Selv om nybygg og prosjekter er et nytt satsingsområde for Spordrift, tror han at de stiller med gode kort.

– Kjernekompetansen vår er å daglig ta vare på jernbanen, mens de fleste av våre konkurrenter bygger nye ting. Per i dag så finnes det ingen annen aktør med så lang og omfattende erfaring på drift og vedlikehold som Spordrift. Vi er nå også størst, og menneskene som jobber for oss og deres fagkunnskap er vårt sterkeste kort, sier Bråtebæk.

Kunsten å gå fra forvaltning til forretning

Fagmenneskene han snakker om er de 1270 ansatte i Spordrift, som hovedsakelig består av fagarbeidere innen bane-, energi-, signal- og lavspentmontasje. De tar seg av alt som angår jernbanedriften: Skinner, sviller og underbygningen, men også strømforsyningen og signalanleggene.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Mange av våre folk går i turnus døgnet rundt, og det er alltid et tidspress, men sikkerheten kommer alltid først. Noen ganger er det akutte, fysiske hendelser som at en ledning faller ned på skinnegangen eller en bekk som renner over og skaper problemer. Andre ganger må vi finne feil, slik som en signafeil på Oslo S. Det er krevende, for det blir som å lete etter nåla i høystakken. Jeg synes det er spennende at ingen dager er like i jobben, sier han.

Når Spordrift nå går fra forvaltningsdrift til forretningsdrift, vil det bli nødvendig å forbedre produktiviteten, forteller han.

– Vi må bli mer effektive og mer konkurransedyktige. Det er alltid en stor utfordring å levere riktig pris til riktig type kontrakt. Vi kan tape et tilbud basert på veldig knappe marginer. Når man går fra forvaltning til forretning er det helt klart at bevilgninger ikke kommer rekende på en fjøl. Vi må få ned driftskostnadene våre til det nivået våre konkurrenter ligger på, sier Bråtebæk.

Som øverste leder for et foretak som nå må omstille seg raskt, må han være med på å få til omstillingen på best mulig måte. Men det er naturlig nok en vei å gå.

– Alle omstillinger betyr endringer for folk flest og den hverdagen de er vant til. Likevel er det tilfredsstillende å få ting til sammen. Organisasjonen vår må samhandle på en så god måte som mulig på kontrakter, og få mest mulig ut av de ressursene vi har til disposisjon. Vi starter på bar bakke med å bygge opp alt fra rutiner og arbeidsmetoder til ulike ISO-sertifiseringer. Vi ble nettopp ISO9001-sertifiserte, og holder på med sertifiseringen på miljø; I tillegg er vi sertifiserte som sveisebedrift: ISO 3834-2. Helt nye systemer for IT og produksjon skal implementeres, og alt vi er i gang med må fungere sammen. Sertifiseringene er en forutsetning for å være med i konkurransen, sier han.

Om å være realistiske

Kort oppsummering av historikken: Spordrift er den gamle produksjonsenheten til Bane NOR, men ble skilt ut som eget aksjeselskap 1. juli 2019. Fra sommeren 2019 og frem til januar 2021 var de et datterselskap av Bane NOR. Fra januar 2021 ble de en selvstendig aktør, eid av Samferdselsdepartementet. I løpet av høsten 2021 skal de 10 jernbanestrekningene som Spordrift i dag har eneansvar for, konkurranseutsettes. Sørlandsbanen er først ut, og i løpet av 2027 så skal alle 10 strekninger være konkurranseutsatt. Det vil være mange om beinet da. Om han skal våge seg ut på å spå i fremtiden, hva tenker han om Spordrifts «sjanser»?

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Spordrift skal bli en seriøs aktør i entreprenørmarkedet, men vi er jo realister. Vi i vet jo at vi ikke kommer til å vinne 10 av 10 strekninger. Mesta som ble skilt ut fra Statens vegvesen, har en markedsandel på ca 40-50% av de offentlige driftskontraktene på vei, og Infranord, som tilsvarer vår virksomhet i Sverige, har også en markedsandel på ca 50 prosent av de konkurranseutsatte streknigene, sier han.

Men igjen har Spordrift en fordel med sin erfaring og multidisiplinære kompetanse, spredt utover hele landet. Deres ansatte er på plass fra Narvik i nord til Kristiansand i sør.

– Der andre må mobilisere fra et sted til et annet, så er våre ansatte allerede der arbeidet skal gjøres, tilføyer han.

Sønn av en togkonduktør

Bråtebæk er ingen novise i jernbanesektoren. For selv om han i 2019 kom direkte fra 11 år hos Avinor (direktør for Lufthavntjenester og Flysidedrift senere), har han vært banesjef for Østfoldbanen, for Kongsvingerbanen, men også eiendomssjef og prosjektsjef for «Oslo-prosjektet» i Jernbaneverket. Faren Sigmund var togkonduktør i nær 50 år, de fleste på Rørosbanen. Men drift og vedlikehold har likhetstrekk – enten det gjelder fly eller tog, mener Henning.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Vær, vind og snø påvirker flytrafikken akkurat som togtrafikken. Sikkerheten må dessuten alltid ivaretas. Både Avinor og Spordrift er avhengige av mange ansatte med høy kompetanse som kan sørge for at hjulene holdes i gang. Jeg har alltid likt å jobbe med drift og vedlikehold. Det har nok mye å gjøre med at det dreier seg om å bevare det som allerede eksisterer, sier han.

