Arbeidet i påsken er del av det langsiktige arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet, styrke driftssikkerheten og forebygge feil i årene som kommer.

– Vi har hatt en trygg og effektiv gjennomføring av vedlikeholdsprogrammet i påsken. Denne innsatsen får direkte effekt. Hver eneste sporveksel, sville og meter med kontaktledning vi har byttet, bidrar til færre feil og færre innstillinger fremover. For reisende og godsaktører bidrar dette til en mer stabil og forutsigbar jernbane, sier Henning Bråtebæk, konserndirektør, drift og vedlikehold, Bane NOR.

En kontinuerlig vedlikeholdsinnsats er viktig for å forebygge feiltypene som ofte fører til innstillinger, og kan gi store gevinster på sikt.

I 2025 ble vedlikehold av jernbanen sterkt prioritert, og bidro til at antallet innstillinger av tog som skyldtes feil på jernbaneinfrastrukturen ble redusert med 20 prosent sammenlignet med året før.

Arbeid på noen av Norges viktigste baner

Vedlikeholdsarbeidene i påsken har omfattet strekninger som knytter landet sammen på tvers av regioner og landsdeler: Kongsvingerbanen, Bergensbanen, Vestfoldbanen, Østfoldbanens østre linje, Drammensområdet og Gardermobanen.

Disse linjene utgjør kritiske forbindelser mellom Østlandet, Vestlandet, Innlandet og Sverige, og videre inn i det europeiske jernbanenettet. Derfor har arbeidene stor betydning for både daglige pendlere, næringsliv, godstrafikk og beredskap.

Utnytter høytiden

Vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane er betydelig. For å kunne gjennomføre store og komplekse tiltak med minst mulig konsekvenser for de reisende, legges mye av arbeidet til ferier og høytider.

– Påsken gir oss et unikt tidsvindu der vi kan jobbe døgnet rundt med tiltak som ikke lar seg gjøre i en vanlig uke med full trafikk. Årets innsats gir en mer stabil og forutsigbar jernbane, med færre feil og mindre stans, sier Lars Berge, regiondirektør, Bane NOR, med ansvar for region Stor-Oslo.

En av landets mest belastede jernbanetunneler

I regionen Stor-Oslo bestod vedlikeholdsarbeidene blant annet av utskifting av sporveksler, tunnelsikring, utskiftning av eldre kontaktledningsmaster og vedlikehold av jernbanebruer.

I Romeriksporten ble det gjennomført omfattende drenerings- og frostsikringsarbeid.

– Romeriksporten er en av landets mest belastede jernbanetunneler. Arbeidet vi har utført her er avgjørende for sikker og stabil trafikk til og fra Oslo, og legger grunnlaget for store utskiftninger av spor på Gardermobanen som skal skje til sommeren, sier Berge.

Viktig brikke i større fornyelsesløft

Tiltakene i påsken er også en sentral del av et større fornyelsesprogram som gjennomføres i Oslo-området mellom 2026 og 2028.

– Alt vi har fått utført nå, reduserer risikoen for driftsstans med det samme. Samtidig sørger det for at vi står best mulig rustet til å gjennomføre det mer omfattende fornyelsesarbeidet som er planlagt videre, sier Bråtebæk.

Sikrer sør- og vestkorridorene

På Bergensbanen, som er en av landets mest krevende og værutsatte strekninger, har arbeidene omfattet nytt kontaktledningsanlegg, viktig dreneringsarbeid og utskifting av sviller og sporveksler.

Rundt 200 fagfolk var involvert på strekningen mellom Hønefoss og Geilo.

– Denne banen er både krevende å drifte og helt avgjørende for trafikken mellom øst og vest. Vedlikeholdsarbeidet vi har gjort nå vil merkes godt når høst- og vintersesongen kommer, sier Lars Rugtvedt, fungerende regiondirektør, Bane NOR, med ansvar for region Sør-Vest.

Også i Drammensområdet er det gjort krevende og kritiske tiltak.

Her er det blant annet gjennomført vedlikehold av spor og signalanlegg, testing av tekniske systemer og forlengelse av spor ved Gulskogen.

– Det vi har levert gjennom påsken legger grunnlaget for en bedre kapasitet og mer stabil trafikk i sørkorridoren i mange år fremover, sier Rugtvedt.

Vedlikeholdet på jernbanen påsken 2026:

  • Over 1000 fagfolk i arbeid på tvers av landet gjennom hele påskeuken.
  • Seks hovedområder med omfattende tiltak: Kongsvingerbanen, Østfoldbanens østre linje, Vestfoldbanen, Bergensbanen, Drammensområdet og Gardermobanen.
  • 200 fagarbeidere bare på Bergensbanen mellom Hønefoss og Geilo.
  • Romeriksporten: Omfattende drenering og frostsikring gjennomført, viktig for sikker drift på Norges mest trafikkerte tunnelstrekning.
  • Drammensområdet: Spor- og signalarbeid, testing av tekniske systemer og forlengelse av spor ved Gulskogen.
  • Østfoldbanen, østre linje: Utskifting av sporveksler, tunnelsikring, svillebytte og bytte av gamle kontaktledningsmaster.
  • Gjennomføring av alle arbeider er levert til planlagt tid og kostnad.
  • Arbeidene vil redusere vedlikeholdsetterslep, styrke punktligheten og forebygge feil i årene fremover.

 

Punktlighet måles som andelen tog som ankommer endestasjon og Oslo S innenfor fastsatte grenseverdier. I mars endte punktligheten for persontog på 87,3 prosent.

– Mars ble svakere enn forventet. Historisk er dette ofte en sterk måned, men i år fikk vi flere hendelser som slo hardt ut, særlig på Østlandet, sier Roger Wold, leder for punktlighet og analyse, Bane NOR.

– Samtidig ser vi stabile og gode leveranser i flere andre regioner. Det viser at målrettet arbeid i infrastrukturen gir effekt, selv når enkelte områder har store utfordringer, sier han.

Store regionale forskjeller preget måneden

Østlandsområdet hadde en krevende måned, blant annet som følge av flere saktekjøringer, to større jordfeil ved Oslo S og signalrelaterte feil. I tillegg fikk feil i mobilnettverk konsekvenser for togtrafikken nasjonalt.

– Hendelser i dette området får ofte stor påvirkning på togtrafikken i hele landet, og når feilene blir stående over tid, slår det tydelig ut på punktligheten, sier Wold.

Samtidig leverte jernbaneinfrastrukturen andre steder i landet svært gode resultater.

I Midt‑ og Nord‑Norge ble mars årets hittil beste måned, etter at målrettet arbeid med å redusere saktekjøringer og gjennomgående god drift på blant annet Trønderbanen, gir resultater.

Rørosbanen peker seg ut

Etter en utfordrende start på året, har Rørosbanen løftet seg betydelig. Den utmerker seg spesielt i mars, med en punktlighet på 95,2 prosent.

En sterkt medvirkende årsak er at det er gjennomført ekstraordinære tiltak på steder hvor det har vært nedsatt kjørehastighet på grunn av dårlige spor, eller for dårlig sikt ved planoverganger.

– Det har gjort det mulig å heve hastigheten tilbake til normal linjehastighet. Når vi får gjennomført nødvendige tiltak ute i sporet og kan fjerne eller justere saktekjøringer, gir det raskt bedre flyt og mer forutsigbar togtrafikk for kundene. Mars er et godt eksempel på hvordan konkrete driftstiltak gjør togdriften mer robust. Færre saktekjøringer gir gevinster både lokalt og for punktligheten totalt sett, sier Lars Ola Bækkevold, punktlighetsrådgiver, Bane NOR.

Bedre drift på Dovre‑, Bergens‑ og Sørlandsbanen bidro også til en forbedring for godstrafikken, som i mars oppnådde sitt beste resultat så langt i år.


Fakta: Slik regner Bane NOR ut punktligheten

  • Punktlighet måles som andelen tog som ankommer endestasjon og Oslo S innenfor en fastsatt grense for forsinkelse, sammenlignet med rutetabellen:
    • Punktlighet er andelen tog som ankommer endestasjonen og Oslo S innenfor en margin på 03:59 minutter.
    • For langdistansetog, grenseoverskridende tog og godstog er marginen 05:59 minutter.
  • Det rapporteres både samlet for landet og fordelt på regioner og strekninger. Alle planlagte tog inngår i målingen.
  • Tog som er innstilt regnes ikke som punktlige, men håndteres i egne regularitetsmålinger. Regularitet angir andelen tog som kjørte og kom frem til endestasjonen som planlagt, uten å bli helt eller delvis innstilt.

Det viser Jernbanedirektoratets kundetilfredshetsundersøkelse for første kvartal, hvor de reisende gir Vy Vest, som kjører togtilbudet på Vestlandet, 82 av 100 poeng. Samme poengsum som første kvartal i fjor.

Bergensbanen har ikke opplevd større brudd som følger av krevende værforhold denne vinteren, men det har vært noen punktlighetsutfordringer som følge av trafikkavvikling. Mellom Bergen og Arna har det nye dobbeltsporet gitt gode resultater med en punktlighet på rett under 99,5 prosent i februar.

– Togturen med Bergensbanen er en vakker tur over fjellet, og står høyt blant turister og andre reisende. Vi vet at Vy jobber hardt for å gi et solid togtilbud for de som reiser langt og nært på Vestlandet. Det er flott å høre at tilfredsheten blant passasjerene er stabil, sier jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke.

Kalde vintre og bedre samarbeid

Jernbanen er værutsatt og kombinasjonen kraftig kulde og mye vind kan skape problemer for driften i vinterhalvåret. Meteorologisk institutt klassifiserte årets vinter som kald, men til tross for mange minusgrader på gradestokken var det færre utfordringer i år enn tidligere vintere.

Punktligheten for togtrafikken i Norge har i vintermånedene vært mer stabil enn i samme periode i fjor. Det har vært perioder med flere avvik og stans i trafikken, men ikke de store bruddene. Jernbaneaktørene har også styrket samarbeidet om vinterberedskapen. Bane NOR og togselskapene er tidligere ute med å tilpasse trafikkmengden når det varslet kraftig vær. Det gir bedre tid til å informere passasjerer om avvik og alternativ transport.

– Vi lever i et land der værforholdene kan være krevende, særlig om vinteren. Det er viktig at passasjerene har et pålitelig togtilbud selv når været utfordrer. Bane NOR og togoperatørene har jobbet hardt for å sikre at samarbeidet rundt beredskapet fungerer best mulig, sier jernbanedirektøren.

Passasjerer på fritidsreise mest fornøyd

Undersøkelsen måler også hvilke passasjergrupper som er mest eller minst fornøyd med sin togreise. For første kvartal var det fritidsreisende med overnatting som gir den høyeste poengsummen. Alle passasjergruppene er mest fornøyde med de ansatte og informasjonen de får om bord på toget.

– Dette viser at arbeidet togselskapene legger ned i gode informasjonsrutiner og serviceinnstilte konduktører lønner seg. Det er utrolig mange dyktige ansatte om bord på togene, og det er godt å høre at passasjerene er fornøyde med dem og informasjonen de gir om bord på toget, sier Fagerbakke.

Fakta om kundetilfredshetsundersøkelsen:

  • Kundetilfredshetsundersøkelsen er en spørreundersøkelse av reisende om bord på toget som publiseres hvert kvartal. For første kvartal 2026 ble det spurt 6365 passasjerer. Undersøkelsen fant sted mellom januar og februar.
  • Undersøkelsen omfatter rutene til SJ Norge, Vy Gruppen og Go-Ahead. Flytogets strekninger inngår ikke som del av undersøkelsen.
  • Kundetilfredshetsundersøkelsen gjennomføres ved avvik, men vi rekrutterer ikke reisende om bord i buss for tog.
  • Linje R75 har vært stengt i januar frem til 16. februar. På grunn av manglende respondenter er strekningen tatt ut av undersøkelsen for første kvartal.

Sørli-terminalen på Dovrebanen i Innlandet er Norges nest største tømmerterminal og viktig i norsk godstransport. Dagens kapasitet og sporutforming gir imidlertid begrensninger når godsvolumet øker, og terminalen skal derfor tilpasses både nye transportbehov og lengre togsett.

For å utvikle Sørli til en moderne flerbruksterminal vil Bane NOR etablere et nytt tredje lastespor som kan håndtere både tømmer og kombitransport. Alle eksisterende spor skal i tillegg forlenges for å sikre økt kapasitet, mer effektiv drift og mulighet for nye gods- og varestrømmer.

- Bane NOR og prosjektteamet ser frem til å videreutvikle og oppgradere terminalen på Sørli sammen med Multiconsult. Utvikling av terminalen til en flerbruksterminal gjør oppgaven både utfordrende og spennende. Sammen skal vi bidra til at enda mer gods og tømmer overføres fra veg til bane, sier Geir Harald Kvillum, prosjektsjef i Bane NOR.

For Multiconsult omfatter kontrakten prosjektering og rådgivning i forprosjekt, detaljplanlegging og reguleringsplan, med opsjon for oppfølging under bygging. Den totale kontraktsverdien er estimert til 27,3 millioner kroner inkl opsjoner. Oppstart for arbeidet var 24. mars.

Bedre og mer bærekraftig

Oppgraderingen av Sørli vil gi bedre utnyttelse av kapasitet både på terminalen og på Dovrebanen. Tiltakene vil samtidig bidra til nasjonale mål om å flytte mer gods fra veg til bane, og Sørli kan på sikt avlaste andre terminaler og styrke næringsutviklingen i regionen.

