Foto: Bane NOR
Publisert: 15.12.2020 

Rapport om Follobanen: Nyttige læringspunkter for fremtidige jernbaneprosjekter

– Evalueringen av Follobane-prosjektet har gitt oss verdifull innsikt i utbyggingsprosessen. Det er viktig at vi tar med oss lærdommen og gjennomfører tiltak, slik at vi i fremtiden blir flinkere til å håndtere slike megaprosjekter. Det er godt å se at både Jernbanedirektoratet og Bane NOR allerede er i gang med slike tiltak, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Samferdselsdepartementet ga i mai i år Jernbanedirektoratet i oppdrag å få utført en ekstern evaluering av kostnadsøkningene på det pågående Follobane-prosjektet. Justert for prisstigning har kostnadene etter ekstern kvalitetssikring (KS2) i 2014 økt med 8,1 milliarder kroner. Dette gir en forventet kostnad for Follobane-prosjektet på 35 milliarder 2020-kroner, slik det er estimert av Bane NOR i mai 2020.

Hensikten med den eksterne evalueringen har vært å finne forklaringer på hvorfor kostnadsøkningene på Follobanen har vært så store, slik at det blir mulig å redusere risikoen for tilsvarende kostnadsøkninger i fremtidige prosjekter. Det uavhengige konsulentfirmaet Oslo Economics ble av Jernbanedirektoratet valgt til å evaluere prosjektet, og nå foreligger rapporten. 

Hovedpunkter fra evalueringen

Et hovedpunkt for læring fra rapporten er at det er viktig å motarbeide prosjektoptimisme og at måten kostnadsestimeringen gjennomføres på må bedres. Med slike endringer på plass kan estimatene gi et mer korrekt bilde av de reelle kostnadene og usikkerhetene i prosjektet. Dette gjelder i særlig grad såkalte megaprosjekter som Follobanen. I tillegg trekkes det frem at usikkerheten i kostnadsanslagene bør vurderes kritisk opp mot andre prosjekter. Oslo Economics skriver i sin rapport at kostnadsestimatet for Follobanen fra 2012 på 23,4 milliarder 2012-kroner var for optimistisk. Det samme var tilfellet etter den eksterne kvalitetssikringen (KS2) i 2014.

Ettersom Oslo Economics ikke har hatt muligheten til å følge prosjektarbeidet underveis, har det ikke vært mulig å etterprøve hvordan den faktiske prosjektstyringen har foregått. Basert på dokumentasjon som prosedyrer, rapporter og en rekke andre dokumenter, samt intervjuer og diskusjoner med Bane NOR, Jernbanedirektoratet og utvalgte kontraktører, konkluderer rapporten med at styringen av prosjektet i hovedsak har vært god. Oslo Economics peker på store utfordringer i prosjektet i forbindelse med at Bane NOR hevet kontrakten med den italienske entreprenøren Condotte, som hadde fått likviditetsproblemer og blitt satt under konkursbeskyttelse. Her tok man ikke tilstrekkelig inn over seg hva dette kunne medføre av kostnadsoverskridelser.

Tiltak som Jernbanedirektoratet vil gjennomføre

Både Jernbanedirektoratet og Bane NOR har utarbeidet flere punkter med tiltak for gjennomføring av store utbyggingsprosjekter. Jernbanedirektoratet vil:

  • Identifisere og kartlegge hva som kjennetegner megaprosjekter ettersom innhentede erfaringer tyder på at prosjekter i denne kategorien i mindre grad klarer å holde seg innenfor den økonomiske styringsrammen.
  • Kontakte relevante fagmiljøer i Norge med mål om å etablere et forskningsprosjekt som tar for seg hvordan estimering av megaprosjekter kan gjøres bedre.
  • Kontakte andre land for å dele erfaringer om kostnadsestimering i tidlig fase av slike prosjekter.
  • Styrke samarbeidet mellom fagmiljøene som jobber med kostnadsestimering i Jernbanedirektoratet og Bane NOR.

I tillegg har Bane NOR laget en egen liste med oppfølgingspunkter som blant annet skal gjøre kostnadsestimatene av megaprosjekter mer nøyaktige.

Viktig å bruke felleskapets penger effektivt

Trafikken på Follobanen skal etter planen starte i desember 2022. Banen vil styrke togtransportens konkurranseevne mellom Oslo og Østfold.

– Follobanen vil gi de reisende en etterlengtet tilbudsforbedring. Evalueringen til Oslo Economics viser flere forbedringspunkter knyttet til kostnadsestimering, håndtering av kostnadsutvikling og prosjektstyring fra arbeidet med prosjektet. Det er viktig at vi arbeider for at det i større grad blir samsvar mellom summen som Stortinget bevilger ved investeringsbeslutning og det et prosjekt koster ved ferdigstilling. Det er fellesskapets midler vi bruker, og vi er opptatt av å bruke pengene så effektivt som mulig, sier samferdselsministeren.

Regjeringens forslag til videre utbygging av jernbanenettet i Norge presenteres i Nasjonal transportplan 2022-2033, som legges fram våren 2021.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur