– Sammenlignet med resten av verden er Norge i toppen når det kommer til trafikksikkerhet. Norge ligger som nummer én eller nær nummer én når det kommer til antall drepte i forhold til befolkningstallet. Tallet er rundt 100 hvert år, og går systematisk nedover. Men det er alltid mål om å bli bedre, sier professor i trafikksikkerhet ved NTNU, Thomas Jonsson.

Nasjonal Transportplans visjon er null drepte innen 2050. Det kommer til å bli utfordrende, erkjenner han, særlig siden mange av dødsfallene skyldes ruskjøring, høy fart og manglende sikkerhetsbelte, og ikke bare er knyttet til de fysiske sikkerhetstiltakene.

– Tre av fire dødsulykker og to av tre alvorlige ulykker er forårsaket av utforkjøring og møteulykker med store krefter involvert. Mye av trafikksikkerhetsarbeidet går på forsterket kant- og midtoppmerking, og stadig mer fokus blir lagt på rydding av sideterreng, som kan redusere behov for rekkverk, sier Jonsson.

Sertifisering

Forebyggende sikkerhetstiltak på nye veier skal følge gitte standarder knyttet til blant annet geometri, linjeføring, fartsnivå og tilknytning til eksisterende veiprosjekt. Revisjonsgrupper for trafikksikkerhet skal trekkes inn i kommende veiprosjekter, med mål om å sertifisere at sikkerheten på veien er godt ivaretatt.

– Trafikksikkerhetsrevisorer skal se veien ut fra alle trafikanters perspektiv, også busser, syklister og andre myke trafikanter. Etter en trafikksikkerhetsrevisjon må prosjekteier ta en beslutning på hva som skal prioriteres. Går man mot veinormalene må man søke om fravik, sier Jonsson.

– Søkes det ofte om slike dispensasjoner?

– Eksakt hvor ofte vet jeg ikke. Skal man ha en vei som passer inn i landskapet, og den skal tilknyttes eksisterende veinett, må man søke fravik dersom den ikke oppfyller kravene. Her er det også en kamp om prioriteringer om pengebruk, sier han.

– Hvor viktig er veivedlikeholdet for å hindre ulykker?

– Det er det forsket lite på, men man kan si at vinterdrift er en faktor som har stort potensiale. Mange ulykker skjer på glatte veier. Det inkluderer fotgjenger- og sykkelulykker, som er mye underrapportert, sier Thomas Jonsson.

Drift, vedlikehold, fornying

Funn fra analysene som Statens vegvesen gjennomførte etter dødsulykker fra 2014–2023 viser at manglende førerdyktighet er medvirkende faktor i 46 prosent av ulykkene, deretter følger høy fart med 32 prosent og forhold knyttet til vei og veimiljø med 29 prosent.

– Nullvisjonen for drepte og hardt skadde er et toppmål for vår aktivitet. I Nasjonal Transportplan 2025–2037 er hovedstrategien at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Ressursbruken vris mot drift, vedlikehold og fornying, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for Trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Vedlikeholdstiltak som ny asfalt, veimerking, rekkverk og skredsikring samt god veidrift gir fremkommelige og trygge veier om vinteren. Så vil det alltid være slik at økonomiske rammer setter begrensninger, men vi registrerer at drift og vedlikehold prioriteres stadig høyere, uttaler Ranes.

Risikovurdering

For å sikre tidlig planlegging av trafikksikkerhetstiltak i nye prosjekt viser planleggingsleder Nina Kjemperud i Statens vegvesen til at de jobber på to plannivåer etter Plan og bygningsloven: kommunedelplan og reguleringsplan, hvor SVV samarbeider med andre divisjoner internt og med andre etater som nødetater, Statsforvalter, fylkeskommuner og kommuner. Prosjektene gjennomføres med tverrfaglige team, for å ivareta krav i alle veinormaler og håndbøker.

– Veinormalene er grunnmuren for å planlegge trafikksikre veier. Trafikksikkerhet er en felles forutsetning for utforming av både gater og veier, sier Kjemperud.

Risikovurderinger brukes i løsningsutvikling både i kommunedelplanfasen og reguleringsplanfasen.

– Formålet er å kartlegge og beskrive risiko, og deretter vurdere risikoreduserende tiltak. At risikovurderingen inngår i beslutningssituasjonen, er en forutsetning. Risikovurdering bør gjennomføres av en tverrfaglig sammensatt gruppe med kompetanse på trafikksikkerhet, trafikantatferd, kjøretøy og veiforhold, sier Kjemperud.

Juridisk rådgiver i Statens vegvesen, Martin Søfteland, sier at deres byggekontrakter inneholder krav som skal sikre sikker trafikkavvikling i anleggsperioden og god trafikksikker standard ferdigstilt anlegg.

– Er trafikksikkerheten godt nok ivaretatt i dagens veibyggingskontrakter?

– Dokumentasjon på god plan for sikker trafikkavvikling er tema allerede ved vurdering av tilbud fra leverandørene. Vi har også spesielle bestemmelser om anleggstransport i kontraktene våre. Målet er at denne transporten ikke skal medføre trafikksikkerhetsrisiko for øvrige trafikanter som ferdes på veI åpen for alminnelig ferdsel, sier Søfteland.