Hålogalandsbrua vil bli helt stengt for trafikk fra mandag 9. september klokken 07.00 til fredag 13. september om kvelden. Det blir omkjøring for trafikken om Rombaksvegen.

Gang- og sykkelfeltet vil også være stengt for ferdsel mens arbeidet på bruen pågår. Dersom det blir regn eller mye vind, kan arbeidet på bruen bli forsinket.

Må finne årsaken til at asfalten løsner

Årsaken til at bruen må stenges, er problemer med asfalten. I kjørebanen mellom de to brutårnene ligger det en solid stålkasse. Her har asfalten løsnet fra underlaget flere steder, noe som er svært uvanlig. Konsekvensen er at asfalten krøller seg ut mot hvitstripen, og sprekker opp.

Statens vegvesen oppdaget uregelmessigheter i asfalten allerede i 2022, og har fulgt utviklingen nøye. Det er gjort enkle vedlikeholdstiltak i vegbanen der problemet har påvirket fremkommeligheten. Nå vil Statens vegvesen til bunns i problemet.

– Nå skal vi undersøke fire testfelt på til sammen cirka 1000 kvadratmeter. Vi skal fjerne asfalten og undersøke hvorfor den løsner. Vi trenger å vite årsaken, for å finne en god og varig løsning på problemet, sier seksjonsleder Elisabeth Bech i Statens vegvesen.

Målet er at testfeltene skal gi svar på hvor omfattende problemet er, og hva som er den beste løsningen på lang sikt. Entreprenørene Norasfalt, Visinor Rehab og Velde Asfalt er engasjert i arbeidet, på oppdrag fra Statens vegvesen.

Større arbeid seinere

Statens vegvesen er forberedt på at det må gjennomføres et større arbeid på bruen, mest sannsynlig i 2026. Vegvesenet har sett at asfalten har forverret seg i løpet av denne sommeren. De ønsker derfor å la testfeltene ligge gjennom hele neste sommersesong. Det kommende året vil bli brukt til å planlegge vedlikeholdsarbeidet.

– Vi skjønner at det blir belastende for de som bor i Narvik og for gjennomgangstrafikken, det gjelder både nå og når vi skal i gang med et større arbeid. Men vi har ikke noe valg, vi er nødt til å finne en god løsning på problemene som har oppstått, sier Elisabeth Bech.

Statens vegvesen har en pågående reklamasjonssak mot hovedentreprenøren SRBG i forbindelse med asfaltproblemene.

Hålogalandsbrua er en 1533 meter lang hengebru. Bruen ble åpnet i desember 2018.

Dette sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier. Testen av denne type asfalt på deler av ny E39 gjennom Lyngdal i Agder er en viktig del av Nye Veiers plan for å fornye og utfordre norsk samferdsel.

– Vi skal være ledende på miljø og klima i norsk samferdsel. For oss er det viktig å fornye og utfordre med å utvikle sirkulære løsninger, og sirkulær asfalt er mer miljøvennlig enn vanlig asfalt. Forskerne i dette arbeidet har ikke funnet andre steder i verden hvor sirkulær asfalt er brukt i dette omfang og på denne måten. Vi tror vi er først i verden med å bruke sirkulær asfalt på denne type vei, sier Aanesland.

Leverandøren av sirkulær asfalt er Velde Asfalt. De har utviklet det nye produktet over tid med testing i laboratorier, og har testet asfalten på lokale veier rundt deres fabrikk i Sandnes. Nå legges asfalten på den nye firefelts veien gjennom Lyngdal. E39 har stor trafikk, og det vil sette asfalten på prøve.

Asfalt består av cirka 95 prosent stein og cirka fem prosent bitumen. Det vanlige er at stein sprenges ut og brukes som masse, mens bitumen er et produkt som kommer fra raffinering av råolje og som fungerer som bindemiddel i asfalten. Steinmassene i denne asfalten er vasket og erstatter nye masser. For å binde dette sammen til asfalt bruker Velde resirkulert asfalt, resirkulerte bitumenprodukter og produkter med biologisk opprinnelse. Andre tilsetningsstoffer i asfalten er også fra biologisk opprinnelse. Den sirkulære asfalten er altså basert på produkter som er brukt før.

Den sirkulære asfalten i dette tilfellet består av asfalt som er brukt tidligere, sammen med steinmasser som ellers ville blitt plassert i deponier og fyllinger. Bitumen er resirkulert og bindemidlene har biologisk og ikke fossil opprinnelse. Resultatet er asfalt med et betydelig mindre fotavtrykk på klima.

For Nye Veier skal Velde Asfalt sammen med totalentreprenøren JV Implenia Stangeland legge en fullstendig asfaltkonstruksjon med bære-, binde- og slitelag. For denne testen legges det asfalt på en strekning på mellom 400 og 500 meter. Den sirkulære asfalten skal oppfylle alle ordinære kvalitetskrav for bygging av vei. Veien åpner i løpet av 2025. Forskere fra SINTEF skal følge opp hvordan asfalten oppfører seg både under legging og i tiden fremover slik at man kan få læring ut av dette pilotprosjektet.

Leggingen av den sirkulære asfalten på E39 gjennom Lyngdal ble mulig gjennom prosjektet "Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging". Prosjektet skal blant annet gjennomføre minst ti store pilotprosjekter med nye og mer bærekraftige materialer og løsninger. Prosjektet er bevilget nesten 70 millioner gjennom programmet Grønn plattform, som er finansiert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA.

– På den nye E39 gjennom Lyngdal tester vi nye løsninger for fremtidig veibygging. Vi har redusert beslaget av areal, vi håndterer slam fra tunnelboring på nye måter, vi tester slagg fra industrien til veibygging og nå sirkulær asfalt. I tillegg ser vi på muligheten for å bruke skråningene langs veien til å produsere energi fra solceller, sier Aanesland.

Det pågår asfalteringsarbeider i Trondheim og nå blir det også stor aktivitet på strekningen mellom Ranheim og Stjørdal.

E6 Ranheim–Stjørdal

Arbeidene starter søndag kveld klokken 22:00 med av- og påkjøringsrampene til Trondheim Lufthavn Værnes i Stjørdal kommune. Asfalteringsarbeidene mellom Ranheim og Stjørdal vil foregå på kveld og natt i en drøy måned, når trafikken og ulempene er minst for trafikantene, mellom klokken 22:00 og 06:00.

Omkjøring vil bli skiltet.

Store deler av strekningen mellom Ranheim og Stjørdal vil få helt nytt asfaltdekke i begge retninger. Noen av strekningene vil få frest vekk «ryggen», slik at hjulspor forsvinner, uten at det legges nytt dekke. Slik sett sparer vi noe forbruk av asfalt uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten.

Arbeidsplanen er å arbeide fra Stjørdal mot Trondheim.

E6 Klett–Kroppan

Denne uken startet asfaltering mellom Klett og Kroppan bru.

På grunn av værforhold må rekkefølgen for asfalteringen på E6 Klett–Kroppan endres, slik at E6 sørgående må stenges for trafikk natt til torsdag i stedet for natt til fredag for asfaltering av strekningen Rosten–Klett.

Dette gjør at det blir omkjøring for E6 sørgående via Heimdal sentrum mellom klokken 23:00 i kveld til 06:00 torsdag morgen, og ikke natt til fredag som tidligere omtalt.

For asfaltarbeidene på strekningen ellers og frem til onsdag 4. september vil arbeidstiden være klokken 22:00 til klokken 06:00 påfølgende morgen. Omkjøring i begge retninger vil da være skiltet enten via Østre Rosten eller Vestre Rosten. Det blir ikke asfaltarbeider natt til lørdag og natt til søndag, da går trafikken som vanlig på E6.

Pirbrua i Trondheim

Denne uka asfalteres også Pirbrua.

