– I tider med smale budsjetter er vi nødt til å i det minste ta vare på det vi har. Det er dårlig forvaltning og dårlig økonomi at vedlikeholdsetterslepet i jernbanen fortsetter å vokse, sier Tone Orsten Kristiansen, leder av Jernbanealliansen.

Styreleder Tonje Kristiansen i Jernbanealliansen, mener det nå må til en kraftsatsing på vedlikehold av jernbanen. Foto: FIVH

– Regjeringen vil bruke 13 prosent ekstra i RNB (1237 millioner) til drift og vedlikehold av riksveger, men kun 2 prosent ekstra (167 millioner) til drift og vedlikehold av jernbane. Det fører til at vedlikeholdsetterslepet på vei holdes i sjakk, mens det øker på jernbanen. Regjeringen burde ha samme ambisjon på jernbanen.

– Forsinkelser og innstillinger skaper frustrasjon blant togpassasjerer og unødvendig stor risiko for de som velger klimavennlig togtransport av gods. Det er skuffende at regjeringen ikke vil bedre situasjonen med å redusere vedlikeholdsetterslepet, sier Kristiansen.

Stortinget vedtok i desember 2022 å løyve 25 millionar kroner til tilskotsordninga for kulturminne i jernbanesektoren på statsbudsjettet for 2023.

Frivillige organisasjonar og historisk togmateriell

I revidert nasjonalbudsjett 2023 foreslår regjeringa å auke løyvinga med i alt 2,5 millionar kroner.

Av desse midlane er 2 millionar kroner sette av til driftsstøtte til frivillige landsdekkande organisasjonar og tiltak for betre varetaking av historisk togmateriell. Midlane blir tildelte ut ifrå ei prioritert rekkjeføljge i tiltakslista i Jernbanedirektoratets rapport Plan for historisk togmateriell (delprosjekt 2).

I tillegg er 0,5 millionar kroner foreslått for å kompensere for prisvekst.

Norsk jernbanemuseum på Hamar forvaltar tilskotsordninga for kulturminne i jernbanesektoren.

På oppdrag fra Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR har Multiconsult gjennomført en utredning for å kartlegge potensialet for kraftproduksjon i forbindelse med infrastrukturbygging.

Rapporten Muligheter for kraftproduksjon i forbindelse med bygging av vei og jernbane er én av fire rapporter utført i Kunnskapsprogrammet for Utslippsfrie anleggsplasser, som er et samarbeid mellom de tre etatene.

Rapporten konkluderer med at det er et betydelig potensial for kraftproduksjon langs både vei og bane.

Bærekraftig utnyttelse av areal

– Opprinnelig tenkte vi at fornybar kraftproduksjon skulle bidra til å supplere eksisterende krafttilgang ved byggingen av ny vei. Men vi ser at den fornybare kraften vil kunne brukes i lang tid etter at utbyggingsprosjektet er ferdig, uttaler Per Fjeldal, klimarådgiver i Statens vegvesen.

Per Fjeldal. Foto: Statens vegvesen

– Det er positivt at arealene en vei tar kan bidra til kraft som vi trenger mye mer av i tiden som kommer, tilføyer han.

Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen jobber for tiden med en handlingsplan for å oppnå 55 % reduksjon av direkte klimagassutslipp innen 2030. For å oppnå dette målet er det nødvendig å sikre mer kraft til elektriske anleggsmaskiner og lastebiler.

– For oss er det fint om vi kan bidra til å dekke opp for merforbruket av strøm som anleggsplassene og veitrafikken bidrar til i tiden som kommer, sier Fjeldal.

Noen konklusjoner fra rapporten

Rapporten påpeker at det er viktig å vurdere mulighetene tidlig i planarbeidet og fokusere på potensialet for kraftproduksjon fra sol- og vindkraft. Synergier med vannkraft og andre energikilder omtales også kort.

Solkraft er en moden teknologi. Noen spesielle fordeler med solkraft er at paneler kan installeres raskt og nesten hvor som helst. I Norge har solkraft, så langt, hovedsakelig blitt montert på bygninger, mens i våre naboland finnes også en del bakkemonterte solkraftverk. Det finnes også eksempler utenfor Norge der solkraft er bygget i tilknytning til vei og jernbane noen eksempler beskrives i rapporten. Solceller kan installeres i støyskjermer og på tak så vel som på bakken langs vei og bane.

Vindkraft er også en moden teknologi der storskala horisontalakslede vindturbiner er mest utbredt. Vindkraft har skapt debatt i Norge blant annet fordi det er arealkrevende og fordi turbinene er synlige over store avstander. For å skape minst mulig debatt kan vindkraft bygges i industrialiserte områder, der installasjonene ikke i samme grad kommer i konflikt med naturvernhensyn. Men det er samtidig viktig å unngå tettbygde områder, av hensyn til blant annet støy. Av eksemplene som finnes på vindkraft i tilknytning til vei og bane er de fleste større vindturbiner som er en del av en vindpark.

– Områder langs vei og bane er attraktive for fornybar kraftproduksjon av flere grunner. Enkel tilgang på arealene er en stor fordel – dette letter service og vedlikehold, sier Fjeldal

Han fortsetter: Tilgang på strøm- og signalnett og offentlig eierskap er andre fordeler.

På den annen side peker rapporten på noen barrierer for utnyttelse av infrastruktur til fornybar kraftproduksjon. Ett sentralt krav er at installasjonene ikke skal medføre sikkerhetsrisiko, ikke minst for trafikantene.

Rapporten foreslår noen punkter for videre arbeid, som blant annet innebærer at kraftproduksjons­potensialet kartlegges nærmere og at det sees nærmere på et mulig standardisert design for integrering av fornybar kraft i vei- og bane infrastruktur samt at krav til konstruksjoner harmoniseres.

Dersom kraftproduksjon skal integreres ved bygging av ny vei bør man legge et grunnlag allerede under utarbeidelse av kommunedelplan.

– Det kan med andre ord gå litt tid før de første installasjonene blir å se i Norge, avslutter Fjeldal.

Follobanen mellom Oslo og Ski åpnet 11. desember i fjor, men ble stengt for trafikk 19. desember på grunn av varmeutvikling og røyk i tekniske anlegg. Banen var stengt en periode mens Bane NOR arbeidet med feilretting og testing. Follobanen ble gjenåpnet 5. mars.

Viktig å finne lærings- og forbedringspunkter

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har varslet en ekstern gjennomgang av Follobaneprosjektet. Hensikten er å få en grundig og uavhengig gjennomgang av saken, der alle relevante sider ved hendelsen undersøkes for å finne lærings- og forbedringspunkter.

Frist for rapportinnlevering: 22. juni 2023

Oppdraget med å gjennomføre evalueringen har vært ute på offentlig anbud. Implement Consulting Group har, i samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt AS og Civity Management Consultants, blitt tildelt oppdraget.

Konsulentene skal levere en rapport om gjennomgangen senest 22. juni 2023.

– Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Difor er det naudsynt å vere varsam når ein skal planlegge for eit så stort tiltak som Bybanen. Det vil alltid vere usikkerheit til stades ved så store anleggsarbeid, men det er gjort godt arbeid for å minimere risikoane, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter at Riksantikvaren bad fylkeskommunen om å reise motsegn i desember 2022, sendte Bergen kommune ut eit revidert planforslag rett før påska i 2023. Riksantikvaren sin vurdering er at reguleringsplanen for Bybanen, Bergen sentrum - Åsane no kan godkjennast. Føresetnaden er at det vert gjennomført arkeologisk gransking og avbøtande tiltak, for å sikre kjeldeverdi og langsiktig bevaring av kulturlag i planområdet og tilgrensande område.

– For eit så omfattande tiltak som etablering av Bybanen gjennom Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen, er det viktig å minimere negative verknader og usikkerheita så mykje som mogleg, seier Geiran. - Dei arkeologiske grunnboringsundersøkingane har redusert usikkerheita. Med det reviderte planforslaget kjem det også andre avbøtande tiltak for å betre situasjonen, seier Geiran.

Bryggen i Bergen er ein av i alt åtte norske stader på verdsarvlista. Dei eineståande kulturhistoriske verdiane på Bryggen er viktig for både bergensarane, Noreg og det internasjonale storsamfunnet. UNESCO har følgt arbeidet med reguleringsplanen tett. Kommunen har fått utarbeidd ein KUVA-rapport (Konsekvensutgreiing for verdsarv), som vurderer reguleringsplanen sin verknad på verdsarvverdiane på Bryggen og representantar frå UNESCO og ICOMOS har vore på ei rådgjevande synfaring.

– Bybanen er det største klimatiltaket Bergen kommune gjennomfører for å styre mot eit lågutslepp-samfunn. Samtidig vil vi forvalte verdsarven etter beste praksis. Bergen kommune har arbeida grundig og raskt for å møte våre krav i det reviderte planforslaget, seier Geiran.

I tråd med anbefalingane frå UNESCOs rådgjevande synfaring og KUVA-rapporten, legg det reviderte planforslaget opp til etablering av eit overvakingsprogram i samarbeid med kulturmiljøstyresmaktene, for å følgje med på dei arkeologiske kulturlaga og stabiliteten til bygningane på Bryggen. Det skal også utførast arkeologiske undersøkingar og utgraving der det skal gravast som følgje av etablering av banetraseen og omlegging av røyr og leidningar.

Ekstra grunnundersøkingar

I månadsskiftet februar/mars gjennomførte NIKU, etter anbefaling frå Riksantikvaren, ekstra arkeologiske grunnundersøkingar for å få meir kunnskap om alderen, tilstanden og djupna til dei arkeologiske kulturlaga langs banetraséen. Resultatet frå undersøkingane supplerer kunnskapen vi har om kulturlaga. NIKU tilrår at løyve for inngrep i automatisk freda kulturminne i samband bygginga, blir gjeve med vilkår om arkeologisk gransking og miljøovervaking som sikrar kjeldeverdien til kulturminna.

Kulturmiljøverdiane på Bryggen og i mellomalderbyen

Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Bryggen i Bergen er skriven inn på UNESCO si verdsarvliste. Kultur- og naturområda på lista reknast som umisselege for menneskeheita. Verdssamfunnet har difor teke eit felles ansvar for å ta vare på desse for framtidige generasjonar. På lista finn ein blant anna Taj Mahal, pyramidane i Giza, Great Barrier Reef, Akropolis, som står side om side med dei åtte norske stadene som er skrivne inn på lista.

Verdsarvområdet med bygningane på Bryggen og Hanseatisk museum er eit minne om ein av dei største handelsbyane og -hamnene i Nord-Europa. Bygningane sin langstrakte struktur, med gavl mot sjøen, har vore i bruk sidan byen vart anlagt på 1000-tallet og saman med dei arkeologiske kulturlaga inngår dei i eit heilskapleg kulturmiljø. Dei arkeologiske kulturlaga i mellomalderbyen består av aktivitetsspor knytt til busetnad, handverk, handel, sjøfart, sakralt og urbant liv. Over kulturlaga frå mellomalder er det kulturlag og kulturminne frå Bergens etterreformatoriske historie opp til dagens Bergen. Her er bygningsstrukturar frå mellomalderen, gatenett, ståande mellomalderkyrkjer, bevarte ruiner og eit stort omfang av arkeologiske kulturlag. Området for traséen for Bybanen består av kulturlag med svært ulik samansetnad, i både tjukn og i alder.

– Tunnelen er en del av Bergens satsing på syklistene og de gående. Den gjør det lettere for enda flere å sykle og gå til og fra sentrum. Tunnelen gjør Bergen til en mer sykkelvennlig by, sier byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen, Ingrid Nergaard Fjelstad.

Et utfordrende prosjekt

Den nye tunnelen, som går mellom Møllendal og Kronstad, er 475 meter lang og gjør sykkel- og spaserturen mellom sentrum og Bergen sør både raskere, tryggere og tørrere. Tunnelen knytter sentrum sammen med sykkelnettverket over Mindemyren til Bergen sør og Fyllingsdalen. Multiconsult har prosjektert alle fag og hatt ansvar for å følge opp prosjektet i byggeperioden.

Kari Dowsett, direktør i Vest prøvde den nye sykkeltunnelen. Foto: Torgeir Hågøy

– Dette har vært et krevende prosjekt med mange involverte fag og disipliner, men det meste har gått på skinner, sier oppdragsleder hos Multiconsult, Bjørn Arill Hafnor.

Den nye sykkeltunnelen er bygget i det gamle Kronstadsporets jernbanetunnel, under Haukeland sykehus. Tunnelen har blitt brukt av tog i 110 år, men er nå utvidet, sikret og ombygget for trygg ferdsel for gående og syklende.

– Prosjektet inkluderte også etableringen av en ekstra tunnelutgang. Dette ble gjort gjennom løsmassene under Møllendal gravplass. Å bygge ny tunnel i løsmasser er krevende i seg selv, men å gjøre det under en gravplass bidrar med noen ekstra utfordringer, sier Hafnor.

Trang byggeplass

Som en del av prosjektet er det også etablert en ny hall for Bane Nor. I hallen kan Bane Nor trekke inn lange tog, slik at de får bedre plass på sporene inn mot Bergen stasjon, noe som gjør håndteringen av togsettene på stasjonen mer effektiv.

Bjørn Arill Hafnor og Mona Løvås fra Vestland fylkeskommune/Bybanen. Foto: Torgeir Hågøy

– Alt har skjedd i et geografisk begrenset og tett befolket område. Store steinmasser har blitt håndtert, samtidig som bygg har blitt revet, en steinbro fjernet og vernede kulturminner har blitt tatt vare på. Koordineringen av de ulike fagene har vært krevende, sier Hafnor.
Det som har gitt prosjektet ytterligere en ekstra dimensjon, er at oppstarten var 13. mars 2020, dagen etter at landet ble stengt ned på grunn av Covid19.

– Vi hadde lagt en detaljert plan med fysiske møter og nøye beskrevet fremdrift. Da Covid19 stengte landet måtte vi over natten overføre alt dette til digitale samhandlingsplattformer. Vi var nok en del som var skeptiske, men dette har fungert veldig bra og resultatet er derfor en positiv prosess som vært lærerik både for oss i Multiconsult og for byggherre, sier Hafnor.

Har løst utfordringer underveis

Prosjektleder for Bybanen, Mona Løvås i Vestland fylkeskommune, forteller at samarbeidet med Multiconsult har fungert veldig godt.

– Det er ingen tvil om at dette har vært et utfordrende prosjekt. Oppdraget skulle løses i et område med mange utfordringer, og selv var vi også veldig usikre på dette med å etablere en løsmassetunnel under en gravplass. Dette var nytt for oss og er heller ikke vanlig metode for tunnelbygging i Norge, sier Løvås.

Hun skryter av dialogen underveis i prosjektet, hvor både Multiconsult, sammen med Veidekke som entreprenør og de som byggherre har løst alle utfordringer som har dukket opp underveis.

– Alle har bidratt til at prosjektet har blitt løst på en veldig tilfredsstillende måte, sier Løvås.

– Jeg er svært glad for at vi har fått Bjørn inn i denne nøkkelrollen. Bjørn sin kompetanse og ikke minst hans store engasjement blir viktig for å styrke blant annet innovasjonstakten og bruken av ny teknologi i selskapet, slik at vi kan fortsette å levere gode tjenester og skape verdi for kundene og samfunnet, sier hun.

Den ferske direktøren har hatt de første dagene i ny jobb og gleder seg til fortsettelsen.

– Baneservice er et fremoverlent selskap som ikke er redd for å tenke nytt og gjennom det finne løsninger på fremtidens utfordringer. Jeg ser frem imot å samarbeide med alle de dyktige og kunnskapsrike folkene i organisasjonen, sier Bjune.

Mer grønn teknologi

Baneservice satser på stort på grønn teknologi for å redusere eget klimaavtrykk og har mål om å halvere sine klimagassutslipp innen 2030. De er blant annet det første selskapet i Skandinavia som har gått til anskaffelse av en ny hybrid spesialmaskin for sporjustering. Det inspirerer forteller Bjune.

– Det er inspirerende å bli en del av et selskap som mener alvor og investerer i områdene der de virkelig kan gjøre en forskjell og få ned utslippene. Det er utvikling av ny teknologi som både vil understøtte effektivt og lønnsom drift og muliggjøre det grønne skiftet. Min jobb vil være å lede arbeidet med å videreutvikle måten vi jobber med innovasjon og teknologi, sier han.

