Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Starter på Kjøsnestunnelen
Starter på Kjøsnestunnelen Foto: Silje Drevdal / Statens vegvesen

Starter på Kjøsnestunnelen

Støylsnestunnelen i Jølster blir 6,5 kilometer lenger, og den nye tunnelen får navnet Kjøsnestunnelen. Målet er en mer rassikret riksvei 5 langs hele Kjøsnesfjorden.

EMNE: Tunnel
PUBLISERT: 06.januar.2020

Arbeidet med den nye Kjøsnestunnelen i Jølster i Sogn og Fjordane starter i månedsskiftet oktober/november. Tunnelen blir totalt 8,5 kilometer lang. Hæhre Entreprenør ble valgt i totalentreprisen, etter en konkurranse med forhandling i sommer. Kontrakten ble undertegnet 23. september, forteller byggeleder Sverre Kjos-Wenjum i Statens vegvesen:

– Vi er nå i gang med samhandling med entreprenøren. Den nye tunnelen blir tilsluttet den eksisterende Støylsnestunnelen inne i fjellet.

Hæhre Entreprenør får ansvaret for prosjektering, bygging, kontroll og dokumentasjon av hele prosjektet Riksveg 5 Kjøsnesfjorden. Tre kilometer av den nye tunnelen er allerede sprengt ut, som en del av veibyggingen på E39 Bjørset–Skei.

– Det er stort sett god fjellkvalitet her, noe som gjør arbeidet enklere. Utfordringen er bergspenninger på grunn av de høye fjellene. Det gjør at vi må sikre grundigere enn om vi hadde hatt samme bergkvalitet i lavlandet, fortalte kontrollingeniør Kim Runar Søgnen Haugsbø i forbindelse med det innledende arbeidet i 2017.

Fjelltunnel «eneste alternativ»

Kjøsnesfjorden har høye og bratte fjell på begge sider, og området er svært utsatt for steinras. Riksvei 5 på nordsiden av fjorden har relativt ofte vært stengt på grunn av ras og rasfare. I 2004 gikk drøyt 30 ras på én kveld. Rasene stengte flere biler inne på strekningen. I etterkant ble det opprettet en aksjonsgruppe for rassikring av Kjøsnesfjorden.

Foto: Silje Drevdal / Statens vegvesen

Dagens Støylsnestunnel blir rehabilitert med nye tekniske bygg, både i fjell og utenfor. Det blir også installert nytt elektroteknisk anlegg, samt enkelte bygningsmessige og tekniske anlegg. Slik må det bli, forteller Sverre Kjos-Wenjum:

– Fjelltunnel er vurdert som eneste løsning for å rassikre hele strekningen. Her er bratte fjellsider på hele veistrekningen, og eventuelle fjell-, is- og snøras vil gå helt ned til vannet.

Støylsnestunnelen blir åpen for normal trafikk i anleggsperioden, helt frem til antatt åpningsdato 15. august 2022.

Snakket med Dale om skredsikring

Nye E39 mellom Bjørset og Skei ble offisielt åpnet av samferdselsminister Jon Georg Dale 26. august i år, to og et halvt år etter byggestarten våren 2017 av 11 kilometer ny riksvei. Dale ble også tatt med på befaring, for å bli orientert om skredsikringsarbeidet på riksvei 5 mellom Førde og Florø.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen nær 1,1 milliard kroner til rassikring på riksveier. Nær 800 millioner kroner er foreslått fordelt til fylkesveier.

– Norge er et land med mange rasutsatte veistrekninger, og vi ønsker ikke at folk skal kjøre med hjertet i halsen. Derfor har regjeringen sørget for en kraftig satsing på vedlikehold og investering av norske veier. For neste år gir vi nær 1,9 milliarder kroner til rassikring på riks- og fylkesveier. Det bidrar til tryggere reiser for både folk og varer, sa samferdselsminister Jon Georg Dale i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett i oktober.

Fem bruer ferdigstilt

I gjennomsnitt passerer 3 500 biler på strekningen E39 mellom Bjørset og Skei hver dag, og veien er viktig både som hovedferdselsåre og lokalvei i Jølster. Den nye veien følger samme linje som gamle E39, men veien er «betydelig breiere» og har bedre standard, heter det i en pressemelding fra Statens vegvesen.

Frå Årdal til Skei, i alt 6,5 kilometer, er det bygget parallell gang- og sykkelvei. Denne er skilt fra hovedveien med en tre meter bred grøft.

I januar var den nye kjørebrua ved Helgheim kirke ferdigstøpt. Det var den siste av i alt fem bruer på prosjektet. Før var det en bru på E39 ved Helgheim, nå er det to nye bruer.

– Gang- og sykkelbrua sto ferdig våren 2018, og den fungerte som omkjøringsvei mens den nye kjørebrua var under bygging. Brua er 25 ganger 10 meter, og det gikk med drøyt 250 kubikkmeter betong i dette arbeidet, opplyser Statens vegvesen.