- Vår terminalkompetanse i kombinasjon med dyktige fagpersoner fra Bane NOR vil gi de beste forutsetninger for å utvikle en god og fremtidsrettet godsterminal. Vi gleder oss til å gå i gang med denne oppgaven og videreføre det gode samarbeidet vi har med Bane NOR, sier oppdragsleder Svein Magnus Furu i Multiconsult Norge.

I tett snødrev i begynnelsen av mars var en av Bane NORs store snøfresere ute på brøyting like ved Ustaoset.

–  På vei gjennom en skjæring ser vi plutselig fotspor i snøen foran oss. I det vi passerer, skimter vi fire-fem personer i sidesynet, tett innpå. Hadde vi kommet et øyeblikk før, ville det antagelig ha gått galt, forteller plogfører Chrisander Bringo Asgrimplass.

Ofte nære på

Selv om det ender godt, er det ofte små marginer som skiller en slik hendelse fra et tragisk utfall. Uansett er det en skremmende opplevelse for de involverte – ikke minst lokføreren.

– Du husker en slik opplevelse veldig lenge. Det stikker i brystet hver gang du passerer et sted hvor du nesten kjørte på noen, sier Anders Gullbrå i Vy, som er verneombud for lokførerne på Bergensbanen.

Gullbrå understreker at selv om du kjenner rutetidene inn og ut, kan du aldri vite sikkert når neste tog kommer. Tog kan være forsinket, og det kan komme godstog eller arbeidsmaskiner.

– Selv når uvær stenger banen for vanlig trafikk, pågår det brøyting. Ta aldri sjansen, hold deg unna sporet uansett, framholder han.

Kommer plutselig

Det er livsfarlig og ulovlig å gå i sporet året rundt, men skiløpere med stor oppakning er det som bekymrer oss aller mest.

– Du har veldig kort tid å reagere på. Er det brøytekanter eller bratt sideterreng, er du særlig utsatt. Skulle det gå galt, er det alltid toget som vinner, sier Pål Buset, som er ansvarlig for holdningsskapende arbeid i Bane NOR.

Han understreker at toget kommer fort og stille. Det kan ikke svinge unna og bruker lang tid på å stoppe.

– Gå aldri på ski i jernbanesporet. Bruk bruer, underganger og planoverganger som er trygge og lovlige. Og ta aldri med deg barna ut i skinnegangen, lyder oppfordringen hans.

Store mørketall

I løpet av en vinter registrerer vi flere titalls hendelser hvor tog melder fra om folk i farlig nærhet til sporet, men ski- og fotspor i snøen viser at dette er langt mer utbredt enn som så.

Flest hendelser blir registrert på den lange høyfjellsstrekningen på Bergensbanen, men også Dovrefjell, Saltfjellet, Ofotbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen og Raumabanen er representert.

Langfredag i fjor meldte en lokfører om tre personer som gikk langs sporet like ved Kylling bru på Raumabanen. Kanskje hadde de gått i sporet over den smale steinhvelvbruen, hvor det er 60 meter ned til elven under.

I påsken 2021 gikk en dame med stor sekk i sporet ved Lønsdal stasjon på Saltfjellet og insisterte på at jernbanen var veien til hytten: «Her har vi alltid gått.»

For noen år siden krysset en skiløper med pulk sporet mellom Ustaoset og Haugastøl på Bergensbanen.  Personen klarte så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken ble tatt av toget. Den inneholdt heldigvis bare proviant.

Kampanje

– Vårt mål og største ønske er at ingen skal bli drept eller skadet i en unødvendig og tragisk hendelse. Vi vet at folk ikke tenker over hvor farlig snarveien over sporet kan være, sier Pål Buset.

For å bidra til bedre kunnskap og bevissthet, driver Bane NOR derfor målrettet holdningsskapende arbeid.

– Nå i tiden rundt påske henvender vi oss til påsketuristene gjennom presse og sosiale medier, blant annet med elementer fra kampanjen «Full kons ved sporet».  Vi går rett på sak, samtidig som vi bruker humor, for å løfte frem dette viktige budskapet. For vi har rett og slett ingen å miste på denne måten, avslutter Pål Buset.

Kampanjens nettside: https://fullkonsvedsporet.banenor.no/

Sørli-terminalen på Dovrebanen i Innlandet er Norges nest største tømmerterminal og viktig i norsk godstransport. Dagens kapasitet og sporutforming gir imidlertid begrensninger når godsvolumet øker, og terminalen skal derfor tilpasses både nye transportbehov og lengre togsett.

