Feiring har 240 millioner tonn steinressurser, fordelt på tolv avdelinger, de forvalter jomfruelige bergmasser, samt innkjørte bergmasser fra bygg- og anleggsprosjekter. De jobber med teknologiutvikling slik at utvinning og bearbeiding i størst mulig grad kan skje med maskiner og utstyr som bruker utslippsfri teknologi. Men: vel så viktig i et klimaperspektiv er en bærekraftig forvaltning av steinressursene fra pukkverk og bygg- og anleggsprosjekter, påpeker daglig leder Espen Lerfald i Feiring Bruk.

– I Feiring forvalter vi steinbrudd som i dag gir inngrep i naturen, men som er en kilde til viktige byggeråstoffer, som vi er helt avhengig av. Stein fra flere av våre brudd har en steinkvalitet som vil være med å forlenge levetiden på konstruksjonene som bygges, sier han.

Nytt anlegg

Bransjen jobber godt med å øke graden av gjenbruk og å få produktene inn i en sirkulær økonomi. Da kreves god forvaltning av steinmassene slik at levetiden forlenges. Sammen med gode partnere har Feiring nylig avsluttet et fireårig FoU-prosjekt på temaet «Sirkulær masseforvaltning», med budsjett på 17 millioner kroner

– Vi må være med å løse hele masseflyten, ikke bare fra våre pukkverk, men fra prosjektene i våre områder. Det hviler et stort samfunnsansvar på oss og bransjen å øke utnyttelsen og forlenge ressursene, sier Lerfald.

Ressursutnyttelse handler ikke bare om å redusere utslipp, men om å forbruke mindre, bygge varige konstruksjoner og utnytte ressursene bedre.

– I fjor stod vårt nye produksjonsanlegg til 110 millioner kroner på Bjønndalen Bruk i Nittedal klart. Her har vi gjort vår største investering noensinne for å kunne produsere industrisand av vår egen overskuddsstein. Denne industrisanden skal erstatte natursanden som brukes i betong. Betongbransjen er en av de største forbrukerne av natursand. Dette vil bidra til å forlenge ressursene og begrense behovet for å åpne nye sandtak.

Målkonflikt

For å sikre en mer bærekraftig pukk- og grusbransje, må reguleringene legge til rette for miljøvennlige løsninger uten detaljstyring, mener Lerfald. Han peker på målkonflikten i ulike bærekraftmål, som naturinngrep, klimagassutslipp og gjenbruk - og etterlyser politiske avklaringer på hvordan parametrene skal vektes.

– Vi får spørsmål om hvor mye CO2 anlegget i Nittedal vil kutte, mens det riktige spørsmålet bør være hvor mye natur vi vil spare. Et annet eksempel er gjenbruk, som er positivt for klimaet, men som krever større areal for mellomlagring. Det kan gi midlertidige negative konsekvenser for naturmangfoldet, sier Lerfald.

Han peker på at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for massehåndtering, noe som gir ulik praksis mellom statsforvaltere og kommuner. Resultater er uforutsigbare og kostbare søknadsprosesser.

– Kan digitalisering gi en mer bærekraftig bransje?

– Ja. Det kan blant annet brukes som verktøy for å forenkle og standardisere målinger. Det vil gjøre målingene mer transparente, og sikre korrekt og rettferdig premiering på krav i anbud og reguleringer, sier Lerfald.

DMF

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en sentral rolle i forvaltningen av Norges pukk og grus. Deres innflytelse på mineralbransjen skjer gjennom regelverk, tilsyn og integrering av mineralressurser i arealplanleggingen.

– DMF bidrar til bærekraftig mineralutvinning ved å håndheve regler, noe som bidrar til å opprettholde høye standarder, sikre effektiv drift og sørger for at både miljø- og samfunnsinteresser ivaretas gjennom et helhetlig, nasjonalt blikk, sier seksjonsleder i DMF, Dragana Skjøstad.

DMF tildeler driftstillatelser for pukk- og grusuttak som er omfattet av mineralloven. En stor del av arbeidet deres er også å være høringsinstans på saker om pukk og grus, samt bistå kommunene med verktøy som levetidsanalyse, ressursregnskap og mineralkompass.

– Saksbehandlere i kommunen har variert kompetanse, og vi veileder i hvordan de kan ta bærekraftige beslutninger som bidrar til sirkulær økonomi. Blant annet kan vi se på avstander til andre uttak, og anbefale dem å bruke pukk og grus derfra eller overskuddsmasser fra lokale infrastrukturprosjekter i stedet for å starte nye uttak, sier Skjøstad.

Skjøstad peker på viktigheten av gode planprosesser. I større prosjekter bør det være en plan for overskuddsmasser, og det bør ses på muligheten for gjenvinning i stedet for deponering.

– Vi ser når masseuttak kan samlokaliseres med masselager og deponi for å redusere behov for å ta i bruk nye arealer og med det redusere naturinngrep. Reguleringer er grunnlaget for å få til en sirkulær økonomi og bærekraftig masseforvaltning.