Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I forslaget til revidert klimahandlingsplan for drift og vedlikehold, åpnes det derfor også for hybride løsninger. Dette skal sikre best mulig kapasitet for å takle uforutsette hendelser som skred og flom, og også styrke totalforsvaret.
– Målet om å halvere klimagassutslippene innen 2030 ligger fast. Samtidig lytter vi til bransjen, og tar konsekvensen av at markedet ikke utvikler seg like raskt på alle områder. I de neste kontraktene våre vil vi derfor ha få absolutte krav om nullutslippsmaskiner i 2030, og vi åpner for hybride maskiner, sier bærekraftsdirektør Edvard Sandvik i Statens vegvesen.
Det reviderte forslaget til klimahandlingsplan sendes nå ut på høring, med frist til 26. mai for å komme med innspill. De nye kravene vil gjelde for framtidige kontrakter.
– Vi er forberedt på at noen mener at vi senker ambisjonene på klimaområdet, mens andre vil mene at kravene fortsatt er for strenge. Statens vegvesen er interessert i alle typer innspill. Vi skal bidra til at også små entreprenører i hele landet skal komme gjennom det grønne skiftet, understreker Edvard Sandvik.
Statens vegvesen har nettopp vedtatt mål om utslippsfrie anleggsplasser for de store utbyggingsprosjektene. Oslo og flere andre kommuner har tilsvarende krav til sine entreprenører.
– Det er imidlertid forskjell på store utbyggingsprosjekter som foregår på ett sted, og drift og vedlikehold av over 10 000 kilometer riksvei. Vi skal både takle uforutsette værhendelser og styrke totalforsvaret, samtidig som vi skal nå klimamålene.
Han peker på at Statens vegvesens krav til nullutslipp har ført til innovasjon innenfor grønn vegdrift. Blant annet har en fullelektrisk brøytebil vært i drift på Hardangervidda i vinter.
Innen asfaltering og ferjedrift har Statens vegvesen allerede, sammen med leverandørene, bidratt til å halvere CO2-utslippene sammenlignet med 2020.
Den første klimahandlingsplanen for kutt i klimautslippene fra øvrig drift og vedlikehold ble vedtatt i februar 2024. Den første revisjonen vedtas til høsten, etter en høringsrunde.
Hele høringsdokumentet er publisert i doffin.no
I tillegg til å ta hensyn til at bransjen trenger litt lengre tid på overgangen til nullutslippsmaskiner, er det nye forslaget tilpasset den nye statlige anskaffelsesforskriften med økt fokus på tildelingskriterier for klima og miljø.
Store mengder overskuddsmasser får i dag ikke utnyttes sitt fulle potensiale. Resultatet er unødvendig nedbygging av natur og omfattende tungtransport, som øker både kostnader og klimagassutslipp. Dette var bakteppet for mye av debatten på dagens frokostmøte, der de nye funnene fra forskningsprosjektet Sirkulær masseforvaltning ble lagt frem.
– Vi ser store svakheter i dagens system. Kommunene er pådrivere for utbygging, men det finnes ikke nok mottak eller bruksområder for alle massene denne utbyggingen vil generere. Samtidig gjøres det ikke koordineringer på et regionalt nivå, som gjør at det offentlige mister oversikt. Dermed blir det vanskelig for aktørene i bransjen å levere riktig og vi får et marked i ubalanse, sier Tanja Marie Gjerde, som er geolog i Feiring og leder for forskningsprosjektet.
Forskningsprosjektet peker på at det i dag ikke finnes en helhetlig tilnærming til massehåndtering i Norge. En av hovedutfordringene er mangelen på koordinering mellom aktørene i verdikjeden. Både entreprenører, byggherrer og kommuner jobber hver for seg, uten en felles koordinering og oversikt.
– Vi må ha på plass en nasjonal digital kunnskapsbase for undergrunn. Da vil alle aktører ha samme kunnskapsgrunnlaget, og på den måten finne de beste løsningene for hvert prosjekt. Det er sirkulær økonomi i praksis, sier Tanja Marie Gjerde.
