Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Med disse 14 kontraktene sikrer NCC et solid produksjonsvolum ved asfaltfabrikkene og en sterk posisjon i asfaltmarkedet.
– Vi har lykkes godt med vår kalkulasjon av asfaltoppdragene og ser at våre investeringer i CO2-reduserende tiltak ved fabrikkene bidrar til god uttelling med positive miljødeklarasjoner i de enkelte asfaltprosjektene. Arbeidet med å forberede asfaltprosjektene pågår for fullt og vi ser frem til å starte asfaltsesongen de kommende ukene, sier André Waage.
CO2-vekting av kontraktene gjør at reduserte CO2-utslipp fra asfaltproduksjonen belønnes i konkurransen om kontraktene og gjør det dermed mulig å gjøre nødvendige investeringer ved asfaltfabrikkene. Waage mener konkurransemodellen med klimavekting av asfaltkontraktene bidrar til nødvendige CO2-kutt og en bidragsyter til at Norge skal nå sine klimamål.
– Vegvesenets modell for CO2-vekting er et grep som flere bransjer bør ta i bruk og på den måten bidra til helt nødvendige CO2-kutt, sier Waage.
De siste ukene har NCC signert følgende asfaltkontrakter til en samlet verdi på om lag 750 millioner kroner:
Med disse 14 nye kontraktsigneringene har NCC signert 19 asfaltkontrakter med Statens vegvesen og fylkeskommuner i år.
Kontraktene, med en samlet verdi på om lag 750 millioner kroner, registreres i forretningsområdet Industry i Q2 2025.
– Vi har jobbet langsiktig for å redusere klimagassutslippene i våre asfaltkontrakter. Strategien vi følger går ut på at redusert utslipp av CO2 skal ha betydning. Hvis én entreprenør slipper ut mindre CO2 enn konkurrentene, kan han få kontrakten selv om han har en høyere pris, forklarer Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i divisjon for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Inntil i fjor var målet å redusere klimagassutslippene fra asfalt med 50 prosent innen 2030. Nå er det oppjustert til 70 prosent.
– I 2022 så vi at utviklingen gikk raskere enn vi turte å håpe. Entreprenørene responderte veldig godt, og derfor skjerpet vi like godt målet, sier Lunaas.
– Entreprenørene satser på forskning, utvikling og kunnskap innen klimaområdet, og de investerer i menneskelig kapital, klimavennlig utstyr og materialer, legger han til.
Det er også svært viktig for klima og miljø at man klarer å forlenge levetiden på asfaltdekket, at det går lengre tid mellom hver gang det må asfalteres.
– Vi må gjøre hva vi kan for å øke levetiden, det gir oss en mulighet til å bidra ytterligere til det grønne skiftet, understreker Thor Asbjørn Lunaas.
Det skal legges asfalt for 1,4 milliarder kroner på riksveiene i år, omtrent det samme som i fjor. Tonnasjen vil også ligge omtrent på fjorårets nivå med om lag 600 000 tonn, gitt at det ikke blir store prisøkninger. Område Øst får den største tonnasjen med nærmere 200 000 tonn, Område Nord og Midt får begge godt over 100 tonn.
– Vekting av klimagassutslipp fordrer jo at det er god konkurranse i markedet. Lengst nord i landet er konkurransen for dårlig, der har vi satt maks utslippskrav, altså at man må holde seg under et visst nivå, sier Lunaas.
Kvaliteten er jevnt over god over hele landet, man snakker ikke om stort etterslep i dekkevedlikeholdet, mer om forstrekning på strekninger som sliter med dårlige grunnforhold og manglende drenering.
– 91 prosent av veidekkene på riksveinettet tilfredsstiller krav til spor og jevnhet, og det er innenfor, mener Thor Asbjørn Lunaas.
I august 2023 herjet ekstremværet «Hans» og skapte jordskred, flom og oversvømmelser. Det ble store skader på fylkesveinettet, særlig i Viken og Innlandet. Dette sliter de med fremdeles.
– Jeg så under «Hans» at der skadene var størst, var det følgeskader fra terrenget ovenfor veien, med bekkeløp som gikk over sine bredder og kom ned steder de ikke skulle, forteller Johan Nøkleholm.
Han er enhetsleder for veidekke i Innlandet fylkeskommune og sliter med å holde i orden et veinett som lider under sterk mangel på vedlikehold. Han er ikke alene, problemet deler han med alle de andre fylkeskommunene. Veinettet blir bare dårligere.
– Når slike ting skjer, får vi et samfunnsproblem og ikke bare et veiproblem. Vi er ikke helt ferdig med å reparere etter «Hans», vi kommer nok inn i 2026, kanskje også 2027 før vi har utbedret alt, mener han.
– 2025 blir et toppår med asfaltering av 231 kilometer fylkesvei i Innlandet, hvis vi får gjennomført alt. Men det er ikke stort mer enn halvparten av det som skal til for å dekke det reelle behovet, forteller Nøkleholm.
– Etterslepet på vedlikehold har gått langt, og vi ser at grunnforholdene er dårlige, så det er urealistisk å si at det bare koster asfalt. Her er vi inne på forsterkning, og det er det mange veier som trenger. Bare asfalt koster 1000 kroner meteren, men hvis du skal drive med forsterkning og masseutskifting, er du oppe i 5–6000 kroner meteren med en gang. På den måten får vi ikke gjort noe med etterslepet, sier han.
Nøkleholm mener det er et handlingsprogram over mange år som må til, et skikkelig grep. Asfaltbransjen tilpasser seg hele tiden, men hvis de skal øke volumet sterkt, må det skapes en forutsigbarhet gjennom statlige overføringer øremerket fornyelse av fylkesveinettet.
– Da ville vi hatt bedre oversikt over hva vi skulle gjøre i mange år fremover, det ville være et skikkelig grep for virkelig å få til noe, konkluderer Johan Nøkleholm i Innlandet.
Så snart telen er ute av bakken kan årets asfaltsesong starte. I år planlegger Statens vegvesen å legge asfalt til en verdi av om lag 1400 millioner kroner på våre riks- og europaveier. Arbeidet gjennomføres gjennom 24 kontrakter inngått med fem ulike entreprenører.
Starten på asfaltsesongen varierer ut fra lokale forhold, men starter som regel rett etter påske når telen er ute av bakken.
Kart med oversikt over strekningene Statens vegvesen skal asfaltere i 2025 ser du her.
– Et sikkert vårtegn i transportsektoren er nylagt asfalt. Dette er et viktig tiltak vi gjør hvert år for å blant annet reparere slitasje og skader på veiene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
– Å prioritere drift og vedlikehold betyr bedre trafikksikkerhet, sikrer trygg fremkommelighet på veiene våre, og forlenger levetiden på veinettet. I år skal Statens vegvesen asfaltere 700 kilometer med riksvei. Dette er vedlikehold satt i system, og helt i tråd med regjeringens ønske om å ta vare på det vi har, legger han til.
Nå som asfaltsesongen straks er i gang flere steder i landet, er det flere menn og kvinner som skal ha veien som sin arbeidsplass. Statens vegvesen kommer med en klar oppfordring til trafikanter til å tenke på sikkerheten til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene som nå skal på jobb langs veiene.
– Hvert år oppstår det dessverre trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet. Vi ber alle trafikanter om å ta det med ro og vise hensyn til de som jobber langs veiene. De er på jobb for oss alle, oppfordrer Lunaas.
Det meste av asfaltarbeidet foregår på natten når det er minst trafikk langs veiene.
De siste årene har Statens vegvesen stilt klima- og miljøkrav i sine asfaltkontrakter, og CO2-utslipp har blitt vektlagt ved tildeling av kontraktene. Asfaltentreprenørene i Norge har fulgt opp, og resultatet er at Norge nå er verdensledende når det gjelder klimakutt for asfalt. Statens vegvesens har halvert CO2-utslippene siden 2020, og har som videre mål å redusere CO2-utslippene på asfalt med 70 prosent innen 2030.
Men ønsker du asfaltkontrakt med Statens vegvesen i årene som kommer, må du også dokumentere at asfalten har lang levetid.
– Vi har i flere pilotkontrakter lagt vekt på asfaltens egenskaper og kvalitet. Når vi får asfalt som varer lengre, er dette positivt både for klima og miljø og kostnadene, sier Lunaas.
Entreprenørene kan selv velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får.
– Sammen med bransjen jobber vi for å forlenge asfaltens levetid. I disse kontraktene får vi god nytte av entreprenørenes kunnskap og erfaring, og resultatet er et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, forklarer Thor Asbjørn Lunaas.
Asfaltkontraktene NCC nå har signert med Statens vegvesen sikrer et solid produksjonsvolum ved selskapets asfaltfabrikker.
– Vi er svært godt fornøyde med at vi nå har signert fem asfaltkontrakter med Statens vegvesen. Vi starter nå opp planleggingen og forberedelsene og ser frem til å starte opp årets asfaltsesong etter påske, sier André Waage, leder for NCC Industry Norge.
