Amund Tøftum startet opprinnelig som ingeniør og formann på grunnarbeid innen anlegg i AF. Han har erfaring fra flere driftslederstillinger og arbeid med forretningsutvikling før han ble hentet inn som prosjektdirektør for offshore-divisjonen i AF. Etter hvert ble han konserndirektør for offshore og senere for en stor del av bygg-divisjonen, før han overtok som sjef for hele konsernet i august.

Tøftum er utdannet sivilingeniør innen industriell økonomi ved NTNU.

Vi spurte den nye konsernsjefen hva han ser mest frem til å ta fatt på i den nye rollen:

– Jeg vil starte med at det er et privilegium å være en del av laget. Det er så mange utrolig dyktige folk. Å omgås med de beste i sin bransje er givende, understreker Tøftum, som gleder seg til å gå løs på strategien for 2024 sammen med den nye ledergruppen.

AF Gruppen har jo hatt en betydelig vekst, hvordan ser det ut fremover?

– Ja, vi har vokst godt. Ordrereserven er oppe på 34 milliarder, sier den nye toppsjefen, og basert på veksten i første halvår i år forventer han fortsatt vekst fremover.

– Da jeg kom inn i AF lå omsetningen på 3,5 milliarder, i 2015 cirka 12 milliarder. Nå ligger vi an til å nå over det dobbelte. Viljen til lønnsom vekst har alltid vært til stede i AF.

Når det er sagt, omsetning og størrelse er ikke i seg selv noe å trakte etter, reflekterer Tøftum, som mener det er bunnlinjen som virkelig teller selv om prestasjon i bransjen ofte er knyttet til topplinjen.

Han synes også at selskapet jobber grundig godt etter FNs bærekraftmål, og spesielt bærekraftmål nummer 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst.

– Det inspirerer meg like mye som fokus på topplinjen, forteller han.

Nøkkelen til suksess

Som sentral aktør i mange av de største samferdselsprosjektene i Norge, spurte vi hva som er AFs nøkkel til suksess i prosjektgjennomføring.

– I AF så er det med å sette en robust ledelse og god risikostyring og god drift helt sentrale stolper i suksessoppskriften. At vi velger de rette prosjektene, styrer risiko, og er god på drift betyr økt konkurransekraft. Når vi ser at et prosjekt er rett og vi har de rette folkene tilgjengelig med kapasitet til å levere bra, da er det ikke noe begrensninger fremover. Det dreier seg om å ha kontroll.

Starten for AF i 1985 var jo en gjeng som brøt ut for å blant annet ta store anleggsprosjekter AF Spesialprosjekter. Jeg ble selv rekruttert inn i det. Det er fascinerende å kjøre store og kompliserte prosjekter, det er en del av driven.

Har du planer om endringer på sikt eller skal dere bygge videre på det selskapet har gående?

– Det ligger så mye godt i den kulturen vi har bygget opp over lang tid, svarer Tøftum, og viser til AFs forretningsidé om å «skape verdier og muligheter gjennom prosjektvirksomhet med en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk».

AF legger dessuten vekt på å være nysgjerrig og fremoverlent.

– Det ligger mye frihet i å være nysgjerrig og fremoverlent. Vi har absolutt mulighet og de beste forutsetninger til å ta nye steg. Vi har de beste folkene i bransjen og en tydelig kultur. Vi har en sterk struktur både i risikostyring og apparatet rundt. Vi er i god driv, sier Tøftum, som ikke ønsker å sette noen begrensninger på hva selskapet kan oppnå.

– Til syvende og sist dreier det seg om folk, og å være god på det du gjør. Det er en fin balanse.

Hvordan blir satsingen innen samferdsel fremover?

– Vi tilpasser oss markedet, rammebetingelsene og konkurransebildet. Vi fokuserer på oss selv og hva vi kan gjøre bedre. Anleggs- og samfunnsmarkedet virker å skulle være i fortsatt sterk vekst. Det er jo avhengig av det offentlige og at det blir gjennomført. Det gjelder å velge gode prosjekter hvor vi kan bidra.

Hvordan ser du på viktigheten av innovasjon, kanskje spesielt innen bro- og tunnelbygging?

– Det er både ønske og nødvendighet innenfor bro og tunnel. Men basis er at man har robust organisering, god risikostyring og at man er «rå» på drift. På toppen av det er teknologisk innovasjon ønskelig for å oppnå økt sikkerhet, lavere kost og lav miljøbelastning. Robotisering og automatisering er virkemidler for å nå lavere kost, kortere byggetid, bedre arbeidsmiljø og lavere miljøbelastning.

Kjente seg hjemme fra starten

Du har 15 års fartstid i AF hvorav fem i konsernledelsen. Hvordan tenker du erfaringen vil komme til nytte i den nye stillingen?

– For min del så startet jeg i AF fordi jeg så en helt egen glød i øynene på de som rekrutterte. Jeg følte meg raskt hjemme i kulturen og blant de folkene jeg traff. Med den AF-kulturen og de verdiene i bunn pluss ønsket om å prestere og at man er nysgjerrig og fremoverlent, det har jeg følt meg hjemme i fra starten, svarer Tøftum, som har fått ta del i mange muligheter og utfordringer gjennom sine 15 år i selskapet.

– Det å være kjent med organisasjonen, folkene, teamene og å ha en viss forståelse, ser jeg som en styrke.

Hva er dine tanker rundt rekruttering?

– AF har hatt veldig gode prestasjoner i forhold til bransjen for øvrig. Dermed så rekrutterer vi de dyktigste i bransjen pluss at vi rekrutterer internt. Kundekultur er viktig, det gjør det mulig å gjøre lederbytte i fart. Så tror vi det gir motivasjon at vi presterer bra. Det åpner opp og gir muligheter, sier en fornøyd Tøftum.

– Mye av vitaliteten får vi jo med rekruttering. Vi har steget til å være en attraktiv arbeidsgiver i Norge.

Hvordan motivere medarbeidere og gjøre dem best mulig i stand til å gjøre jobben?

– Nå har vi veldig mange dyktige ledere som er flinke til å motivere de rundt seg. Det er jo et teamarbeid. Vi har desentralisert ledelse, folk er med på å ta beslutninger så nær der det skjer som mulig. Samtidig jobber vi med å rekruttere. Vi har en kultur med klare mål. Vi har trivsel, det jobber vi kontinuerlig med, og å skape gode resultater, sier Tøftum, som har tro på at det er bra for motivasjonen.

Viktig lærdom fra gårdsdrift

Hvordan ser du på deg selv som leder, og hvilke egenskaper og erfaringer har du spesielt god nytte av i arbeidet?

– Det er alltid vanskelig å bedømme seg selv. Jeg håper mine egenskaper speiler deler av AF-kulturen i hvert fall. Min person er ikke egentlig så viktig, i det store og hele er det det AF har prestert som er interessant, mener Tøftum.

– Jeg kommer fra en gård. Jeg er vokst opp på gård fra Gudbrandsdal, og har tatt med meg viktig lærdom derfra, fortsetter han.

Å være gårdbruker betyr en viss livsstil og at man i realiteten deltar i en familiebedrift. Tøftum har også vært i marinen og gikk befalsskolen før studiene ved NTNU. Han drar også nytte av erfaringen han har gjort seg innen forskjellige områder av AF.

– Jeg har vært med å lede ganske store prosjekter i offshore i Nordsjøen. Det har vært lærerikt. Og jeg har vært en del av konsernledelsen i AF i fem år, det har vært et privilegium. Summen av det jeg har vært med på – eller kanskje viktigst er alle de flinke folkene som jeg har jobbet med – er det som jeg har vært mest privilegert med.

Har du hatt mentorer eller personer som har vært av spesiell betydning for deg i karrieren?

– Det startet jo med tiden på gården: faren min, hans evne både til å se andre og bygge selvtillit, forteller Tøftum, pluss onkelen med sin evne til å glede seg over utfordrende oppgaver.

– I marinen hadde jeg dyktige ledere som var flinke til å formidle lederskap. Og fra starten i AF har jeg truffet ledere jeg ser opp til og fortsatt ser opp til, både når det gjelder det å bygge lag og drive virksomhet. Jeg har hatt mange ledere og forbilder som har villet meg vel. Det har vært fantastisk.

På spørsmål om hvordan han selv er med på å bringe andre opp og frem, svarer Tøftum at han håper både han og resten av ledelsen i AF er dyktige på å utvikle andre.

– Og at vi klarer å være ledere for andre som de vi selv ønsker å ha, så vi får ut potensialet i folk.

Familien er det viktigste

Hva inspirerer og motiverer deg, utover det du allerede har snakket om?

– Idrett har alltid vært en inspirasjon, svarer han, det har alltid gitt energi og inspirasjon.

– Enkeltprestasjoner og hvor dyktige individer kan være. Det som er interessant er å få utnytte det i team. Hvor langt vi kan nå med så bra folk og så dyktige team, det er motivasjon.

Hvordan får du dine beste ideer?

– Det er ofte litt situasjonsbestemt, jeg får dem gjerne sammen med andre, svarer Tøftum, og spesielt i situasjoner der problemer må løses.

Hvordan slapper du av og lader opp? Og hva med balanse mellom jobb og privatliv?

Her svarer Tøftum at han finner både jobb og familie utrolig givende.

– Vi er jo hele mennesker – det at AF-ere har et godt liv både på jobb og hjemme er viktig. For min egen del er det alltid viktig å trene og holde meg aktiv. Jeg henter overskudd i å trene. Så er jeg veldig glad i fjellturer sammen med kamerater. Men det viktigste er familien, understreker Tøftum, som er bosatt i Oslo sammen med kone og tre barn.

