I år har fylkeskommunen iverksatt en rekke tiltak for å tette vedlikeholdsetterslepet på noen av fylket sine veier og broer. Den ikoniske Rundebrua er en av disse, og inspiseres nøye av droner og erfarne broinspektører for å ruste den for fremtiden, forlenge levetiden og sikre at det er forutsigbart å komme seg frem.

– Etter 40 år i havgapet med belastning fra saltsprut, trenger betongbroen nå vedlikehold og oppgradering. Broen er ett viktig knutepunkt mellom øyene Remøy og Runde i Herøy kommune, men må også tilpasses klimaendringene med våtere og villere vær. Med godt vedlikehold, håper vi broen kan leve i 40-60 år til, sier Beiermann.

Inspiserer med droner og klatreutstyr

For å hjelpe fylkeskommunen har broekspertene fra det rådgivende ingeniørselskapet COWI fått i oppdrag å inspisere, kartlegge og analysere Rundebrua sin tilstand.

– Noen mener vedlikehold er kjedelig, men det er feil. Brovedlikehold er sexy. Gjennom kartleggingsarbeidet tar vi i bruk både høyteknologisk droneteknologi og erfarne broklatrere. Slik oppdager vi skader tidlig som igjen gjør at vi kan finne effektive tiltak som forlenger levetiden til broen, forteller leder for broinspeksjoner og brovedlikehold i COWI, Hans Andreas Moe.

Rundebrua er 30 meter høy og 428 meter lang. Dette krever god kompetanse på sikkerhet innad i inspeksjonsteamet. Alle som jobbe med undersøkelser i tilknytning til vegbanen må derfor gjennomgå sikkerhetskurs.

Stort vedlikeholdsetterslep i Møre og Romsdal

Norske veier er viktige for både innbyggere, reisende og næringsliv. Samferdselsdepartementet og Nasjonal transportplan (2022-2033) vektlegger økt satsning til drift og vedlikehold av veier, broer og tunneler over hele landet.

– Å prioritere vedlikehold gjør at vi slipper å bygge nytt. Det er både kostbart, inngripende i naturen og medfører nye klimautslipp. Å ta vare på veiene og broene vi har, er det mest bærekraftige vi kan gjøre, sier Beiermann.

En oppdatert kartlegging av vedlikeholdsetterslepet viser at det vil koste om lag 16,8 milliarder 2023-kroner å fjerne etterslepet og gjøre tilhørende oppgraderingen på fylkesveinettet i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har foreslått en nasjonal vedlikeholdspakke på fem milliarder kroner i 12 år for fylkesveiene i Norge, i tillegg til statlige midler til tunnelsikring og rassikring.