Med bærekraft i høysetet vil produkt og utviklingsfeltet bli avgjørende i årene som kommer. Teknologi, innovasjon og digitalisering er viktige verktøy for å møte fremtidens utfordringer.

– Bjørn vil være en viktig pådriver for å løse noen av de store utfordringene Baneservice og bransjen som helhet står ovenfor, blant annet hvordan produksjonen kan effektiviseres for å kunne levere mer jernbane for pengene og å redusere eget klimaavtrykk, sier Kanne.

Bjune er utdannet sivilingeniør innen teknisk kybernetikk fra NTNU. Han har lang erfaring med prosjekt- og teknologiledelse fra blant annet Sporveien og General Electric, og kommer til Baneservice fra stillingen som prosjektsjef i Spordrift Prosjekt AS.

Bane NOR hadde behov for en ende-til-ende-samarbeidspartner for å bedre sikre tilgangen ansatte, partnere og togoperatører har til Bane NORs systemer. Som strategisk partner skal TCS ved hjelp av team i Norge og Europa, støtte Bane NOR på tjenester som Identity Governance and Administration (IGA), Identity Lifecycle Management og tilgangsstyring.

En viktig del av denne transformasjonen er TCS IdentiFence™ – identitets- og tilgangsstyringsmodulen (Identity and Access management, IAM), som er del av TCS Cyber Defence Suite. Plattformen drar nytte av automasjon og analyse for å sørge for riktig tilgang til digitale ressurser. IdentiFence™ håndterer identitets- og tilgangsrisiko gjennom automatiserte sikkerhetskontroller, og sørger for bedre styring og administrasjon gjennom hele livssyklusen for digital identitet. Den muliggjør raskere tid til marked, bedre brukeropplevelse og sikrer compliance- og risikostyrte tilgangskontroller på tvers av lokal og skybasert infrastruktur.

– TCS foreslo en grundig plan og prosess for å støtte Bane NOR, og vi er trygge på vår beslutning om å tildele dem kontrakten. Det var en god match. Særlig med tanke på TCS sin evne til å fungere som en strategisk partner, selskapets skalerbarhet og fleksibilitet og helhetlige tilnærming til IGA. Med tilgang på lokale og globale ressurser viste de at de kan møte Bane NORs behov, sier Tom Remberg, CISO Bane NOR.

– Vi er stolte over å ha blitt valgt som Bane NORs samarbeidspartner for å styrke identitets- og tilgangstjenestene deres. Ved hjelp av TCS IdentiFence™ skal vi både oppgradere Bane NORs identitets- og tilgangsadministrasjon og forbedre brukeropplevelsen. Vi gleder oss til å ta fatt på dette prosjektet sammen med Bane NOR og håper å fortsette et tett samarbeid også i fremtiden, sier Rajan Maheshwari, landssjef TCS Norge.

TCS bistår selskap med å sikre deres digitale systemer. TCS tilbyr et bredt utvalg med cybersikkerhetstjenester inkludert konsulenttjenester og rådgivning, «security-as-a-service», industritilpassede løsninger og sikkerhetstjenester knyttet til detection & response, IAM, Vulnerability Mangement (VM), governance, risikostyring og etterlevelse, personvern og informasjonssikkerhet, digital etterforskning og hendelseshåndtering, skysikkerhet, datasikkerhet og IT/OT-sikkerhetstjenester.

TCS sin Cyber Defence Suite hjelper med å kvantifisere risiko og styrke sikkerheten ved å inkorporere sikkerhet i design, implementere et «zero-trust»-rammeverk og tilby 360-graders synlighet og prediktiv intelligens som proaktivt kan beskytte mot og respondere på økende risiko. Med et nettverk på 12 «Threat Management Centers» i Storbritannia, Irland, Spania, USA, Mexico, Australia, Japan og India tilbyr TCS raske sikkerhetstjenester fra eksperter med tilstedeværelse som gjør at kundene får møtt sine unike behov.