– Jeg er familiefar, jeg har én på syv år og tvillinger på fem, forteller han, og understreker viktigheten av å ta vare på familien.

–Det å tilbringe tid med ungene er det som gir mest, sier han, da lader han opp.

– Det er det som er en gave i livet. Jeg har en fantastisk kone, vi er et kjempegodt team som utfyller hverandre. Jeg er heldig og privilegert.

Til slutt, er det noe spesielt du brenner for, noe personlig engasjement ved siden av jobb og familie?

– Jeg er hjelpetrener på fotballaget til datteren min. Idrett, breddeidrett i Norge synes jeg er fint. Det at man har gode idretts- og fritidsmuligheter for ungene er bra. De ildsjelene som står på for barna setter jeg veldig pris på. Jeg har veldig høy respekt og anerkjennelse for de som står på for det.

I 2017 sjekket Rohde og hans SWECO-team ut om Preikestolen i Strand kommune i Rogaland, ville holde vekten av filmmannskap med utstyr. I starten av november 2017, rett før innspillingen av Mission Impossible 6 skulle starte, var rapporten klar: Preikestolen kom ikke til å kollapse. I begynnelsen av august i år tok filmteamet igjen kontakt.

– Nå skulle Mission Impossible 7 spilles inn med scener fra Norge. Da var det Helsetkopen i Hellesylt i Møre og Romsdal, som skulle sikkerhetsklareres. Det er jo veldig moro å få en slik oppgave, for det er jo fart og spenning over et filmoppdrag, sier seniorrådgiver i SWECO, Jan Rohde.

Han er i dag representant i tunnelgruppa i Nordisk Veg-forum (NVF), i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF). Han er dessuten aktivt medlem av International Tunnelling and Underground Space Association (ITA), der han inntil World Tunnel Congress (WTC) i 2018 i Dubai, ledet arbeidsgruppen for underjordsanlegg og miljø.

Fortsatt bergtatt: Føler seg ikke klar for pensjonering

Siden midten av 1970-tallet har sivilingeniøren fra Trondheim opparbeidet seg erfaring fra planlegging, prosjektering og bygging av tunneler og underjordsanlegg i Norge og utlandet. Som fagrevisor har Jan Rohde bidratt med kvalitetssikring av blant annet senketunnelen i Bjørvika, Lørentunnelen på Ring 3 i Oslo, risikovurderinger og tiltak ved nærføring Follobanen og kritisk infrastruktur i Ekebergåsen. Rohde er i dag tilknyttet RIFs ekspertpanel på tunneler og var komitemedlem ved utarbeidelse av norsk standard for risikoanalyser innen bygg og anlegg (NS5815). Men etter alle disse årene i bransjen, og fylte 71 år, er Jan Rohde like bergtatt av bergrom og tunneler.

– Venner og familie spør meg stadig: «Har du ikke tenkt å pensjonere deg snart, Jan?» Men når jeg har en jobb der jeg lærer så mye nytt hele tiden, og jeg til og med blir spurt om risikovurderinger fra filmteamet til Tom Cruise – da får man jo ikke veldig lyst til å gå av med pensjon. Så lenge det er gøy, så ønsker jeg ikke å pensjonere meg, sier Jan Rohde.

71-åringen fullførte sivilingeniørutdannelsen ved Norsk Teknisk Høyskole (NTH) i 1974 (nå NTNU), Institutt for Anleggsdrift, kombinert med ingeniørgeologi ved Bergavdelingen ved NTH. Men interessen for anlegg og geologi kom mye tidligere.

– Som 15- åring fikk jeg sommerjobb ved jernbanen, først som «flisgutt» eller stikningsassistent, og senere med alt fra vedlikehold og brumaling til tyngre kroppsarbeid og sporlegging. Siste sommer som student var på Grytten kraftanlegg bak Romsdalshorn, som forskalingssnekker. Det var et skikkelig sluskeliv med snøbyger i juli, og isen på Grøttavann gikk i månedsskiftet juli-august. Men supertenninga på tunnel kom nok ikke før underveis i studiene på NTH, minnes han.

Du bør ikke ha klaustrofobi

Dette er neppe overraskende: Men skal du virkelig trives med tunnelarbeid (selv som ingeniør), bør du ikke ha store kvaler med å bevege deg inn i lukkede rom, forteller Jan Rohde.

– Klaustrofobi har jeg definitivt ikke. Den minste tunnelen jeg har vært inne i var en gang på 1980-tallet. Her kunne jeg så vidt gå oppreist. Det var en tunnel for tømmerfløting i Kragerøvassdraget. Selv for meg som kun er 174 centimeter høy var det trangt. Tunnelen var 1 meter bred og cirka 1,7 meter høy, sier han.

Jan Rohde sier han alltid har vært interessert i fjell og natur, og er glad i å gå turer i fjellet. Han ble spesielt interessert i geofag og geologi når fagene ble koblet opp mot anleggsdrift. Året var 1973: I tredje året av ingeniørstudiene ble han og fire andre medstudenter sendt rundt til flere tunneler i Norge: Oppgaven var å gjennomføre tids- og kapasitetsstudier.

– Da var vi med på å utvikle et beregningsgrunnlag for kostnader og byggetid på tunneler. Det som er litt morsomt er at dette grunnlaget er den samme metodikken som benyttes den dag i dag. Gruppa var ledet av dosent Odd Johannessen, som var en mann med unik interesse for tunneldriving, sier Jan Rohde.

Studentenes oppgave var også å studere skinnedrift i tunneler med små tverrsnitt, vann- og kraftverkstunneler.

– Vi kjørte inn på små lokomotiver i tunneler som ofte var flere kilometer lange. Alt som foregikk der inne var fascinerende. Bare det å oppleve skyting av salver, var veldig intenst. Vi kjørte lokomotivene tilbake til nærmeste nisje, med en avstand ned mot 100 til150 meter fra salva. Så kom et forferdelig drønn og et kraftig luftrykk, og det kjenner man i hele kroppen, sier han.

Han er takknemlig for muligheten han har fått til å være med på den kolossale utviklingen på tunneldriving fra 1970-tallet og frem til i dag.

– Variasjonen og bredden i arbeidet er utrolig interessant. Akkurat nå bistår SWECO med en såkalt «Kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag» (KS2) på flere større samferdselsprosjekter i Norge. Deriblant Rogfast som blir verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel, og Stadt skipstunnel som skal kunne benyttes av skip på størrelse med Hurtigruten. Begge er grensesprengende prosjekter som får stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, sier han.

Er vedlikeholdsfrie tunneler en ønskedrøm?

Men uavhengig av utviklingen innen tunneldriving, på maskiner og bruk av ny teknologi: Å konstruere helt vedlikeholdsfrie tunneler i fremtiden ser ikke Rohde på som realistisk.

– Målet må alltid være å bruke den beste kunnskapen vi har akkurat nå, på å bygge de beste tunnelene vi kan få til. Det vil alltid være en utvikling i krav til standard og sikkerhet i driftsperioden. Men det er også avhengig av type tunnel og bergkvalitet. En del vanntunneler rusler og går av seg selv uten store behov for vedlikehold. I noen av disse tas rutinemessige inspeksjoner med tilstandsvurderinger. Med unntak av noen få, er stabiliteten jevnt over god i disse, sier Rohde.

Til tross for at det velges robuste løsninger for tunneler, vil det alltid kreves rutinemessig vedlikehold på grunn av slitasje og korrosjon og dessuten nye krav som kommer med lovverket.

– I dag har vi helt andre forventninger og krav til standard og sikkerhet, både under bygging og drift av tunneler. Brann i vei- og jernbanetunneler er en av de alvorligste scenariene. Derfor jobber vi stadig med å gjøre risikoen og skadeomfanget minst mulig. Det legges blant annet stor vekt på å legge godt til rette for evakuering og berging dersom uhellet skulle skje. Helt fra planleggingsfasen kjører vi risikoanalyser. Vi blir aldri ferdig utlært på sikkerhet, og kan aldri bli gode nok, sier Rohde.

Men selv om tunneler er kostbare å bygge og å drifte, så gir de mange miljøfremmende muligheter, minner Jan Rohde om. Bare det å forflytte biltrafikk under bakken, skaper mindre forurensning, verner landområder og frigjør areal.

– Miljøaspektet gjelder også tunneler for annen type infrastruktur, fordi det er gunstig å flytte flere typer infrastruktur, kabler og ledninger, under bakken. Dessuten kan mye lagres i tunneldeponier, slik som farlig industriavfall og radioaktivt avfall. Her er det store muligheter som ikke er fullt utnyttet. Men det skal heller ikke underslås at tunneler koster penger, og at andre løsninger derfor ofte blir valgt. Det er alltid en fin balanse mellom kvalitet og kostnader, sier han.

Norge er blant de fremste på tunneldriving

Han beskriver Norge som et land som er blant de fremste på konvensjonell tunneldriving, og vi var også et av de ypperste på bruk av tunnelboremaskiner (TBM) i hardt berg.

– Men vi tapte terreng på midten av 1980-tallet. Da ble det slutt på den store vannkraftutbyggingen, og Norge hadde ikke behov for tunneler der denne metoden egnet seg. Slik fikk resten av verden et forsprang. Nå må vi komme enda mer på banen med tunnelborremaskiner. Samtidig må vi være med på å videreutvikle og optimalisere konvensjonell tunneldriving med boring og sprengning. Gode norske TBM-eksempler av nyere dato er Røssåga kraftanlegg i Nordland, Ulriken jernbanetunnel ved Bergen og Follobanen mellom Oslo og Ski. Og nå kommer Holsfjordtunnelen snart, en ny vannforsynings-tunnel for Oslo, sier Jan Rohde.