Oppstarten for asfaltering av Pirbrua har blitt forskjøvet på grunn av forsinkelser i leveranser og ugunstige værforhold. Natt til torsdag kommer asfalteringsarbeidene i gang. Dette gjør at Pirbrua blir stengt natt til 2. og 3. september i neste uke for å hente inn forsinkelsene.

Det presiseres at bruen blir åpen for kjørende i helga og er åpen for gående og syklende i hele anleggsperioden.

Uttestingen er basert på FoU-prosjektet «FIAM-2023», som er et samarbeid mellom asfaltprodusenten Feiring, fillerleverandør Franzefoss, asfaltentreprenør NCC, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen.

Betydelig gevinster

Asfalt er en sammensetning av bindemiddel (bitumen) og materialer som grus, pukk og stein. I tillegg består asfalt av materialer som regnes mer som tilsetningsstoffer, nemlig fiber, amin og filler. Målet til prosjektet er å oppnå en betydelig forlengelse av levetid for asfalt på gater og veier ved å øke kunnskapen om virkningen av ultrabasiske tilsetninger som kalkbasert filler. Filler er den fineste kornfraksjonen i asfalten.

Målsetningen er å utvikle en målrettet metodikk som er langt mer treffsikker enn i dag når det gjelder å bestemme en optimal sammensetningen av komponentene i asfaltproduksjonen. Her ligger det et betydelig potensiale for at asfalten rett og slett kan vare lengre før den må skiftes ut.

Kan doble levetiden til asfaltdekker

Ved å bruke lokalt kortreiste bestanddeler for produksjonen av asfalten får man et vesentlig lavere CO2-avtrykk og dermed lavere utslipp. Her ligger det en betydelig miljøgevinst.

På høyt belastede vegstrekninger er levetiden til asfalten ned mot fem år, og dette forsknings- og utviklingsløpet kan forlenge levetiden til åtte til ti år. I tillegg er kalkbaserte tilsatsmidler et naturprodukt som ikke har skadelige effekter på naturen og som forenkler prosessen med gjenbruk av asfalt.

Arbeid på natt

Asfaltarbeidene gjennomføres via Statens vegvesens ordinære asfaltkontrakt for Stor-Oslo og vil ikke by på noen trafikale utfordringer i forhold til ordinære asfaltarbeider. Arbeidene vil foregå på strekningen fra Linderud og forbi Stovner på. Rv. 163. Arbeidstiden er mellom klokken 22:00 og 06:00 fra mandag 26. august til torsdag 29. august.

Det blir både omskilting og manuell dirigering mens arbeidene pågår på kveld og natt. Slike asfaltarbeider legges til kveld og natt slik at ulempene for trafikantene skal bli minst mulig.

Statens vegvesen måtte utsette asfalteringen på flere strekninger på E8 mens Tromsøbrua var stengt. Nå går de i gang, og det vil påvirke trafikken denne og neste uke.

Asfalten legges på kveld og natt på ukedagene mellom klokken 19.00 og 06.30. Bilistene kan regne med venting og kø, og Statens vegvesen oppfordrer til å beregne ekstra kjøretid dersom det er noe du skal rekke.

Arbeidet er planlagt å starte opp torsdag 22. august om kvelden, og være ferdig i løpet av måneden. For å få god kvalitet på den nye asfalten, kan asfalteringen blir utsatt dersom det blir regnvær.

Her blir det ny asfalt

• E8 Rundkjøringen ved flyplassen.
• E8 Tverrforbindelsen, både på østsiden og vestsiden.
• E8 Tromsdalen ved Hungeren og ved Kraftforsyninga.

Ta hensyn til de som jobber på veien

Det er entreprenøren Peab Asfalt AS som legger asfalten på E8 på oppdrag fra Statens vegvesen.

– Vær oppmerksom og vis hensyn til trafikkdirigenter og de som jobber med å legge asfalt, de gjør en viktig jobb for oss alle, sier byggeleder Ådne Femsteinevik i Statens vegvesen.

