Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Skal kutte kost på lange bruer
Skal kutte kost på lange bruer Foto: NTNU

Skal kutte kost på lange bruer

Bedre forståelse for hvordan vind og bølger påvirker bruer kan gi bedre bruer og billigere vedlikehold, sier Øyvind Wiig Petersen hos NTNU.

EMNE: Bru
PUBLISERT: 07.January.2020

I Trondheim jobber en forskningsgruppe på NTNU med dynamisk oppførsel hos lange bruer, og da særlig hvordan de beveger seg, enten når det blåser eller bølger påvirker dem. Postdoktor ved institutt for konstruksjonsteknikk Øyvind Wiig Petersen er én av dem. Han har også utviklet en ny metodikk, som bedre kan forutsi hvordan bruene påvirkes av miljøet.

– Stortinget har som mål å bygge ut E39 mellom Kristiansand og Trondheim, og mye av prosjektet handler om å erstatte ferger med bruer. Mange av bruene skal krysse fjorder som er mellom én og tre kilometer brede. Slike bruer krever meget stor ingeniørkunnskap. Mye av den kunnskapen dreier seg om hvordan disse bruene vil oppføre seg under vind- eller bølgelaster. Da må de som skal prosjektere dem vite hvilke belastninger disse bruene blir utsatt for, slik at de kan designe noe som kan motstå disse påkjenningene.

Foto: NTNU

– Det er ingen overhengende fare for at norske bruer vil kollapse eller falle sammen, men bru-konstruksjoner er svært kostbare. Særlig når vi snakker om store bruer. Klarer vi å spare et par prosent på bru-prosjekter i ti-milliarder-kroner-klassen, enten ved optimalt design eller mer effektiv vedlikeholdsregime, snakker vi om store besparelser i kroner og øre.

Mye vær, mye å lære

Forskerne har særlig jobbet med Hardangerbrua og Bergsøysundbrua, som står utenfor Kristiansund.

– Over tid vil bruene få en viss slitasje, som et resultat av de kreftene som finnes der ute. Særlig er materialtretthet eller utmatting et viktig fenomen. På et tidspunkt vil en bru gi etter for belastningene over lang tid. Hvis vi best mulig forstår oppførselen til dagens bruer, vil det være til stor hjelp for de som skal prosjektere bruer i fremtiden. Vi legger altså stein på stein når vi forsker på de bruene vi allerede har. Det lærer vi av, og så kan vi bruke den kunnskapen når vi bygger nye bruer.

– Vi ønsker selvsagt også å beholde disse konstruksjonene så lenge som mulig, minimum femti år – kanskje helt opp til hundre år. Da må vi gjøre mye vedlikehold. Vi bør da effektivisere vedlikeholdet, slik at kostnadene ikke blir unødvendig store. Målingene vi gjør kan altså brukes som en aktiv del av en vedlikeholdsplan, forteller Wiig Petersen.

Mer turbulens enn ventet

– Metodikken er ganske teknisk, men vi bruker de måledataene vi får om akselerasjon, en form for bevegelse. Vi prøver med det å si noe om hvor stor vind- eller bølgekraft som virker på brua. Det handler altså på et vis om aktiv bruk av data, der vi konverterer innsamlet data til å forsøke forutsi noe annet enn hva vi måler direkte. Kanskje bør vi kalle det indirekte måling.

– Hardangerbrua har en mer kaotisk oppførsel enn hva vi antok på forhånd, den gang den ble prosjektert. Det betyr mest sannsynlig at vindstrømmene som eksisterer rundt brua oppfører seg annerledes – mer kaotisk – enn hva vi har trodd de ville gjøre. Oppførselen er mer uforutsigbar enn hva vi forutså, morsomt nok. Det gjør at vi har litt mindre kontroll over brua enn hva vi har antatt. Det er en viktig oppdagelse, som vi tar med oss videre.

– Vi har hatt både en annen vindretning enn hva vi trodde på forhånd, og det har også vært en annen type turbulens enn hva vi regnet med. Det blir litt som å fly Oslo – Trondheim med langt mer risting enn hva du trodde det skulle bli.

Kan brukes offshore

– Statens vegvesen har vist interesse for det vi driver med. De er jo eiere av disse bruene. De som prosjekterer bruer synes også at dette er interessant. De ser jo hvordan disse bruene helt faktisk oppfører seg. Denne metodikken er også overførbar til andre felt, som for eksempel på konstruksjoner offshore. Det er mye bekymring for konstruksjonenes levetid der ute, for eksempel på oljeplattformer. Vi presenterer dette på seminarer og konferanser, og vi får mange positive tilbakemeldinger på det vi gjør, sier Wiig Petersen.

– Vi ser litt på flere bruer vi kan starte målinger på, som for eksempel Hålogalandsbrua i Narvik. Det vil gi oss verdifull informasjon om bruas oppførsel i et arktisk klima.