Jernbane er miljøvennlig, og de fleste tog er nå elektriske. De økte bevilgningene fra staten ser Henning Bråtebæk på som et sterkt signal om at tog får sin renessanse. Men Spordrift arbeider nå også med miljøvennlig elektrifisering på andre felt.

– Vi har rundt 700 arbeidsbiler i selskapet som for det meste går på diesel. Rekkevidde og lademuligheter begynner nå å bli så bra at vi kan ta inn elektriske varebiler i driften. Vi har også en målsetting om at alle Spordrifts personbiler skal være elektriske innen kort tid, sier han.

Faktisk startet 53-åringen med jernbanefaget veldig tidlig. Siden han vokste opp like ved togstasjonen på Hamar, hadde han sommerjobb på sporområdet som unggutt.

– Med en far som var konduktør og naboen som arbeidet på elektroavdelingen på Hamar så ble det jernbane-sommerjobb med å grave kabelgrøfter. Dette var nyttig arbeidserfaring for en 16-åring. Man måtte ta ansvar for utførelse, framdrift og samhandlingen med resten av laget, minnes han.

Våtere og villere vær påvirker jernbanen

At Norge har blitt våtere og villere enn for 10-20 år siden, har også Spordrifts folk lagt merke til.

– Det regner mer og blåser mer, og det blir generelt mer uvær. Da jeg var liten på Hamar kunne vi gå på ski fra november til mars/april, men nå er sesongen kortere og ofte er det grønt og bart i alle fall nede i byen. For jernbanen er det spesielt over- og underbygningen som blir utsatt for været. Mye nedbør klemmer mye på fyllmassen under jernbanesvillene, sier han.

Den økte nedbøren kommer ofte ned som styrtregn. I fjor ankom den verste vinteren i manns minne på Finse, som er del av Bergensbanen.

– Det lavet ned vanvittige mengder med snø, og var den hardeste vinteren i manns minne. Mange av våre ansatte hadde arbeidet på høyfjellet i 20 til 30 år, uten å ha opplevd en lignende vinter, sier han.

Bygningsingeniør ved en tilfeldighet

Egentlig er Henning Bråtebæk utdannet byggingeniør. Det begynte med 3 år ved ingeniørskolen i Gjøvik og pendling fra Hamar, før ferden gikk videre til NTH (NTNU) i Trondheim. Der spesialiserte han seg videre som sivilingeniør. Hvorfor akkurat bygg og anlegg?

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Vel, når man er 19 år og russ, så er det ofte tilfeldigheter som avgjør hva du blir, sier han og ler. Men jeg har aldri angret på utdanningsvalget. Jeg er praktisk anlagt så ingeniørfaget passer meg godt.

Karrieren startet for et lite landmålingsfirma i Asker i 1993, før han begynte å arbeide for datidens NSB. Henning forteller at akkurat da var krengetog i vinden, og planen var å legge ned alle planoverganger på Kongsvingerbanen: For å kjøre veldig raskt fra Oslo til Stockholm i Sverige.

– Dette gikk ikke helt etter planen, derfor ble det etter hvert andre oppgaver på meg som hadde mer med operativ drift og prosjekter å gjøre, sier han.

Drift- og vedlikehold også på hjemmebane

På hjemmebane er Henning Bråtebæk gift med Anne Hilde (55), og de har barna Sindre (31) og Hedda (25) sammen. Hans styrke innen drift og vedlikehold av eksisterende strukturer har kanskje vært en fordel også på hjemmebane? Det er jo i det minste mulig å tenke seg det, når vi får vite at:

– Anne Hilde og jeg har vært kjærester omtrent siden rett etter videregående, og det er vel nesten Norgesrekord, avslører han og ler.

De møttes på Gjøvik Ingeniørhøgskole og gikk i samme klasse. Ja, kona er også utdannet bygningsingeniør, men hun har en jobb som ligger nærmere grunnutdannelsen: Hun arbeider med bygg- og eiendom for Helse Sør-øst. På fritiden er direktøren for Spordrift opptatt av drift- og vedlikehold av et helt annet maskineri enn jernbane.

– Jeg liker å holde meg i aktivitet ute, og har overlevd førtiårskrisen som innebar alle Birkeinerøvelsene. Akkurat det ble litt masete, så selv om jeg synes sykling, løping og skigåing fortsatt er hyggelig, så er jeg nå mer opptatt av å vedlikeholde formen, sier han.

Selv om han ikke arbeider med bygg på jobb, så har sivilingeniøren en rekke byggeprosjekter på gang i det gamle barndomshjemmet på Hamar. Det har blitt mye hjemmekontor på dagtid, og hobbysnekring på kveldstid i det siste.

– Så det går mye i drift og vedlikehold hele døgnet. Jeg har god faglig bakgrunn for å drive på med drift og vedlikehold også på fritiden, konkluderer Henning Bråtebæk humoristisk.