For å utvikle Sørli til en moderne flerbruksterminal vil Bane NOR etablere et nytt tredje lastespor som kan håndtere både tømmer og kombitransport. Alle eksisterende spor skal i tillegg forlenges for å sikre økt kapasitet, mer effektiv drift og mulighet for nye gods- og varestrømmer.

– Bane NOR og prosjektteamet ser frem til å videreutvikle og oppgradere terminalen på Sørli sammen med Multiconsult. Utvikling av terminalen til en flerbruksterminal gjør oppgaven både utfordrende og spennende. Sammen skal vi bidra til at enda mer gods og tømmer overføres fra veg til bane, sier Geir Harald Kvillum, prosjektsjef i Bane NOR.

For Multiconsult omfatter kontrakten prosjektering og rådgivning i forprosjekt, detaljplanlegging og reguleringsplan, med opsjon for oppfølging under bygging. Den totale kontraktsverdien er estimert til 27,3 millioner kroner inkl opsjoner. Oppstart for arbeidet er 24. mars.

Bedre og mer bærekraftig

Oppgraderingen av Sørli vil gi bedre utnyttelse av kapasitet både på terminalen og på Dovrebanen. Tiltakene vil samtidig bidra til nasjonale mål om å flytte mer gods fra vei til bane, og Sørli kan på sikt avlaste andre terminaler og styrke næringsutviklingen i regionen.

– Vår terminalkompetanse i kombinasjon med dyktige fagpersoner fra Bane NOR vil gi de beste forutsetninger for å utvikle en god og fremtidsrettet godsterminal. Vi gleder oss til å gå i gang med denne oppgaven og videreføre det gode samarbeidet vi har med Bane NOR, sier oppdragsleder Svein Magnus Furu i Multiconsult Norge.

– Det er viktig at Bane NOR får tid til å både fornye og vedlikeholde skinner, strøm og signalanlegg, selv om vi forstår at det er krevende for kundene våre med stengte strekninger, sier Siv Egger Westin, kommunikasjonssjef i Vy.

Mellom 28. mars og 6. april skal det arbeides i Romeriksporten (Gardermobanen), på Drammen-, Vestfold- og Sørlandsbanen, på Østfoldbanens østre linje, Bergensbanen og Kongsvingerbanen. Her finner du alle detaljene du trenger.

– I tillegg til at det er buss for tog på flere strekninger i påsken, kjører vi også påskeruter. Det betyr noen færre avganger i påskeuka. Mitt beste råd er å bruke Vy-appen og sjekke reisen i forkant, så slipper du å bli overrasket, sier Westin.

Særlig viktig for reisende på L1 Spikkestad–Lillestrøm.

Når Romeriksporten stenger for vedlikehold, må Vy sine regiontog endre sin kjørerute og i stedet kjøre via Hovedbanen. Det vil si at det er mange flere tog enn normalt som må kjøre på samme strekning, og det fører til følgende endringer for kundene på L1:

– Sertifiseringen markerer ikke bare en milepæl, men er et tydelig resultat av et lag som har levert på et nivå langt over kravene. Prosjektet har nådd – og overgått – samtlige miljømål som ble satt ved oppstart, sier leder for Miljø og Bærekraft i NCC, Kayleigh Smith.

Prosjektet omfatter samtlige underbygningsarbeider på strekningen Drammen stasjon–Sundhaugen, utført for Bane NOR som en del av utbyggingsprosjektet Dobbeltspor Drammen–Kobbervikdalen. Arbeidet har stilt høye krav til planlegging, logistikk og koordinering mellom en rekke tekniske fag.

Prosjektsjef i Bane NOR, Eirik Korsnes, understreker betydningen av miljøambisjonene i prosjektet:

– For oss er det viktig at utbyggingsprosjektene blir stadig mer bærekraftige og klimavennlige. Da er vi avhengige av at vi fortsetter å strekke oss sammen med entreprenørene. Vi er glade for at NCC har vært med på det. Å overgå de opprinnelige miljømålene og oppnå BREEAM Excellent er imponerende, sier han.

Sterk og helhetlig innsats

NCC påpeker at prosjektets oppnåelse av BREEAM Excellent – et hakk over det som opprinnelig var planlagt med "Very Good" er et tydelig bevis på en sterk og helhetlig innsats innen miljø, kvalitet og gjennomføringsmetodikk.

