Publisert: 02.01.2019 

Sterkere fokus på materialenes klimaavtrykk

– Det er viktig at vi får et sterkere fokus på materialenes klimaavtrykk i vår satsing på å redusere CO2-utslippene...

– Det er viktig at vi får et sterkere fokus på materialenes klimaavtrykk i vår satsing på å redusere CO2-utslippene – fagfolk snakker om karbonavtrykk, slik at alt er med og det blir entydig hva vi snakker om. Og helst vil vi bruke «gulrot» i form av bonuser for å påvirke leverandørene i en positiv retning. Her mener vi at det er mye å hente.

Det er leder for byggherreseksjonen Karl Sigurd Fredriksen hos Statens Vegvesen som sier dette til Samferdsel og Infrastruktur. Han er prosjektleder for KRAKK, eller «Klimakutt i konkurransegrunnlag». Det viser seg nemlig at på et prosjekt som for eksempel E 18 Sky-Langangen var det byggematerialene som sto for over 50% av CO2-utslippet, mens for eksempel anleggsdieselen sto for 31% av utslippet. Data fra prosjekter studert ved Universitetet i Agder viser at materialene bidrar med nær 2/3 av karbonavtrykket ved veibygging, og diesel med resten.

Pilotprosjekter

Vi har jo sterke krav på oss fra Stortinget. I Nasjonal Transportplan framgår transportetatenes mål om å redusere 40% CO2-utslipp innenfor bygging, og 50% innenfor drift og vedlikehold. Derfor er det nødvendig å tenke nytt, og vi starter nå pilotprosjekter for å teste kontraktsmekanismene og dokumentasjon. Bransjen ønsker seg også løsninger som er preget av bonus/malus fordi det er svært fleksibelt.

Men blir ikke dette lett dyrere løsninger?

Jo, det er klart at dersom vi setter strengere krav til klimakutt, så vil vi kunne møte høyere priser på produktene. Hvor mye er jo også noe av det vi vil finne ut når vi tester bonus. Jeg opplever bransjen som positiv, og tror at vi skal finne løsninger som både fungerer bra i forhold til de oppgavene vi er satt til å løse, og at karbonavtrykket skal bli klart mindre enn tidligere

Blir satsingen på materialer det viktigste dere gjør fremover?

Ja, men utslippsfrie maskiner vil vi også teste via bonusmekanismer, der er det enda mer usikkert hvor mye som skal til for å få dem inn i prosjektene, dette er jo nærmest prototyper ombygd i Norge.

Egne EPD

Hvor langt har dere kommet med dette arbeidet?

Vi er som sagt i en periode der vi kjører forskjellige pilotprosjekter, og bransjene har laget og fått godkjent i EPD Norge en EPD-generator for asfalt og betong, som de skal bruke selv, noe som er unikt internasjonalt, der produsentene kan lage sine egne EPD'er (miljødeklarasjon). Dette tror vi vil føre til større bevissthet hos leverandørene, og det vil klart sette i gang utvikling som reduserer utslipp. Også når det gjelder dette området er det jo ikke slik at det er ETT tiltak som vil løse utfordringene våre, men mange mindre. Gjennom pilotprosjekter og stikkprøvekontroller av EPD’er via rammeavtaler med verifikatorer, er jeg overbevist om at vi kan få resultater, sier Fredriksen.

Vil det bli aktuelt med innføring av «pisk», eller straffetiltak seinere?

– Ja, når vi bruker bonus, bruker vi også malus, det er klart. Men jeg har nå likevel mest tro på at det er incitamenter i form av bonusordninger som skal bringe oss til målet. Vi har satt oss mål og fremtiden viser om vi får nok ressurser til å nå dem. Vi i Statens Vegvesen skal i alle fall bidra med vårt, sier han med et smil til slutt.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Les også