De fem asfaltkontraktene gir samlet et produksjonsvolum på 122 000 tonn asfalt. I tillegg til selve asfalteringen omfatter kontraktene også en god del fresing og andre forberedende arbeider.
I tillegg til å fokusere på kvalitet og innovasjon i asfaltbransjen, har NCC Industry gjennom flere år jobbet systematisk og målrettet med å finne produksjonsløsninger som bidrar til CO2-kutt. Blant annet ved å benytte trepellets som energikilde, biogent bindemiddel og betydelig bruk av gjenbruksasfalt.
– Vi har de siste årene investert i oppgraderinger og nyanskaffelser ved flere av våre asfaltfabrikker, og dette arbeidet vil fortsette også de kommende årene. Vi er en sentral aktør i markedet og har klare ambisjoner om å kunne tilby de beste asfaltløsningene også i årene som kommer, sier Waage
Alle kontraktene som er signert så langt i år er levert en miljøvekting på 30 prosent, som er lovpålagt. Kontraktene leveres med en miljødeklarasjon (EPD).
Asfaltkontrakter NCC har signert med Statens vegvesen så langt i år:
Alle kontraktene starter opp i løpet av våren og skal ferdigstilles i løpet av høsten.
De fem asfaltkontraktene ordreregistreres, med en samlet verdi på 250 millioner kroner, i forretningsområdet NCC Industry i Q1 2025.
– Den største endringen i bransjen de senere årene er økt vektlegging av reduksjon av klimagasser knyttet til produksjon av asfalt. Det innebærer blant annet at store byggherrer som Statens vegvesen og fylkeskommuner vekter CO2-utslipp ved tildeling av asfaltkontrakter. Dette har ført til at entreprenørene og deres leverandører gjennomfører tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra produksjonen, og samtidig ivareta god kvalitet og levetid på asfalten. En annen utfordring er rekruttering til bransjen. Dette gjelder for alle deler av virksomhetene, fra de som jobber ute på veien, til de som følger opp teknisk kvalitet og jobber med utvikling av faget. Selv om det fortsatt er stor overvekt av menn i bransjen, har kjønnsfordelingen bedret seg noe, sier Even K. Sund, styremedlem og nestleder i foreningen Norsk Asfaltforening, og sjefingeniør i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold, avdeling for teknologi.
Norsk Asfaltforening er et faglig forum med formål om å fremme asfaltteknikkens utvikling innen forskning, forskrifter, utførelsesmetoder og anvendelse.
Han peker på ulike metoder og verktøy som bidrar til bedre kvalitet og lengre levetid på asfalten.
– Dette handler mye om å bruke kunnskap vi allerede har, eksempelvis på god planlegging av jobben for å unngå unødvendige stopp på utleggeren. For å kontrollere dekkekvaliteten ved legging finnes det også en del verktøy som kan benyttes, som georadar, varmekamera og uttak av borprøver for testing i laboratoriet.
– Med stadig økende priser på råvarer, energikilder og annet blir det vanskelig å få redusert kostnader ved produksjon og utlegging. Men ved å oppnå bedre og jevnere kvalitet på ferdig utlagt dekke kan levetiden forlenges, og dermed redusere årskostnadene, sier han.
Sund har sett hvordan store byggherrer, eksempelvis Statens vegvesen og fylkeskommuner, har vært viktige drivere for å redusere CO2-utslippene i bransjen.
– Kravene fra de store aktører har virket som en katalysator for å fremskynde utvikling av mer miljøvennlig asfalt. I disse kontraktene står leverandørene fritt til å finne de mest kostnadseffektive løsningene, og siden 2020 har Statens vegvesen oppnådd nesten en halvering
Even K. Sund. Foto: Statens vegvesen
av utslipp av CO2 per tonn asfalt i sine vedlikeholdskontrakter. CO2-nøytral fyring, tørt tilslag, økt gjenbruk, biogene tilsetninger og elektrifisering er tiltak som er benyttet i disse kontraktene.
– Bruk av resirkulerte materialer i asfaltproduksjon uten at det skal gå på bekostning av kvalitet og levetid, er en forutsetning, og et klart krav i vårt regelverk, N200 Vegbygging. Det kreves god kontroll på kvaliteten av resirkulert asfalt og god mottakskontroll.
– Nye alternative bindemidler kan også bidra til å redusere avtrykket for bitumen og asfalt, men vi kjenner fortsatt lite til hvordan høye andeler av disse bindemidlene egentlig påvirker egenskapene til asfalt. Det gjelder bestandighet, levetid og gjenbrukbarhet, ikke minst i forhold til at det kommer mange ulike produkter inn i markedet. Det er derfor viktig at vi har riktige krav til dokumentasjon og kontroll av nye bindemidler. Vi må huske på at bærekraft forutsetter minst like god kvalitet og levetid som ved bruk av ordinære bindemidler, sier han.
Sund forteller om ulike metoder for å forbedre kvaliteten på asfalten.
– Polymermodifiserte bindemidler (Pmb) er brukt i mange år primært for å forbedre deformasjonsmotstand, redusert spordannelse, på varme dager. Pmb kan også bidra til økt fleksibilitet på kalde dager som bidrag til redusert lavtemperaturoppsprekking.
– Ved bruk av asfaltblandinger, er riktig proporsjonering fortsatt viktig. Riktig sammensetning av asfaltmassen er avgjørende for å oppnå ønskede egenskaper. Pmb kan tilsettes for å ytterligere bedre deformasjonsmotstand i velgraderte masser. Hyppigere fryse/tine sykler kan på eldre veier med dårlig dekkefundament føre til dekkeskader på grunn av bæreevnesvikt, og fuktig dekke vet vi gir økt piggdekkslitasje. Riktig steinmaterialkvalitet er derfor fortsatt viktig for å oppnå god slitestyrke.
– Aminer har også i lang tid vært brukt med godt resultat for å forbedre vedheft mellom bindemiddel og steinmaterialer, noe som motvirker steinslipp og slaghull. Samtidig kan økt bruk av biogene tilsetninger i bindemidler kreve andre vedheftningsfremmende tilsetningsstoffer eller justerte tilsetningsdoser, sier han.
Sund peker på optimalisering av logistikk og transport av asfaltmaterialer som viktig for å redusere kostnader og miljøbelastning.
– Det viktigste er å planlegge produksjon og utlegging slik at utlegger får jevn tilførsel av asfalt med riktig temperatur. Da unngås unødvendig stopp i utleggingen og resultatet er bedre kvalitet på dekket som igjen gir økt levetid, reduserte årskostnader og mindre miljøbelastning.
– Bruk av varmekamera sammen med et bonus/malus-system bidrar også til dette. På en god del kontrakter brukes det varmekamera som sitter på utleggeren og peker bakover, mot arealet hvor ny asfalt legges. På den måten har man oversikt over temperaturen på asfalten rett etter utlegging. Det er viktig at temperaturen ikke blir for lav før asfalten valses og komprimeres, slik at riktig hulrom oppnås. Dersom temperaturen blir for lav, regnes dette som et «risikoareal». Dersom risikoarealet blir større enn 4 prosent blir det økonomisk trekk i oppgjøret for entreprenøren. Dersom risikoarealet blir ≤ 2 prosent gir dette en bonus for entreprenøren og dersom risikoarealet blir veldig stort, > 8 prosent, er det krav om utbedring eller omlegging.
I årene som kommer vil vi nok også se at elektrifisering av biler og maskiner også gir positivt bidrag her.
– Er dagens regelverk for asfaltproduksjon og asfaltlegging tilstrekkelige for fremtidens krav til veiinfrastruktur?
– Det er et ønske om å utvikle regelverket til å kunne stille krav til egenskaper, i stedet for eller som et supplement til de reseptbaserte kravene som i stor grad er gjeldende i dagens kontrakter. Dette jobbes det med hos både entreprenører, byggherrer og i Vegdirektoratet.
– Norsk Asfaltforening er en sentral katalysator for å oppnå gode resultater i dette utviklingsarbeidet, og ønsker å samle bransjen og stimulere til samarbeid og erfaringsutveksling, avslutter Sund.
Asfalt er det dominerende vegdekket på norske veger og består vanligvis av 94–95 prosent steinmaterialer og 5–6 prosent bituminøst bindemiddel. Asfalt er ofte det øverste laget på en vegoverflate, og består gjerne av et slitelag og et bindlag. Asfalt brukes også i bærelag.
– Vi jobber systematisk med miljøarbeidet og følger ISO 9001 og ISO 14011, som setter høye krav til oss og til våre underleverandører, forteller Marius Cudrio Røed, regionleder for Peab Asfalt Norge, avdeling Infra Nord.
For Peabs del av asfaltarbeidene på OPS Hålogalandsveien, som gjelder fra Tjeldsund bru mellom Harstad og Evenes, og vestover inn til Fiskefjord, betyr det å bruke asfalt med lavt klima- og miljøavtrykk.
