Foto: Statens vegvesen|Foto: Øyvind Ellingsen
Emner
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
20.07.2020

Seigt oppløp på Ryfast

Åpningen av de to siste tunnelene Eiganes- og Hundvågtunnelen trekker ut. Både karantene og sikkerhetshensyn forsinker Ryfast-prosjektet.

Statens vegvesen utsatte den planlagte åpningen av de to siste tunnelene Eiganes- og Hundvågtunnelen i Ryfast-prosjektet forrige måned. Planen var at samferdselsminister Knut Arild Hareide skulle åpne Ryfast 30. mars, men åpningen er utsatt på ubestemt tid. Årsaken er at Vegtrafikksentralen (VTS) i Bergen måtte redusere bemanningen, da flere ansatte ble satt i karantene på grunn av koronaviruset.

Foto: Øyvind Ellingsen

– Vegtrafikksentralen i Bergen har ansatte som er i karantene, og andre som på grunn av koronaviruset er forhindret fra å gå på jobb. Det gjør at de som er på vakt på VTS-sentralen må prioritere å ha kontroll på eksisterende veier og tunneler i regionen. Operatørene er derfor forhindret i å delta på opplæringen og sikkerhetstestingen, sier prosjektleder for Ryfast hos Statens vegvesen, Gunnar Eiterjord.

 Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen beklager i en pressemelding at bilistene i Stavanger og Ryfylke må vente på at de to nye tunnelene skal åpne, men han presiserer at etaten gjør det de kan for at forsinkelsen skal være så kort som mulig.

– Sikkerheten er det aller viktigste, og derfor er vi helt avhengige av at operatørene i Bergen deltar når tunnelene skal testes og sikkerhetsgodkjennes. Korona-viruset har skapt utfordringer for oss alle. Vi i Statens vegvesen er også berørt, sier Davik.

Utbyggingsdirektøren presiserer at ingen ansatte på Vegtrafikksentralen hadde testet positivt for korona da beslutningen ble tatt.

Svært komplekse systemer

Ryfast er en av de største veiprosjektene i landet, og har pågått siden 2012. 52.810 meter tunnel er asfaltert, og 1.421.752 meter kabel er trukket. Ryfylketunnelen (14,4 kilometer), Hundvågtunnelen (5,7 km.) og E39 Eiganestunnelen (3,7 km.) blir «verdensledende» på sikkerhetssystemer. Testingen av dette systemet har pågått siden høsten i fjor.

– Da vi startet byggingen – for mer enn syv år siden – så vi at vi skulle bygge så raskt som det lar seg gjøre. Målet var å være ferdig i årsskiftet 2019/2020. Det målet har vi holdt hele veien - opp gjennom alle disse årene, frem til i fjor høst. Da sa vi at vi åpner Ryfylketunnelen akkurat som planlagt, 30. desember 2019. Samtidig sa vi at grunnet litt større kompleksitet på de andre to tunnelene, Eiganes- og Hundvågtunnelen, trenger vi ytterligere noen måneder på det, forteller Eiterjord.

– Det vi åpner her er de mest komplekse sikkerhetssystemene i landet. Det er koblinger mellom to tunneler, rampe ut på forskjellige steder. Styringsmessig er dette et veldig omfattende system, slik at det har vært helt nødvendig å bruke den tiden vi trenger til å skaffe oss full kontroll på alt sammen. På nyåret 2020 sa vi at vi ville trenge litt mer tid, blant annet til øving for nødetatene.

39.000 signalpunkter

– Det er 500 mennesker med ulike oppgaver hos nødetatene, og de skal alle øve og gjøre seg kjent med systemene. Sluttestingen vi gjorde på alle styringssystemene våre, gjorde at vi forstyrret dem litt i den siste innspurten deres. Nå er vi akkurat i sluttfasen av denne omfattende sikkerhetstestingen. Etter det blir det en to ukers «stilleperiode».

 Det er Eiganes- og Hundvågtunnelen som er de mest komplekse, fordi det innebærer to høytrafikerte bytunneler, som er koblet direkte sammen med en rampe. Det går også en rampe fra Eiganestunnelen lokalt ut på Buøy. I tillegg er nødutgangene spesielle:

– De er universelt utformet – altså med passende nok stigninger – og de utgjør ganske lange forbindelsesveier mellom løp og rampe i det området der disse krysses. Dette er krevende, fordi vi skal ha detektering på mulige bevegelser per meter, i alle tunnelene. Hver rampe er også dekket med kamera og annet nødvendig utstyr. Vi skal ha full kontroll dersom det skjer en hendelse, også i tilfelle brann, slik at vi vet i hvilken retning røyken blåser. Vi har i alt 39.000 signaler som skal fungere, uavhengig av hverandre.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med brannvesen, politi og ambulansetjenesten. De har vært med å lage instruksjonsvideo som viser hvordan trafikanter skal oppføre seg i tunnelene. Den er ute blant annet på YouTube. Den er sett mer enn 500.000 ganger, hvilket vi er veldig glade for.

Besto «kattetest»

I stilleperioden skal tunnelen være helt uten aktivitet. Det inkluderer også kjæledyr. I fjor høst gikk alarmen i hendelsesdetektorene 48 ganger, uten at noen kunne finne feil. Videoopptak viste imidlertid synderen; en huskatt som smatt inn i tunnelen fra Solbakk i Ryfylke. Katten fant veien ut selv, og testingen «går nå uten innblanding fra dyr eller andre ytre påvirkninger», skrev Statens vegvesen i en pressemelding etter hendelsen.

– Stilleperioden skal gi vaktsentralen anledning til å sette i gang systemene sine, og prøve ut ulike ting. Vi får altså sjekket driftsaktiviteten på alt utstyret.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur