Foto: Yngve Olsen for Samferdsel & Infrastruktur
Emner
Tekst
Gunn Iren Kleppe
Publisert
20.07.2021

Lite snorklipping for drift og vedlikehold

Bjørn Laksforsmo brenner for å ta vare på det vi har. Fra hovedkontoret i Tromsø leder han den nye divisjonen Drift og vedlikehold etter en større omorganisering i Statens vegvesen.

Vi snakket nylig med Bjørn Laksforsmo, direktør for Statens vegvesens nye, landsdekkende divisjon Drift og vedlikehold:

Kan du si litt om dine ansvarsområder og den nye rollen?

– Vi har cirka 10 600 km med riksvei, rundt 6000 tuneller og 600 broer. I tillegg så har vi ferjesamband som vi driver. Vi har rundt 850 ansatte og rundt 13-14 milliarder i omsetning i året som vi skal omsette til trafikksikkerhet og bærekraft for våre kunder.

– Statens vegvesen har jo gjennomgått den største statlige omorganiseringen i nyere tid – ihvertfall som jeg kjenner til – og det er ikke noe tvil om at det har vært en krevende omstilling. Vi er jo fortsatt i gang, selv om vi er ferdig med omorganisering, forteller Laksforsmo, som startet i den nyopprettede stillingen 19. mars i fjor rett etter koronanedstengningen.

– Det har vært krevende å skulle lede en virksomhet som står i omstilling samtidig som du ikke kan reise rundt og hilse på folk og skape de relasjonene som er nødvendig. Så akkurat det har jeg jo kjent litt på. Men jeg synes vi har lyktes bra på veldig mange områder.

– Jeg synes det har vært spennende. De er jo alltid en overgang å gå fra et privat næringsliv og inn i statlig virksomhet. Jeg tar jo med meg perspektiver, selvfølgelig, fra det private som gjør at jeg forhåpentlig kan bidra med noen perspektiver inn på hva som skal til for at vi skal lykkes sammen med de som skal gjøre 80 % av arbeidet for oss. Den aktiviteten vi gjør, gjør vi jo 80 % gjennom kontrakter.

– Så er det jo min jobb å sørge for at vi får mest mulig god fremkommelighet, trafikksikkerhet og bærekraft ut til samfunnet og kundene våre innenfor de rammene som vi har tilgjengelig og de strukturene som vi er satt opp med. Det er klart at den nye kontraktstrategien som vi har etablert, den gir oss jo flere verktøy i verktøykista til å kunne håndtere et langstrakt land med ulikt marked, med ulik demografi, ulike klimatiske behov, sammen med entreprenørene.

– For at vi skal bli en digital, kompetent og profesjonell veieier, så er vi helt avhengig av samarbeid med entreprenørene og et godt marked for innovasjon og omstilling. Og hvis vi har god sammenheng mellom våre mål og entreprenørenes mål, så øker det sannsynligheten for at vi lykkes.

Mest opptatt av muligheter

Hva er de største utfordringene og mulighetene?

Foto: Yngve Olsen for Samferdsel & Infrastruktur

– Jeg er en sånn type som er mest opptatt av mulighetene – og det er så mange muligheter. De største mulighetene er nok de vi ikke ennå har sett. Det skjer så mye endringer i samfunnet, det er så mye teknologisk utvikling og det er så mye god forståelse nå etter hvert, for verdien av å ta vare på det vi har.

– Og det er viktige er jo å klare å dra ned de mulighetene som har størst betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet og at vi klarer å prioritere riktig.

– Den største utfordringen er nok fortsatt for vår del at vi er en ung divisjon. Omorganiseringen er ferdig men omstillingen til en divisjonsstruktur er vi jo ikke ferdig med. Det er jo et kontinuerlig arbeid.

Hvor stort fokus er det på trafikksikkerhet og nullvisjonen?

– Den revitaliseringen av nullvisjonen som er startet opp, det er både riktig og viktig at vi får en runde på det. Det er jo ikke tilfeldig at det er en så betydelig nedgang i drepte og hardt skadde som det har vært de siste årene. Fra et drifts- og vedlikeholdsperspektiv så handler det om kontinuerlig forbedring, det gjør det alltid.

Litt skreddersøm

Hvordan gjøre veiene tryggere?

Laksforsmo understreker at trafikksikkerhet er en samvirkning av forskjellige årsaker, men at om uhellet er ute, er det viktig at de dempende elementene i veien fungerer godt.

– Det er jo klart at i drifts- og vedlikeholdsperspektivet er det også vesentlig med god trafikksikkerhet, og kanskje spesielt vinterstid vil jo den gode driften være viktig.

Men det viktige i vårt bidrag til nullvisjonen, det er fortsettelsen av det gode arbeidet som har vært gjort og som er årsaken til at [vi] er der i dag, samtidig som vi gjør nye aktiviteter.

Hva med de verste veiene og klimautfordringene?

– Det handler egentlig om å klare kombinasjonen av å gjøre de store tingene og de små tingene, svarer Laksforsmo.

Ofte blir det slik at alt skal løses med et nytt prosjekt.

– Det bygges cirka 1 % ny vei i året, så skal vi vente til de store prosjektene har løst alle utfordringene, så må vi vente i 100 år, konstaterer han, men likevel er det mye man kan gjøre.

– Det blir ikke perfekt, men det blir bedre enn det var, slår han fast.

– Og når det gjelder skred, kan man noen steder bruke skredutløsningsmaster på utsatte områder for at det skal skje kontrollert, gjerne med radarovervåkning og varsling der veien stenges automatisk.

– Det er ikke én perfekt løsning, det er litt skreddersøm i en topografi som er så ulik i Norges land, som vi nå heldigvis er velsignet med. I sør er kanskje vann en større utfordring. Det er ingenting som ødelegger veikroppen mer enn vann.

Det er helt klart at vi trenger både overvåkningsteknologi, vi trenger nye løsninger, men vi trenger også den faglige kunnskapen og kapasiteten til å ta de riktige vurderingene på hva vi skal gjøre med det.

Bærekraft

Hva med bærekraft?

– Man blir veldig fort fokusert på at det er i utbygging det skjer. Jeg bruker å si at det er lite snorklipping for god drift og vedlikehold. Men det burde det egentlig være, for det å ta vare på det vi har er egentlig noe av det fineste vi kan gjøre for samfunnet, både rent økonomisk og i trafikksikkerhetsperspektiv, men ikke minst i forhold til bærekraft, svarer Laksforsmo, og det handler om å sørge for maksimal levetid.

– Og vi legger mye bærekraftig asfalt. Der har vi en virkelig ambisiøs reduksjon på klimautslippene på asfalt som både går på teknologi og logistikk og gjenbruk, forteller han.

– Det kan også bety strategisk plassering av oppstillingsplasser for sand- og saltlagre for å gi minst mulig miljøutslipp i hentekjøring.

– Den nye kontraktstrategien vil også gi markedet større frihet til å bruke sin innovasjonsevne og kompetanse i å møte målene. Og måten man arbeider på er viktig:

– Det innebærer at man sammen med entreprenøren finner ut hvordan optimalisere driften slik at man ivaretar både fremkommelighet og trafikksikkerhet men samtidig også bærekraft og logistikken rundt det.

Effektivitet

Hvordan kan vedlikeholdet bli bedre og mer effektivt?

Foto: Yngve Olsen for Samferdsel & Infrastruktur

– Utførelsen av veivedlikeholdet er veldig bra og det er veldig effektivt, påpeker Laksforsmo, og dagens nivå nærmer seg et punkt der forfallet ikke øker.