Peab skal legge asfalt på 38 av til sammen 82 kilometer med ny vei på prosjektet OPS Hålogalandsveien for totalentreprenøren Skanska. Dette veiprosjektet, som skal bedre forbindelsen mellom Lofoten, Vesterålen, Harstad/Narvik lufthavn på Evenes og E6, skal stå ferdig i 2028. Utenom økt trafikksikkerhet, forkortes reiselengden med 30 kilometer og reisetiden med 40 minutter. Selv om asfalteringsoppdraget i seg selv ikke er spesielt, er det stort. Mye jobb skal gjøres på kort tid.
– Vi skal legge 179 000 tonn asfalt, pluss eventuelle opsjoner, sier Røed.
Jobben stiller krav til personellet, som man ønsker skal følge prosjektet gjennom hele perioden framover til og med 2027.
– Vi ønsker kontinuitet i arbeidsstokken slik at vi kan levere kompetansen vi har lovet, sier han.
OPS Hålogalandsvegen er et pilotprosjekt for Statens vegvesen for å teste ut tiltak for mindre belastende veibygging. Skanska har satt høye kvalitets- og klimakrav til asfaltleveransene til dette prosjektet.
Verdien på leggingen av 179 000 tonn asfalt er 256 millioner kroner, og er en av de største asfaltkontraktene i Norge de siste årene. Asfalteringen skal hovedsakelig foregå i perioden 2025–2027.
Et viktig grep for å redusere asfaltens miljø- og klimaavtrykk, er å bruke lavtemperaturasfalt (LTA), som avgir mindre CO2 i produksjonen enn ordinær asfalt. Et annet grep er å produsere asfalt som inneholder opp mot 30 prosent gjenbruksasfalt (GJA).
– Vi samarbeider med oppdragsgiver Skanska, slik at all asfalt som tas opp fra eksisterende vei her, leveres til oss slik at vi kan gjenbruke det på den nye veien. Dette er sirkulær økonomi i praksis. Det sparer CO2, men også kostnader, sier regionlederen.
For å sikre stabil leveranse av nok asfalt, etableres det et mobil asfaltverk på Annfinslett i Lødingen kommune i Lofoten. Det plasseres her, fordi Peabs søsterselskap Swerock har et anlegg for pukk og grus samme sted.
– Ved å bruke mobilt asfaltverk reduserer vi transporten av tilslagsmaterialer, samt bitumen og fyringsolje, sier Røed.
Dette anlegget skal produsere LTA ved lavere temperatur, noe som er mulig på grunn av valg av tilsettingsstoffer i asfalten.
– Det er ikke hemmelig hva som tilsettes, men hver entreprenør har sitt tilsetningsstoff. Den viktigste besparelsen av CO2 er at massene ikke behøver å bli så varme, sier han.
Et annet enkelt tiltak med miljøeffekt, er å oppbevare tilslagsmaterialene under tak i telt, slik at de trenger kortere tid til tørking før de blandes i asfalten.
Store deler av asfalten skal, på grunn av geografiske forhold med mye fjord og fjell, fraktes fra asfaltverket til veien med båt.
– Vi har flere kaier vi kan legge til på, sier Røed.
Ifølge regionlederen er det ikke mulig å bruke elektriske maskiner for å legge ut asfalt på dette veistrekket, men klimagassutslippene skal minimeres ved å investere i ny og moderne maskinpark.
– Vi har investert i maskiner av siste standard, Steg 5, som er høyeste miljøstandard på dieselmotorer, sier han.
Disse maskinene har også innebygget høyteknologisk utstyr, slik at hele asfalteringsarbeidet kan dokumenteres digitalt.
– Dette sparer tid, men sikrer også at vi til enhver tid bruker riktig mengde asfalt på rett sted. Binde- og slitelag, kombinert med digital dokumentasjon, infrarødt kamera og de nyeste formater, sikrer at vi får god oversikt og kan kvalitetssikre produktet vi skal levere, sier han.
– Vi jobber systematisk med miljøarbeidet og følger ISO 9001 og ISO 14011, som setter høye krav til oss og til våre underleverandører, forteller Marius Cudrio Røed, regionleder for Peab Asfalt Norge, avdeling Infra Nord.
For Peabs del av asfaltarbeidene på OPS Hålogalandsveien, som gjelder fra Tjeldsund bru mellom Harstad og Evenes, og vestover inn til Fiskefjord, betyr det å bruke asfalt med lavt klima- og miljøavtrykk.
Peab skal legge asfalt på 38 av til sammen 82 kilometer med ny vei på prosjektet OPS Hålogalandsveien for totalentreprenøren Skanska. Dette veiprosjektet, som skal bedre forbindelsen mellom Lofoten, Vesterålen, Harstad/Narvik lufthavn på Evenes og E6, skal stå ferdig i 2028. Utenom økt trafikksikkerhet, forkortes reiselengden med 30 kilometer og reisetiden med 40 minutter. Selv om asfalteringsoppdraget i seg selv ikke er spesielt, er det stort. Mye jobb skal gjøres på kort tid.
– Vi skal legge 179 000 tonn asfalt, pluss eventuelle opsjoner, sier Røed.
Jobben stiller krav til personellet, som man ønsker skal følge prosjektet gjennom hele perioden framover til og med 2027.
– Vi ønsker kontinuitet i arbeidsstokken slik at vi kan levere kompetansen vi har lovet, sier han.
OPS Hålogalandsvegen er et pilotprosjekt for Statens vegvesen for å teste ut tiltak for mindre belastende veibygging. Skanska har satt høye kvalitets- og klimakrav til asfaltleveransene til dette prosjektet.
Verdien på leggingen av 179 000 tonn asfalt er 256 millioner kroner, og er en av de største asfaltkontraktene i Norge de siste årene. Asfalteringen skal hovedsakelig foregå i perioden 2025–2027.
Et viktig grep for å redusere asfaltens miljø- og klimaavtrykk, er å bruke lavtemperaturasfalt (LTA), som avgir mindre CO2 i produksjonen enn ordinær asfalt. Et annet grep er å produsere asfalt som inneholder opp mot 30 prosent gjenbruksasfalt (GJA).
– Vi samarbeider med oppdragsgiver Skanska, slik at all asfalt som tas opp fra eksisterende vei her, leveres til oss slik at vi kan gjenbruke det på den nye veien. Dette er sirkulær økonomi i praksis. Det sparer CO2, men også kostnader, sier regionlederen.
For å sikre stabil leveranse av nok asfalt, etableres det et mobil asfaltverk på Annfinslett i Lødingen kommune i Lofoten. Det plasseres her, fordi Peabs søsterselskap Swerock har et anlegg for pukk og grus samme sted.
– Ved å bruke mobilt asfaltverk reduserer vi transporten av tilslagsmaterialer, samt bitumen og fyringsolje, sier Røed.
Dette anlegget skal produsere LTA ved lavere temperatur, noe som er mulig på grunn av valg av tilsettingsstoffer i asfalten.
– Det er ikke hemmelig hva som tilsettes, men hver entreprenør har sitt tilsetningsstoff. Den viktigste besparelsen av CO2 er at massene ikke behøver å bli så varme, sier han.
Et annet enkelt tiltak med miljøeffekt, er å oppbevare tilslagsmaterialene under tak i telt, slik at de trenger kortere tid til tørking før de blandes i asfalten.
Store deler av asfalten skal, på grunn av geografiske forhold med mye fjord og fjell, fraktes fra asfaltverket til veien med båt.
– Vi har flere kaier vi kan legge til på, sier Røed.
Ifølge regionlederen er det ikke mulig å bruke elektriske maskiner for å legge ut asfalt på dette veistrekket, men klimagassutslippene skal minimeres ved å investere i ny og moderne maskinpark.
– Vi har investert i maskiner av siste standard, Steg 5, som er høyeste miljøstandard på dieselmotorer, sier han.
Disse maskinene har også innebygget høyteknologisk utstyr, slik at hele asfalteringsarbeidet kan dokumenteres digitalt.
– Dette sparer tid, men sikrer også at vi til enhver tid bruker riktig mengde asfalt på rett sted. Binde- og slitelag, kombinert med digital dokumentasjon, infrarødt kamera og de nyeste formater, sikrer at vi får god oversikt og kan kvalitetssikre produktet vi skal levere, sier han.
– Vi jobber hele tiden for å gjøre fylkesveiene våre bedre og mer trafikksikre. Ny asfalt er en viktig del av dette arbeidet, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
I Asker og Bærum skal det legges asfalt på 15 772 meter med fylkesvei, og forsterkning og asfaltering på 3 928 meter.
I Follo-regionen blir det ny asfalt på 16 417 meter og 6095 meter skal forsterkes og asfalteres.
På Romerike og i kommunene Lunner og Jevnaker skal 39 646 meter fylkesvei asfalteres, og 21 917 meter skal forsterkes og asfalteres.
På afk.no finner du oversikt over strekningene som skal asfalteres.
En av de politiske prioriteringene til fylkesrådet er å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.
– Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Akershus er stort. Å ta bedre vare på de veiene vi allerede har, er bærekraftig både i et økonomisk og et miljømessig perspektiv. Godt vedlikeholdte veier er også tryggere å kjøre på, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
Akershus fylkeskommune kartlegger kontinuerlig tilstanden til fylkets veier.
– Vi gjør hele tiden målinger for å kartlegge tilstanden på veiene våre, og bruker disse når vi skal planlegge hvilke strekninger som får asfalt. Vi jobber etter fireårsplaner, som sammen med budsjettet er med på å bestemme hvilke strekninger som får asfalt, sier Hilde Heieren, seksjonsleder vedlikehold.
Oppstart asfaltering er i begynnelsen av mai, og holder på til oktober. Budsjettet for vedlikeholdsasfaltering i Akershus er på 155 millioner kroner.
Asfaltdagen 2025 holdes på Hotel Bristol i Oslo den 16. januar. Hovedpunktene for årets samling er kvalitet, levetid og miljø, noe som går fot i hose med hva S&P Reinforcement jobber med.
– Vi deltar på Asfaltdagen for å bygge nettverk og fordi konferansens fokus på økt levetid på veidekninger samsvarer perfekt med våre mål og produkter. Levetidsforlengelse handler ikke bare om holdbarhet, men også om bærekraft – og det er akkurat det vi jobber for, forteller Morten Frost Kamphøvener, Business Manager for S&P Reinforcement Nordic.
På Asfaltdagen vil S&P Reinforcement stå sammen med sin samarbeidspartner Arctic Asfalt.
– Vi samarbeider med Arctic Asfalt fordi de deler vår visjon om å tenke utenfor boksen og gjøre ting annerledes. Som en familieeid bedrift utfordrer de de store aktørene ved å skille seg ut, og med prosjekter over hele Østlandet viser de både innovasjon og handlekraft, sier Kamphøvener.
Cato Skovdal Rude-Hansen, prosjektleder i Arctic Asfalt AS utdyper samarbeidet med S&P Reinforcement.
– Arctic Asfalt inngikk i 2023 en avtale med S&P Reinforcement om samarbeid for å selge deres asfaltarmering i Norge. Vi har stor tro på armeringsnettene og ser et stort potensial for å selge dem i det norske markedet. Så langt har vi solgt en del armering sammen med asfaltering til kommuner og entreprenører i Østlandsområdet, samt til Statens Vegvesen.
Den 16. januar blir det flere spennende diskusjoner og viktig nettverksbygging i Oslo i norsk asfaltbransje. Det er ikke noen tvil for Kamphøvener at det er stort potensiale for å forbedre veiene i Norge, særlig i fylkene:
– Fylkesveiene i Norge er i dårlig stand med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Samtidig satses det på utbygging, som omlegging fra én- til tofeltsveier. S&P Reinforcement har spesialisert seg på levetidsforlengelse av asfalt, særlig gjennom asfaltarmering. Våre bitumenimpregnerte produkter bidrar til bærende armering, sprekkforebygging og reduksjon av sporkjøring. Teknologien vår, med dokumentert effekt gjennom flere tiår, forlenger konstruksjonens levetid, reduserer livssykluskostnader og minimerer CO₂-belastning – samtidig som den støtter en bærekraftig og sirkulær økonomi. Jeg ser fram til å få fram hva vi kan bidra med til norske veiprosjekter!
Rude-Hansen avslutter:
– Det er mange veier rundt omkring i Norge hvor det oppstår sprekker og setningsskader, og bruken av armering sammen med asfaltering vil forlenge levetiden på asfaltdekkene. Fylkeskommuner og Avinor er også interessante kunder, hvor vi ser et stort behov for asfaltarmering. Vi mener at Asfaltdagen er en utmerket arena for å vise frem produktene våre og nå ut til mange potensielle kunder.
Asfaltjobben i Fredrik Glads gate i Oslo er et viktig skritt for videre CO2-kutt i asfaltbransjen.
– Vi er svært godt fornøyde med gjennomføringen av asfaltprosjektet i Oslo. Det er andre gangen vi legger asfalt uten fossilt bindemiddel. Med dette bekrefter vi at det er fullt mulig å legge tilnærmet utslippsfri asfalt. Denne testen blir viktig for oss å følge opp i tiden fremover for å sikre at kvaliteten er på forventet høyt nivå, sier Helga Ros Fridgeirsdottir.
Asfalten som ble benyttet til asfalteringen i Oslo er produsert ved den topp moderne asfaltfabrikken NCC har på Steinskogen i Bærum. Der benyttes trepellets som fyringskilde, noe som kraftig reduserer utslipp i produksjonen. Samt at det til denne jobben ble benyttet 40 prosent gjenbruksasfalt.
– Når vi får benytte alle de CO2-reduserende tiltakene vi har i verktøykassen, oppnår vi et CO2-regnskap som er svært hyggelig lesning. Vi liker å kalle det asfalt med tilnærmet null CO2-utslipp. Det er vi svært stolte av sier André Waage, leder for NCCs asfaltvirksomhet i Norge.