Oslo kommune har gjennomført en behovskartlegging av massetyper, som peker på flere av de samme utfordringene. Og nå ligger deres nye handlingsplan for sirkulær massehåndtering på høring.
– Det er for lite gjenbruk av masser i Oslo og de som tas ut transporteres ofte langt utenfor kommunegrensen. Vi kan ikke stille krav til private aktører, men nå ønsker vi å tilrettelegge og gå foran med våre egne prosjekter. Mangel på klare rapporteringskrav og insentiver gjør at mye verdifull masse går til spille, sier Hedda Garshol Jensen, geolog i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
Forskningsprosjektet har både knust myter om barrierer og etablerte bransjesannheter. Men en barriere som ikke er løst er at saksbehandlingen ikke holder takt med tempoet til prosjektene. Selv om bransjen finner gode løsninger for å øke sirkularitet er ikke nødvendige tillatelser på plass før prosjektet er ferdig.
– Uten handling vil overskuddsmasser fortsette å bli sett på som avfall i stedet for en ressurs. Det vil føre til økt transport, høyere utslipp og unødvendig press på naturen. Prosessene tar lang tid og det er ulik praksis fra kommune til kommune. Vi er avhengige av å få på plass nasjonale planretningslinjer, avslutter Gjerde.
Regjering har meldt at de vil levere den nye Mineralloven til Stortinget før sommeren og valgkampen setter i gang for fullt.
– Vi må tenke mer helhetlig på tvers av bransjer, og har nå mulighet til å bevege oss vekk fra silotenking. Disse nye funnene viser at vi kan plukke lavthengende frukt, der samhandling er avgjørende. Denne motivasjonen ligger også til grunn for den nye Mineralloven, sier Arbeiderpartiets representant i Næringskomiteen, Tobias Linge.
Sirkulær masseforvaltning er et forskningsprosjekt med midler fra forskningsrådet, og et samarbeid mellom bransjen og forskningsmiljøet. Varighet 2020–2024.
Prosjektet er drevet av Feiring og prosjektpartnere SINTEF, NGU og Fremby. Prosjektet har fokus på å utvikle tjenester for å effektivisere gjenbruk, lagring og transport av byggeråstoff i bygge- og anleggsmarkedet. Målsetningen har vært å bidra til løsninger som legger til rette for en mer bærekraftig regional masseforvaltning gjennom økt utnyttelse av lokale masser og økt lønnsomhet ved reduserte transportbehov og miljøkostnader.
– Selv om tiltaket innebærer en kostnad knyttet til selve dampbehandling, har vi satt denne kostnaden opp mot alternativet som var transport og deponering av jordmassene. Beregningene viser at det blir rimeligere for oss å dampbehandle og gjenbruke jorden, sier Jorunn Reisæter, prosjektleder i Kinn kommune. I tillegg kommer de betydelige miljøgevinstene, som er vanskelig å sette en prislapp på, sier hun.
– Med Kinn kommune som første kommune ut kan dette initiativet inspirere andre kommuner og entreprenører til å tenke nytt om håndtering av jordmasser. Bærekraftige løsninger som dette kan snart bli normen fremfor unntaket i norsk anleggsbransje, avslutter Hans Kristian Westrum.
– Dette markerer en viktig milepæl for bransjen og gir norske aktører et mer presist beslutningsgrunnlag for å ta riktige miljøvalg, sier Sigmund Aandstad.
En stor del av Pipelife sine rørprodukter er basert på plastmaterialet PVC. Materialet er ikke bare valgt for sine gode fysiske og mekaniske egenskaper, men også for sin sterke miljøprofil og egnethet for resirkulering.
Frem til nå har beregningene bak EPD-ene for PVC-rør basert seg på generiske europeiske data. Dette har gjort det utfordrende å skille mellom produkter produsert i land med høy andel fornybar energi, som Norge, og land hvor fossile energikilder dominerer.
– Nå tar vi steget videre og baserer våre EPD-er på spesifikke data som blant annet reflekterer bruken av ren fornybar energi og øvrige miljømessige forbedringer som gjøres hos oss og våre leverandører, sier Aandstad.
De nye EPD-ene bygger på spesifikke data fra INEOS Inovyns PVC-fabrikk på Herøya, som har gjort og gjør en rekke investeringer for å redusere fotavtrykket på sin produksjon. De nye EPD-ene er godkjent og publisert av EPD Norge, og vil være gyldige frem til 2030.
For offentlige etater, kommuner, konsulenter og entreprenører betyr dette at de nå får et mer realistisk bilde av produktenes faktiske miljøpåvirkning.
– Dette er en «gamechanger» for oss og for bransjen. Markedet har lenge etterlyst mer presise data på miljøavtrykket, og nå dokumenterer vi hvor miljøvennlig våre PVC-rør faktisk er, avslutter Aandstad.
Bygg- og anleggsnæringen står i dag for rundt 5 prosent av Norges klimagassutslipp. Regjeringen vil ha tallet ned på null. Med hjelp av norskutviklet teknologi tar nå Hafslund et viktig grep for å muliggjøre det grønne skiftet i bransjen. Energiaktøren investerer stort i mobile batteriladestasjoner fra jærske Kverneland Energi, som igjen er utstyrt med avansert overvåkningsteknologi fra Oslo-bedriften Surfact.
– Veien mot nullutslipp krever samarbeid og innovasjon. Kverneland Energi sine ladeløsninger kombinert med Surfacts overvåkningsteknologi, gjør det lettere å ta viktige skritt mot mer bærekraftige og effektive byggeplasser. Denne løsningen gir oss høy ytelse og effektiv drift, og gjør overgangen til utslippsfrie prosjekter både enklere og smidigere, sier Sebastian Sandtorv, leder for mobile energiløsninger hos Hafslund.
I praksis betyr samarbeidet at Hafslund tar i bruk Kverneland Energis mobile lynladere og batterihengere på sine prosjekter og arbeidssteder. Laderne kommer i ulike størrelser, og kan lade alt fra mindre anleggsutstyr til lastebiler og gravemaskiner.
For å sikre optimal behandling av utstyret og maksimere levetiden, vil hver ladestasjon være utstyrt med en sensor fra Surfact, laget av resirkulert havplast, som kontinuerlig leverer sanntidsdata om sporing, temperatur og forhold. Teknologien sikrer optimal ytelse av Kverneland Energi sine ladere, som allerede er kjent for sin robusthet og effektivitet.
– Vi er stolte av å levere teknologi som ikke bare gjør utslippsfri drift mulig, men også er enklere og mer lønnsom for våre kunder, sier Aksel Kverneland, CEO i Kverneland Energi.
Den jærske gründerbedriften, som på ni år har gått fra 2 til 45 ansatte, har bærekraft og brukervennlighet i sentrum, og løsningene deres er utviklet, produsert og testet i Norge.
Teknologibedriften Surfact, som holder til på Kjelsås i Oslo, annonserte nylig at de blir de første i verden i sin bransje til å ta i bruk satellittsignaler, noe som vil gi en sporingsdekning på 100 prosent av kloden.
Bakgrunnen for deres teknologi er det globale problemet med at tonnevis av mat og medisiner hvert år må kastes før det når fram til forbruker, på grunn av mangelfull eller for dårlig kontroll over lasten under transport.
– Ideen vår var opprinnelig tiltenkt transport- og logistikkbransjen, hvor det er enorme behov for grønn innovasjon, men dette samarbeidet viser at teknologien vår også kan bidra til å gjøre andre bransjer grønnere og mer bærekraftige. Vi er stolte og glade for å kunne forene krefter med Kverneland Energi og Hafslund i kampen for nullutslipp på norske byggeplasser, sier Per Magne Helseth, gründer og CEO i Surfact.
I sommer ble 3745 gamle lysrør i Nordbytunnelen på E6 i Akershus byttet ut med LED-lys, noe som gir et redusert strømforbruk på nesten 60 prosent.
De nye LED-lysene ble montert i de gamle armaturene, og eksisterende strømkabler ble gjenbrukt.
Monteringa gikk derfor raskt. Og siden det ikke var nødvendig å produsere nye armaturer og kabler, ga det store CO2-besparelser og hele 75 prosent lavere investeringskostnader.
Tom Ferdinand Luther, som er prosjektleder for elektro i Statens vegvesen, forklarer at et EU-direktiv krever at alle ineffektive og kvikksølvholdige lyskilder skal fases ut eller forbys de kommende årene.
– Utfasing av gamle lyskilder i tunneler bidrar til mer bærekraftig belysning i norsk infrastruktur. Da lysrørene i Nordbytunnelen nådde slutten av sin levetid i sommer, lette vi etter en løsning som oppfyller dagens krav, og der eksisterende armaturer kunne gjenbrukes, sier han.
Løsningen fant Statens vegvesen i samarbeid med lysreverandøren DEFA Lightning AS. Elektroentreprenør SET Elektro AS utførte jobben med å skifte ut alle lysrørene med LED.
Den samme metoden blir brukt når Statens vegvesen nå skifter ut utgåtte lysrør med LED-lys i riksveitunneler som har armaturer som egner seg for gjenbruk.
– Med Pipelife på laget kan Elkonor tilby produkter som er utviklet for å møte både dagens og fremtidens krav til bærekraft og kvalitet, sier avtale- og bærekraftsansvarlig i Elkonor, Simon Liven Dutheil.
I tillegg til å være markedsleder innen tomrør og ferdigtrekte løsninger, er Pipelife en ledende aktør på EPD-dokumentasjon. Dette skal gi Elkonor sine medlemmer en sikkerhet for at produktene man bruker, er blant de beste innen miljø- og kvalitetsstandarder.
Blant medlemsbedriftene i Elkonor blir samarbeidet tatt imot med glede. Fabian Styrmoe er daglig leder hos Oslo Elektriske, i tillegg til at han sitter i produktrådet i Elkonor.
– Dette var på tide! Vi bruker allerede mye av deres produkter, og Powerline er for mange av guttene det foretrukne valget av ferdigtrukket kabel.
I tillegg til kvaliteten, brukervennligheten og de konkurransedyktige prisene, trekker Styrmoe frem en ting han virkelig setter pris på.
– Pipelife står for norsk produksjon! Det er virkelig et stort pluss at vi klarer å beholde slik industri hjemme i Norge. Det hyller vi!
Salgssjef for elektro i Pipelife Norge, Tobias Lund, gleder seg over å ha fått på plass det strategiske samarbeidet med den landsdekkende elektrikerkjeden Elkonor.
– Sammen skal vi sørge for at norske elektrikere har tilgang til noen av de mest pålitelige produktene på markedet, uansett om behovet er ferdigtrekte løsninger eller robust kabelvern.
Multiconsult har i mange år levert et bredt spekter av tjenester innen klima, miljø, natur og sosial bærekraft og etterspørselen etter disse tjenestene er økende. Konsernet har også forpliktet seg til ambisjonen om å oppnå netto null innen 2040.
– Agate har gjort en veldig god jobb som bærekraftsjef i Multiconsult Norge. Som konserndirektør for bærekraft får hun et overordnet ansvar for den strategiske utviklingen av bærekraft i hele Multiconsult-konsernet og bidra til at området blir enda mer integrert i vår forretningsvirksomhet, sier konsernsjef Grethe Bergly i Multiconsult.
I en tid hvor verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer og sosiale ulikheter, kan næringslivet spille en viktig rolle i å drive frem de nødvendige endringene. Multiconsult ønsker å være en aktør som bidrar til positive endringer både innen engen næring og for samfunnet. Multiconsults nye konserndirektør vil spille en viktig rolle i å realisere denne ambisjonen.
