Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det skal freses og legges ett kjørefelt hver natt. Trafikken går som normalt på dagtid.
Det blir mye utstyr og folk som jobber samtidig, så for å ivareta sikkerheten til arbeiderne og trafikantene stenges hele strekket for ordinær trafikk mens arbeidene pågår.
Første stengning blir tirsdag kveld 18. juni fra klokken 22:00 til 06:00 om morgenen påfølgende dag. Andre stenging blir onsdag kveld 19. juni fra klokken 22:00 til 06:00 om morgenen påfølgende dag. Fra torsdag 20. juni klokken 06:00 gjenåpnes altså E6 Mjøsbrua for ordinær trafikk og asfaltarbeidene skal være ferdig om alt går som planlagt.
Utrykningskjøretøy slippes gjennom etter avtale. Det er skiltet omkjøring via fv. 213. Dette gjelder også modulvogntog.
Statens vegvesen ber om at trafikantene planlegger eventuelle reiser i henhold til arbeidsavviklingen og benytter omkjøringsalternativene. Statens vegvesen unngår å legge asfalteringsarbeid på dagtid, slik at det blir minst mulig belastning for trafikken.
– Vi beklager ulempene arbeidene medfører, men for slikt arbeid er dette beste alternativ. Sikkerheten for trafikantene og de som skal utføre arbeidene må prioriteres.
Det blir oppstart onsdag kveld 5. juni. Det må påregnes en del støy knyttet til arbeidene som gjennomføres.
Arbeidstid blir mellom klokken 21:00 til 06:00. De første dagene blir det asfaltfresing, før selve asfalteringen starter 10. juni.
Det blir manuell dirigering med ledebil mens arbeidene foregår. Det er sendt ut SMS for å varsle nærområdene om arbeidene.
Arbeidene fortsetter på rv. 25 fra uke 24 til 28. på strekningen Ridabu til Sveberg. På denne strekningen vil det tidsvis foregå parallelle arbeider på flere steder på strekningen, da det også skal gjennomføres armering og forsterkning på enkelte dårlige partier.
Arbeidstid på denne strekningen blir også mellom klokken 21:00 til 06:00, og støy må påregnes. På denne strekningen blir det også manuell dirigering med ledebil mens arbeidene foregår.
Statens vegvesen ber om at trafikantene planlegger i henhold til arbeidsavviklingen og er oppmerksomme på skilting og manuell dirigering. Sikkerheten til trafikanter og arbeidere er det aller viktigste. Arbeidene legges til kveld og natt slik at det blir minst mulig hindring for trafikantene, men det er ikke til å unngå at det påvirker fremkommeligheten når slike arbeider gjennomføres. Det kan være lurt å planlegge ekstra tid.
Statens vegvesen beklager ulempene arbeidene medfører, men dette er viktige og nødvendige arbeider.
Statens vegvesen gjør oppmerksom på at endringer i værforhold kan føre til justeringer i arbeidsopplegget og trafikkavviklingen.
Behovet for reasfaltering og oppgradering av det norske veinettet er betydelig og NCC har tidligere i år oppsummert det Skandinaviske vedlikeholdsetterslepet på nærmere 7,8 milliarder euro og veinettet vil fortsette å forringes dersom ingenting gjøres.
– Vi ser daglig det store behovet for reasfaltering av det norske veinettet og de dekkekontraktene vi nå har signert er selvfølgelig et bidrag til å øke veistandarden. Samtidig er det viktig å understreke at behovet for asfaltering og utbedring av veinettet i Norge er enormt. Skal etterslepet reduseres, er det behov for en økt satsing på vedlikeholdet, sier André Waage, head of department NCC Industry.
De siste ukene har NCC signert følgende asfaltkontrakter til en samlet verdi på om lag 380 millioner kroner:
Med disse ni nye kontraktsigneringene har NCC signert 18 kontrakter med Statens vegvesen og fylkeskommuner i år.
– Vi er godt fornøyde med årets anbudskonkurranser på statlige og fylkeskommunale veier. Vi ser at vi vinner våre kontrakter på en god miks av pris og gode miljødeklarasjoner med lave CO2-utslipp på våre asfaltleveranser. Innføringen av miljøvekting av kontrakerne fungerer dermed etter hensikten, sier André Waage.
Kontraktene med en samlet verdi på 380 millioner kroner registreres i forretningsområdet NCC Industry i Q2 2024.