Prosjektsjef Eirik Harding Hansen i Bane NOR sier han er veldig fornøyd med å ha Norconsult med på laget.

– Norconsult viste en meget god oppdragsforståelse, og skåret også best på forholdet mellom pris og kvalitet. Kontrakten er svært viktig for den videre fremdriften til prosjektet, og vi ser frem til at Norconsult kommer i gang med arbeidet, sier Harding Hansen.

Norconsult går sammen med Nordic Office of Architecture (Nordic) i det komplekse prosjektet.

– Det er svært gledelig at vi er tildelt denne omfattende rådgiverkontrakten. Kontrakten med Bane NOR viser at vår erfaring og tverrfaglige rådgivning er ettertraktet i markedet, sier konsernsjef Egil Hogna i Norconsult.

Det var konserndirektør for Hovedkontor i Norconsult, Bård Hernes, som signerte kontrakten på vegne av Norconsult.

– Vi er veldig stolte av den tilliten Bane NOR har gitt oss, og glade for at vi får muligheten til å løse dette spennende oppdraget til det beste for innbyggerne i Moss by, for Bane NOR og de reisende. Nå ser vi frem til å ta fatt på arbeidet sammen med våre kollegaer i Nordic Office of Architecture, sier Bård Hernes.

Omfattende, teknisk komplisert og viktig prosjekt for Moss

Prosjektet legger til rette for byutvikling i Moss, og vil bedre kontakten mellom sjø og by, og sikre gode forbindelser mellom ferge, havn, tog og buss. Nye Moss stasjon bygges slik at det blir mulig med fire avganger i timen hver vei for både lokal- og InterCity-tog og godstog. Reisetiden til Oslo blir cirka 30 minutter for de raskeste togene, og det nye dobbeltsporet inngår i utbyggingen av InterCity-strekningene på Østlandet.

Utbyggingen i Moss sentrum preges av at den delvis vil foregå i en dyp byggegrop med utfordrende grunnforhold, og prosjektet inkluderer blant annet kulvert, ny stasjon og stasjonsområde samt grensesnitt mot totalentreprisene for tunnelene i hver ende.

Marianne Folkestad Bjelland er Norconsults oppdragsleder i prosjektet.

– Mange konstruksjoner skal prosjekteres i utfordrende grunnforhold, i tillegg til tunnel, omlegging av vei og infrastruktur, arkitektur og det tekniske som hører med en jernbanestasjon med stasjonsbygg. Rådgiverlaget utgjør et sterkt tverrfaglig team med mye erfaring fra andre stasjons- og jernbaneprosjekter. Vi gleder oss til å starte arbeidet sammen med Bane NOR for å få til en god stasjon og knutepunkt i en ny bydel i Moss, sier hun.

Norconsult er fra før til stede i Moss, med blant annet forprosjekt og byggeplan for Kanalbrua.

Magnus Sutherland Kristensen (43) tar over som daglig leder i Båsum Boring etter Dag Espen Båsum som blir avdelingsleder for gjennomboring, utblokking og KL-fundamenter. Kristensen er fra Asker, er utdannet ingeniør fra Heriot-Watt University i Edinburgh og jobbet i AF-Gruppen og Aker Solutions før han kom til Veidekke i 2016.

Trygve Engedal. Foto: Veidekke

Trygve Engedal (38) tar over stafettpinnen som leder i Veidekke Bane etter Magnus S. Kristensen. Engedal har den siste tiden hatt ansvar for marked og tilbud i Veidekke Bane, der han startet som prosjektleder i 2020. Tidligere jobbet han for Aker Solutions med anbud og kontrakthåndtering. Engedal er utdannet økonom med bachelor fra Handelshøyskolen BI i Oslo og master fra Copenhagen Business School.

– Jeg er svært tilfreds over at vi har så dyktige medarbeidere som Magnus, Trygve og Dag Espen som kan gå inn i nye roller og stadig ta større utfordringer. Jeg er trygg på at de tre har solide faglige kunnskaper og personlige egenskaper som forutsettes for å lede og utvikle virksomhetene videre. Jeg ønsker dem lykke til med nye oppgaver og ser frem til videre samarbeid, sier direktør Martin Gadd i Veidekke Spesialenheter.