– [Men] det er aldri godt nok. Vi gir oss aldri. De pengene vi får, de skal vi bruke på en så effektiv måte som er overhodet mulig, og vi skal bruke de på de riktige plassene.

– Vi har behov for en økt grad av digitalisering, fortsetter han, og systemstøtte til å aggregere informasjon fra hele landet.

– Du kan ikke effektivisere deg bort eller digitalisere bort alt vedlikehold … men du kan få hjelp til å prioritere og kunne finne det mest optimale brytningspunktet mellom når du skal vedlikeholde og når skal du fornye, når skal du inspisere og når skal du gjennomføre vedlikehold.

– Systemstøtten kan aldri erstatte den faglige kompetansen, men den kan komplettere den, og ikke minst kan den hjelpe oss å bli mer brukerorientert i vedlikeholdet, sier Laksforsmo, og i å informere brukerne.

– For vi er jo der for samfunnet, for brukerne, understreker han.

– De største digitaliseringssprangene skjer innen inspeksjon og overvåking av veinettet. Det betyr ikke nødvendigvis færre folk, men at man får inspisert mer. I år skal veikroppens bæreevne måles i større grad enn før, og med ny teknologi går det raskere og man rekker mer av veinettet.

– Vi kan ikke løse alt med teknologi. Vi kommer ikke i mål uten at vi må ha kapasitet og vi må ha kompetanse. Men teknologi kan hjelpe oss til å gjøre mer enn det vi i utgangspunktet kunne, både at vi deler informasjon og at vi bruker mer tid på å finne ut hva vi skal gjøre med den istedenfor å konstatere bare hvordan det er, og dermed er teknologien en viktig del av løsningen – men det er ikke hele løsningen.

Noe som betyr noe

Hvordan sikre godt samarbeid og måloppnåelse?

Foto: Yngve Olsen for Samferdsel & Infrastruktur

– Det å få sammenheng mellom målene det tror jeg er det vesentlige. Det handler jo også om at skal man lykkes overfor en tredjepart i et fellesskap, så må vi ha felles situasjonsforståelse, svarer Laksforsmo, og relasjoner som kan håndtere en hverdag med målkonflikter.

Og i den nye kontraktstrategien er opsjonstiden på slutten av kontraktsperioden utvidet fra ett til tre år, og gjort gjensidig. Det er tenkt å motivere til økt samarbeid og fellesskap.

Endringstakten i samfunnet er stor, så de har også lyttet til signaler fra bransjen om muligheter for å ta inn gode ideer underveis i kontraktsperioden.

Hvorfor Statens vegvesen?

– Det var [for] å få jobbe med omstilling og endring, det å jobbe med noe som er betyr noe for samfunnet, svarer Laksforsmo.

– Å se hvor utrolig mye godt arbeid som gjøres rundt omkring av entreprenører og våre egne ansatte hver dag for at det skal være et forutsigbart, fremkommelig og trafikksikkert system, det må jeg si det imponerer meg, fortsetter han, og ikke minst den enorme bredden av aktiviteter.

– Her er det mye som gjøres som er utrolig viktig for samfunnet.

Hvordan vil du karakterisere din egen lederstil?

Jeg har egentlig ikke annen måte å være leder på enn å være meg selv, å bruke både min egen erfaring og min egen personlighet inn i lederskapet, svarer Laksforsmo, som synes det er krevende i en omstilling å ikke kunne bygge relasjoner ved å møtes personlig under koronanedstengningen.

– Men jeg prøver å kompensere litt, jeg prøver å ta de reisene som jeg føler er nødvendig, men også å være litt åpen og personlig i kommunikasjonen.

– Det handler jo mye om å identifisere de riktige målene og jobbe med det, å jobbe med kommunikasjon rundt målene og klare å feire de små tingene. Det tror jeg nok er det viktigste for meg at vi klarer å se verdien av vårt eget arbeid, og å finne den stoltheten internt, avslutter han.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kommentarer er stengt.