– Alle felt fra bunnen og opp til Randaberg skal freses og asfalteres. Jobben finner sted fra 26. mai klokken 23.59 – fredag 31. mai klokken 06.00, og søndag 2. juni klokken 23.59 til fredag 7. juni klokken 06.00, sier prosjektleder Bjørn I Andersen i Statens vegvesen.
For å minimere ulempene for trafikantene og gi best mulig framkommelighet under arbeidene, vil Vegvesenet avvikle trafikken med samme regime som på de andre tunnelarbeidene i området siste tiden; nemlig med døgnkontinuerlig kolonnekjøring.
Erfaringene med dette har vært gode, men trafikantene må likevel påregne noe venting.
Antallet ledebiler vil være høyest på dagtid når det er mest trafikk. Det vil si at det ikke vil bli fastsatte tidspunkter for kolonnene.
To kjørefelt skal være åpne på dagtid, og ett på natten.
Det har vært mye arbeid i Byfjord- og Mastrafjordtunnelen siste tiden. Vegvesenet har full forståelse for at med dette i tillegg, så kan det oppfattes som ekstra krevende for trafikantene i Stavanger-området.
– Men da er det viktig å presisere at dette er helt nødvendig vedlikehold som ikke kan vente, og at vi derfor er nødt til å gjøre det nå, for at vi som ansvarlig vegeier fortsatt skal kunne tilby trygge tunneler. Det er helt korrekt at arbeidet får betydning for trafikantene der og da. Men ulempene kan bli større om vi ikke gjør det, legger Andersen til.
Han understreker at det ikke er mulig å gjøre dette nødvendige og omfattende arbeidet uten konsekvens for trafikantene.
– Ved en ordinær måte å gjennomføre dette arbeidet på i Byfjordtunnelen måtte vi hatt kolonnekjøring i flere uker nattestid. Etter gode erfaringer med døgnkontinuerlig kolonnekjøring i forbindelse med andre arbeider i området nylig, viderefører vi denne løsningen nå, for å minimere ulempene spesielt med tanke på de fastboende på øyene. Ved å jobbe døgnet rundt vil vi kunne jobbe mer effektivt og den totale arbeidstiden blir kraftig redusert.
Frå tid til annen er det trafikkulykker i anleggsområder. Statens vegvesen minner om ansvaret den enkelte sjåfør har for å kjøre aktsomt i henhold til Vegtrafikklovens paragraf 3.
Vegvesenet har i all hovedsak gode erfaringer fra ledebilkjøringen i området nylig, men det var noen tilfeller der sjåfører tok seg friheter med å kjøre forbi ledebilen.
– Vi vil på det sterkeste be om at det ikke skjer igjen. Dette er uforsvarlig og ulovlig kjøring som kan sette både sjåfør, passasjerer og andre medtrafikanter i fare. Respekter innsatsen ledebilsjåførene gjør for å sørge for trafikksikkerhet og trygg ferdsel for oss alle. Alle trafikanter har ansvar for å bidra til å oppfylle nullvisjonen om drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er noe som er uendelig mye større enn den enkeltes utålmodighet der og da, understreker Andersen.
Det er Risa AS som har ansvaret for trafikkdirigering i dette arbeidet. Velde AS står og asfalteringen.
Arbeidet i Byfjordunnelen går rett inn i kjernen av det som er drift og vedlikehold av riks- og europavegnettet.
– Et strengt inspeksjonsregime sørger for at vi har oversikt over tilstanden, og at vi dermed kan sette inn rett tiltak til rett tid. Drift er å holde vegen åpen i dag, vedlikehold er å sørge for at vi klarer det i morgen. Og det er disse arbeidene eksempler på, avslutter Andersen.
I 2020 var CO2-utslippet 62 kilo for hvert tonn asfalt som ble lagt på norske riksveger. I 2023 var utslippet redusert til 44 kilo, mens prognosen for i år er 33 kilo CO2 for hvert tonn asfalt.
Det betyr 47 prosent nedgang på fire år – som er nær en halvering.
Klimakuttene har skjedd ved å erstatte en del av det oljebaserte råstoffet med biogent bindemiddel, bytte ut diesel og fyringsolje med bio- og pelletsfyring på asfaltverk, gammel asfalt resirkuleres i større grad enn før, og transporten er effektivisert.
Omleggingen er et resultat av at Statens vegvesen innførte et system med klimavekting. Nå må asfaltleverandørene konkurrere om lave CO2-utslipp i tillegg til lav pris for å vinne konkurransen.
– Asfalt har vært en versting på CO2-utslipp innen vegdriften. Gjennom målrettet innsats og godt samarbeid med bransjen har vi oppnådd resultater som bidrar til det grønne skiftet, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Vegvesenet fortsetter arbeidet med å få ned CO2-utslippene fra asfalt. Målet er at utslippene skal være redusert med 70 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2020.