Oslogaten er det andre asfaltprosjektet hvor NCC har kun tilsatt biogent bindemiddel i asfalten. Først ut var Kristiansand kommune som fikk lagt den spesielle asfalten i august i år.
– Sammen med våre kunder Kristiansand kommune og Oslo skal vi nå følge opp de to gatene tett og dokumentere kvaliteten. Vi har kjørt gode og positive tester ved vårt asfaltlaboratorium og står inne for svært god kvalitet på de to jobbene, sier Waage.
Vi opplever stor interesse fra en rekke kommuner og statlige aktører. Biogent bindemiddel er i utgangspunktet ikke noe nytt, det har vært benyttet i mindre mengder tidligere. Det nye er at vi nå kun tilsetter biogent i stedet for fossilt bindemiddel. Slik blir det rett og slett et gjennombrudd for hvordan vi kan kutte ytterligere CO2-fra asfaltbransjen, legger labsjefen til.
Hun får ukentlige henvendelser fra interesserte som ønsker å høre mer om asfaltproduksjon og CO2-kutt.
– Utviklingen i asfaltbransjen har de siste fem årene gått svært raskt. Vi ønsker at det settes høye krav til oss! Vi ser muligheter og følger opp med tilpassede produkter og løsninger. Men vi er avhengige av at vi får leverandørene på ballen, slik at vi kan få opp volumet på biogent bindemiddel. Det er avgjørende for at vi skal kunne få ned prisene og gjøre løsningen med biogent bindemiddel konkurransedyktig, avslutter lab-sjef Helga Ros Fridgeirsdottir i NCC Industry.
– Vinneren har på imponerende vis tatt tak i egne utslipp og jobbet aktivt for å kutte utslipp i egen bransje. Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vinneren er fremoverlente og villig til å være med på nye løsninger. Vinneren setter en standard som andre bedrifter i alle sektorer kan se opp til, sa Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, under utdelingen.
Veidekke har satset på asfaltproduksjon med hydrogen som energikilde. Selskapet kutter 30 000 tonn CO2 årlig fra egen produksjon, og anslår at den nye produksjonen av asfalt kan redusere de årlige CO2-utslippene fra den samlede asfaltproduksjonen i Norge med over 100 000 tonn. Samarbeidet mellom Veidekke og Benninghoven for å gjennomføre dette prosjektet har nå gjort at de er først ute med teknologien og kunnskapen som trengs for å utvikle hydrogenprodusert asfalt videre.
Juryen legger vekt på at Veidekke er et selskap som viser hvordan satsing på utslippskutt også er satsing på ny kunnskap og teknologiutvikling.
Vinneren fungerer dermed som en inspirasjon for bedrifter i alle sektorer.
– At også asfaltnæringen er med på å reduserer utslippene og er en del av teknologiutviklingen er en svært viktig faktor for å lykkes med klimapolitikken. Veidekke er et selskap som viser at de tar egne klimautslipp på alvor og finner innovative måter å kutte egne utslipp på, sier Stig Schjøset, leder i ZERO.
De andre toppnominerte var Yara og Viaonde.
Yara har åpnet sitt første fornybare hydrogenanlegg på Herøya. Dette er et pilotanlegg som er det første av sitt slag som er i drift i Europa. Ved å produsere hydrogen ved elektrolyse av vann med fornybar energi, kan selskapet kutte 41 000 tonn CO2 årlig. En satsning som viser veien inn i fremtiden for grønt hydrogen.
Vianode har åpnet Europas første fullskala fabrikk som produserer anodematerialer til litium-ionebatterier på en mer bærekraftig måte. Med nyutviklet teknologi som reduserer energiforbruket med 40 prosent har de som mål å levere materiale til én million elbiler årlig, noe som er med på å styrke Europas batteriverdikjede.
Fra 1. januar i år ble det stilt krav om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. På årets Miljødag får vi høre hvordan ulike innkjøpere ivaretar dette kravet, samt om støtteordninger og pålegg fra det offentlige som er med på å påvirke utviklingen.
Norge er kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra asfalt. Det jobbes godt i alle ledd, og både entreprenører og leverandører tar i bruk nye teknikker og materialer for å redusere sine klimagassutslipp. Det siste året har vi fått både sirkulær og utslippsfri asfalt.
Men er vi best i verden på asfalt og bærekraft, eller kan vi gjøre mer?
Alt dette får vi høre om på Miljødagen 2024.
Program og påmelding på hjemmesidene til Norsk Asfaltforening.
SE BLADARKIV