– Formålet med ombyggingen er å få bedre flyt i trafikken. Dette har lenge vært en flaskehals for trafikkavviklingen og har fungert for dårlig, sier prosjekteringsleder Trygve Håland i Statens vegvesen.

Han forteller at anlegget ligger tett på sentrum av Kristiansand. Det omfatter et sentralt punkt i byen der trafikken fra ferjekaien rett i nærheten møter gjennomgangstrafikk i byen.

Foto: Bård Asle Nordbø/Statens
vegvesen

– Nå får vi en ny veistrekning der framkommelighet og avvikling av trafikken blir bedre for alle trafikantgrupper, sier han.

Legger opp til økning i kollektivtrafikken

– Ikke minst vil den nye løsningen for kollektivtrafikk bety mye for byen, mener Håland.

– Prosjektet legger til rette for en neste fase der deler av personbiltrafikken tas ned i en ny Havnegate, slik at Vestre Strandgate kan prioriteres for kollektivtrafikk. Det gir rom for en vesentlig økning av kollektivtrafikken, sier prosjekteringslederen.

Ekspressvei for sykkel

Det er muligens Kristiansands syklister som har trukket det lengste strået i kampen om midlene i prosjektet Gartnerløkka – Kolsdalen.

– Snart kan de sykle på en egen ekspressvei med to filer og i tillegg et fortau for gående. Ekspressveien får totalt en bredde på seks meter. Fire meter er dedikert sykkelvei med et felt i hver retning, opplyser Håland.

En sykkelekspressvei er en høystandard og sammenhengende sykkelvei forbeholdt syklister. Den er tilrettelagt for transportsyklister til rask og direkte sykling over lengre avstander mellom relevante mål (TØI).

Forskning viser at sykkelekspressveier har en positiv effekt for syklistene og kan medvirke til å få flere arbeidsreisende til å velge sykkelen fremfor bilen.

Utfordrende logistikk

– Anleggsområdet tangerer Kristiansand sentrum. Det er derfor en forutsetning at trafikken kan gli normalt gjennom byen i hele anleggsperioden, sier Håland.

Foto: Samir Kolukcija/Statens vegvesen

Det er ingen liten utfordring for den som skal planlegge de ulike tiltakene gjennom flere år med anleggsdrift.

– Vi skal gjennomføre hele prosjektet samtidig som vi sørger for god flyt for de 45.000 bilene som passerer her hvert døgn.

Håland synes at det er både utfordrende og interessant å jobbe så på tett på den pulserende byen med de kravene det setter til hans jobb.

– Dette er et skikkelig byprosjekt, og skiller seg fra det jeg har jobbet med før. Vi står virkelig midt i alt som skjer; rett ved havna, over jernbanen og med stor biltrafikk. Vi skal bygge i et veldig trangt område, her er det hele tiden mange hensyn å ta, sier prosjekteringslederen.

Både bil- og gang/sykkelbruer

Han forteller at prosjektet også handler om en rekke bruer.

– Her kommer det bruer for biltrafikk og bruer for gange og syklister. For biltrafikken skal Vegvesenet bygge bruer over jernbanen, Havnegata bru og Arkivkrysset. Fire gang- og sykkelbruer er også med i planene. Disse kommer på Gartnerløkka, i bru over jernbanen, Havnegata og Dueknipen, opplyser han.

Fossilfritt anlegg

– Prosjektet er et av fire anleggsplasser hvor Statens vegvesen vil stille krav til entreprenøren om fossilfrie anlegg. Anleggsplasser i transportsektoren er betydelige kilder til klimagassutslipp. På et typisk veianlegg vil 1/3 av klimautslippene komme fra anleggsmaskiner, mens 2/3 kommer fra produksjon av materialer som brukes i veibygging - som betong, stål og asfalt, forteller prosjekteringslederen.

Han opplyser at Statens vegvesen utvikler og prosjekterer hovedarbeidene i prosjektet i samspill med byggherre, entreprenør og konsulent. Etaten stiller krav til bruk av fossilfritt drivstoff og kontraktfester krav til fossilfritt anlegg med spesifisering av maskintyper, utstyr osv.

– Prosjektet ønsker også løsninger som gir redusert CO2-utslipp. Dette gjelder maskiner og utstyr i tillegg til massehåndtering, materialvalg, materialproduksjon, leveranser, byggemetoder, m.m. Målet er å oppnå et fossilfritt, klimavennlig anlegg, sier han.

50 prosent kutt før 2030

Statens vegvesen vil redusere klimautslippene fra anleggsvirksomhet og drift av vegnettet med 50 prosent innen 2030.

Samferdselsdepartementet følger opp «Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren» og har bedt transportetatene og Nye Veier AS om innspill til piloter på kort og mellomlang sikt for å drive frem en raskere innføring av løsninger for fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser. Regjeringen prioriterer 75 mill. kroner årlig i første seksårsperiode i NTP (nasjonal transportplan) til slike pilotprosjekter.