Schjetlein ble ansatt i Multiconsult Norge som bærekraftsjef i august i 2023. Her har hun bidratt til å sette en tydeligere struktur og retning i arbeidet med bærekraft og grønn omstilling, både internt i selskapet og overfor selskapets kunder.
– I Multiconsult har vi kompetansen og posisjonen som en solid partner for våre kunder, og jeg gleder meg til å ytterligere styrke bærekraft som et konkurransefortrinn sammen med våre dyktige ingeniører og arkitekter på tvers av alle selskapene i konsernet. I min nye rolle ønsker jeg å bidra til at Multiconsult skal ta en enda sterkere og tydeligere posisjon innen bærekraftig samfunnsutvikling, sier Agathe Bryde Schjetlein.
Multiconsults nye konserndirektør har mer enn 10 års erfaring med klima- og bærekraft i finansnæringen og har tidligere erfaring fra både offentlig og privat sektor. Før hun kom til Multiconsult hadde hun stillingen som direktør bærekraft og medlemskontakt i Finans Norge.
Anlegget kan gjenvinne over 1000 tonn om dagen av jord, sand og grus fra forurensede gravemasser, masser som ellers går på deponi. I tonn er det mer enn alt husholdningsavfallet i Bergen.
Denne investeringen er viktig for å nå Bergens mål om 65 prosent materialgjenvinning av avfall innen 2030. Gjenvinningsgraden til Envirs jordvaskeanlegg er på 80 prosent, mens snittet for gjenvinning av lett forurensede masser (LFM) i Norge er 1,1 prosent.
– Takk for at dere gjør dette, sa byrådslederen, som var stolt over å lede en by med så engasjerte bedrifter og lovte å føre en politikk som legger til rette for de som går i front. Fordi, dette er alt annet enn symbolpolitikk. Dette er lønnsomt, viktig og gjør en forskjell.
Hovedeier Simon Simonnæs sa han for få år siden ikke hadde tenkt mye på at Norge er dårligst i Europa på sirkulærøkonomi, helt til forskningslederen i Envir fortalte han at det tar ett tusen år å lage en centimeter ny matjord. Over halvparten av avfallet fra byggebransjen som havner på deponi er lettforurensede jord- og gravemasser.
– Sånn kan det jo ikke fortsette, sa Simonnæs.
– Skal vi klare å kutte 55 prosent i klimaavtrykket før 2030 er gjenbruk av masser det viktigste tiltaket, sa Espen Alvestad, fagsjef gjenvinning i Maskinentreprenørenes forbund i sin hilsen.
– Det er en glede å følge med på Envir og det engasjementet de har for å implementere bærekraft-standard i bransjen, og samtidig vise med handling at de mener det, sa Anita Helene Hall, generalsekretær, Norsk Bergindustri.
Foto: Envir
Sammen med laboratorium og jorddamper for biologisk forurenset jord kan Envir tilby et av de mest komplette anleggene som fins for håndtering av forurenset jord- og gravemasser i verden.
– Det er ett av de mest komplette anleggene i hele verden, sa Audun Ørbeck, Salgs & prosjektleder i Vasking og gjenvinning hos Mineralteknikk AS, som er forhandler for leverandøren av anlegget, irske Terex.
– Det er laget spesielt for masser fra Bergensområdet, alt går på strøm og det er støydempet av hensyn til naboene.
Det ligger rundt åtte minutters kjøretur fra Bergen sentrum, på Laksevåg, i den gamle hallen til Blikkvalseverket fra 1916, tredd innimellom gamle fagverk og kranbaner.
– Vi er stolt av å ligge på Laksevåg, og håper Laksevåg blir stolt av oss, sa daglig leder Kolbjørn Akervold i Envir.
Prosessen med å få CE-merking på de gjenvunne fraksjonene er godt i gang.
Via en ny dataplattform vil kundene få tilgang til klimaavtrykket, inkludert for transport til og fra, og vil også kunne beregne klimaavtrykk for prosjekter de har under planlegging.