Prosjektet kan nå skryte av følgende resultater:  

– Dette er veldig stort. Prosjektet har jobbet målrettet mot felles miljøtiltak, og resultatene viser hva som er mulig når hele laget står samlet, sier miljørådgiver Hilde Alida Hammer.

Styrket rutiner og fått på plass tydelige prosesser  

Jobben med å oppnå BREEAM-sertifiseringen har også bidratt til å styrke prosjektets arbeidsmetodikk gjennom mer systematiske rutiner og tydelige prosesser. Blant annet har prosjektet hatt flere kick-ons enn normalt, noe som har sikret bedre tverrfaglig forankring.

Hammer peker på at sertifiseringen også har hatt en intern effekt:

– Jobben med å oppnå BREEAM-sertifiseringen har gjort flere i bedriften mer nysgjerrige på hva vi faktisk gjør for å være mer miljøvennlige. Det skaper stolthet og engasjement på tvers av selskapet, sier hun.

Prosjektleder Thorfinn Haugo understreker at prosjektet er gjennomført med ansvarlig prosjektstyring og solide miljøprestasjoner – noe sertifikatet tydelig bekrefter.

Mer enn et sertifikat

BREEAM Excellent er mer enn en utmerkelse. Det dokumenterer at prosjektet har levert miljøprestasjoner og gjennomført arbeidet etter anerkjente internasjonale standarder. For byggherre, samarbeidspartnere og lokalsamfunn betyr dette et prosjekt som setter en høy standard for hvordan store anleggsarbeider kan planlegges og utføres med tydelig hensyn til både miljø og omgivelsene rundt. 

UDK03 viser at det er fullt mulig å kombinere fremdrift, kvalitet og ambisiøse miljømål.

Bane NOR skal sikre kontroll med at fremdriften og omfanget av prosjekter under planlegging og bygging er tilpasset de økonomiske rammene de har til rådighet. Dette ansvaret ivaretar Bane NOR gjennom porteføljestyring, som kan innebære å bytte om på rekkefølge på prosjekter og eventuelt stanse planlagte prosjekter.

Porteføljestyringen skal skje innenfor vedtak og forutsetninger fra Stortinget i statsbudsjettet, og de avtalefestede forpliktelsene med Jernbanedirektoratet. I går kommuniserte Bane NOR at de hadde besluttet endringer i prosjektporteføljen. Denne informasjonen ble delt før nødvendig kvalitetssikring av konsekvensene var gjennomført. De understreker at alle prosjekter som er vedtatt og omtalt i statsbudsjettet, og de som er i gang, videreføres. Eventuell stans i disse prosjektene må forankres i Stortinget.

– De økonomiske rammene gir føringer for hva vi kan gjennomføre i 2026. I vår kommunikasjon til kommunene skilte vi ikke i tilstrekkelig grad mellom tiltak som skal prioriteres i henhold til statsbudsjettet og tiltak det tillegger Bane NOR å prioritere. Hvilke justeringer vi må gjøre i prosjektporteføljen, er derfor ikke avklart, sier Bettina Sandvin, konserndirektør for utbygging i Bane NOR.

– Vi beklager den usikkerheten vi har skapt for kommuner og andre berørte aktører.

Stortinget bevilget mer penger til drift, vedlikehold og fornyelse i 2026 enn i 2025. Rammen for investeringer har derimot blitt redusert.

Bane NOR vil komme tilbake med mer informasjon om hvilke endringer som gjennomføres, som også samsvarer med føringer og vedtak i statsbudsjettet.

Ifølge selskapene innebærer produksjonen en reduksjon i karbondioksidutslippene på rundt enn 40 prosent sammenlignet med tidligere leveranser. Bakgrunnen er blant annet bruk av sement fra Heidelberg Materials, produsert med teknologi for karbonfangst. Tiltaket reduserer utslippene i selve produksjonsfasen, som tradisjonelt er den mest klimabelastende delen av betongens livsløp.

Avtalen har en anslått verdi på om lag 50 millioner euro for de to første årene. I tillegg til pris og kvalitet skal miljøhensyn ha vært en sentral del av tildelingskriteriene.

– Dette er en stor og viktig kontrakt for Bane NOR, sier administrerende direktør Agnete Johnsgaard-Lewis.

– Betongsviller er ikke bare et uunnværlig produkt for oss, men vi er også særlig tilfredse med at Sateba kan redusere klimagassutslippene i produksjonen.

Vossloh overtok den europeiske svilleprodusenten Sateba 1. oktober 2025. Kontrakten med Bane NOR er en av de første større leveransene etter oppkjøpet.