Han sier utviklingen på tunneler ikke kan skje i en isolert, norsk teknologi-boble. I Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) arbeider deres eget nettverk; Norwegian Tunnelling Network, (NTN) med tunnelaktiviteter internasjonalt. Medlemmer i NTN representerer norske byggherrer, rådgivere, entreprenører og leverandører fra tunnelbransjen.

– Jeg har jobbet veldig mye internasjonalt, og ser hvor viktig det er at vi både høster og deler erfaringer. Vi må spille oss gode sammen med andre land, sier han.

Et av de mest lærerike internasjonale prosjektene Jan Rohde har vært med på, er Taiwan High Speed Rail: En høyhastighetsbane i Taiwan som ble påbegynt i 2000 og fullført 2007. Prosjektet var den gang verdens største Build Operate and Transfer (BOT)-prosjekt.

– Prosjektet innebar krevende tunneldriving gjennom myke bergarter, såkalt soft rock tunnelling, gjennom tertiære sedimentære bergarter. Det er avsetningsbergarter i løs leirskifer og løs sandstein, enkelte svakhetssoner med løs sand og vann under trykk. Vi jobbet med store tverrsnitt, tunnelene ble gravd ut uten bruk av sprengstoff, og tung sikring var påkrevd helt fremme ved tunnelfronten, eller «stuffen» som vi kaller det. Da fikk jeg kunnskap om nye metoder og opplevde en helt annen kultur, som var en fin erfaring, sier han. Under prosjektet i Taiwan hadde han ansvar for kvalitetssikring av 14 utgravde og 27 betongstøpte, såkalte «cut and cover»-tunneler.

Nylig tok Chilenske vei- og transportmyndigheter kontakt med det norske tunnelfagmiljøet, der The Norwegian Tunneling Network (NTN), ble invitert til å presentere hvordan best mulig bygge, drifte og vedlikeholde veitunneler.

– I tillegg til Norge, har de invitert Sveits, Østerrike og Spania til å dele sin kunnskap. Basert på presentasjonen, skal Chile i løpet av vinteren foreta valg av samarbeidspartner. Det blir spennende, og her går Norge selvsagt for seier, sier Rohde.

Vil du se Tom Cruise hoppe i fallskjerm på motorsykkel fra Helsetkopen? Se NRKs september-reportasje fra stedet Jan Rohde sikkerhetsklarerte her.

Selv om hun er ny i rollen, har Bettina Therese Sandvin lang fartstid i Statens vegvesen. Hun kom til den nye jobben i januar fra stillingen som avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, hvor hun hadde vært leder for prosjekt- og kontraktseksjonen siden våren 2014. Fra tidligere har hun mange års erfaring som prosjektleder og byggeleder, og hun startet faktisk karrieren i Vegvesenet som praktikant i 1987.

Sandvin er født og oppvokst i Moss. Hun har utdannelse i Executive prosjektledelse fra NTNU/BI og prosjektstyring fra Universitetet i Tromsø. Fra tidligere har hun Bachelor i bygg og anlegg fra Göteborgs Tekniska Institut.

– Jeg har ansvar for metodikk for prosjektstyring og det å utvikle kontraktmaler for utbyggingsdivisjonen, forteller Sandvin om den nye stillingen som består i mye kontakt med bransjen, mye kontraktstyring, mye prosjektstyring og metodikk.

– Nå er jeg tettere på der tingene skjer. Det trives jeg godt med.

Spesialiserer og spisser

Statens vegvesen har hatt en stor omorganisering i forbindelse med regionreformen. Hvilke konsekvenser har det for deg og ditt område?

– Jeg synes det er veldig spennende. Nå samler vi alle de store utbyggingsprosjektene i en enhet. Det gjør at vi kan rendyrke rollen med å planlegge og bygge veg. Vi vil jo helst være best. Det gir mulighet for å jobbe mer effektivt og bli enda mer profesjonelle.

Mens Sandvin tidligere også hadde ansvar for kontrakter for drift og vedlikehold, blir det nå muligheter for å spesialisere seg mer.

– Nå rendyrker vi planlegging og bygging av riksveg. Det gir et mer spisset ansvarsområde.

Det er jo en kjempestor omstilling for samfunnet, regionreformen, og oppå den en stor omstilling for Statens vegvesen. Vår rolle i markedet endrer seg også når vår markedsandel endrer seg. Det er både slitsomt, skummelt og spennende på en gang, en slik omorganisering.

Det er jo en belastning for en organisasjon å stå i en slik omstilling. Når det er nytt er man «forelsket», man får energi. Men det krever ganske mye, erkjenner Sandvin, som berømmer alle medarbeiderne som virkelig har stått på under omstillingen.

– Så kom korona. Jeg er så imponert på hvordan de har klart å holde hjula i gang og samtidig utvikle ting videre.

Hvordan har det vært å forholde seg til?

– Vi hadde veldig mange kontrakter som lå ute som tilbudsforespørsler når det her traff oss. Det gjorde at vi hadde behov for å gjøre noe fort. Vi så ikke det som noe godt alternativ å late som om korona ikke var der. Det er en stor usikkerhet både for tilbydere og oss, slår hun fast.

Derfor ble det raskt iverksatt tiltak for å sikre god dialog i tilbudsfasen og lagt inn konkrete bestemmelser for hvordan regulere når noe skjer.

– Så må vi jo følge med i utviklingen og justere når vi får behov for det.

«Litt nerd»

Hvilke utfordringer og muligheter ser du frem til å takle fremover?

– Det jeg synes er aller mest spennende fremover nå er den kontraktutviklingen som skjer. Statens vegvesen har i flere år testet ut flere forskjellige kontraktsformer, forteller Sandvin, inkludert totalentreprise som inkluderer drift, reguleringsplan og OPS-prosjekter, og har gjort seg mange nyttige erfaringer de siste årene.

– Jeg skjønner at jeg kanskje er litt nerd. Det er kanskje ikke sikkert at andre synes at kontrakter er like spennende. Men kontrakter har veldig mye å si for hvordan man utnytter ressursene.

Det er et veldig stort ansvar. Vi forvalter veldig mye penger, påpeker hun.

– Nå kan vi bygge et proft lag. Vi kan spesialisere oss litt. Det er det som er vårt ansvar nå.

Hva er mest krevende i den nye rollen?

– Akkurat nå tror jeg det er å være en veldig ny organisasjon, ny-omstilt sammen med korona, å bygge nytt lag og nye rutiner og bli kjent med folk. Som regel må det gjøres parallelt med at alle hjula skal gå. Å holde hjula i gang og samtidig skape det nye, og få det på plass.

Jeg fikk ikke så mye tid sammen med mine før korona jaget oss hjem. Men jeg er imponert over hvor mye det går an å få til uten å være face-to-face.

Begynte som «flisepike»

Du har lang fartstid i Statens vegvesen?

– Jeg begynte i Statens vegvesen da jeg var 18 år. Jeg var utdannet teknisk tegner og fikk jobb som «flisepike». Jeg har vært veldig heldig som ble ansatt tilbake i Vegvesenet etter videre utdanning. Jeg har fått lov å jobbe i mange forskjellige roller og med ulike ansvar, fått lov å vokse. Jeg har hele tiden fått nye oppgaver. Det har vært en kjempeprosess.

Kan du si litt mer om karrieren?

– Jeg har vært veldig heldig. Jeg har hatt ledere og de som har fulgt meg oppigjennom som har turt å stole på meg og satse på meg. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er stolt av at jeg har gått hele vegen.

Før var målet å lede store prosjekter. Nå handler det mer om å videreutvikle seg og gjøre det beste. Jeg er så heldig at jeg hele tiden får nye ansvar og spennende utfordringer. Det handler om å ikke stoppe opp, og være sulten på nye utfordringer.

Når jeg begynte var jeg teknisk tegner, den gamle versjonen–ikke noe PC eller BIM—det var jo en utdøende rase. Det var derfor jeg videreutdannet meg. Da hadde jeg fått smaken for det tekniske og vegbygging.

Hvordan kommer tidligere erfaring til nytte nå?

– Det er prosjektstyring og kontraktstyring som har vært mine hjertebarn. Å sitte nå og ha ansvar for å utforme kontrakter og retningslinjer, da kjenner jeg at det er en fordel at jeg har sittet med de skoa på sjøl.

Hva har du lykkes best med?

– Før jeg kom til Vegdirektoratet og den rollen jeg har nå, det å jobbe med prosjektledelse. Å få lede store prosjekter, da kjenner du ordentlig at du leder. Det var veldig, veldig gøy.

De seneste årene har vi lykkes godt med kontraktutvikling. Nå skjer utviklingen i store skritt og jeg tror bransjen kommer til å få glede av det lenge framover, sier hun.

– Jeg er leder for en helt fantastisk gjeng. De er så dyktige og servicevillige, de ønsker virkelig å lykkes. Da er det gøy, rett og slett.

Viktig å se mennesker

Hvilke egenskaper drar du nytte av i jobben?

– Tilbakemeldingene jeg får er at jeg er tydelig og ikke selvhøytidelig. Og ærlig på kompetansen min.

Jeg leter hele tiden etter nye koblinger, nye måter å gjøre ting på, en følelse av at vi utvikler oss. Dette gjør jeg jo ikke alene. Vi er jo et team.

Å føle at man hele tiden utvikler seg tror jeg de fleste mennesker trives med, fortsetter Sandvin, som også vektlegger åpen dialog og tillit.

– Og jeg tror det gjelder å være litt uredd og å ha tro på det du driver med. Hvis ikke du har det, så blir du gjennomskuet.

Dine ledelsesråd?

