han, og så har de et barnebarn og et nytt underveis.

Har du dyr?

– Nei, det har jeg ikke. Når jeg går på jakt så har jeg lånt bikkje. Når jeg har vært ute og reist så mye, og kona er i full jobb, så har det vært vanskelig å ha ansvaret for dyr. Ungene, når de var små, ønsket seg jo det, men det hadde vi ikke. Og det har vi ikke noe planer om nå heller, avslutter han.