OPS Hålogalandsvegen, som strekker seg mellom Nordland og Troms, er et OPS-prosjekt Skanska utfører for Statens vegvesen. Dette er en storstilt utbygging av 82 km vei, som vil bedre fremkommeligheten, bedre sikkerheten og redusere reisetiden i Hålogalandsregionen. Prosjektet startet opp i 2023 og skal stå ferdig i 2028. Peab Asfalt skal utføre asfalteringen på den østlige delen av prosjektet.

Asfalteringen skal i hovedsak gjennomføres i perioden 2025–2027, med mulighet for noe asfaltering i 2024. Asfalten vil i hovedsak bli produsert ved en mobil asfaltfabrikk i Swerocks pukkverk i Lødingen. De øvrige asfaltmassene vil bli produsert ved Peab Asfalts fabrikk i Harstad. Det meste av asfalten vil transporteres med båt. Swerock skal levere asfalttilslaget. Swerock er Peab Asfalts søsterselskap og produserer pukk og grus.

– Vi er glade og stolte for at Skanska har valgt Peab Asfalt til å utføre denne store asfaltjobben og vi takker for tilliten som er vist oss. Vi kjenner Skanska som en profesjonell og kompetent entreprenør, og vi ser frem til å utføre denne kontrakten, sier adm. direktør Peab Asfalt Joar Caspersen.

– Vi er fornøyde med valget av Peab Asfalt til denne jobben. Kombinasjonen av deres faste og mobile produksjonsfabrikker gjør oss trygge på kapasitet og stabilitet i leveringen. Ytterligere klarer de å være konkurransedyktige på pris, samtidig som de har bekreftet at de vil møte prosjektets høye krav til både sikkerhet, og klima og miljø. Vi ser frem til samarbeidet, sier Skanskas prosjektdirektør, Are Eliassen.

Det blir manuell dirigering mens arbeidene pågår.

Tenk alternativt

Det vil være politi og dirigenter som dirigerer trafikken under arbeidet. Det må påregnes kø og ventetid mens arbeidene pågår.

Statens vegvesen anbefaler at de som har anledning bruker andre veier eller tilpasser ferdsel til arbeidstidspunktene.

Vis hensyn og vær oppmerksom

Statens vegvesen oppfordrer til at trafikantene viser hensyn og følger skilting og manuell dirigering. Sikkerheten for trafikantene og de som arbeider er det aller viktigste.

Det anbefales å følge med på vegvesen.no eller Vegvesenets trafikk-app for oppdatert informasjon om trafikkavviklingen

– Dette er et gjennombrudd i vår bransje. Vi i NCC er stolte av å være i forkant med utviklingen som gjør at vi kan legge asfalt der tilnærmet alle CO₂-utslipp er fjernet. Vi har testet produktet i vårt laboratorium over lengre tid, og garanterer at kvaliteten når vi produserer den nye asfalten, er minst like god som tradisjonelle asfalttyper, sier leder for NCC Industry, Grete Aspelund.

Tre erstatter olje

NCCs asfaltfabrikk i Kristiansand bruker allerede tre-pellets som fyringskilde, noe som reduserte CO₂-utslipp fra fyringen i fabrikken med nær 80 % da det ble innført. Produksjonsmetoden for den nye asfalttypen som nå ser dagens lys, er utviklet på NCCs laboratorium. Se faktaboks under for detaljer.

– Enkelt sagt bytter vi ut fossil olje, med treolje basert på restavfall fra skogindustrien. Dermed oppnår vi tre ting: Vi kutter ut oljen samtidig som vi bidrar til at alt trevirke blir benyttet. Skog tar også opp CO₂ fra atmosfæren, som fanges i trevirket vi bruker i den nye asfalttypen, noe som gir enda en viktig klimagevinst, sier leder for NCCs asfaltlaboratorium, Helga Fridgeirsdottir.

Først i Kristiansand

De første 150 meterne med den nye asfalttypen ble i dag lagt i Rabbersveien i Kristiansand, på oppdrag for en svært positiv Kristiansand kommune.

– Kristiansand kommune går inn i historiebøkene som vertskapskommune for den første veien med en asfalt der nær alle CO₂-utslipp er fjernet. Denne asfalten er litt dyrere å produsere, så det er viktig at staten, fylker og kommuner har tydelige klimakrav ved innkjøp av asfalt. Da kan vi relativt raskt oppnå betydelige CO₂-kutt i samferdselssektoren, sier driftsingeniør i Kristiansand kommune, Magnus Homme.

– Det er veldig bra at NCC nå legger asfalt tilnærmet uten CO₂-utslipp. Statens vegvesen har jobbet målrettet og langsiktig med å redusere klimagassutslippene i våre asfaltkontrakter og vi ser nå resultat av det. At utslipp av CO₂ får betydning for hvem som tildeles kontrakten fører til at entreprenørene finner løsninger som minsker utslipp, og asfalten som NCC legger i Kristiansand er et godt eksempel, sier teamleder asfalt i Statens Vegvesen, Thor Asbjørn Lunaas.

Betydelige utslippskutt siste årene

I 2020 var CO₂-utslippet på 62 kilo for hvert tonn asfalt som ble lagt på norske riksveger. Prognosen for 2024 er 33 kilo CO₂ for hvert tonn asfalt. En nær halvering i løpet av fire år.

– Vi ønsker at stat og kommune skal sette høye krav til oss leverandører. Dersom all asfalt som ble produsert i Norge i 2023 var basert på denne nye teknologien, ville vi redusert CO₂-utslippet med nær 400 millioner kilo. 150 meter vei i Kristiansand kan virke ubetydelig, men det viser hva som er mulig og er i praksis startskuddet for en ny æra i vår bransje, sier Aspelund.

Fremover vil en stadig større andel av ny asfalt dermed kunne være tilnærmet uten CO₂-utslipp.

– Vi er stolte over å ha vunnet årets tredje kjempekontrakt om produksjon og utlegging av asfalt, denne gang for AF Gruppen og deres byggherre Avinor. Vi skal asfaltere både flysiden med rullebane, taksebaner og flyoppstillingsplasser i tillegg til landsiden med parkerings­plasser og veier. Og asfalten blir kortreist fra vår i fabrikk i Mo i Rana. Vi takker så mye for oppdraget og for tilliten, sier direktør Martin Holmqvist i Veidekke Asfalt.

AF Gruppen fikk i juni 2023 oppdraget med å bygge den nye flyplassen inkludert alle terrengarbeider, baneoppbygging, teknisk infrastruktur, terminalbygg og driftsbygninger. Nødvendig infrastruktur som veier, gang- og sykkelvei samt vann- og avløpsanlegg til flyplassen inngår også i kontrakten.

Asfaltkontakten strekker seg over tre år. Oppstart er til høsten mens de største mengdene skal legges i 2025 og noe mindre 2026.

Med denne kontrakten har Veidekke så langt i år fått asfaltoppdrag verdt 2,5 milliarder kroner eksklusive mva. Om lag en halv milliard av denne ordreinngangen kommer til utførelse i 2025.

– Dekketilstanden er god på riksveinettet der cirka 92 prosent oppfyller vedlikeholdsstandarden, forteller Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesens divisjon for drift og vedlikehold.

Dekketilstand på spor og jevnhet måles årlig med bilmontert laserskanner.

Siste kartlegging av bæreevnen på riksveiene ble utført i fjor med en «Raptor» – Rapid Pavement Tester – montert på en trailer, som målte veiens bæreevne ved hjelp av laser.

Kartlegging av fylkesveinettet viser mindre gode resultat.

– Fylkesveiene har størst behov for tyngre veivedlikehold, sier Lunaas.

Kommuner bør kartlegge

Det kommunale veinettets mange eiere kompliserer bildet.

– Det kommunale veinettet på cirka 40 000 kilometer, eies av 357 kommuner. Det er selvstendige veieiere med frihet til å lage egen veistandard og driftsstandard. Derfor ser vi store forskjeller på nyanlegg, og på tilstand på eksisterende kommunalt veinett, sier Paul Senstad, seniorrådgiver på Veiteknisk institutt.

Senstad mener alle må kjenne eget veinett for å kunne holde det ved like. Beslutninger må fattes basert på kunnskap, ikke synsing.

– Hvis den lokale veiforvalteren dokumenterer behovet for vedlikehold til kommuneadministrasjonen, er det min tro at de får større bevilgninger. Men uansett hvor mye midler man får, må man ha kunnskap for å vite hvor skoen trykker, sier Senstad.

Vekk med vann

Dårlig vei kan skyldes mangelfull kunnskap da veien ble anlagt, eller bruk av dårlige materialer. Veien kan også være utpint på grunn av manglende vedlikehold.

– Kvaliteten på veien kan også forverres fordi veiforvalteren ikke er kompetent, sier Senstad.

Vann er et særskilt problem. Derfor må grøfter, sluk og stikkrenner holdes i orden.

– Vann er veiens største fiende. Fanges vannet inni veikonstruksjonen svekkes veien med skader som til slutt vises igjen i asfaltdekket, sier Senstad.

Bedre drenering kan altså redusere behovet for dekkefornyelse da eksisterende asfaltdekke kan få økt levetid.

– Er veien full av vann, nytter det ikke å reasfaltere. Da har ikke asfaltdekket godt nok fundament for å yte en forventet levetid tilbake. Det er bedre å styrke veien ved å lede vannet bort, sier seniorrådgiveren.

Belønner gjenbruk av asfalt

Ved asfaltering kan klimagassavtrykket reduseres ved å bruke mer gjenbruksasfalt. Prinsipielt er det nesten ingen begrensinger på hvor mye asfalt som kan gjenbrukes.

– Unntaket er asfalt med polymermodifisert bindemiddel til det mest trafikkerte veinettet. Der er grensen på 10 prosent resirkulert asfalt, sier Lunaas.

For å øke gjenbruken av asfalt, vekter Statens vegvesen klimagassutslipp ved de fleste asfaltkontraktene. Tilbyderen med lavest beregnet klimagassavtrykk får null i påslag på kontraktsprisen, mens tilbyderne med høyere beregnet klimagassavtrykk får kr 7,50 i påslag per kilogram ekstra beregnet klimagassutslipp.

Klimagassavtrykket kan reduseres på flere måter: Tak over tilslagsmaterialene reduserer energibehovet for å fjerne fukt. Man kan fyre med biogass eller pellets i stedet for tungolje i produksjonen. En del av tradisjonell bitumen kan erstattes med tallolje, et restprodukt fra treindustrien. Og så kan asfalt resirkuleres til ny bruk.

– Det er viktig at vi bruker så mye som mulig resirkulert asfalt i nye produkt, for det vil bli knapphet på bitumen. Vi må gjenbruke det vi har, samtidig som vi øker levetiden på asfalten som legges ut, sier Lunaas.

Økt frihet med mer ansvar

Statens vegvesen åpner opp for kontrakter der det er opp til entreprenøren å levere asfalt som varer lenge, med redusert klimagassutslipp.

Entreprenøren kan velge tilslagsmateriale, produksjons- og utleggingsmetode selv, og belønnes i beregningen for kontraktspris og klimagassutslipp.

– Disse kontraktene gir mer frihet til entreprenør, men vi kontrollerer at asfaltkvaliteten for dekkslitasje og deformasjon er god nok. Jeg tror dette har mye for seg. Men vi må sikre at resultatene fra våre og entreprenørenes laboratorier er sammenlignbare. Foreløpig spriker resultatene for mye til at vi kan rulle dette kontraktstilbudet ut for fullt, sier Lunaas.

– Veidekkes asfaltvirksomhet står for en stor andel av utslippene våre. Skal vi nå klimamålene om 50 prosent reduksjon av CO2-utslipp i Veidekke innen 2030, må vi være med i utviklingen, sier direktør i Veidekke asfalt, Martin T. Holmqvist

Veidekkes egne tall viser at asfaltproduksjonen utgjør rundt 40 prosent av det totale utslippet i verdikjeden fra råvarer til ferdig utlagt asfalt. Det gjør det ekstra virkningsfullt å legge inn støtet der, påpeker Holmqvist. Det er også bakgrunnen for at Veidekke har bygd om deler av en gammel fabrikk i Kristiansund, og etablert verdens første fabrikk for produksjon av asfalt med grønt hydrogen som energikilde. I høst ble det produsert over 3000 tonn utslippsfri asfalt med hydrogen i fabrikken i Kristiansund.

– Er det stas å være først ute?

– Det er selvsagt gøy å være først, men samtidig rart at det ikke har kommet noe før. Men det handler også om at noen må gå foran. Skal det bli et kommersielt marked for grønt hydrogen må noen sette i gang. Slik sett gjør vi en viktig innsats for næringen, sier Holmqvist.

Den store utfordringen ligger i å få tak i det grønne hydrogenet. Det er ikke et stort marked for kjøp og salg, og Veidekke handler flere plasser. Til våren skal Norwegian Hydrogen stå klar like ved Ålesund. De skal levere grønt hydrogen til Kristiansund-fabrikken. At anlegget ligger i samme fylket, er bra for å begrense reiseavstanden. For selve transporten gir Veidekke hodebry.

– Transport av hydrogenet fører til utslipp, og det er begrensninger på hvor mye man kan laste på én bil. Hydrogenet kommer i containere som er spesiallaget for å holde et stort trykk, og tar ikke så stort volum. Jeg etterlyser en satsing fra myndighetene på hydrogen, slik at det blir større marked for kjøpt og salg. Et offentlig initiativ kan gjøre hydrogen til et mer konkurransedyktig alternativ, sier Holmqvist.

Egen miljøasfalt

I fabrikken i Kristiansund varmes steinen opp over åpen flamme, før den blandes med et varmt bindemiddel. I Kristiansund, som ved mange av Veidekkes øvrige fabrikker, blir deler av produksjonen levert med plantebasert bindemiddel. Det kaller Veidekke for miljøasfalt. Bindemiddelet er den andre «klimasynderen» i verdikjeden. Den står også for cirka 40 prosent av utslippene. Transport og utlegging står for resten.

– Vi la vår første strekning med miljøasfalt høsten 2020. Da erstattet vi en del av det fossile bindemiddelet med ikke-fossilt biobindemiddel. Siden da har vi lagt endel slik asfalt for kundene våre som ønsker det. Hvor mye vi klimabesparelse det er snakk om avhenger av massetypen, men vi kan redusere kraftig på den 40-prosenten av CO2 som kommer fra bindemiddelet, sier Holmqvist.

Økende krav til klimatiltak

Martin Holmqvist påpeker at klimatiltakene knyttet til bindemiddel og hydrogenbasert produksjon koster. For Veidekke handler det ikke bare om å nå klimamålene de har satt for seg selv. Mange oppdragsgivere stiller også miljøkrav i sine anbud. Det er stadig økende krav til klimatiltak og det er viktig at hele næringen forstår at elektriske maskiner utgjør en liten del av regnskapet.

– Bindemiddel og miljøvennlig produksjon har høyest prioritet hos oss. Da gyver vi løs på 80 prosent av utslippet i stedet for det som koster mer enn det smaker. Elektriske utleggere og lastebiler koster ekstremt mye. Vi vil heller gjøre produksjonen miljøvennlig enn å bytte til elektriske maskiner nå. Det er ikke bærekraftig å bytte ut en maskinpark som fungerer og som står for så lite av de totale utslippene, sier Holmqvist.

– Kan dere ikke gjøre begge deler?
– Vi ønsker å prioritere ressursene og rette innsatsen dit hvor effekten er suverent størst, så får vi se om det er bærekraftig å kutte også de siste 10-20 prosent av utslippene når vi kommer så langt. Dette når ny maskinpark er klar samtidig som infrastrukturen langs veinettet er etablert, sier Holmqvist.