– Jeg var jo 18 år og jente da jeg begynte. Det har aldri vært en hindring, jeg har aldri blitt dårlig behandlet. Men man skiller seg jo litt ut. Jeg ble sett, og det har jeg virkelig har lært å sette pris på, forteller hun.

– Det er kanskje noe av det viktigste jeg prøver å gjøre som leder, å prøve å se menneskene, ikke bare de som skiller seg ut. De må få lov å prøve seg. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om ikke noen hadde turt å satse på en ung jente.

Jeg tenker det å satse på folk er viktig som leder. Pluss det gjelder å ikke ta seg selv så høytidelig, sier Sandvin, som også mener det er viktig med god stemning selv om budskapet er alvorlig.

– Det handler om folk. Alt du gjør, handler om folk. Vi er som vi er alle sammen, påpeker hun, derfor gjelder det også å være litt romslig både overfor andre og seg selv.

Uforutsigbarhet motiverer

Hva inspirerer og motiverer deg?

– Det føles stort og viktig det vi driver med. Det er noe som er viktig for samfunnet. Det motiverer veldig. Og selvsagt at det er så mange flinke folk jeg jobber med. Jeg har ambisjoner for meg selv, for avdelingen, for etaten. Det synes jeg er veldig motiverende. Pluss jeg synes det er veldig motiverende at verden er uforutsigbar.

Hvordan får du dine beste ideer?

– Det er nok når det koker litt, i heftige, artige diskusjoner med kollegaer, når det er litt hektisk. Jeg funker vel best når det ikke er helt stille og ro.

Og hvordan slapper du av?

– Det gjelder å prøve å hvile i hverdagen og ikke nødvendigvis koble hverdagen ut for å hvile.

Ellers elsker Sandvin å gå tur, spesielt ved familiens feriested i Nord-Norge. Her liker hun å gå tur i fjellet eller å dra ut i båt og å fiske.

– Det er det absolutt beste, slår hun fast.

Blir det tid til hobbyer?

– Vi har tre barn som nå er voksne. Jeg har aldri hatt noe sysselsettingsproblem.

Jeg er veldig glad i å lese, fortsetter Sandvin, som også har tatt opp igjen akrylmaling etter hvert som ungene ble større.

Hvordan er du privat?

Sandvin innrømmer et snev av utålmodighet men mener også at hun er ganske åpen.

– Familierelasjoner betyr mye for meg. Jeg bryr meg om folk, jeg er glad i folk, og jeg liker å ha folk rundt meg. Jeg liker at ikke alle er like, at det er OK å være litt snål.

Og jeg setter veldig stor pris på et langbord med god mat, familie og venner. Det er noe av det beste jeg vet, avslutter hun.

For det er naturlig å anta at de tre kjerneverdiene til Krf har vært med på å forme Knut Arild Hareide: Kristent menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar, ifølge partiprogrammet.

– Samferdselspolitikk berører alle og skaper mye engasjement: Det er viktig å skape tilgjengelighet og trafikksikkerhet for både enkeltmennesket og for mange personer. I tillegg har jeg et stort ansvar som samferdselsminister, siden det er mine og dine penger som forvaltes. Som siviløkonom er jeg også opptatt av at vi skaper samferdselsløsninger som gir mest mulig igjen for pengene. Så ja, min tanke er at det å ha et kristent verdisyn går ut på nettopp den bevisstheten om at alle mennesker er unike og verdifulle. Men også at vi forvalter både økonomiske ressurser, menneskelige ressurser og naturressurser på en god måte, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide til Samferdsel & Infrastruktur.

Lang politisk karriere: Miljøvernminister og partileder

Knut Arild Hareide er ingen novise i norsk politikk. Allerede som 18-åring ble han valgt inn for Krf som kommunestyrepolitiker på Bømlo i Hordaland. Politisk engasjement var alltid del av familien Hareide. Men det betydde ikke at partitilhørigheten var helt lik:

– Min far var kommunestyrepolitiker for Senterpartiet (Sp), mens min mor var Krf-er, innskyter han.

Han ble også partiets yngste minister, da han i 2004 ble utnevnt som miljøvernminister, kun 31 år gammel. Han har vært politisk rådgiver for Jon Lilletun, statssekretær i Finansdepartementet og partileder fra 2011 til 2019. Stortingspolitiker har han vært siden 2013. Knut Arild Hareide har hatt en aktiv næringslivskarriere samtidig med sin politiske karriere: Han startet som trainee i Schibsted i 1997, og har vært prosjektleder, forretningsutvikler og organisasjonsdirektør i samme konsern. Mellom 2009 og 2013 var han leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

– I denne tidsperioden ble det skapt en sterk etikk rundt det å sikre en helhetlig veiutbygging. Jeg var da med på å foreslå Nye Veier som selskap, og nå ser vi at denne måten å organisere veiutbyggingen på er effektivt og fungerer godt. Nye Veier gir oss mye vei for pengene, sier han.

Det er 20 år siden Krf sist hadde samferdselsminister-posten, med Dag Jostein Fjærvoll som hadde vervet mellom1999 og 2000). Norges første samferdselsminister fra Krf var Lars Gunnar Lie, mellom1989 og1990. Hvordan føles det å få et såpass historisk verv i partisammenheng?

– Både Dag Jostein og Lars Gunnar kjenner jeg godt, og jeg synes det er veldig spennende å få muligheten til å arbeide med et område av politikken som har engasjert meg veldig lenge. Vi har tatt et kvantesprang på investeringene som nå gjøres innenfor samferdsel. NTP'en er i dag på 929 milliarder kroner, sier han.

Hareide kommer fra et øysamfunn som ikke fikk ferjeforbindelse før tidlig på 2000-tallet. Bømlo (hans hjemkommune), Stord og Fitjar utgjorde det største øysamfunnet i Norgeshistorien som var lengst uten fastlandsforbindelse.

– Da fastlandsforbindelsen kom til min hjemkommune Bømlo betydde det enormt mye for vekst, arbeidsplasser og fremkommelighet. Jeg har sett på nært hold hva det betyr for mennesker og lokalsamfunn med god fremkommelighet. Norge har de siste årene satset mye på veiutbygging, og det er bra. Satsingen på vei er en investering i samfunnet vi har nå. Men vi må i tillegg satse kollektivt på jernbane, for her ligger mulighetene innen nullutslipp, og da også på tungtrafikk, sier han.

Gir nestekjærlighet og ros: Til sine Frp-forgjengere

Før Knut Arild Hareide gikk av som partileder i 2019, ønsket han at Krf heller burde samarbeide med venstresiden. Han mente høyresidens veivalg kom i konflikt med verdiene han forfektet. Hareide uttrykte at han blant annet ønsket en varmere helse- og velferdspolitikk, og et Norge som viste mer hjerterom ved å ta imot flere kvoteflyktninger.

Kanskje er det nettopp det kristne livssynet og nestekjærlighetstanken som gjør det enkelt for han å omtale Frp-forgjengerne med lovord?

– Jeg vil gjerne gi honnør til mine forgjengere Jon Georg Dale og Ketil Solvik Olsen. De var med på å sørge for utviklingen mot en helhetlig veiutbyggingspolitikk. Før ble mange veier bygget ut stykkevis-og-delt, og her har de hatt en sterk rolle i å skape endringer, sier Knut Arild Hareide.

Men Knut Arild Hareide påpeker samtidig en vesentlig forskjell mellom Dale og Solvik Olsen - og ham selv:

– Jeg mener Krf har et tydeligere perspektiv på klima. Vi må se klimautfordringene i sammenheng med planlegging av en helhetlig infrastruktur for hele Norge. De største utslippskuttene vi skal ta er tross alt i denne sektoren. Det stiller store krav til oss som leder samferdselssektoren og alle som er involvert i den, sier han.

Knut Arild Hareid sier forandringer må til i utviklingen av norsk samferdselspolitikk, men det trenger ikke være negativt.

– For jeg tror få mennesker som kjører elbil tenker det er en dårligere måte å kjøre bil på, sier han.

Teknologi som gir oss fartøy og kjøretøy med nullutslipp vil dessuten sikre bedre luftkvalitet.

– Luftforurensning er et stort problem i flere av våre mest trafikkerte og tettest befolkede områder i Norge. Med teknologiske nyvinninger ligger det store muligheter for å forbedre luftkvaliteten for veldig mange mennesker, sier Hareide.

4-årig sønn ble nesten påkjørt på Grefsen

Trafikksikkerhet er en hjertesak. Hareide sier vi aldri kan slappe av eller slå oss til ro med at trafikksikkerheten «er god nok», kun fordi Norge er blant de beste landene i verden på trafikksikkerhet.

– Bevissthet, kunnskap og gode holdninger er del av det helhetlige arbeidet med trafikksikkerhet. Trygg Trafikk gjør en fantastisk jobb akkurat på dette feltet, og jeg husker hvor tilstedeværende de var da jeg var ung, sier han.

Trebarnsfaren har selv opplevd det hårfine skillet mellom liv og død i trafikken: Året var 2018. Hans den gang 4-årige sønn var nær ved å bli påkjørt av en trailer - på grønt lys- i Storokrysset på Grefsen i Oslo. Dette krysset er et av Norges mest trafikkerte kryss. Et stopp-rop fra mamma Lisa Marie Hareide, som trillet barnevogna med lillesøsteren i, reddet guttungen.

– Lisa holdt ham ikke, så hun greide ikke å stanse ham fysisk. Men hun ropte. Og heldigvis så stanset han. Det var veldig nære at det gikk galt. For du vet aldri om en fireåring stopper, sa Hareide til Aftenposten om hendelsen, i januar 2020.

Han minner om at å ferdes i trafikken dessverre er noe av det farligste vi gjør.

