– Entreprenørene har ofte større evne til å tilpasse seg. Rådgiverne bruker BIM til tegne det de alltid har gjort, for å si det sånn. Entreprenørene gjerne er med på nyvinninger og endringer, men samtidig må de være sikre på at de kan produsere under forutsigbare omstendigheter. I en samhandling må de vite at de faktisk får betalt. Det må være et avklart ansvarsforhold, sier Breitnes.

– Entreprenørene vil innrette seg etter den måten de kan lage fortjeneste på mest mulig, men hvis de får belønning for smarte løsninger, for de beste trygghetsløsningene, kan det bringe oss videre i næringen. Vi må definere en konkurransemodell, som som er litt annerledes enn det vi har i dag. Jeg kan ikke være helt kategorisk på dette, for det er noen aktører som er veldig flinke til se den muligheten.Anders er sivilingeniør og ingeniørgeolog, med mer enn 50 års erfaring fra krevende anlegg for kraftverk, forsvar, vei og jernbane. Han er tidligere forskningssjef og prosjektdirektør i SINTEF Byggforsk, og har erfaring med prosjektledelse og anleggsteknikk, blant annet fra Gardermobanen AS, Statens vegvesen og WSP.

– Vi er så regelstyrt i dag at rådgiverbransjen skal passe seg litt. Hvis de ikke evner å komme lenger enn å prosjektere helt i henhold til håndbøker og regelverk, tror jeg at KI kan gjøre det like bra – og veldig mye billigere. Da blir det arbeidsledighet på de som ikke evner å selge inn verdiøkning i prosjekteringen. Det ligger en nyanse i dette, som jeg synes er interessant og viktig.

Kun endring er konstant

Når det gjelder selve prosjekteringen, er vi allerede kommet et stykke, mener Beitnes. Ingeniører og geologer legger inn dataene sine, slik at de passer inn i en 3D-modell. Da ser vi blant annet svakhetssoner i berget og bergartsgrenser og forskjellige andre fenomener. Det legges inn i modellen, og vi kan på en måte snu og vende og se på den, og kanskje styre tunnelen slik at det blir så lite konflikt som mulig.

– Det er en av attributtene som BIM allerede tilbyr, og som unge, flinke folk bruker. Dette gjelder imidlertid i planleggingsfasen, så skjer det samme mer eller mindre i elektro-faget, for det er veldig mye installasjoner i en veitunnel. Det utgjør snart samme størrelsesorden som det å bygge hullet. Det er veldig viktig tema at dette blir prosjektert i modellen, fordi det er tre-dimensjonalt og vi kan sjekke at vi ikke har kollisjoner mellom forskjellige typer installasjoner og rør og andre elementer.

– Ser du for deg at det blir slutt på timebasert rådgivning, altså at det setter de bort til kunstig intelligens, og at det heller handler om at smarte mennesker programmerer riktig når det gjelder bruke det verktøyet som som AI er.

– Ja. Fremtiden kommer uansett, men vi er ennå ikke særlig flinke til å forutse hvilke endringer vi får. Det viktigste vi kan gjøre er å få organisasjonene og firmaene til endre seg til å bli endringsorientert. I stadig raskere tempo får vi nye materialer, nye maskiner, nye samhandlingsmodeller. Da er det veldig rart om vi skal fortsette gjøre de samme tingene som vi har gjort før. Endring kommer, og det de som er flinkest til å tilpasse og utvikle seg, som kommer til å vinne i den konkurransen.

Koster mer enn nødvendig

– Så er spørsmålet: Hva kommer til endre seg? Ta for eksempel samferdselstunneler: Nå har vi hatt en fase hvor vi har prøvd ut det som skal liksom være det ypperste på internasjonalt nivå med spanske og italienske entreprenører som bygger segmentlinede TBM-tunneler. Det er for det første en fiasko, og for det andre helt borti staur og vegger for dyrt når det gjelder samferdselstunneler i hardt, norsk berg.

– Segmentlining betyr at vi bygger med sterke betongringer fra elementfabrikk, og setter dem sammen, slik at vi lukke vanntrykket og resten av verden ute fra tunnelhullet. Det passer der vi har bløtt berg og ellers fryktelig vanskelige forhold for drive en åpen tunnel. Men det passer ikke der hvor vi i overveiende grad har sterkt, norsk berg, som er en utmerket konstruksjon i seg selv. Da er åpen TBM og drill & blast de åpenbare alternativene.

– Så du mener at det blir dyrere fordi folk sikrer som om det ville vært et – som du kaller det – bløtt berg?

– Ja, den kostnaden kommer liksom uansett hvor bra berg er, fordi du må bruke disse kjempedyre betongelementene og så er det veldig vanskelig få det tett likevel når du har litt vanntrykk. Det fungerer dårlig, i tillegg til at det er forferdelig dyrt. Min spådom er at dette er et kapittel vi lærer av, og legger bak oss.

– Sier du nå at vi må være flinkere til å stole på den tunnelkompetansen vi allerede har?

– Ja. Feilen er ikke at denne konstruksjonsmetoden blir brukt av aktører fra Sør-Europa, men at beslutningstagerne legger seg flate for det de anser for å være moderne teknologi. Vi må ta utgangspunkt i utfordringer, dersom vi skal gjøre ting annerledes. I dag er det for dyrt å oppgradere systemene: Den største utfordringen med gamle samferdselstunneler, er at de ikke holder mål sikkerhetsmessig. Med det regelverket vi har laget oss i dag, er det for dyrt å oppgradere dem, slik at i veldig mange tunneler blir det ikke gjort.

– Vi kan kan finne smarte løsninger som prefabrikeres, som kan monteres inn veldig fort.

Det betyr blant annet at vi bør slutte å grave ned kabler i bakken. Vi kan heller montere nye bak brannsikre veggelementer. Det kan etableres veldig mye raskere enn måten vi bygger om på i dag. Vi kan også prefabrikere de elektriske stasjonene; få innmaten prefabrikert og ferdig testet utenfor tunnelen, vel vitende om at de vil fungere uten en lang, dyr testfase.

Bedre og billigere på jobb

Det meste kan gjøres smartere. Det krever at de rette hodene slipper til, og vi må være åpen for at regelverket blir mer funksjonsorientert og mindre løsningsfiksert. Da kan vi raskt komme videre med mange ting i samfunnet, forteller Breitnes:

– Det vi egentlig skal oppnå er å finne en skikkelig løsning. Kan vi gjøre det, blir det også morsommere jobbe for folk på alle sider, hvis vi kan sørge for verdiskaping med smartere løsninger, og smartere måter jobbe på. Regler er viktige, men regelverket bør samtidig i minst mulig grad hindre folk i å være smarte i jobben sin.

– Innenfor byråkratiet jobber veldig mange flinke og smarte folk, som har de rette ambisjonene, men samtidig er de underlagt et system hvor det tryggeste jo er ikke å gjøre noe feil. Så går de hjem klokken fire.