Anlegget har ingen utslipp til luft eller sjø. Vannet som brukes er sjøvann fra byfjorden som avsaltes med omvendt osmose.
Anlegget har kostet i overkant av 100 millioner kroner inkludert ombygging av hallen, laboratorium, omvendt osomose-anlegg og dataplattform. Fra før er det investert anslagsvis 25 millioner kroner i jorddampings-anlegget medregnet rundt 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn.
– Interessen fra entreprenørene er stor, og vi får rapportert inn at det utsorteres mer enn vi hadde forventet fra pilotprosjektene. Endelige resultater er ikke klare, men jeg er optimistisk på at vi kan etablere en ny lønnsom materialstrøm som vil gi store positive klimaeffekter, sier Sigmund Aandstad, styremedlem i NPG Norge og administrerende direktør i Pipelife Norge.
Prosjektet som støttes av Handelens Miljøfond skal gjennomføre praktisk pilotering for oppsamling, sortering og gjenvinning av plastrøravfall fra bygg- og anleggsprosjekter, og utrede hvordan en nasjonal løsning kan implementeres. Nå er prosjektet i sluttfasen av oppsamling av plastrør fra bygge- og anleggsplasser. Der har prosjektet jobbet med merking av containere og informasjonsarbeid for å sikre god utsortering av rørene.
Skanska stiller med to pilotprosjekter. Både E 102 Fornebukrysset–Strand og E103 Strand–Ramstadsletta har fått containere og skilting på plass, og funnet effektive løsninger for både organisering og kommunikasjon i prosjektene.
Ane Lillebuen Berge, rådgiver bærekraft anlegg hos Skanska, har hatt ansvar for oppstarten ved E102 Fornebukrysset–Strand. Hun har sammen med riggformann Lise Lotte Hauge Halvorsen sørget for å tilgjengeliggjøre informasjon i brakkene og på infoskjermer, og satt opp skilt ved containeren. Prosjektet har også delt viktig informasjon på HMS-møter og gjennom Skanskas interne prosjektapp Ditio.
– Nøkkelen til å få riktig utsortering er involvering og god informasjon ut til de som jobber på anleggene. Vi har involvert anleggsledere og opplevd få utfordringer med informasjonsspredning. Det har fungert godt og vi er fornøyde med resultatene, sier Berge.
Neste fase for prosjektet er sortering av plastrørene i HDPE, PP og PVC på Norsk Gjenvinnings anlegg i Tønsberg. Etter det skal de ulike plastfraksjonene resirkuleres til materiale som kan gå inn i produksjon av nye rør.
– Nå blir det først og fremst spennende å se hvor mye plast vi har klart å samle inn og hvor rene de ulike materialstrømmene er. Resultatene av det får vi trolig tidlig i september. Basert på det vi observerer på anleggsplassene ser det så langt veldig lovende ut, sier Kathrine Kirkevaag i Mepex.
De to siste fasene er å resirkulere plastrørene som er samlet inn, og å produsere nye plastrør i Norge basert på det som er tatt inn i prosjektet. Det er inngått avtaler med norske Oceanize for granulatproduksjon av de innsamlede HDPE og PP rørene, men PVC rørene må sendes ut av landet for å resirkuleres til et pulvermateriale som går inn i produksjon.
Dette er pilotprosjektene:
Ifølge Eggebø krever beskrivelsen på mange prosjekt en viss type masser, noe som hindrer gjenbruk.
– En typisk beskrivelse fra en offentlig byggherre sier at det skal brukes knust fjell i prosjektet. Det er sjelden vi ser at det er åpning for gjenbruksmasser, sier han.
Også ifølge Fredrik Holth, daglig leder i Gunnar Holth grusforretning AS på Kongsvinger, er det krav fra myndighetene som er de største hindrene for mer bruk av gjenbruksmasser i prosjektene.
– Vi i produksjonsleddene har tilpasset oss, men lover og regler henger ikke med, sier Holth.
Eggebø har sett at det er flere grunner til at byggherrene, ofte de offentlige, velger knust stein i stedet for å satse på gjenbruksalternativene.
Fredrik Holt. Foto: Gunnar Holth grusforretning AS
Grunn nummer en er rett og slett vane. Man gjør på dette prosjektet, som man gjorde på det forrige.
Grunn nummer to er at Norge er et fjelland. Vi har alltid hatt god tilgang på billig fjell av god kvalitet, som har gjort byggherrene vant til å bruke knust fjell.
Grunn nummer tre er kunnskap.
– Det er forholdsvis nytt dette med å gjenbruke pukk og grus. Jeg forstår at byggherrene har mye å ta hensyn til, og at de må være sikre på at kravene til massene blir oppfylt. Men ser vi på andre land, som Nederland og Tyskland, som har lite fjell å ta av, gjenbrukes det mye mer masser der enn her.
Også Holth ser at mange byggherrer velger den enkle løsningen med å gå for jomfruelige masser i sine prosjekt.
– Gjenbruksmassene kommer i ulike farger, men jeg mener man bør ha et mer åpent sinn og være litt mer utforskende, sier han.
Samtidig er det enklere å velge knust fjell, da det er masseuttak over hele landet, mens det kan være mye lenger avstand mellom hver gjenvinningsstasjon.
– For noen blir det nok litt for langt å kjøre massene fra gjenvinningsstasjonen til prosjektet, sier Holth.
Knust fjell av god kvalitet er påkrevd til veier med mye trafikk og stor belastning. Typisk kreves det slike homogene masser av høy kvalitet til topplag på motorveier. Her er gjenvinningsmassene, som gjerne kommer fra ulike prosjekter og med ulikt opphav, utelukket.
Kjartan Eggebø. Foto: Velde
Men de fleste prosjektene er ikke 4-felts motorveier med fartsgrense 110 kilometer per time. Både Eggebø og Holth mener gjenbrukte masser fint kan brukes til for eksempel gang- og sykkelveier, til kommunale veier med lite trafikk, til rørgrøfter og oppfylling av tomter for å nevne noe.
– Det er mye gjenbruksmassene kan brukes til, bare man tenker i de baner. Vi må bare få de som skal utføre dette, til å ville bruke gjenbruksmasser. Slik det er i dag er det lettvint å bruke jomfruelig knust fjell, da dette er masser man kjenner kvaliteten til. Det er vanskelig å sertifisere gjenbruksmasser til en homogen kvalitet. Det får vi ikke gjort noe med. Derfor kan det ikke brukes til motorveiene. Men det finnes mange andre prosjekt der gjenbruksmasser holder god nok kvalitet. For eksempel burde det settes krav til bruk av gjenvinningsmasser til byggetomter dersom dette finnes i nærheten, sier Holth.
Hos Velde pukk og grus i Sandnes, har de god kapasitet til å takle mer gjenbruksmasser.
– I dag utnytter vi 10–15 prosent av anlegget vårt for rensing av rene og forurensede masser. Vi kunne vasket opp mot 1 million tonn i året hvis vi hadde hatt større tilgang på masser. Slik det er i dag, selger vi absolutt mest av knuste masser: Cirka 1,5 millioner tonn knuste masser, mens vi selger rundt 100 000 tonn resirkulerte masser. Altså under 10 prosent med gjenvinningsmasser, sier Eggebø.
Han føyer til at fra mars av lanserte Velde en ny miljøbetong der alt tilslaget består av gjenvunnede gravemasser.
Noe han imidlertid ser, er at stadig flere entreprenører er blitt flinkere til å gjenbruke gode masser selv, enten i samme prosjekt, eller ved at de flyttes til et tilsvarende prosjekt.
– Mye masser gjenbrukes på egne anlegg. Mange entreprenører som har gode masser på stedet, bruker det de har der. Det vil være den mest fornuftige måten, sier Eggebø.
Også i 2020, 2021, og 2023 gikk Sporveien T-banen av med seieren i «bærekraftbarometeret», mens det i 2022 var Sporveien Trikken som gikk til topps.
I Norsk Bærekraftbarometer 2024 er det Sporveien T-banen som igjen vinner den gjeve bærekraftprisen, mens Sporveien Trikken endte på andreplass i årets kåring.
– Dette er en helt fantastisk annerkjennelse fra norske forbrukere, som nok en gang mener at Sporveien er Norges mest bærekraftige virksomhet. Det forplikter! Og vi i Sporveien skal fortsette å bidra til bærekraftige løsninger for samfunnet. Sporveiens visjon er «bærekraftig mobilitet for alle», og i det ligger det at det aller viktigste vi kan bidra med er å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt, utslippsfritt. På den måten bidrar vi til å gjøre Stor-Oslo enda mer miljøvennlig, sier en stolt konsernsjef i Sporveien, Birte Sjule, og legger til:
– Sporveien skal skape en bedre by for alle. Gjennom å få flere til å velge bærekraftige mobilitetsløsninger frigjør vi også areal til å skape attraktive og grønne byrom for hele byens befolkning. Samtidig skal vi også ta ansvar for sosial og økonomisk bærekraft blant annet gjennom samfunnsoppdraget vårt – mer kollektivtrafikk for pengene. Det betyr å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil – raskt, trygt og til minst mulig kostnad for samfunnet og miljø.
I 2024 har Norsk Bærekraftbarometer ved Handelshøyskolen BI, i samarbeid med Barcode Intelligence og Norstat Norge, for femte gang målt hvor bærekraftige norske bedrifter er sett fra kundens ståsted. Målingen er en del av forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer som i snart 30 år har målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere.
Forbrukerne har vurdert hvor bærekraftige norske bedrifter er sett fra kundenes ståsted, innenfor tre hoveddimensjoner av bærekraft:
I tøff konkurranse med de øvrige virksomhetene, er det altså Sporveien T-banen som er kåret til den aller mest bærekraftige virksomheten i Norge sett med forbrukernes øyne i 2024.
– Bærekraftbarometeret dokumenterer tilliten passasjerene har til oss som den miljøvennlige løsningen også på byens fremtidige transportbehov. I Sporveien T-banen jobber vi hver eneste dag for å tilby bærekraftig mobilitet for alle i form av T-banereiser. Denne anerkjennelsen gir oss motivasjon til å fortsette det viktige arbeidet med å tilby miljøvennlige kollektivreiser for stadig flere. Vi jobber nå for å gjøre T-banen, om mulig, enda mer attraktiv for at enda flere skal kunne reise miljøvennlig i årene som kommer, sier Per Magne Mathisen, administrerende direktør i Sporveien T-banen.
Sporveien konkurrerte med over 150 andre virksomheter, da norske forbrukere fikk si sin mening om hvor fornøyde de er med bærekraftarbeidet til bedrifter de kjøper varer og tjenester av.
– Bedrifter får en større effekt av sin bærekraftsatsning hvis de klarer å opplyse forbrukerne sine på en enkel og oversiktlig måte. Virksomheter kan ikke undervurdere viktigheten av å kommunisere klart og tydelig hvordan de bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Det er helt avgjørende for at vi skal lykkes med å dreie nordmenns forbruk over i en mer bærekraftig retning. Her lykkes Sporveien tydelig bedre enn andre virksomheter siden de igjen, for femte året på rad, vurderes som de mest bærekraftige av norske forbrukere, sier Pål Silseth, prosjektleder for Norsk Bærekraftbarometer og høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI.
| Plassering | Bedrift |
| 1 | Sporveien T-banen |
| 2 | Sporveien Trikken |
| 3 | Tibber |
| 4 | NAF |
| 5 | Finn.no |
| 6 | Norsk Tipping |
| 7 | Volvo |
| 8 | Flytoget |
| 9 | Toyota |
| 9 | Bilia |
SE BLADARKIV