I tillegg til å belønne entreprenørene som kutter utslipp, vil Statens vegvesen stille strengere krav til egenskaper ved asfalten, som skal sikre lengre levetid.
Her er planene for asfaltering av riksveger i år og de nærmeste årene.
Dette er et debattinnlegg av André Waage, Head of Department NCC Industry Asphalt. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et viktig element i arbeidet med å få til CO2-kutt har vært CO2-vekting av asfaltkontraktene. Statens Vegvesen har her vært konsekvente og forutsigbare. Det har gjort det mulig for oss i NCC å investere og fornye asfaltfabrikker som bidrar til at våre kunder når sine mål om reduksjon av CO2-utslipp.
Vi ser at investeringene vi gjør for å konvertere våre asfaltfabrikker fra gass til trepellets som fyringskilde, lønner seg. Det gjør at investeringsviljen øker og vi oppnår med det betydelige CO2-kutt i asfaltproduksjonen. Etter årets anbudsåpninger har vi vunnet flere kontrakter hvor vi vinner på grunn av lave CO2-utslipp. Nå er vi godt i gang med en rekke tiltak og forutsigbarheten er helt avgjørende for at vi også i årene fremover skal kunne investere og fornye våre fabrikker og på den måten kunne kutte utslippene ytterligere.
Vi fokuserer i vårt arbeid med CO2-kutt i fabrikkene på følgende områder:
Jeg tror vi fortsatt har mest å hente på å fortsette det gode arbeidet vi gjør med å kutte CO2-utslipp fra asfaltproduksjonen. Men vi ser selvfølgelig også på de andre leddene i prosessen. Transport er en viktig del og vi vet at utviklingen går raskt. Vi har gjennom flere år høstet gode erfaringer med lastebiler som benytter biogass og flere el-løsninger blir vurdert. Videre ser vi på løsninger innen asfaltlegging.
Elektriske maskiner for utlegging av asfalt er under utvikling og flere maskinleverandører har kommet på markedet med elektrisk utstyr. Foreløpig er det små og mellomstore maskiner som er tilgjengelig. Disse maskinene er da selvfølgelig tilpasset de litt mindre og mellomstore asfaltoppdragene.
Vi testet i høst en elektrisk utlegger i Oslo og vet at den fungerer fint til mindre jobber. Men foreløpig opplever vi at maskinene har for liten kapasitet til å fungere et helt arbeidsskift. Lading er fortsatt en utfordring for å oppnå god og effektiv asfaltering for våre kunder. Men vi forventer at vi i løpet av noen år har maskiner som fungerer godt. Om det blir maskiner på strøm, hydrogen eller noe annet, får tiden vise.
Vi er sammen med våre kunder med på utviklingen i asfaltbransjen og ønsker å finne de beste løsningene for videre kutt i CO2-utslippene fra vår virksomhet.
Endringer i værforhold kan føre til endringer i arbeidsopplegget og trafikkavviklingen.
Det er planlagt for asfaltarbeider i uke 19, 20, 21 og 22/23:
På tofeltsvei blir det asfaltert mellom klokken 19:00 og 06:00. På firefeltsvei blir det asfaltert døgnkontinuerlig.
Illustrasjon: Statens vegvesen
Omkjøring blir skiltet. Modulvogntog som ikke kan benytte omkjøring slippes gjennom etter behov med ledebil.
Statens vegvesen ber om at trafikantene planlegger i henhold til arbeidsavviklingen og er oppmerksomme på skiltingen. Det er ikke til å unngå at det påvirker fremkommeligheten når slike arbeider gjennomføres. Det kan være lurt å planlegge ekstra tid.
Statens vegvesen beklager ulempene arbeidene medfører, men dette er viktige og nødvendige arbeider.
Det jobbes døgnkontinuerlig og natt for at dette skal kunne gjennomføres effektivt.
Det var Ålesund-ordfører Håkon Lykkebø Strand som sto for den offisielle åpningen av anlegget. Fabrikken har gjennom vinteren vært gjennom en omfattende oppgradering og fremstår i dag som en moderne og effektiv fabrikk som kan levere asfalt både med båt og lastebil.
– Dette er en flott dag for oss i NCC. Med pelletsanlegget på plass og andre oppgraderinger på fabrikken, står vi nå klare for en ny asfaltsesong, sier André Waage, leder for NCCs asfaltvirksomhet i Norge.