– Kontrakten med Bane NOR viser hvor godt selskapene våre utfyller hverandre, sier konsernsjef Oliver Schuster i Vossloh AG.

– Vi står for høyeste kvalitet og bærekraft, og er glade for å kunne støtte Bane NOR i arbeidet med å nå sine ambisiøse klimamål.

Produksjonen skal foregå ved Satebas fabrikk i Hønefoss.

Leveransene inngår i Bane NORs arbeid med å modernisere og vedlikeholde det norske jernbanenettet, samtidig som selskapet har forpliktet seg til betydelige kutt i egne utslipp i årene fremover.

Denne påsken skal vi jobbe på Drammen-, Vestfold- og Sørlandsbanen fra lørdag 28. mars til og med søndag 5. april, blant annet med det nye dobbeltsporet mellom Nykirke og Barkåker som åpner senere i år.

Vi skal også gjennomføre et større vedlikeholdsarbeid på Gardermobanen. Fra lørdag 28. mars til og med søndag 5. april skal Romeriksporten og tilhørende tekniske anlegg få et etterlengtet løft. I løpet av perioden gjør vi tiltak som gir bedre kontroll på vann langs sporet, og vi utfører viktige forberedelser til byggingen av nye spor senere i år. Arbeidene er nødvendige for å holde banestrekningen sikker og driftssikker – og for å bidra til at flere tog kan gå i rute.

I år er det stengt på Bergensbanen mellom Hønefoss og Geilo fra torsdag ettermiddag 2. april til søndag morgen 5. april mens vi blant annet bygger nytt kontaktledningsanlegg. Vi skal også jobbe på Østfoldbanens østre linje med bru- og sporarbeid og på Kongsvingerbanen, blant annet med et nytt kryssingsspor.

Flere velger jernbanen

De siste årene har antall passasjerer og antall tog på sporet økt. I 2025 tok cirka 85 millioner passasjerer toget, opp fra 83 millioner året før. I fjor kjørte det cirka 475 000 persontog i hele landet, det er flere enn noen gang tidligere. Bare for to år siden ble det kjørt 400 000 persontog. Økt trafikk sliter på jernbanen og det krever jevnlig vedlikehold.

– Når vi må stenge jernbanen for å gjøre nødvendig arbeid, velger vi ofte helger og ferietid fordi det er færre passasjerer, og spesielt færre pendlere som skal rekke jobb, fritidsaktiviteter og henting i barnehage. Vi arbeider på jernbanen både dag, kveld og natt, så vi blir ferdig på så kort tid som mulig, forteller Victor Hansen, direktør for kunde- og trafikkinformasjon i Bane NOR.

Følg de gule skiltene

Målet er at du som reiser skal få en best mulig opplevelse mens Bane NOR jobber med å vedlikeholde og forbedre jernbanen.

– Det skal være lett for deg å finne ut hvor du skal gå for å finne bussen. Vi bruker alltid gul farge for informasjon om buss for tog eller andre avvik fra det normale. Se etter gule skilt, plakater og flagg, oppfordrer Hansen.

− Bussene kan bruke lengre tid enn toget og ha andre avgangs- og ankomsttider. Det kan også ta ekstra tid å bytte mellom buss og tog. Vi forstår at det er en ulempe. Ta med litt tålmodighet på reisen, og skaff deg informasjon om hvordan din reise påvirkes på forhånd, sier Hansen.

Samarbeider for de reisende

Når strekninger stenges for togtrafikk samarbeider togselskapene, Ruter, Statens vegvesen og Bane NOR for at vei og jernbane ikke er stengt på samme strekning samtidig.

Det er togselskapene som setter opp alternativ transport på strekningene som blir berørt. Bane NOR har ansvaret for å gi god informasjon på stasjonene og sørger for at du finner frem til avgangen din.

– Jeg vil takke alle reisende for tålmodighet og forståelse i påsken når togreisen blir med buss i stedet for tog. Vi skal jobbe raskt og effektivt for å få gjort mest mulig vedlikeholdsarbeid, avslutter Victor Hansen.

Her jobber Bane NOR i påsken:

Romeriksporten, Gardermobanen:

Fra lørdag 28. mars til og med søndag 5. april mellom Oslo S–Lillestrøm.
I denne perioden kjører togene på Hovedbanen og L1 blir erstattet med alternativ transport mellom Oslo S og Lillestrøm.

Drammen-, Vestfold- og Sørlandsbanen:

Fra lørdag 28. mars til og med søndag 5. april mellom Brakerøya–Stokke/Mjøndalen.
Påvirker linjene F5 (Sørtoget), FLY1, F4 (Bergensbanen), R12, R13, RE10 og RE11.

Østfoldbanen østre linje:

Fra mandag 30. mars til og med søndag 5. april mellom Ski og Rakkestad.
Påvirker linje R22.

Bergensbanen:

Fra torsdag 2. april klokken 15:25 til og med søndag 5. april kl. 09:30 mellom Hønefoss og Geilo.
Påvirker linje F4 (Bergensbanen)

Kongsvingerbanen:

Fra fredag 3. april til og med mandag 6. april klokken 06:00 mellom Lillestrøm og Kongsvinger.
Påvirker linjene R14 og F1.

Her jobber Bane NOR i sommer:

Trondheim S:

Fra mandag 22. juni til og med søndag 28. juni er Trondheim S helstengt.
Påvirker linjene F6, F7, R60, R70 og R71.

Romeriksporten, Gardermobanen:

Fra lørdag 27. juni til og med søndag 9. august mellom Oslo S og Lillestrøm på Gardermobanen.
I denne perioden kjører togene på Hovedbanen og L1 blir erstattet med alternativ transport mellom Oslo S og Lillestrøm.

Østfoldbanen:

Fra lørdag 4. juli til og med søndag 2. august mellom Oslo S og Ski.
Påvirker linje L2.

Vestfoldbanen:

Fra lørdag 4. juli til og med søndag 19. juli mellom Drammen og Porsgrunn.
Påvirker linje RE11.

Jærbanen:

Fra lørdag 11. juli til og med tirsdag 14. juli mellom Egersund og Stavanger.
Påvirker linjene F5 (Sørtoget) og L5.

Østfoldbanen østre linje:

Fra mandag 27. juli til og med søndag 2. august fra Ski til Rakkestad.
Påvirker linje R22.

Hovedbanen:

Fra fredag 31. juli til og med søndag 9. august mellom Lillestrøm og Eidsvoll på Hovedbanen.
Påvirker linje R13.

Kongsvingerbanen:

Fra mandag 10. august til og med søndag 16. august mellom Sørumsand og Kongsvinger.
Påvirker linjene R14 og F1.

Gjøvikbanen:

Fra 29. august til og med 11. september mellom Oslo S og Roa.
Fra 29. august til og med 1. september er det i tillegg stengt mellom Roa og Gjøvik.
Påvirker linjene RE30 og R31.

Dette er de lengre stengningene i sommermånedene, det kan være nattestenginger, helgestengninger o.l. i tillegg. For fullstendig oversikt se Trafikkmeldinger | Bane NOR 

Fagerbakke er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har jobbet med samferdsel og offentlig transport i store deler av karrieren.

–  Det er utrolig gøy å jobbe med noe som betyr mye for folk! Jeg er veldig opptatt av jernbanens rolle i transportsystemet, og det gleder jeg meg til å jobbe med, sier Fagerbakke.

Siden 2023 har Fagerbakke vært direktør for mobilitet og kollektivtransport i Vestland fylkeskommune. Fra 2013 til 2023 var hun kommunaldirektør for byutvikling i Bergen kommune, og før dette var hun samferdselssjef i Hordaland fylkeskommune.  I tillegg har Fagerbakke vært styremedlem og styreleder i Transportøkonomisk institutt (TØI).

Får ansvar for den strategiske planleggingen av jernbanesektoren

Som jernbanedirektør skal Fagerbakke lede Jernbanedirektoratet, og får ansvaret for den helhetlige og strategiske planleggingen av jernbanesektoren. Direktoratet gir faglige råd og anbefalinger om prioriteringene i Nasjonal transportplan og sørger for at de ulike aktørene i jernbanesektoren er godt samordnet når planlagt utvikling skal gjennomføres.

– Jeg er opptatt av hvordan vi forvalter offentlige penger, og hvordan vi skaper en god dialog mellom politikere og fagfolk, som jobber for at transportsystemet fungerer godt i et langsiktig perspektiv, sier Fagerbakke.

Hun ser utfordringene med at budsjettrammene fremover vil bli strammere, og at samfunnet står overfor betydelige utfordringer som transportsektoren må være med på å løse. Det handler om klimautfordringer, geopolitiske utfordringer og finansielle utfordringer.

– Jeg har lyst til å være med på å utforme gode løsninger for framtiden, i dette utfordringsbildet. Det blir ikke lett, men jeg gleder meg. Jeg har alltid ønsket å jobbe med de store målene, og gleder meg til å bidra i arbeidet med å utforme neste Nasjonale transportplan, avslutter Fagerbakke.

Logg inn