– Utfallet kan bli skjebnesvangert om en ulykke oppstår. Dette er det samme enten vi sykler, går eller kjører bil, sier Knut Arild Hareide.

Jernbane er viktig der det bor mange mennesker

Knut Arild Hareide sier han ønsker en samferdselspolitikk som er sterkere penset inn mot bærekraft og miljø. Samtidig er det tydelig at veiutbygging er svært viktig for han.

– Veier blir mer miljøvennlige når kjøretøyene som beveger seg på dem blir miljøvennlige, sier han.

Men det betyr ikke at Hareide mener satsingen på kollektivtrafikk og jernbane må nedprioriteres. Han beskriver jernbanen i Norge som en stor suksess.

– Vi bygger bedre jernbane nå enn for 10 år siden, da var det kun nødvendig vedlikehold som ble gjort. Nå bygger vi reelt sett ny jernbane, sier han.

Knut Arild Hareide sier at i nærheten av de store byene betyr jernbanen spesielt mye for kollektivtrafikken, og er et veldig godt transportmiddel for pendlere.

– Undersøkelser blant pendlere viste faktisk også at de som savnet reisen mest under koronatiden da Norge var nedstengt, var dem som sykler eller reiser kollektivt. De som har savnet reiseveien minst er bilistene. Med tanke på det største baneprosjektet i Norge, InterCity, så gjør vi nå utbygginger tre steder samtidig, noe som var utenkelig å få til for få år tilbake, sier Hareide.

Kritikken av InterCity

InterCity har fått kritikk både for forsinkelser og for kostnadsoverskridelser. Planen nå er at 270 kilometer med nye dobbeltspor skal være ferdige innen 2034. Mange strekninger ble likevel lovet å være ferdige i 2024.

– InterCity som prosjekt er et veldig godt og nødvendig prosjekt i et område av Norge der det bor flest mennesker. InterCity har utrolig stor betydning, og er en strekning som er viktig å prioritere. Men det har vært betydelige kostnadsoverskridelser, noe som ikke er bra. Da er det viktig å få bedre kontroll, sier han.

Han mener at det i tillegg er nødvendig å få til bedre samhandling mellom Jernbanedirektoratet og Bane Nor.

– Nå har det dukket opp overraskelser underveis i InterCity-prosjektet. Selv om det er bra at vi har gjort mer arbeid enn det mest nødvendige, har vi fått overraskelser som gjør at vi ikke har den kontrollen som trengs på kostnadssiden. Det har naturlig nok ført til justeringer i tidsperspektivet vi opprinnelig planla etter, sier Hareide.

Regjeringen foreslo i mai å bevilge mer penger til norsk jernbane. I slutten av juni ble forslaget til Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) vedtatt og i Stortinget. 826 millioner kroner ekstra gis da til investeringer på jernbanenettet. Derfor kan utbyggingen fortsette på Follobanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen som alle er del av InterCity. I tillegg vedtok Stortinget å bevilge 55 millioner kroner mer til Dovrerudbane-strekningen Kleverud-Sørli-Åkersvika (også del av InterCity). Her kan oppstart nå skje i løpet av 2021, ifølge Bane Nor.

Når Knut Arild Hareide skal på jobb i Oslo, bruker han tog. Ellers kan Hareide avsløre at han har mange sykler. Av og til sykler han også til og fra jobb, men ikke like ofte som før. Familiens eneste bil brukes derimot lite i det daglige. Vi får håpe det er en elbil han har anskaffet seg?

– Jeg må innrømme at elbilen vi hadde så slutten på sitt liv for en tid tilbake. Nå har vi bensinbil, men jeg har fått et klart krav fra familien: Neste bil vi skaffer oss må være elektrisk, sier han.

Bettina Gerti Groß er forretningsutvikler for Norden hos PNC Norge AS. I 2014 kom hun tilbake til Norge etter syv års fravær. Hun har bodd og arbeidet lenge i Norden på tvers av grensene, inkludert Island og Finland. Hun bor i Danmark, men er opprinnelig fra en liten nordtysk havneby ved Østersjøen. Karrieren startet hun som teknisk tegner før hun utdannet seg til arkitekt/sivilingeniør i Hansabyen Lübeck. På 90-tallet begynte hun i et verdenskjent tysk arkitektfirma i Hamburg hvor hun arbeidet med spennende byggeprosjekter verden rundt. Underveis har hun også skaffet seg en MBA.

– Jeg tror det grunnleggende er at jeg prøver å forstå alle som er involvert i byggeprosessen, sier Groß.

– Jeg har jobbet som sivilingeniør, arkitekt, prosjektutvikler og teknisk tegner. Jeg har et helikopterblikk og er åpen for forskjellige synsvinkler og har opparbeidet meg en kompetanse internasjonalt fra forskjellige fagfelt.

Kan du kort beskrive hva du jobber med?

– Jeg kom til PNC i begynnelsen av 2014 for å hjelpe til med å opprette organisasjonen i Norge pluss i forbindelse med Farrisbroprosjektet i Larvik, forteller Groß, som har hatt kontor i Oslo siden september 2014 med ansvar for å bygge opp det nordiske markedet.

– Hvis jeg skal beskrive hva jeg jobber med, er det å finne de rette prosjektene og finne de rette norske samarbeidspartnerne. Jeg er en «people manager» og strategisk jeger. Jeg elsker å tenke strategisk og «out of the box», og jeg skal nettopp blant annet forstå kulturforskjeller.

Kulturforskjeller

Hvordan er det med internasjonale kulturforskjeller i bransjen?

– Jeg synes det er utrolig viktig at man er sensibel for kulturforskjeller. Hvis man ikke forstår dem, så kan det gå fryktelig galt. Jeg holder foredrag om nettopp det.

I de nordiske landene har vi et utrolig flatt hierarki pluss vi har Janteloven, påpeker hun, men hun har notert seg at konflikthåndtering kan variere mellom de nordiske landene.

– Den nordiske kommunikasjonen er ganske kortfattet, tre setninger og så ferdig. Ikke noen lange forklaringer, fortsetter hun.

– Men et språk er jo ikke bare forståelse grammatisk. Det er jo et budskap som ligger mellom linjene.

Hvis man kommer som utenlandsk entreprenør til Norge, skal man forstå og akseptere hvordan det norske marked fungerer, være åpen for det. I Norge er forretningskulturen personrelatert. Det er ikke avhengig av hvilken stilling du har. Folk kommer til deg fordi de har tillit til din person. Du skal selv oppbygge ditt omdømme, du får ikke det automatisk. Tillit, jeg tror det er nøkkelordet. Tillit bygges i centimeter og rives i meter.

Ressursutfordring

Hva er hovedutfordringene i bransjen?

– I byggeprosjekter har vi den utfordringen vi har sett de siste fem-seks årene at kontraktene har blitt større og større. Vi har sett noen til fire-fem milliarder kroner. Da er det flere utfordringer: risiko, og det krever ny kompetanse, ikke bare på entreprenørsiden men også på bestillersiden. Kontraktstørrelsen er en utfordring. Nå er de kontraktene så store at man trenger nye samarbeidspartnere. Det er relativt nytt for norske entreprenører.

Det krever nye samarbeidspartnere og –former, ikke bare på entreprenørsiden men på begge sider. De mega-store kontraktene parallelt er en stor utfordring når det gjelder ressurser, ikke bare på byggeplassen men også i organisasjonen.

Og ressurser er en utfordring, understreker hun, ikke minst når det er mange store prosjekter samtidig på det skandinaviske markedet.

Hva finner du mest krevende i jobben?

– Det mest krevende i jobben min er å formidle kulturforskjellene.

Hva trives du best med i ditt arbeid?

– Det med mennesker, det å samle folk på tvers av fag og segmenter, sier Groß, som også liker å løse konflikter.

– Livet er så kort, man skal ikke kaste bort så mye energi på unødig kamp. Få oppgaven løst på en god måte uten konflikter. For meg er et prosjekt best når alle har det godt.

Så, hva er nøkkelen til godt prosjektsamarbeid?

– Først og fremst, man skal lytte og respektere andres synsvinkler, man skal ikke se seg selv som viktigst, sier hun, og man skal prøve å løse utfordringer og konflikter tidligst mulig.

– Med maritime ord: «ser du det kommer et isfjell så skal du korrigere kursen». Noen ganger trenger man en korrigering ved hjelp av en los som gir innspill til skipets navigasjon. Det skal man akseptere og løse tidligst mulig på best mulig måte.

Brenner for sitt arbeid

Hva inspirerer og motiverer deg?

– Det viktigste når man gjennomfører et prosjekt er at ALLE! som var i prosjektet har det godt og er stolte.

Jeg kan ikke like ordet «jobb». Jobb betyr «a task or piece of work, especially one that is paid». Man skal brenne for det man gjør. Jeg brenner for mitt arbeid. Jeg tror hvis du har en lidenskap så gir det også energi.

Hvordan får du dine beste ideer?

– Jeg trives best uten rammer. Jeg kobler aldri totalt av. Jeg sitter der, og plutselig får jeg en idé: «det skal vi gjøre på den måten». Det kan være når jeg går tur eller på kontoret. Men likeså snart som man setter meg i boks så fungerer det ikke.

Hvordan utvikler du deg?

– I møte med mennesker, i å snakke med mennesker, lytte til mennesker, pluss også være åpen for noen nye synspunkter. Ellers får man tunnelsyn. Jeg foretrekker en frisk bris og nye horisonter.

Jeg har nettopp vært på en stor byggeplass i Kristiansand. Det er viktig å ikke bare snakke med de store sjefene, men også med de som jobber på byggeplassen.

Jeg er sulten etter å lære noe nytt, fortsetter Groß, som også er lesehest både når det gjelder aviser, bøker og nett.

Hvordan er det å være kvinnelig leder i en så mannsdominert bransje?

Groß har ingen problemer med det:

– Jeg føler meg helt utrolig trygg med mannfolk. Jeg er sjømannsdatter, jeg har vokst opp med den bransjen, jeg har selv seilet på seilskute. Jeg er en type som har det best med menn. Jeg kan like det direkte, sarkasmen, humoren, sier hun om omgangstonen.

– Det er viktig at man stoler på seg selv. Du skal ha tillit til deg selv, ha begge bena på jorden, stå meget rettrygget, du skal være autentisk. Du skal ikke spille en rolle, du skal være deg selv. Som Pippi Langstrømpe sa: «det har jeg aldri prøvd før, så det jeg klarer jeg helt sikkert».

Du skal bygge opp ditt omdømme. Men når du har bygget erfaring, så spiller det ingen rolle om du er kvinne eller mann.

Rasrløst gen

Du er ukependler?

– Jeg bor på en liten dansk øy med utsikt over havet. Mandag – fredag er jeg i Oslo. Men jeg reiser også ekstremt mye rundt i Norge, det krever noe logistikk. Men å reise rundt, det har jeg det fint med. Jeg kan ikke se for meg å sitte på kontoret hele tiden. Jeg har et rastløst sjømannsgen i meg. Det er spennende å komme ut til nye steder og møte nye mennesker. Jeg har pendlet siden 1985.

Hvordan slapper du av og lader opp?

– I naturen. Jeg tror det er naturen som gir meg kraft. En lang tur langs havet, langs stranden når jeg er hjemme i helgene.

Jeg har et meget krevende reiseliv, og så har jeg et gammelt hus hvor jeg også arbeider. Jeg er ikke en type som skal sitte stille noe. Jeg skal fremskaffe noe, skal oppbygge noe. Å skape, det gir meg energi.

Jeg har ikke fjernsyn men jeg har verdens flotteste utsikt. En gammeldags avis med en kopp kaffe, en tykk bok som man kan lese i hengekøyen. Jeg er rett analog. Jeg har bevisst begynt igjen å lese bøker, men jeg elsker Internett. Jeg er ekstremt nysgjerrig. Men «entertainment», nei! Heller lese en gammel bok hvor man selv må reflektere litt. Og «music was my first love». Jan Eggum/Halvdan Sivertsen og Svalbard Blues Festival blir de neste konsertene.

Bruk livet mens du har det

Hva er din livsfilosofi?

– Jeg har mistet tre kjærester: første kjæreste da jeg var 17, andre da jeg var 27, tredje gang da jeg var 34. Da ble jeg enke, forteller hun.

– Det har endret mitt livssyn. Jeg har litt andre verdier. For meg er det ikke viktigst om jeg har Mercedes eller mye penger i pungen. Jeg verdsetter de myke verdier.

Det er ikke viktig hva folk synes om meg. Bruk livet mens du har det. Jeg gidder ikke konflikter og maktspill. Vi er alle mennesker. Livet er så kort. Vi skal fokusere på de viktige tingene.

Jeg hører ofte at jeg har en spesiell utstråling. Jeg tror det er fordi jeg har vært gjennom tunge skjebner.

Det gir meg en indre styrke.

Det er et skateboard-mesterskap i din fortid?

– Det er mange år siden, påpeker hun.

– Jeg var et slags Pippi Langstrømpe. Jeg var fryktløs, jeg var aldri redd. Jeg tror det henger sammen med at da jeg var 9 år så var jeg mye syk. Underbevisst har jeg lært at livet kan være slutt hvilket minutt som helst.

Den største frykten for meg er hvis livet er slutt og jeg ligger på dødsleiet, at jeg ikke har brukt livet. Det finnes et utrolig flott sitat fra Mark Twain: «Twenty years from now you will be more disappointed by the things that you didn't do than by the ones you did do. So, throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover».

Anette Aanesland har vært ny administrerende direktør hos Nye Veier siden desember, og konstituert administrerende direktør siden oktober. Hun er imidlertid ikke ny i selskapet. Aanesland har vært med fra starten i 2016 og har ifølge styreleder Harald V. Nikolaisen «bidratt til utviklingen av både modellverk og metoder som har gjort selskapet til en utfordrer i norsk veibygging».

Frem til hun overtok toppstillingen, var Aanesland direktør for teknologi og utbyggingsstrategi. Før det var hun avdelingsdirektør hos Statens vegvesen, og tidligere var hun teknisk sjef for Agder OPS Vegselskap. Sivilingeniørutdanningen har hun fra NTNU.

Vi spurte den nye toppsjefen hvilke planer hun har i den nye stillingen:

– Jeg har vært med hele veien fra starten i januar 2016. Det jeg velger å gjøre nå er å sette en liten fot i bakken.

Etter fire år mener hun det er tid for å evaluere og se om det er nødvendig med justeringer. Målet er at organisasjonen skal kunne håndtere de neste fire årene best mulig.

– Vi har vært et gründerselskap, vi skulle i gang med en ganske bred front, noe som var riktig å gjøre i oppstarten, forklarer Aanesland.

– Nå er vi inne i en prosess, der vi evaluerer modellen vi valgte i 2016. Vi skal sikre god måloppnåelse og samtidig holde oss effektive og slanke som byggherreorganisasjon. Vi ser at det er et potensial i organisasjonen som ikke er tatt ut, selv om vi har levert veldig godt de første årene.

Hvordan få det til?

– Vi tar en temperaturmåling på organisasjonen akkurat nå. Vi ser hva vi eventuelt trenger å justere. Er det noe vi trenger å tilpasse i organisasjonen, i arbeidsmåter og prosesser vi jobber etter? Det er en lærende organisasjon. Vi ser om det er noe som knirker, vi ser om det er prosesser vi kan gjøre mer lean. Alt handler om å levere mer trafikksikker veg for pengene.

Utfordrer det etablerte

Selskapet du har vært med å bygge opp er et «annerledes» selskap?

– Det er grunnen til at vi ble etablert i 2016, det ligger i vårt mandat å utfordre det etablerte. Vi har tre gode verdier som har vært med hele veien: vi skal fornye, forbedre og forsikre. Og vi ser at leveransene så langt har vært gode på grunn av dette, svarer Aanesland.

Rekrutteringen har vært basert på disse verdiene, og mange har dem i ryggmargen. Dermed er det også stor iver etter å innovere.

– Det er ting vi vil bevare. Vi skal være en endringsagent også fremover, men vi skal spisse innoveringen, sier hun.

Hva er mest spennende med den nye jobben?

– For det første er jeg veldig glad for å ha fått tillit til å lede en organisasjon som Nye Veier med så mange dyktige folk. I forhold til den oppgaven er jeg både ydmyk og spent.

Det som er spennende med Nye Veier er at vi er i en rolle som skal utfordre det etablerte. Vi skal endre bransjen, både når det gjelder hvordan vi jobber med nytteøkning, sikkerhet, klima, standardisering og industrialisering av prosessene som ligger i det å bygge vei. Vi skal være med og forme både planlegging, utbygging og drift, fortsetter hun.

– Alt dette gjør at det er en veldig spennende jobb.

En spennende reise

Hva er nøkkelen til god prosjektgjennomføring?

Aanesland oppgir stikkord som nok og riktige ressurser i tidlig fase, effektivt samarbeid med entreprenør og å ta læring tilbake i alle faser.

– Vi har en gjennomføringsmodell hvor det er viktig med stor innsats i tidlig fase. Innsats tidlig i prosjekter er veldig viktig i forhold til å redusere kostnadene og øke nytten. For å lykkes må vi legge inn riktig mengde ressurser tidlig i prosjektet, understreker hun.

Ved å involvere entreprenøren tidlig får man hentet ut gevinstene som ligger i entreprenørorganisasjonen gjennom deres kompetanse, og regulerer derfor et godt byggbart prosjekt. Ved å involvere entreprenøren maksimalt, får man også samarbeidet bedre om å redusere risiko.

– Vi må tenke levetid i alt vi gjør. Det er først når vi klarer å sette trafikk på veien at man kan ta ut nytte. Hvis vi har bygget feil og må stenge, klarer vi ikke å ta ut nytten, påpeker hun.

Derfor måler også selskapet oppetid på veiene og bruker det de lærer i videre planlegging.

Hva med digitalisering?

– Det er jo viktig for oss. Digitalisering et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, slår hun fast.

– Digitale verktøy er viktige for å ta gode, effektive og faktabaserte beslutninger slik at man når målene man setter seg. Vi ønsker å være et datadrevet selskap der vi kan ligge i forkant og for eksempel predikerer vedlikeholdet basert på datafangst.

Hva er du spesielt stolt av?

– Når det gjelder Nye Veier, er jeg stolt av det vi har klart å levere. Jeg har vært med på hele den spennende reisen fra å rigge opp på kontor og rekruttere folk til der vi er nå i 2020. Det har vi klart å levere med begrenset ressurstilgang på fire år. Vi har en drive i organisasjonen som jeg synes er veldig bra. Det er veldig stor vilje på å levere, svarer Aanesland, og krediterer de mange dyktige folkene i organisasjonen.

Tanker om ledelse

Hvilke tanker har du om lederrollen, og har du hatt mentorer underveis?

– Kanskje viktigst for meg er de lederne jeg har hatt. Både det de har sagt og gjort og kanskje det de ikke har gjort.