Asfaltfabrikken i Ålesund har vært en sentral produksjonsenhet i NCC og vil i de kommende årene blant annet levere asfalt til infrastrukturprosjektet E136 Breivika–Lerstad, som hadde prosjektstart i vinter. Å få på plass pelletsfyring er derfor et viktig CO2-reduserende tiltak, som vil gi betydelig redusert CO2-utslipp fra produksjonen.
– Vi har jobbet godt sammen med leverandører og er selvfølgelig stolte av at vi nå har alt på plass og kan gå løs på en ny asfaltsesong med en oppgradert fabrikk. Dette betyr mye for oss, sier Edward Bolseth, area manager i NCC Industry.
Trepellets er et restprodukt fra treindustrien som erstatter LPG-gass som fyringskilde ved asfaltfabrikken. NCC har utviklet en løsning som kverner trepellets til pulver, som sprøytes inn i brenneren. I Sverige benyttes trepellets på alle NCC-fabrikkene. I Norge tok NCC i bruk løsningen i 2019 og har med fabrikken i Ålesund fire fabrikker som har byttet ut fossilt brensel med trepellets.
– Det er en relativt stor investering å bygge om fabrikken og vi har behov for forutsigbarhet ved at offentlige innkjøpere som Statens vegvesen og kommunene stiller krav om CO2-kutt i sine asfaltbestillinger. Så langt har Statens vegvesen gått i front med klare krav. Det gjør at asfaltbransjen følger på og finner løsningene som skal til for å få ned CO2-utslippet, sier André Waage.
I årene fremover vil NCC iverksette flere CO2-reduserende tiltak ved flere asfaltfabrikker. Tradisjonell asfaltproduksjon krever mye energi og belaster miljø og klima med relativt store CO2-utslipp. Med NCCs nyskapende pelletskvern er NCC i front for en energiomstilling i asfaltindustrien.
I løpet av få år er CO2-utslippene fra asfalt redusert med 30 prosent. Hva gjorde Statens vegvesen og bransjen for å komme hit og hvordan kan disse erfaringene brukes til å få ned klimautslippene på andre områder? Hør også hvordan Danmark tar i bruk den norske modellen for å få sin asfalt grønnere og hvordan en av de største entreprenørene møter stadig tøffere klimakrav i offentlige konkurranser. Statens vegvesen deler også siste nytt om hvordan de tar i bruk ny teknologi og KI i datainnsamlingen, som skal gi grønnere og tryggere veier.
Sted: Rebel, Universitetsgata 2 i Oslo
Frokost serveres fra klokken 08.00.
• Velkommen
Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør
• Verdens grønneste asfalt er norsk?
Thor Asbjørn Lunaas, Statens vegvesen
• Erfaringene fra asfalt, overføringsverdi til andre kontrakter
Edvard Thonstad Sandvik, fagdirektørklima og bærekraft, Drift og vedlikehold, Statens vegvesen
• Krav om CO2-kutt er en viktig pådriver til innovasjon
André Waage, Direktør NCC Industry AS
• Look to Norway – norsk modell testes ut i Danmark
Silas Nørager, Vejdirektoratet Danmark
• Asfaltmodellen sett opp mot klima- og miljøkrav
Espen Bakken, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig
• Datadrevet multisymptom veiutbedring: Data, statistikk og KI øker bærekraft når vi løser flere med samme utbedringsprosjekt
Christian Bertelsen, Data, innsikt og analyse, Statens vegvesen
• Spørsmål og svar
Konferansier Frida Gunnestad Johansen, kommunikasjonsrådgiver, Statens vegvesen
• Avslutning og blikket rettet fremover!
Ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må.
Bjørn Laksforsmo, direktør Drift og vedlikehold, Statens vegvesen
I alt skal Statens vegvesen legge asfalt på riks- og europavegene til en verdi av cirka 1100 millioner kroner, og totalt 24 kontrakter er inngått med ulike asfaltentreprenører.
Starten på asfaltsesongen varierer ut fra lokale forhold, men starter som regel i mai når telen er ute av bakken. Enkelte steder er asfaltentreprenørene allerede ute på veiene.
Kart med oversikt over strekningene Statens vegvesen skal asfaltere i 2024.
I tillegg til planene for i år, har Statens vegvesen lagt planer for asfaltering av riksveiene de tre neste årene.