Mest Lest

Jernbane betyr effektiv og miljøvennlig mobilitet

Nullvisjonen skaper langsiktige endringer

Bærum er Norges mest fremtidsrettede bykommune

Raskare framdrift i togtrafikkpakkane: Jernbanedirektoratet kunngjer konkurransen om Trafikkpakke 4 allereie no

Norconsult AS vant reguleringsoppdrag på ny E39-strekning for Nye Veier

Bedre sikkerhet med digitale skiltvogner og infotavler

Stor interesse for hyperloop-samarbeid

Trikkebyen Oslo blir universelt utformet med nye trikker

Beregningsmetodene for mernytte av samferdselsprosjekter utvikles stadig

Skal forske på kombinasjonen flytende sol- og vannkraft

Første strekning med ERTMS rulles ut

Bane NOR gir verktøyene som sikrer at godset kommer fram

Ny sjef i Nye Veier

Hverdagshelter

Blir verdens største fjernstyrte tårnsenter: Vil fjernstyre 15 kontrolltårn i Norge fra Bodø

Fikk jernbaneprosjekt til 2,9 milliarder

Tidenes trikkekjøp i Norge

Konkurransen om bygging av den 600 meter lange Grenlandsbrua er i gang

Mye overdreven optimisme rundt ITS og automatisering

Miljøfartsgrense er et viktig og riktig tiltak i Oslo

Norconsult og Asplan Viak planlegger bybane fra Bergen sentrum til Åsane

Myk landing etter en hard vinter

Gjør seg klar for ny brøytesesong i Finnmark

Norge kan bli fullelektrisk

Metoo – siste etappe på vei til full likestilling?

Sjelden og viktig mulighet for norsk ITS-miljø

Belgiere og bompenger – har vi noe å lære av dem?

Nå gjenstår «bare» mange kilometer med sveising

Statens vegvesen som kontraktspart

Forlik mellom Statens vegvesen og Bane NOR

Nye milliarder til T-banen skal gi flere avganger

Betong til besvær: – Det er «vill vest» der ute

Implenia Norge AS skal bygge ny Frogner bru

Byutredninger for nullvekst

Sommerjobb på gigantprosjekt

Nye prosjektformer fornyer veibyggingen

Leverer VVS til Oslos nyeste smartbygg

Sammen for kunden og samfunnet

Bane NOR skiller ut drift og vedlikehold av jernbanen i eget selskap

– Alle kan ikke kjøre egen bil i byen!

Nye veier har signert kontrakt med Peab og COWI

Sparer millioner på god flåteflyt

Ny standard blir en systemintegrator

Flirt-tog nr 100 overtatt

InterCity gjennom Hamar: Bruløsning tatt ut av det vestre traséalternativet

Ferdigstiller arbeidene under Ekeberg for Bane NOR på Follobanen

Selvbetjenings-teknologi bidrar til et “smart” miljø

Trafikksikkerhetsforeningen er godt i gang med sin sommerturné 2019

Skandinavisk lyntogforbindelse i det blå

Bygger nytt spor i Brynsbakken for å øke kapasiteten

Nye Mjøsbrua blir så grønn som mulig

Mer bærekraftig veiforvaltning

Selvkjørende biler er fortsatt langt unna

Kollisjon mellom bil og dyr hver dag

Vegvesenet er i gang med digital vegbygging

For første gang samles kvinnelige rørleggere i Vest

Ringeriksbanen og E16: Kjempeløft for samferdsel i Sør-Norge

Slik blir Bekkelagsbadet

5 nordmenn til finalen i internasjonal ingeniørkonkurranse

Bedre samspill skal gi mer utbedret veg for pengene – pilotprosjekt i gang

Go-Ahead er tildelt kontrakten for Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen

Krevende å bygge E6 i elva

Anbefaler trinnvis utbygging av Alnabruterminalen

39 elbusser på Nedre Romerike

Samanlikna Rogfast med Apollo11

SJ skal bidra til eit betre togtilbod til passasjerane for ein langt lågare pris for staten

Leverte ved årsskiftet nr. 10 000 av sitt proporsjonale styresystem

Leverer kjørestrømløsninger til Bybaneutvidelsen i Bergen

Sveitsere elektrifiserer gruveindustrien

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen er død

Signerte milliardkontrakt i Gøteborg

Ny doktoravhandling om tunnelboremaskiner

– Ikke grunnlag for å si at kantstopp mer trafikkfarlig enn vanlige busslommer

Gatelys: Et nytt nav i veinettet

Vanskelig å få godkjent nye bolter

Forslag til ny havne- og farvannslov

Er innstilt til en av Norges største vegkontrakter noensinne

Lieråsen oppgraderes i 16 dager

Morgendagens tunneler

Ny bypakke for Bergen

Inviterte til VDC-kurs i verdensklasse

Sporveien er blant de tre mest effektive metrovirksomhetene i verden

Ny E6 med Gemini Connected

Jernbaneoppgjør på Jernbaneforum 8.mars

Vegvesenet og Skanska informerte klimaministeren om bærekraftig vegbygging

Årets asfaltprogram

Nullutslippstog: – Vi må få opp dampen

Ser mange miljøsvin på anbudsskogen

Gigaprosjekt har tre mulige vinnere

Tryggere prosjekter med digital innovasjon – RiskBIM

Norsk tunnel-løsning i Hong Kong

Blir hovedleverandør av steinmaterialer til Follobanen

Spennende bruprosjekt starter i 2019

Gjennom Ulriken

– Vegvesenet og Skanska har ikke bare latt det bli med praten om å samarbeide

Signerte rammeavtaler med islandsk energikjempe

Vil endre måten du jobber på

Det er viktig at vi ser fremover!

Ny teknologi vil bedre sikkerheten på veien

Samler sine betongvirksomheter i et felleseid selskap