For Aanesland er lederrollen spesielt viktig for hva den betyr for unge tidlig i yrkeskarrieren. Det gjelder både i forhold til hvilke muligheter, hvilket ansvar og hvilken tillit man gir dem. Det gjelder også tryggheten man har i forhold til oppgaver man er usikker på om man kan håndtere. Hun synes det er viktig å gi folk ansvar og sende dem utpå i det de blir svømmedyktige. Slik er dagens ledere med på å forme fremtidige ledere, slik det har vært i hennes eget tilfelle.

Samtidig mener hun det er viktig å ta initiativ og å våge å ta på seg store oppgaver. Selv fikk hun store oppgaver tidlig i karrieren, men hadde trygghet i at det var noen hun kunne spørre.

Hva med din egen lederstil?

Her tegner hun et bilde av en flokk gjess som flyr i V-formasjon. De flyr i samme retning og med større oppdrift kommer de også lengre. Slik ser hun sin egen rolle som pådriver for å koordinere mot samme mål.

– Vi skal levere resultater, alle våre ansatte skal kjenne at de er med på å levere trafikksikker vei, alle skal kjenne på at de bidrar. Verdiskapingen i organisasjonen vår skjer i alle enhetene våre, understreker hun.

Hvilke egenskaper har du nytte av som leder?

– Jeg er en person som er kjent for å være tydelig i kommunikasjonen, sier Aanesland, som også understreker viktigheten av tillit.

Stikkord er å være tydelig på mål og på at alle gjør det som skal til.

– Det er ingen som jobber alene. Vi jobber i team. Vi leverer samlet, understreker hun.

– Jeg er også strukturert, analyserende, og litt faktaorientert. Jeg er resultatorientert. Jeg mener også at i jobben jeg er i nå, jobber jeg med et fagområde jeg kan. Siden jeg startet yrkeskarrieren har jeg jobbet med samferdsel. Jeg kan jo verdikjeden vår, fra planlegging til utbygging til drift. Jeg kan diskutere alle fagområdene. Det er en styrke.

Karriere og privatliv

Karrieren, var den planlagt?

Aanesland innrømmer at hun aldri la opp noe løp for egen karriere, men at hun alltid har vært glad i realfag. Dermed var det naturlig å koble til ingeniørfaget.

– Veien blir til mens du går. Du får noen valg, og må bare tørre å si ja. Jeg sier ja når muligheten byr seg, jeg har hatt det som læresetning, forteller hun.

– Karrieren kunne sikkert tatt en annen retning, men jeg er veldig fornøyd med mulighetene jeg har fått.

Hvordan slapper du av og lader opp? Noen hobbyer eller aktiviteter?

– Min beste måte å slappe av på er kanskje ikke så spennende. Det er å få til en tur til hytta. Det er en veldig fin måte å koble av på, å gjøre andre ting enn hjemme, forteller hun.

Da barna var små, ble deres aktiviteter gjerne hennes «hobby». Nå er barna store og hun er ferdig med å følge opp.

– Jeg prioriterer fysisk trening i løpet av uken, det gir overskudd som jeg trenger i en så aktiv jobb. Jeg prøver også å få tid til å lese – det gir god avkobling.

Ellers anser hun seg som normalt samfunnsengasjert og følger med på samfunnsdebattens små og store spørsmål.

Utfordringer blir muligheter

Hvordan får du inspirasjon og idéer?

– Jobben tar mye tid, det har den for så vidt gjort i mange år, svarer Aanesland.

Det betyr at hodet er fylt med jobb mesteparten av døgnet. Men når hun kjører bil blir det gjerne tid til tanker og refleksjoner. Hun bor og jobber i Kristiansand, men da hun jobbet i Arendal tidligere, hadde hun en times kjøretur hver vei.

– Da var jeg litt bevisst på å bruke de timene til strategisk tenkning. Nå har jeg kort vei. Men jeg kjører litt til prosjekter. Det kan gi god tid til refleksjon, og å la tankene suse litt. Og hvis jeg er ute og går tur – jeg har ei bikkje som må luftes – da får tankene løpe fritt.

Og hva trives du best med i jobben?

– Jeg trives best med at det er så variert. Det er jo en veldig variert hverdag, og nesten ingen dag som er lik. Så liker jeg veldig godt å være rundt på prosjekter og treffe folk. Det gir inspirasjon å høre om utfordringene de står i, og hvordan de takler disse. Det å treffe alle de dyktige medarbeiderne våre gir energi.

Hva ser du som de største utfordringene og mulighetene fremover?

– Det er at vi skal klare å ta ut læring i organisasjonen. Vi snur oss ganske fort i selskapet i forhold til å kunne endre og justere oss. Klarer vi å ta ut læring raskt nok til at vi klarer å få god måloppnåelse?

Det må vi få til skal vi lykkes. Får vi til dette er jo det selvfølgelig en stor mulighet, tenker jeg. Det vil gi mer trafikksikker veg til trafikantene.

– I vår ledergruppe er det 5 kvinnelige og 6 mannlige ledere. På veiprosjekter i og rundt Oslo er det faktisk et flertall av kvinnelige prosjektledere. Endringene som har skjedd kun de siste årene er enorme. Men ja, på arbeidernivå på entreprenørsiden, er det fortsatt skjevt. Generelt tror jeg at det er viktig for alle bransjer å ha et stort mangfold, både med hensyn til kjønn og etnisk bakgrunn, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland til Samferdsel & Infrastruktur.

Startet karrieren i veivesenet som 27-åring

61-åringen fra Årdal på Vestlandet ble i statsråd utnevnt til ny veidirektør i oktober 2019. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU med spesialisering innen berg- og anleggsteknikk. Dahl Hovland kommer rett fra Nye Veier, der hun var direktør de siste 4 årene. I løpet av yrkeslivet har Ingrid Dahl Hovland vært innom Veidekke, Selvaag Bygg og Spenncon. Karrieren startet hun som 27-åring i 1986: I nettopp Statens vegvesen. I 10 år var hun bygge- og prosjektleder for Akershus og Buskerud.

– I den tiden lærte jeg mye om veibygging og ledelse. Jeg opparbeidet meg en god forståelse av prosjektgjennomføring og fikk mulighet til å lede flere store veiprosjekter, sier hun.

Stykkevis og delt-veiprosjektering har vært en gjennomgangskritikk av norsk veibygging i flere tiår, men allerede i 1989 arbeidet Ingrid Dahl Hovland på et veiprosjekt som var et foregangsprosjekt på effektiv veiplanlegging.

– E6-utbyggingen mellom Oslo og Svinesund, ledet av daværende veisjef i Akershus, Stein Fyksen, var både kostnadseffektiv, helhetlig og rasjonell – med lang levetid. Det er spesielt å kjøre strekningen i dag over 30 år senere, og oppleve hvor god veien faktisk er, sier hun.

Hovland synes det er vanskelig å svare på hvorfor det har tatt såpass lang tid før Norge fikk sin første kvinnelige veidirektør.

– Svaret mitt på det må være at det må du faktisk spørre noen andre om, sier hun.

Den nye direktørjobben beskriver Ingrid Dahl Hovland som spennende og variert.

– Det er et stort spenn i fagområder her; fra kjøretøy, transport og samfunn til utbygging og drift og vedlikehold. Statens vegvesen er en fantastisk etat med høy kompetanse og stor motivasjon til å ta i bruk ny teknologi og kunnskap for å bygge fremtidsrettede, bærekraftige og trafikksikre veier, sier hun.

Bedre og sikrere veier er samfunnsutviklende

Ingrid Dahl Hovland sier flere gode veier skaper økt samfunnsutvikling og mobilitet både nå og i fremtiden, fordi veier er viktige transportårer for varer og personer.

– Veier øker mobiliteten og produktiviteten i samfunnet. 25 prosent av trafikken på norske veier er godstransport, sier hun.

Veier er spesielt viktige i distriktene, der økt mobilitet og vekst ikke kan skapes kun med skinneutbygging for tog og trikk.

– Med veier videreutvikler og beholder vi gode bo- og arbeidsregioner i Norge. Industri og produksjons-arbeidssteder ligger ofte langs kysten og ikke i så bynære strøk. Her må varer til og fra industri og annen næring transporteres effektivt. Dessuten skal det være gode transportmuligheter til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Forventningene vi har til fremkommelighet har i tillegg økt, sier hun.

Når kjøretøyparken blir mer miljønøytral – da vil transporten også gi et mindre klimaavtrykk på norske veier, mener Dahl Hovland.

– Det ligger ganske langt frem i tid å tenke seg fremtidsvisjoner som ulike typer flygende biler, som ikke er avhengige av veibane. I 20-30-årsperspektiv skaper gode veier trafikksikker transport for fremtiden. I byene er utfordringene helt andre enn i distriktene, og der ønsker man ikke en økning i personbiltransporten, sier hun.

Klimaendringene må allerede hensyntas når infrastruktur skal bygges, og blir enda viktigere fremover.

– Vi ser at store regnskyll, skred og flom skaper utfordringer som må håndteres. Her er beredskapen viktig, men samtidig må det bygges robuste og gode veiløsninger, som kan tåle fremtidens påvirkninger. I tillegg må plasseringen i terrenget være gunstig, sier hun.

Hva blir veivesenets viktigste oppgaver fremover?

Ingrid Dahl Hovland sier Statens vegvesen har tre viktige hovedarbeidsområder fremover: Å sørge for trafikksikre veier, ha en langsiktig bærekraftig infrastruktur og redusere klimagassutslipp på norske veier.

– Å jobbe mot enda mer trafikksikre, gode veier må jeg trekke sterkt frem. Nullvisjon for antall trafikkdrepte er alltid målet. I tillegg ønsker vi å nå målene for Parisavtalen, med halvering av klimagassutslipp innen 2030. Statens vegvesen skal dessuten planlegge veier på en langsiktig og helhetlig måte. Vi må ha gode prosesser for planlegging som løser utfordringene vi står ovenfor på mobilitet, klima og sikkerhet, sier hun.

Med hensyn til ferjefri E39, vil realisering av enkeltprosjekter gjennom NTP være hovedmålsetningen i nær fremtid, sier hun. Hva som skjer med de utsatte, kostbare flytebroprosjektene på Vestlandet, er fortsatt uvisst.

– Vårt NTP-arbeid skal gi trafikksikre veier med høy nytte for veibrukeren. Vi må ha gode analyser og forstå fremtidige transport behov. Da klarer vi å løse utfordringene kostnadseffektivt og med god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sier hun.

Etter at ny kommunereform trådte i kraft i 2020, skal Statens vegvesen fortsette å ha ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av riksveiene. 81 prosent av ansvaret for det offentlige veinettet vil da ligge hos fylkeskommunene, mens veivesenet har ansvar for stamveiene. Rundt 1400 ansatte i Statens vegvesen ble i 2019 overført til fylkeskommunene, for å få inn nok kompetanse på vei. Hva slags konsekvenser har det for veinettet i Norge?

– Hvordan prioriteringer tas fremover for fylkeskommunene, kan jeg ikke svare på. Statens vegvesen er opptatt av å fortsette arbeidet med trafikksikkerhet i samarbeid med fylkeskommunene og interesseorganisasjoner. I en overgangsperiode skal vi jobbe sammen på grunn av pågående prosjekter og kontrakter, sier hun.

I 2026 går åremålsstillingen på 6 år ut. Planlegger hun å bli pensjonist da? Ingrid Dahl Hovland må le spontant og svarer kontant:

– Blir jeg pensjonist som 67-åring tror jeg mannen min blir ganske svett, så jeg er ikke så sikker på det, sier hun.

Melbye er i dag Senior Advisor og styremedlem hos finske Normet etter flere år som CEO og president i selskapet. Melbye ble hentet inn til Normet i 2007 for å bygge opp selskapet globalt etter en lang og suksessrik karriere hos BASF. Der var han instrumental i utviklingen av MBT/Degussa/BASF Global Underground Construction Group (UGC). Opprinnelig er han fra Eidsvoll og utdannet ingeniør.

– Det har vært en lang reise, sier Melbye om sine 45 år i bransjen.

– Det har vært både lærerikt og interessant. I 2016 var jeg blitt så gammel at det var på tide å trappe ned litt. Jeg har alltid vært en engasjert person, det var ingen som trodde at når jeg ble 60 – 61 at jeg skulle klare å trappe ned.

Hvordan er den nye rollen?

– Jeg har vært CEO og bygget opp selskapet til en verdensomspennende organisasjon fra 2007 til 2016. Når man er leder for en stor bedrift så er det på 356 dager i året, erkjenner Melbye, som hadde ansvaret for å bygge opp firmaet i 29 land.

– Nå sitter jeg på den andre sida av bordet og jobber med å gi råd pluss en del tekniske ting. Nå bestemmer jeg agendaen litt sjøl.

Et kjempesprang

Det var da et kjempesprang da dere tok Normet globalt?

– Vi er ganske stolte av den prosessen. Det var bakgrunn for at jeg kom til Normet. Jeg hadde erfaring med å bygge opp noe fra scratch. Det var det som fikk de som eide Normet til å overtale meg til å gå fra BASF.

Jeg var for lite ute i felten. Derfor så trigget det meg mer å bygge opp noe, istedenfor å bli en grinete gammel manager og sitte i møte etter møte.

Hvordan fikk dere det til?

– Vi hadde veldig kort tid. Normet hadde endret distribusjonssystemet og vi måtte være operative på noen få måneder. Fra oktober til januar ansatte vi 250 nye personer. Vi startet seks – syv firmaer fra scratch rundt i verden og vi kjøpte opp to – tre små firmaer. Det var mye som skjedde.

Det eneste som gjorde det mulig er at jeg hadde et godt nettverk. Jeg kjente folk jeg kunne stole på, jeg hadde tilknyttet meg folk som kjente meg. Vi begynte operasjon i 2008 med den nye organisasjonen. Da kom finanskrisen i september 2008. Det var som å kjøre på en betongvegg. Da var gode råd dyre: skulle vi legge ned nå?

Etter å ha tenkt seg om, fant de noen markeder som ikke var påvirket av krisen og flyttet produksjonen dit. Omstillingen ble gjort uten å si opp folk.

– Når markedet var oppe å gå, så var vi i full produksjon, forteller han.

Og fra en omsetning i 2007 på 35 millioner Euro hadde de i 2012 en rekordomsetning på over 240 millioner.

– Det var bare mulig fordi vi hadde tatt noen taktiske grep.

Om ledelse

– Én mann kan påvirke ting, men man må ha et team som drar i samme retning. Det er viktig å ha folk man kan stole på og som er lojale, det gjelder begge veier. Det er viktig som sjef å støtte folk om de har problemer. Jeg ser på meg selv som en dirigent for et stort orkester som man skal få til å spille sammen.

Hva er dine beste ledelsesråd?

– I Normet hadde jeg 200 reisedager i året. Selv om man har Skype og mobil, spesielt når man jobber med andre kulturer, trenger man å se folk, å se kroppsspråket samt å snakke med kunder.

Som leder må man være med og være tilstede når folk trenger deg. Vi er født med én munn, men to ører og to øyne. Man må prøve å lytte mer og observere, være mer støtte til dine medarbeidere, ikke være ego. Din suksess kommer fra teamet. Jeg vil gjerne ha folk som er mye bedre enn meg, det gjør deg bedre.

Jeg prøver å være ærlig, jeg prøver å gjøre ting som føles riktig for firma og ansatte. Jeg har aldri vært redd for å miste jobben. Du må ha litt selvtillit, og ikke spille en rolle annen enn den du er.

Jeg er super-optimist og ser på et problem som en gave som gir deg mulighet til å komme opp med nye løsninger, tilføyer han.

Hva er bransjens største utfordring?

– Problemet er hvordan få tak i gode folk, hvordan etablere seg, hvordan forstå forskjellige kulturer. Det er det samme uansett bransje.

Man skal være i stand til å rekruttere gode yngre folk, slik at det ikke blir forgubbing, der har vi kanskje en utfordring. Der har ikke bransjen vært flink nok. Folk jobber på prosjekter, og når de er over sier man adjø og så må man søke ny jobb. Man må sørge for kontinuitet, både for å ta vare på erfaring og gode folk. Det betyr at myndighetene bør sørge for et mer jevnt tilsig av prosjekter. Ofte er det mange prosjekter på samme tid, og så plutselig er det ingenting igjen. Det skaper problemer for bransjen.

Hva inspirerer deg?

– Det gir inspirasjon å jobbe med teknikk, jeg har mange ideer, pluss jeg blir inspirert av å jobbe med yngre folk.

Norsk ekspertise

Hva skyldes din suksess?

– Noe av min suksess er basert på norsk teknologi, forteller Melbye, som også krediterer sin egen erfaring som ingeniør. Han innehar selv to revolusjonerende patenter.

– Det tekniske har jeg vel vært mer enn normalt interessert i, innrømmer han.

– Jeg har gått gradene, vært ute i felten, jeg har operert store maskiner.

Han har også hatt nytte av norske ingeniører, som han mener er praktiske, løsningsorienterte og fleksible.

– Det var en givende tid på 70 – 80 tallet, Norge var ledende. Men gutsen har gått fra oss. Man har mistet mye knowledge og fordeler. Men jeg prøvde å ta det ut i verden og har lykkes ganske mye med det.

En aktiv person

– Jeg har vært veldig aktiv, sier Melbye, som blant annet har vært aktivt medlem i ITA og ITAtech og instrumental i å bygge opp EFNARC og å introdusere europeiske normer.

– Jeg har vært med for å dele litt erfaring og knytte industrien sammen. Selv om man er konkurrenter er det veldig mange felles interesser.

Melbye er også stolt av å ha mottatt Gullfeiselen i 2008.

– Det var jo en stor utmerkelse, sier han.

Hva er planene fremover?

– Jeg tror det er viktig når man trapper ned å ha noe å engasjere seg i.

Jeg vil være med og utvikle disse firmaene der jeg sitter i styret for at de skal lykkes. Pluss jeg driver et ganske stort prosjekt for Normet i Japan.

Privatpersonen

I år er det 29 år siden Melbye flyttet til Sveits, hvor han siden har hatt sitt kontor.

– Jeg liker meg godt i Sveits. Sveits er så sentralt, det ligger midt i Europa.

Det er et nydelig sted å bo. Sveits er et fint sted, med fin natur og godt organisert, sier Melbye, som har naturen rett utenfor stuedøren.

Blir det tid til privatliv?

– Det blir jo litt mer tid nå, erkjenner han.

– Jeg liker å gå i fjellet, å sykle, å gå litt langrenn, gå litt på ski. Og så har jeg en stor lidenskap: å kjøre motorsykkel. Jeg har en ny stor BMW, men jeg har hatt mange, 30 i min tid. Jeg har faktisk kjørt Route 66 og Highway 1.

Du får tid til alt du prioriterer. Det du mister er at du kan ikke være med i foreninger når du reiser så mye, du mister noen venner. Det jeg kan si er at uten sterk støtte fra min kone så hadde aldri dette gått.

Har du noen bucket list?

– Jeg har vært omkring i mange land, på alle kontinenter. Det er jo plasser man ser som man gjerne skulle komme tilbake til. Men jeg liker Lofoten veldig godt. Der bruker jeg masse tid når jeg har mulighet, avslutter han.