– Vi jobber nå etter en fireårig vedlikeholdsplan. Et lengre tidsperspektiv gir oss bedre muligheter for å samordne ulike tiltak og å vurdere ulike strategier. Dette gir oss muligheten til å se hele veien og ikke kun asfalteringen. Selv om mange synes det er flott med nylagt asfalt, hjelper det lite hvis veien under asfalten også trenger vedlikehold, forteller Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesen og legger til:
– Dette er vedlikehold satt i system. Vi skal se helheten. Dette vil gi oss riktig tiltak til riktig tid, noe som gir oss mer for pengene.
Asfaltplanene for de neste årene er foreløpig og gjennomføringen er blant annet avhengig av bevilgninger i statsbudsjettet og prisnivå. Unormal slitasje og skader på asfalten kan også gi endringer.
De siste årene har Statens vegvesen stilt klima- og miljøkrav i sine asfaltkontrakter, og CO2-utslipp har blitt vektlagt ved tildeling av kontraktene. Asfaltentreprenørene i Norge har fulgt opp, og resultatet er at Norge nå er verdensledende når det gjelder klimakutt for asfalt. Statens vegvesen har redusert utslippene med 30 prosent fra 2020, og ligger an til å redusere CO2-utslippene på asfalt med 70 prosent innen 2030.
Men ønsker du asfaltkontrakt med Statens vegvesen i årene som kommer, må du også dokumentere at asfalten har lang levetid.
– Vi har i flere pilotkontrakter lagt vekt på asfaltens egenskaper og kvalitet. Hvis vi får asfalt som varer lengre, er dette positivt både for klima og miljø og kostnadene, sier Lunaas.
Entreprenørene kan selv velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får.
– Sammen med bransjen jobber vi for å forlenge asfaltens levetid. I disse kontraktene får vi god nytte av entreprenørenes kunnskap og erfaring, og resultatet er et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, forklarer Thor Asbjørn Lunaas.
Nå som asfaltsesongen straks er i gang flere steder i landet, er det flere menn og kvinner som skal ha veien som sin arbeidsplass. Statens vegvesen kommer med en klar oppfordring til trafikanter til å tenke på sikkerheten til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene som nå skal på jobb langs veiene.
– Hvert år oppstår det dessverre trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet. Vi ber alle trafikanter om å ta det med ro og vise hensyn til de som jobber langs veiene. De er på jobb for oss alle, oppfordrer Lunaas.
Det meste av asfaltarbeidet foregår på natten når det er minst trafikk langs veiene.
Fra 16. april til 10. mai vil det pågå nattarbeid på E18 gjennom Sjølystlokket og Bygdøylokket. Statens vegvesen skal legge siste lag med asfalt etter arbeidene med oppgraderingen av tunnelene i fjor.
Arbeidene gjøres i tidsrommet 22.00 til 06.00.
I tidsrommet søndag 28. april til torsdag 2. mai (uke 18) vil vi jobbe fra klokken 20.00–06.00
Vi arbeider i ett løp om gangen og kjører toveis trafikk i det andre løpet.
– Arbeidene gjøres på natt for å redusere ulempene for trafikken på E18, sier byggeleder Øyvind Sæther i Statens vegvesen.
Vær og trafikk sliter på veiene, derfor er jevnlig vedlikehold viktig for å opprettholde trygge veier for trafikantene. En rapport bestilt av NCC viser at den akkumulerte vedlikeholdsetterslepet for veinettet i Skandinavia utgjør cirka 7,8 milliarder euro og vil fortsette å forringes dersom ingenting gjøres.
– Veinettet er en viktig forutsetning for at samfunnet vårt skal fungere og disse oppdragene bidrar til å bedre situasjonen. Kontraktene som nå er inngått, skal gjennomføres med effektiv logistikk og en godt planlagt fremdriftsplan, som vil bidra til sikker gjennomføring, sier André Waage, Head of department NCC Industry.
Arbeidet i de ni asfaltkontraktene omfatter fresing, asfaltering og andre arbeider i tilknytning til disse høytrafikkerte veistrekningene.
Fra nyttår ble det lovpålagt at offentlige anskaffelser skal ha en miljøvekt på minimum 30 prosent. NCC har levert miljødeklarasjoner, såkalte EPDer, i alle kontrakter.
– Det nye lovkravet har fungert godt. Flere land burde premiere CO2-reduksjon i anbudskonkurransene, sier André Waage.
Asfaltkontrakter NCC har signert med Statens vegvesen og fylkeskommuner så langt i år:
Alle de ni kontraktene starter opp i løpet av våren og skal ferdigstilles i løpet av høsten.
De ni asfaltkontraktene, med en samlet verdi på 555 millioner, registreres i forretningsområdet NCC Industry i Q1 2024.
SE BLADARKIV