Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
19.05.2021

Tok sin første trikketur i barnevogna

Sporveiens konsernsjef Cato Hellesjø (65) har et spesielt varmt forhold til Oslo-trikken. Den første trikketuren ble trolig tatt mellom Grünerløkka og Grefsen i barnevogna i 1956. I over 20 år var han toppleder i Ringnes, Aftenposten og Dagbladet før karrieren skiftet spor til kollektivtransport.

Cato Hellesjø har arbeidet med distribusjon og opplagssalg for Aftenposten, hatt flere direktørstillinger for Ringnes (også innen logistikk), og vært konsernsjef og direktør for Dagbladet: Avis, bryggeri og kollektivtransport. Hvordan endte siviløkonomen fra Oslo opp i såpass ulike bransjer?

– Egentlig så ser jeg ikke på de lederstillingene jeg har hatt som så veldig ulike, siden faget mitt i bunn er logistikk. Det startet med avisdistribusjon, og nå er det transport av mennesker. Gjennom livet har jeg bare hatt fire arbeidsgivere, og alle fire er Oslo-bedrifter som ble etablert mellom 1860-tallet og 1876. Alle er levedyktige, historisk viktige virksomheter som har eksistert i 150 år. Det ligger ikke for meg å være døgnflue. Jeg har alltid vært interessert i kollektivtransport, så det føltes veldig riktig, sier Cato Hellesjø, som har vært konsernsjef hos Sporveien siden 2009.

Elsker å utforske hjembyen fra trikk

Konsernsjefen er vokst opp i Oslo sentrum, og har bodd og studert hele sitt liv i hovedstaden: Kun avbrutt av korte utenlandsopphold (som i 1991 i Paris under INSEAD-utdannelsen, og noen år senere ved Skandinaviske Bryggerihøyskole i København). Han beskriver seg selv som en person med stor kjærlighet for hjembyen sin. Akkurat her spiller trikken en liten hovedrolle i livet.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Trikken setter bybildet. Jeg blir aldri lei av å oppdage nye ting i et pulserende Oslo under stadig utvikling. Derfor tar jeg meg gjerne en trikketur kun for å titte på byen min. Den gangen da jeg var barn, for 60 år siden, så holdt man seg mye der man bodde. Da var trikk en spesielt effektiv måte å forflytte seg til andre bydeler på. Jeg bor selv på Holtet på Nordstrand, og den trikken skal man ikke tulle med. Den er nærmest en institusjon og kultur, sier han engasjert.

Kollektivtransporten i Oslo startet med hestedrevne trikker tilbake i 1875.

– Deretter kom busstilbudet på 1920-tallet, og T-banen på 1960-tallet, innskyter Cato. Han kan sitt Oslos kollektivhistorie.

Å slå på radioen klokken 06.00 om morgenen, med nyhetsmelding om at kollektivtrafikken er i rute: Det blir han aldri lei av.

– Heldigvis er den som regel i rute. Men slike nyhetsmeldinger understreker hvor viktig rolle Sporveien har i samfunnet og i folks liv. I jobben setter jeg stor pris på at vi har et veldig godt indre miljø og et fungerende bedriftsdemokrati med mange hyggelige og dyktige medarbeidere. Dessuten synes jeg det er givende med samspillet med byens politiske ledelse, sier han.

Rundt 3800 mennesker arbeider i kollektivtransportkonsernet som i 2019 hadde en omsetning på 4,8 milliarder kroner. Sporveien er eid av Oslo kommune, og er Norges største leverandør av kollektivtransport målt i antall reiser. Selv reiser han med trikk, T-bane eller buss flere ganger daglig.

– På de 12 årene jeg har arbeidet her, så har jeg nok nesten ikke tatt taxi. Kollektivtransporten er så bra og ivaretar transportbehovet mitt, sier han.

Bruker tiden bedre og sparer milliarder

Sporveien har effektivisert driften med over 1 milliard kroner i årlig effekt de siste årene. Resultatet er at hver reise nå koster 4 kroner mindre enn for 10 år siden.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi gjennomfører 270 millioner reiser i året i Oslo og Viken, og da blir forbedringen 1 milliard kroner per år. Denne forbedringsreisen kaller vi for «Sporveismetoden». Besparelsene har vi fått til ved at alle har arbeidet smartere, og ved hjelp av mange tiltak. Blant annet sitter ikke trikkeførere og T-baneførere på vent mer. De kjører mer enn de gjorde tidligere per årsverk. LEAN-metodikken har hjulpet oss med mer rasjonelle måter å vedlikeholde T-banen og trikkene på. Ny teknologi har blitt tatt i bruk, og vi har tatt ansvar ved å endre vår egen pensjonssparing til en innskuddspensjonsordning. Den alene sparte oss for 100 millioner kroner. Det har vært viktig å omorganisere oss, også på grunn av den ytre trusselen med konkurranseutsetting. Spesielt hyggelig er det at bedriftsdemokratiet har stått helt sentralt og alle ansatte har vært med på å støtte disse forbedringene. Heldigvis klarte vi å starte forbedringsreisen på eget initiativ. Dermed så har ikke Sporveisreformen blitt gjennomført slik som jernbanereformen, sier Cato Hellesjø.

Har den lange og varierte toppledererfaring fra næringslivet vært en fordel i Sporveien?

– Ja, det tror jeg. Da jeg startet så jeg muligheten for å profesjonalisere en offentlig virksomhet med den samme metodikken vi brukte i det private. Det tror jeg har fungert godt. Mennesker er egentlig like, uavhengig om de arbeider i offentlig eller privat sektor. Veldig forenklet beskrevet, så gjennomførte jeg de forbedringene som jeg var med på i Ringnes og Dagbladet. De virket der, og de fungerte også i Sporveien, sier han.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Som konsernsjef mener han det er essensielt å bidra til en virksomhet som beholder dyktige folk: Som ser talenter og får inn nye flinke mennesker. Etter å ha vært toppleder i 25 år, forteller Cato Hellesjø at han lenge har arbeidet med å tiltrekke seg folk som er flinkere enn ham selv.

– Kanskje har det gjort meg flinkere også. Å se mennesker og legge til rette for at man beholder dem, er viktig for god ledelse. I tillegg tror jeg det er ødeleggende å kun være opptatt av kortsiktige verdier, og børsvirksomheter er da mer krevende. Langsiktige eiere og langsiktige disposisjoner er en suksessfaktor, sier han.

De hendelsene som er uforutsigbare og kritiske for en virksomhet, vil alltid være den mest utfordrende delen av arbeidet som leder. For Cato Hellesjø skjedde da en alvorlig korrupsjonssak i datterselskapet, Unibuss, ble oppdaget i 2011. Her fikk flere mennesker fengselsstraff.

– Det var jo så klart et ekstremtilfelle, og den opplevelsen kunne jeg gjerne vært foruten. Det er naturligvis også krevende når vi må gjøre prosesser som berører enkeltpersoner. Men tiden jeg har hatt i Sporveien til nå har vært preget av langt flere hyggelige stunder enn det motsatte, sier han.

Dobbelt så mange mennesker vil ta trikken

Som del av oppgraderingsprosjektet Fremtidens Byreise, skal Trikkeprogrammet gi Oslo 87 nye, universelt utformede trikker innen 2024, et program som ble påbegynt i 2013.

– Målet er å tilby et mer moderne kollektivtilbud med plass til flere mennesker. I tillegg skal gater, byrom og skinneganger opprustes, mens verksteder og trikkebaser utvikles og oppgraderes, sier han.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

I dag står Sporveien for 65 prosent av kollektivtilbudet i Oslo og delen av Viken som tidligere utgjorde Akershus fylke: 13 prosent gjennom trikk, 30 prosent gjennom T-bane og 22 prosent gjennom busser drevet av Unibuss.

– De siste 15 årene har det vært satset mye på kollektivtrafikk og fornyelse, og kollektivtrafikken tar stadig over flere reiser fra bilen. Vi har lyktes ganske godt med det. Som del av Trikkeprogrammet skal vi oppgradere infrastrukturen og få 87 flunkende nye moderne trikker, samtidig som Vann- og avløpsetaten oppgraderer vann og avløp. I tillegg fornyer vi flere deler av byens infrastruktur. Akkurat nå er det arbeid på gang i Storgata. Planen er at kollektivtrafikken er tilbake der i løpet av sommeren. De to første test-trikkene kom nå rett før nyttår, og de har blitt testet i nattens mulm og mørke, før de skal gå med passasjerer i løpet av april mellom Ljabru og Lilleaker. Oslo vil deretter får 2 nye trikker i måneden frem til 2024, og den totale investeringen på trikker, infrastruktur og trikkebaser er på 9 milliarder kroner, sier han.

I 2019 reiste 800.000 mennesker hver eneste dag med Sporveiens kollektivtilbud: Hele 270 millioner reisende det året. 120 millioner reiste med T-banen (45 prosent), 50 millioner reiste med trikk og 100 millioner reiste med buss. Trolig vil dobbelt så mange reise med trikk de neste 10 årene.

– Denne veksten kunne vi ikke fått til uten fornyingen, fordi vi har hatt kapasitetsutfordringer på trikk. Fra 2005 til 2015 fornyet vi mye av T-banenettet, og nå har vi trikkesatsingen frem mot 2025. Mellom 2020 til 2040 er det planer for å bruke over 60 milliarder på å utvikle dagens T-banenett og Fornebubanen, blant annet med nytt signalsystem. Dessuten vil elektriske busser komme mer og mer og vi forventer at de blir utslippsfrie i senest 2028, sier han.

Korona-pandemien rammet kollektivtransporten kraftig, og spesielt rundt de store byene. Cato Hellesjø hadde aldri trodd at han som konsernsjef i Sporveien kom til å fraråde folk fra å reise kollektivt.

– På grunn av de lokale nedstengelsene opplevde vi rundt 50 og 70 prosent reduksjon i antall reiser i 2020. Dette er reisende vi selvfølgelig ønsker tilbake, sier han.

Men selv om pandemien vil forsinke veksten i kollektivtrafikk, tror Cato Hellesjø at 2022 vil bli omtrent som i 2019.

– Mange har blitt ganske lei av kun å være på hjemmekontor, og gleder seg til å bli del av bylivet igjen. De reisende er veldig tydelige på hva de trenger, og det er at kollektivtilbudet går så ofte som mulig og punktlighet. Vår jobb er å frakte folk der de er, til dit de skal og når det passer dem. For 10 år siden delte vi fortsatt ut rutetabeller, men det trenger vi ikke mer. Det går alltid en ny trikk, T-bane eller buss, sier han.

127 år med utslippsfri drift

Hvordan tenker han Sporveien med sitt kollektivtilbud bidrar til FNs bærekraftsmål og mindre klimagassutslipp? Cato Hellesjø innrømmer at det kanskje høres litt arrogant ut, men han våger seg utpå med det likevel (det er tross alt et faktum):

– Vi morer oss med å si at i 2019 feiret vi 125 års jubileum for utslippsfri drift. Vi startet jo opp med trikkedrift i 1875. I 1894 gikk vi over fra hestedrevne til elektriske trikker og da ble trikkedriften utslippsfri. De første 19 årenes utslipp var også svært begrenset i en global sammenheng, sier han og smiler.

Sporveien er dessuten stolte over at T-banen og trikken fikk 1. og 2. plass i Norsk Bærekraftsbarometer, da kåringen ble lansert av BI for første gang i 2020.

Når 65-åringen virkelig skal koble av er det hytteliv og ski på fjellet som gjelder. I tillegg til den siste, store hobbyen hans:

– Det er mine tre flotte barnebarn på 1 år, 5 år og 7 år. For å ha et komplett liv er det viktig å ha det hyggelig og spennende på jobb, og fint på fritiden. Alt må fungere sammen, og alt er med på å gjøre at man har det godt, sier Cato.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kommentarer er stengt.