Bekkelaget renseanlegg. Foto: Oslo kommune
Ole Peter Galaasen
Publisert: 02.02.2024 

Slik jobber Oslo kommune og Norsk Vann med innovasjon og utvikling

I 1846 ble Oslos første kloakkledning lagt fra Youngstorget til Akerselva og senere i en rekke av byens gater. I begynnelsen gikk avløpsvannet ubehandlet ut i Oslofjorden og skapte etter hvert omfattende forurensningsproblem. I dag jobber renseanlegget på Bekkelaget sammen med det interkommunale anlegget Veas i Asker for å holde fjorden ren. Fra 1983 har alt avløpsvann fra Oslo blitt delt mellom disse to anleggene.

– På Bekkelaget er kapasiteten utvidet de siste årene og vi har nå god kapasitet til å overholde rensekravene under foreliggende utslippstillatelse. Vi renser faktisk bedre enn forventningene fra byrådet i arbeidet med å redde Oslofjorden. Veas jobber med tilsvarende utvidelser og ligger godt an i forhold til deres rensekrav, sier Markus Rawcliffe, avdelingsdirektør for produksjonsavdelingen i Oslo kommune.

Renseanleggene bruker både mekanisk, biologisk og kjemisk rensing av avløpsvannet.

– Vi utvikler renseteknologien til stadighet, men har brukt velkjent teknologi for å utvide kapasiteten de siste årene. Oslofjorden kan ikke vente, og vi har derfor brukt teknologi vi er trygge på at fungerer, sier han.

Må tilpasse anleggene nye krav

Rawcliffe forteller at vedlikehold av avløpsnettet er et kontinuerlig arbeid, men at de har god kontroll på prosessanleggene.

– Prosessanleggene fungerer veldig godt, men på ledningsnettet pågår det mye arbeid for å forbedre og utvide kapasiteten. En kjent utfordring er store nedbørsmengder fra ledningsnettet som systemene ikke greier å rense alt av. Vi jobber derfor tett og strategisk med Veas for å utnytte kapasiteten i de to anleggene så godt vi kan. Det er åpenbart at værmønsteret er i endring og skaper nye forutsetninger som vi må jobbe for å håndtere.

Han peker på nytt avløpsdirektiv fra EU som det forventes vil stille nye lovkrav til avløpshåndtering i Norge.

– Med EUs nye avløpsdirektiv forventer vi at det vil det komme tydeligere krav til overvannshåndtering. Det er bakgrunnen for at vi nå jobber med strategier for hvordan vi kan imøtekomme slike krav. Vi vet at kravene vil skjerpes og er godt i gang med strategisk planlegging av hvordan vi kan videreutvikle anleggene.

Han forteller at kommunen jobber aktiv med industrielle partnere for å finne nye løsninger.

– Vi deltar i ulike forskningsnettverk og forsøker å finne industrielle partnere der vi har behov. Vi ser fortløpende på utvikling av teknologi og nye løsninger for å både kunne hente ut mer energi og for å rense bedre. Vi deltar derfor strategisk der vi ser det kan komme løsninger som vi kan ta i bruk. Jeg opplever at det er mye interesse for utvikling av teknologi i VA-bransjen. I den sammenheng spiller Norsk Vann en viktig rolle for å koble problemløsere og behovseiere sammen, sier Rawcliffe.

Bygger kompetanse på vann og avløp

Norsk Vann er en nasjonal interesseorganisasjon som skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av vannbransjen gjennom gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Organisasjonen eies av over 300 norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og enkelte private samvirkevannverk. Organisasjonen har eget prosjektsystem, en frivillig ordning for kommuner som ønsker å finansiere prosjekter, med omtrent 12 millioner i omsetning.

– Hensikten med prosjektsystemet er å kombinere ny forskning fra akademia med erfaringer og kunnskap fra kommunene. Gjennom årene har vi levert over 280 rapporter som ser på beste praksis innen ulike tekniske problemstillinger, økonomiske og juridiske spørsmål, investeringsbehovet i bransjen og mye annet. Vi gir også ut en lærebok og arrangerer en rekke kurs. Samlet sikrer denne kunnskapsbasen at kommuner, rådgiverfirma, leverandører og andre som jobber med vann og avløp kan gjøre en bedre jobb, sier Kjetil Furuberg, avdelingsleder Vanntjenester i Norsk Vann.

– Eksempelvis har vi gjennomført mindre prosjekter som ser på overvannsproblematikk, blant annet utslipp fra takrenner og magasinering på areal som parkeringsplasser, lekeplasser og annet som kan brukes til å samle overvann. I den andre enden av skalaen starter vi nå et samarbeid med NTNU og SINTEF om å bruke maskinlæring til feilpredikasjon på ledningsnettet. Det er gjort mye på vann, men lite på avløp. Vi håper derfor å kunne opprette en doktorgrad på tematikken, sier han.

Finansierer flere forskningsprosjekter

Organisasjonen deltar også i andre forskning- og utviklingsprosjekter initiert av SINTEF, NTNU, NMBU og andre forskningsmiljøer.

– Vi har initiert flere prosjekter hvor vi bruker midler fra prosjektsystemet som egenandel i andre prosjekter. Videre har Norsk Vann vært pådriver for å opprette eget program om teknologi i vannbransjen sammen med FHI. Her støttes prosjekter uten spesielt høye forskningsambisjoner, men med stor praktisk verdi. Et eksempel er Drammen kommune som tok initiativ til å teste ut «rør-i-rør» i stikkledning for påkobling til kum. Det handler om å kunne levere nødvendige dokumentasjonen for at løsningene kan tas i bruk.

– Vi samarbeider også med Leverandørutviklingsprogrammet på områdene nitrogenrensing og slambehandling. For oss handler det om å hjelpe kommunene med kompetanse og å tilrettelegge for samarbeid med leverandørmarkedet for å finne de beste løsningene, avslutter Furuberg.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur