Brudekket utgjør en tredjedel av totalvekten på Hangarbrua. Deler av aluminiumet er gjenbrukt materiale fra  den nedlagte oljeplattformen Gyda – og aluminiumet vil være vedlikeholdsfritt i 100 år.

– Vi er svært glade for å være i gang med dette viktige prosjektet, og ser frem til et spennende samarbeid med både industri og noen av de fremste forskningsmiljøene i Norge. Denne pilotbruen vil gi oss viktig kunnskap og erfaringer med bruk av aluminium, dermed kan Hangarbrua sette en ny bransjestandard for hvordan vi bygger bruer i framtida, sier Kjell Inge Davik, utbyggingsdirektør i Statens vegvesen.

Gjenbruk av aluminium fra oljeplattformen Gyda

Pilotprosjektet Hangarbrua inngår som en del av FjordX, et teknologiutviklingsprogram hvor Statens vegvesen har mange pågående forsknings- og utviklingsprosjekter som har som fellesnevner å finne mer effektive og bærekraftige løsninger for infrastruktur.

Første enderekkverk på Hangarbrua er kuttet! Alle partene er fornøyde med å være i gang. Fra venstre: Torstein Ryeng, Ove Nesje, Kjell Inge Davik og Cato Dørum fra Statens vegvesen, Helge Gjøsæter og Geir Mosaker (Leirvik AS), Trond Furu (Hydro) og Arne Hammer (Aker Solutions). Foto: Linda Grønstad/Statens vegvesen

Hangarbrua blir en «grønn» bru ikke bare fordi aluminium i seg selv har mange «grønne» kvaliteter, men fordi deler av aluminiumet som skal brukes til Hangarbrua er gjenvunnet aluminium fra den nedlagte Nordsjø-plattformen Gyda.

Cato Dørum, prosjektleder i FjordX poengterer det viktige samarbeidet med industrien:

Statens vegvesen har god erfaring med å samarbeide tett med industrien, og de siste årene har vi for eksempel i samarbeid med Prodtex AS utviklet en ny type sveisemetodikk hvor roboter utfører laserhybridsveising, noe som har vist seg å gi ekstremt holdbare sveiser, og dermed bruer med lengre levetid. Både Frønes gang- og sykkelbru og trafikkbruene Ya bru og Elverhøy er pilotprosjekter bygget ved hjelp av denne teknologien, og det er faktisk slik at mange andre land i Europa nå ser til Norge og vil lære mer om hvordan det er mulig å bygge mer bærekraftige bruer.

– Det er for tidlig å si om vi kan bruke automatisert laserhybridsveising på aluminium, men det er noe vi nå undersøker, sier Dørum.

For å finne de meste bærekraftige løsningene bør vi åpne for å bygge bruer i flere materialtyper, derfor er Hangarbrua et viktig prosjekt. Norsk, gjenvunnet aluminium er det grønneste aluminiumet vi kan få tak i, sier han.

–  Kortreiste bruer produsert i Norge gir en stor klimagevinst, i tillegg til at det gir nye muligheter for norsk industri å spesialisere seg for det norske markedet. Ved at vi slipper å bestille bruer fra for eksempel Kina, dersom vi i tillegg kan bruke mer klimavennlige materialer kan vi begynne å snakke om ekte grønne bruer, fastslår han.

– Hangarbrua er en «lett» bru, med en vekt på cirka 60 tonn, noe som innebærer at brua kan monteres i ett spenn, vi kan rett og slett bare heise den på plass på brufundamentene. Dette gir en ekstra bonus for reisende: vi øker fremkommeligheten ved å minimere behovet for å stanse togtrafikken mens vi monterer bruen, poengterer han.

Aluminium har evig liv

Leirvik AS på Stord har spesialisert seg som leverandør av aluminium og har flere bruprosjekter i sin portefølje. Med Hangarbrua-prosjektet tar Leirvik AS steget fra prosjekter i olje- og gassmarkedet til nye markedsområder som brukonstruksjoner.

Geir Mosaker, prosjektleder fra Leirvik AS forteller om fordelene med aluminium:

– En kjempefordel med aluminium er at det ikke ruster, dermed blir brua tilnærmet vedlikeholdsfri de neste 100 årene.  Aluminium er fleksibelt i design og form og dermed reduseres installasjonstiden på stedet. Det som er ekstra spennende er at aluminium har ekstremt gode resirkuleringsmuligheter og dermed reduseres karbonavtrykket. Omkring 75 prosent av all aluminium som noensinne er produsert er fremdeles i bruk.

Han tilføyer:

– Når vi kan bruke aluminium som er et slitesterkt og resirkulerbart materiale med lavt karbonavtrykk bidrar vi til å redusere klimagassutslipp, noe som i tur bidrar til en mer sirkulær økonomi.  På grunn av at aluminium er lettere enn stål kan store deler prefabrikkeres, før de monteres enten på land med mobilkran eller på vann ved hjelp av flytekran.

Helge Gjøsæter, administrerende direktør i Leirvik AS uttrykker stolthet over å være del av Hangarbruprosjektet:

– Med over 35 års erfaring innen bygging av store aluminiumskonstruksjoner til offshore-industrien er vi stolte av å være en del av forsknings- og utviklingsprosjektet for Hangarbrua. I 2025 markerer Leirvik AS 30-årsjubileum siden leveransen av den første aluminiumsbrua, Forsmo bru. Vi ser frem til å bygge Hangarbrua, og gleder oss til flere interessante oppdrag etter hvert som flere, både i Norge og utlandet får opp øynene for alle fordelene med aluminium som materialvalg i brukonstruksjoner.

Hangarbrua –første aluminiumsbru i Norge på 30 år

De forberedende arbeidene inkluderte bygging av 9,2 kilometer tunneler samt åtte nye haller og fire sjakter. Dette systemet vil huse det nye vannbehandlingssystemet i Oslo, for å behandle vann fra den nye reservevannforsyningen.

Prosjektet har etablert flere bærekraftsmål. Reduksjon av CO2-utslipp, gjenbruk av materiale, behandling og gjenbruk av prosessvann, god avfallshåndtering og bruk av elektriske kjøretøy er noen eksempler på hovedmål under byggefasen. I tillegg har det vært viktig å sikre god kommunikasjon mot naboer og interessenter.

God massehåndtering gir flere miljøgevinster

– God massehåndtering er viktig for å få utnyttet ressursene på en god måte, og optimaliserer logistikken slik at man kan redusere utslipp fra transport, forteller Charlotte Hjelmseth Larssen fra Skanska, som var ytre miljørådgiver på prosjektet.

Det meste av arbeidet med ny vannforsyning har skjedd under bakken. Prosjektet hadde komplisert logistikk, med betydelig trafikk for å frakte masser ut av haller og tunneler. Det var store mengder overskuddsmasser fra tunneldriften og det ble lagt ned mye arbeid for å finne lokale prosjekter med behov for steinmassene, for å redusere transportavstandene. Byggherren la føringer om at prosjektet skulle gjennomføres med høy grad av elektriske maskiner og kjøretøy. Maskiner og kjøretøy som ikke var elektriske, skulle benytte biodiesel.

Prosjektet oppnådde en reduksjon av CO2-utslipp på 37 prosent (23 100 tonn CO2 eqv.) sammenlignet med det som var prosjektert. Reduksjon av materialer var en stor del av denne besparelsen.

– Den største delen av besparelsen kom av at sikringsklassen kunne reduseres, da geologien var bedre enn man hadde tenkt. Dette sparte også prosjektet for mye materialer til sikring, som sprutbetong, sikringsbuer, bolter og injeksjonssement forteller Larssen.

Ferdig åtte måneder før tidsplan

Prosjektarbeidet ble fullført og levert til vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune åtte måneder før avtalt tid. Gode geologiske forhold, dyktige arbeidere og optimal planlegging og samarbeid med klienten var utslagsgivende. Prosjektet har benyttet et digitalt rapporteringssystem som har vært viktig for fremdriften i prosjektet:

– Formenn rapporterer utført arbeid, og rapportene deles direkte med vann og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV). Verktøyet er til hjelp i planlegging av ressurser og for å sikre optimal fremdrift. For eksempel når prosjektet har hatt restriksjoner i ett område på grunn av strukturstøy, kan man finne alternative arbeidsområder i tidsrommet det er en restriksjon. Det gjør det også enkelt å se hvilke områder som er kritiske for fremdriften, forteller hun.

Gode erfaringer med BREEAM Infrastructure

BREEAM Infrastructure er en vurderings- og sertifiseringsordning som kan benyttes som verktøy for å jobbe mer systematisk med bærekraft i infrastrukturprosjekter.

Det er et prosessverktøy som hjelper deg i å planlegge for hvordan nå bærekraftsmål i prosjektet og bringer hele organisasjonen inn i arbeidet med å nå prosjektets bærekraftsmål. I tillegg kan BREEAM Infrastructure benyttes for å vurdere prosjektets måloppnåelse sett opp mot en internasjonal standard og liknende sertifiserte infrastrukturprosjekter.

– Vi opplever at BREEAM Infrastructure strukturerer arbeidet opp mot krav og mål, ved å styrke arbeidet med implementering og gjennomføring av tiltak og dokumentasjon av disse. Sertifiseringen gjør det også enkelt å drive erfaringsoverføring mellom prosjekter da det sikrer god dokumentasjon av løsninger, sier Larssen.

De forberedende arbeidene ved den nye vannforsyningen har oppnådd nivå Excellent, som er det nest høyeste klassifiseringsnivået i BREEAM Infrastructure. Larssen forteller at de høye ambisjonene har spredt bærekraft ut i hele prosjektorganisasjonen:

– Aktivt arbeid med sertifiseringen har bidratt til godt engasjement ut i organisasjonen i prosjektet, og er med på å skape en bedre miljø- og bærekraftskultur i prosjektet. Dette gjenspeiles i innspill og tiltak fra produksjonen med produksjonsmetoder som er effektive, kostnadsbesparende og bærekraftig.

Nyhellervatn ligger på 1400 meters høyde i Nordfjella i Aurland kommune på grensen mellom Vestland og Buskerud fylker. En 650 meter lang steinfyllingsdam med største høyde på 84 meter demmer opp Nyhellermagasinet, som er inntaksmagasin for pumpekraftverket Aurland 3. For å tilfredsstille gjeldende myndighetskrav skal dammen nå forsterkes med om lag 400 000 kubikkmeter steinmasser.

– Vi takker så mye for oppdraget. Bygging og rehabilitering av damanlegg og vannkraftverk er en av våre kjernevirksomheter og et område der vi har lang og bred erfaring. Samtidig setter vi stor pris på Hafslunds høye miljøambisjoner og at vi sammen skal finne nye løsninger for bærekraftig produksjon høyt til fjells, sier daglig leder Tore Crister Løkke i Tore Løkke AS.

Utviklingen av elektriske anleggsmaskiner gjør det nå mulig å utføre store deler av de tunge arbeidene på steinfyllingsdammer elektrisk. Målet er å øke denne andelen, og prosjektet har insentiver til å ta i bruk nye elektriske anleggsmaskiner som blir tilgjengelig i løpet av anleggsperioden. Der det ikke er tilgjengelig gode utslippsfrie og elektriske løsninger, vil det benyttes fornybart biodrivstoff.

– Hafslund ønsker å jobbe for at utbygging av fornybar energi skal skje med så stor grad av fornybare og utslippsfrie løsninger som mulig. Vi har derfor et mål om å redusere egne klimautslipp med 90 prosent og utslipp fra verdikjeden med 50 prosent innen 2030. Dette prosjektet er et viktig steg på veien mot dette målet, sier Kristin Lian, administrerende direktør i Hafslund Eco Vannkraft.

Byggestart er planlagt i mai og skal gjennomføres over tre sesonger med ferdigstillelse i 2026. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal 2024.

Tildelingen er det andre EU-tilskuddet til Norwegian Hydrogen på kort tid. Tidligere i år sikret Norwegian Hydrogen et tilskudd på 9 millioner euro fra Clean Hydrogen Partnership for utvikling av en integrert grønn hydrogenverdikjede ved Hirtshals havn i Danmark.

Jens Berge, CEO i Norwegian Hydrogen sier: «Vi er veldig stolte av enda et EU-tilskudd, som bringer oss opp til totalt 210 millioner kroner i disse to tildelingene. Dette gir oss enda mer driv og entusiasme for jobben vi gjør, og ikke minst forsterker det den ledende posisjonen vi har tatt innen grønn omstilling.»

Vireons ambisiøse prosjekt har som mål å bygge og operere et nettverk av grønne hydrogenstasjoner som strekker seg fra Nord-Finland via Sverige og Danmark til kontinentet, og etablere en viktig korridor for nullutslipps tunge kjøretøy.

Støtten fra EU vil muliggjøre bygging av 5 MW elektrolyse og totalt syv fyllestasjoner i Finland og Danmark, som skal sikre tilgang til hydrogen for både personbiler og tunge kjøretøy. I Finland skal det bygges fire strategisk plasserte stasjoner i Tornio, Liminka, Jyväskylä og Helsinki-området. I tillegg vil tre tankstasjoner bli etablert i Danmark, lokalisert i Nord Jylland, Vejle og Padborg.

– Dette er en stor milepæl for Vireon. Flere OEM-er har bekreftet at de vil levere hydrogenlastebiler fra 2025 og utover, og Vireon er både villig og i stand til å bygge fyllestasjonene som trengs for å få disse lastebilene på de nordiske veiene. Jeg håper denne nyheten vil få alle nordiske transportselskaper som er interessert i hydrogenmobilitet til å ta kontakt», sier Per Øyvind Voie, Managing Director i Vireon.

Finansieringen er et bevis på tilliten til Norwegian Hydrogen og Vireons forpliktelse til å bygge ut grønn hydrogeninfrastruktur og teknologi. Prosjektet tar ikke bare sikte på å redusere karbonutslipp, men også å være en katalysator for adopsjon av hydrogendrevne kjøretøy over hele Norden. 

Støtten kommer fra EU-finansieringsmekanismen Connecting Europe Facility (CEF), og er i tråd med målene til European Green Deals. CEF er dedikert til å styrke bærekraftige og sammenkoblede transeuropeiske nettverk innen transport, energi og digitale tjenester. Ved å adressere kritiske infrastrukturbehov er CEF-investeringer nøkkelen til Europas avkarboniseringsarbeid, med sikte på en bærekraftig fremtid innen 2030 og 2050.

Bærekraftsuken er tuftet på prinsippet om at kunnskap vokser når den deles. Derfor inviterer Norconsult for fjerde gang til en ukes digitalt dypdykk i bærekraftsrelaterte temaer i slutten av april.

– Vi arrangerer Bærekraftsuken fordi vi mener det å dele kunnskap og erfaringer om bærekraft, både i eget hus og på tvers av bransjer, er selve nøkkelen til å lykkes med endringer. Som en av de ledende rådgivningsselskapene i Norden har vi en spesiell forpliktelse til å tilrettelegge for kunnskapsutveksling og samhandling, slik at vi sammen kan jobbe for et mer bærekraftig samfunn, sier Janicke Garmann, konserndirektør for Bærekraft i Norconsult.

Stort faglig spenn

Over 50 webinarer skal gjennomføres med faglig innhold innen sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. De fleste foredragsholderne er Norconsults egne fagpersoner, men også gode kunder vil dele sine erfaringer i enkelte av webinarene.

Kunnskap og erfaring fra oppdrag i Norge og Sverge innen bygg, eiendom, arkitektur, samferdsel, vann, samfunn og byutvikling, industri og fornybar energi vil presenteres i webinarene, som dekker et stort spenn av bærekraftsrelaterte temaer.

Åpner med bærekraft og kunstig intelligens

Bærekraftsuken 2024 åpner med en aktuell paneldiskusjon om bærekraft og kunstig intelligens, og avsluttes med refleksjoner om hvilken kompetanse vi som rådgivere og arkitekter må besitte for å kunne bidra til det grønne skiftet.

Husk på melde deg på

Webinarene under Bærekraftsuken gjennomføres som parallellsesjoner med 30 minutters varighet, mandag til fredag, med start klokken 08.30, kl. 11.30 og kl. 14.00. Alle webinarene er gratis, men krever forhåndspåmelding.

Kunnskap vokser når den deles – skreddersy din bærekraftsuke ut fra dine interesser i påmeldingsløsningen under.

– En stor andel av plastrørene som i dag går til forbrenning, er laget av materialer med svært god kvalitet som lar seg gjenvinne til nye kvalitetsrør igjen og igjen. Teoretisk snakker vi om råmateriale med levetid på tusen år, dette er sirkulærøkonomi i praksis med stor klimagevinst! Vi har ikke noen felles bransjeløsning i dag. Det skal vi gjøre noe med, sier Sigmund Aandstad, styremedlem i NPG Norge og administrerende direktør i Pipelife Norge.

NPG har fått på plass en prosjektgruppe som består av medlemmene i NPG og Norsk Gjenvinning. Prosjektet skal utrede et bærekraftig system for innsamling og resirkulering av plastrør, og ledes og støttes av rådgivningsselskapet Mepex. Finansiering har de sikret gjennom 1,9 millioner kroner i støtte fra Handelens Miljøfond, og en betydelig egeninnsats.

Sigmund Aandstad. Foto: NPG Norge

– Det er et stort behov for å øke bruken av resirkulert plast i nye produkter, derfor er vi ekstra glad for prosjekter som bidrar til dette med et volum som monner, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.

NPG mener det er behov for en felles bransjeløsning for resirkulering av store plastrør. Med bakgrunn i at det selges cirka 80 000 tonn med plastrør til det norske infrastrukturmarkedet årlig, anslår prosjektet et potensial for å samle inn og gjenvinne 5000–8000 tonn høykvalitetsplast per år.

– Gjenbruk av denne høykvalitetsplasten er viktig, både for oss som produsenter, kundene våre, og for klima. Vi antar at bruk av mekanisk resirkulert plast kan redusere klimagassutslippet i forbindelse med produksjon av nye rør med opptil 70 prosent sammenlignet med bruk av jomfruelige materialer. Det er en klimagevinst vi ønsker å realisere, sier Aandstad.

Norsk Gjenvinning spiller en nøkkelrolle i prosjektet, med stor kunnskap om avfallshåndtering og logistikk. Selskapet har stilt anlegget sitt i Tønsberg tilgjengelig for prosjektet.

– Vårt mål er å lede an i den sirkulære økonomien gjennom å holde materialer i kretsløpet, dette prosjektet treffer rett i kjernen av hva vi tror på. Etablere bærekraftige sirkulære materialstrømmer, som tilfører kundene våre og samfunnet verdi. Vi er glade for at NPG har fått på plass et helhetlig prosjekt med de viktigste aktørene i verdikjeden, sier Kari von Ubisch, CCO i Norsk Gjenvinning.

Prosjektet er avhengig av tett samarbeid med entreprenører som jobber både med store anlegg og med bygg. De har kontroll på hvordan plastrørene håndteres, og hvor kilder til svinn kan oppstå i prosessen. Logistikken på byggeplassen, og ikke minst sorteringen som skjer på anleggene, er en viktig del av piloteringen. AF Gruppen har stilt sin anleggsplass til vannbehandlingsanlegget i prosjektet Ny Vannforsyning Oslo (NVO) til disposisjon.

– AF Gruppen skal være en ansvarlig aktør, som gjennom prosjektdrift forsterker positiv og minimerer negativ påvirkning. Vi ønsker å være med på prosjekter som bidrar til en mer sirkulær bygg- og anleggsbransje, sier Klima- og miljøsjef i AF Anlegg Nora O. Schjoldager.

Prosjektet skal gjennomføre praktisk pilotering for oppsamling, sortering og gjenvinning av plastrøravfall fra bygg- og anleggsprosjekter, og gjennom det utrede hvordan en nasjonal løsning kan implementeres. Dette inkluderer organisering, avtaler, kostnader og finansiering. Hvordan man skal gjøre løsningen økonomisk bærekraftig, er en av leveransene i prosjektet. Arbeidet er i gang, og planen er å få på plass de første pilotene etter påske. Prosjektet skal ferdigstilles i desember 2024.

Med Pre-Mixed by Mapei kan gulvavretting og spesialprodukter for understøping, gysing, forankring og fuging ferdigblandes på byggeplass med elektrisk pumpebil.

Lanseringen inneholder nye gulvavrettingsprodukter som har tatt i bruk ny teknologi med betydelig redusert CO₂-avtrykk. Produktenes forbedrede CO₂-regnskap er dokumentert med miljøvaredeklarasjoner (EPD).

Pre-Mixed by Mapei er et nytt konsept hvor produkter utvikles, produseres og håndteres med lavest mulig klimaavtrykk. Kort oppsummert vil Pre-Mixed by Mapei gi betydelig reduserte klimagassutslipp, reduserte avfallsmengder og økt HMS på byggeplass. Kostnadseffektivitet kan også regnes inn, ikke minst fordi jobben kan utføres raskere med mindre manuelt arbeid.

Gjennomført konsept

– Hele leveransekjeden omfattes av det nye konseptet. Råvarene blir levert til Mapei i

Nord-Odal med bruk av utslippsfri logistikk. Produktene kan kjøres rett til byggeplass med elektrisk pumpebil og leveres ut av slange.

Produktene leveres med miljøvaredeklarasjoner (EPD), og i tillegg til redusert CO₂-utslipp har løsningen flere viktige bærekraftgevinster: Emballasje- og avfallsmengden reduseres vesentlig ved at produktene er ferdigblandet og klar til bruk. Behovet for manuell håndtering av sekker blir borte, og effektiviteten blir betydelig større.

Ettersom produktet allerede er ferdigblandet reduseres også støvmengden på byggeplass – til beste for folk og miljø, sier Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei.

Perfekt for større oppdrag

Pre-Mixed by Mapei retter seg mot større oppdrag for avretting av gulv i kontorbygg, leiligheter, parkeringshus, store lokaler for industri- og logistikkvirksomheter, kjøpesentre og butikker. Spesialprodukter for understøping, gysing, forankring og fuging innen bygg, anlegg og infrastruktur er også viktige bruksområder.

– For lanseringen av Pre-Mixed by Mapei-konseptet har vi utviklet ny bindemiddelteknologi og tilsetningsstoffer for lavutslippssementer som oppnår en vesentlig reduksjon i CO₂-utslippene sier forsknings- og utviklingssjef Kine Buchholdt Jonassen i Mapei.

– Våre kunder opplever at kravene til bærekraftdokumentasjon skjerpes, og gjennom Pre-Mixed by Mapei får de dokumenterte miljøvaredeklarasjoner samt håndfaste bevis på at de gjør en reell innsats for å redusere negativ miljøpåvirkning, sier produktansvarlig Thomas Nilsen Nordli i Mapei.

– Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på rollen som leder for miljø og bærekraft i NCC Infrastructure Norge. Det er så mange dyktige folk her og så mye bra som gjøres, og jeg vil være med å sikre at fokuset på miljø og bærekraft er innlemmet i alle våre prosjekter, sier Smith.

Kayleigh Smith har erfaring fra blant annet AF Gruppen Bygg Oslo, og har de siste ti årene jobbet som miljørådgiver hos Sweco og Multiconsult, samtidig som hun ledet grupper av miljø- og energirådgivere. Som bærekraftsleder brenner hun for å få mål og handlingsplaner på plass slik at prosjektene har gode og enkle rammeverk å jobbe ut fra.

Hun har også jobbet med bærekraftig utvikling og prosessledelse i byggeprosjekter gjennom blant annet sertifiseringssystemet BREEAM, og har gode erfaringer med tverrfaglig arbeid.

­­– Det er viktig å få med alle prosjektdeltakere fra tidligfase. For alle må bidra, og det krever at alle ser sine bidrag som en del av noe større, understreker hun.

Mesta vant kontrakten da Bodø kommune skulle oppgradere kum- og avløpssystemet i veiene fra Bodø flyplass. 1540 meter vei skulle få nye rør, fra Hernesveien og veiene rundt i området fra flyplassen og ned mot Bodø sentrum. Arbeidet var omfattende, med blant annet nedsetting av et 16 m langt overløp med diameter på 3 meter. I tillegg var det en innløpskonstruksjon, som gjorde at det måtte graves dypt. I etterkant skulle veien rekonstrueres og nytt dekke legges.

Prosjektet startet sommeren 2021 og ble ferdigstilt desember 2023.

Sirkulær løsning

– Vi lette etter gode løsninger og så fant jeg flere husprosjekter som kunne levere brukt betong.  Takket være samarbeid med Nordland Betong skapte vi en god løsning, forteller prosjektleder i Mesta, Trond Mellem. Han forteller at det har vært utrolig lærerikt å jobbe med sirkulære løsninger i praksis, og at erfaringene herfra har gitt en aha-opplevelse. Mellem mottok også en egen pris fra Mesta etter den sirkulærer innsatsen. Og han deler gjerne på erfaringene:

– Planlegging og prosjektering er særdeles viktig når masser skal gjenbrukes, sier Mellem.

Før riving ble husene kartlagt, særlig med henblikk på miljøgifter. Dette ga Mesta dokumentasjon på at dette var rene masser som kunne gjenbrukes. Deler av betongen var armert, noe som gjorde arbeidet mer omstendelig og krevende for å hente ut betongen.

Vinn-vinn med gjenbruk

Betongen fra rivingsprosjekter i Bodø hadde korte leveringsavstander til prosjektområdet og ble utmerket fyllmasse og grunnlag for rørene som skulle legges ned.

– For oss har det vært en vinn-vinn-situasjon. Gjenbruksbetongen var rimeligere enn andre fyllmasser, samtidig som vi har utnyttet noe som ellers ville blitt kastet. Dermed unngikk vi mye transport og dermed utslipp, forteller Trond Mellem.

Innsparingen på en million knytter seg til både til at gjenbruksbetongen ble om lag 100 kroner billigere per tonn, og sparte transportkostnader.

– I tillegg har vi jo unngått uttak av nye masser, sier Mellem. Han legger til at dette ikke gir direkte innsparing, men at det er viktig i et bærekraftperspektiv.

Gode erfaringer

Erfaringene med gjenbruksbetong i Bodø bidrar til viktig kunnskap om sirkulære løsninger, og danner et godt grunnlag for andre, tilsvarende prosjekt.

– Vi er bare i starten av arbeidet som skal bidra til at hele bransjen blir mer sirkulær. Vi har lært mye og skal arbeide videre med gjenbruksmasser, sier leder for bærekraft og miljø i Mesta, Tone Lauritzen.

– Vi er kjempestolte over de gode resultatene vi har oppnådd sammen med Bybanen. Høye ambisjoner for bærekraft er motiverende, men det viktigste er at prosessen har gitt oss inspirasjon og kunnskap som vi nå tar med oss til nye prosjekter. Det å få dokumentert at vi har lykkes er jo en stor tilleggsbonus, sier prosjektsjef Hans Aakre i Veidekke Bygg Bergen.

Prosjekt D18 Sykkelvei Kronstadtunnelen var et omfattede oppdrag med bygging av 800 meter gang- og sykkelvei i en tidligere jernbanetrasé. 450 meter går gjennom den 110 år gamle Kronstadtunnelen som nå er utvidet og rustet opp. Det er lagt ny vannledning gjennom hele traseen, det er bygget en løsmassetunnel for gangtrafikk og i tillegg støpt en 100 meter lang betongkulvert og drevet en 70 meter lang bergtunnel for Bane NOR.

– Dette var et sammensatt prosjekt i et krevende område med en gravplass, mange naboer og flere sykehus tett på anlegget. Veidekke har i gjennomføringen hatt søkelys på miljøet rundt seg, noe BREEAM-sertifisering har bidratt til å systematisere. Samtidig har sertifiseringen skapt en arena for innovasjon og vi er meget fornøyde med måten dette prosjektet har blitt gjennomført på, sier miljøkoordinator Jørgen Aarø i Bybanen Utbygging.

BREEAM Infrastructure er et verktøy for å dokumentere og fremme bærekraft for ulike typer infrastrukturprosjekter som veier, jernbane, broer, landskapsarkitektur og parkanlegg. Det brukes bevisbaserte vurderingskriterier og ekstern verifisering for å gi et resultat som kan offentliggjøres og brukes for å måle bærekraft i et prosjekt.

– Miljøsertifisering er noe vi i stadig større grad bistår våre kunder med. Det er gøy at vi klarte å sette ny rekord, men jeg håper jo for klodens del at rekorden slås fortest mulig. Bransjen må stadig finne nye og enda mer miljøvennlige måter å gjennomføre anleggsprosjekter på om vi skal klare å nå våre klimamål og oppfylle våre forpliktelser, avslutter Hans Aakre.