– Dette er nok det mest komplekse infrastrukturprosjektet som vi har utført i Norge, sier prosjektleder José Ayala i NCC-selskapet Hercules Fundamentering.
Fundamenteringsekspertene i NCC-Hercules gjør alle underbygningsarbeider i det omfattende jernbaneprosjektet som er en sentral del av Inter City-utbyggingen på Vestfoldbanen. Utbyggingen foregår mens jernbanestasjonen er i full drift, og fundamenteringsarbeidene må dermed gjøres tett på tog og publikum, og med høy fokus på HMS.
– Mye av fundamenteringsarbeidene utføres under og tett ved trafikksatte togspor, og må derfor gjøres når togtrafikken kan stoppes helt. Slike togsbrudd gjennomføres i påske- og sommerferier samt enkelte helger, og krever lengre og omhyggelig planlegging av alle aktører i prosjektet, forteller Ayala.
Fundamenteringen som pågår midt i Drammen sentrum gjøres blant annet for bygging av ny bybru over sporområdet og ombygging av jernbanekaia, ombygging av Grønlandsundergangen og undergang i forlengelsen av Ryddinggangen, bygging av kulvert for kryssing av Vestfoldbanen, dessuten for føringsveier, VA og veiomlegginger.
Et sammensatt anleggsprosjekt, ifølge Ayala, som bygges og tas i bruk i faser siden det utføres tett på togtrafikk, infrastruktur og publikum i Drammens byområder.
– Prosjektet er også delt inn i flere entrepriser som pågår samtidig. Denne kompleksiteten gjør at byggingen ikke kan skje i geografisk rekkefølge, men må gjøres i faser ut fra hvor en har tilgang til spor og de ulike anleggsområdene. Med i tillegg store begrensinger på tid og plass, og der en løpende hensyntar andre entrepriser og de ulike tekniske faggrener, så er planleggings- og logistikkdelen i prosjektet derav formidabel, forteller prosjektlederen.
I tillegg til nitidig og svært tidlig planlegging på detaljnivå, er et godt samarbeid de mange aktørene imellom avgjørende for å lykkes.
– Når vi utfører en arbeidsoperasjon hensyntar vi ikke bare våre egne operasjoner, men også de andre aktørene som er rundt oss, de som kommer før og etter oss. Viktig er også at her er vi alle samarbeidspartnere, og ikke de tradisjonelle hoved- og underentreprenører. Alle deltakere i prosjektet sitter ved samme planleggingsbord, noe som er avgjørende for å få dette til. Flere ganger bistår vi hverandre i den direkte planleggingen av hverandres jobber underveis, sier Ayala.
I disse dager planlegges den neste lengre togstoppen, som blir gjennomført over seks uker i sommer. Da stanses all togtrafikk gjennom Drammen stasjon slik at fundamentering og andre anleggsarbeider tett på togspor kan utføres.
– I løpet av sommerbruddet på under tre uker, vil nærmere hundre prosent av Hercules være involvert. I tillegg vil det være innleide, så dette vil være en hektisk periode, sier José Ayala.
«Rett fra grunnen» er slagordet NCC-Hercules jobber etter i Drammen, som de alltid gjør når de etablerer solide og tilpassede fundamenter for bygg- og anleggsprosjekter landet rundt. Siste prosjekt var fundamentering for byggingen av ni km dobbeltspor jernbane Venjar-Eidsvoll.
– En riktig utført fundamentering er avgjørende for alt som bygges. Dette er arbeider med store maskiner og dimensjoner: Enkelte av spuntnålene vi bruker i prosjekter kan være opptil 30 meter lange og veie 10 tonn, og som vibreres ned i bakken med en maskin som veier 70 tonn. Det er tøft, smiler Ayala.
Prosjekt: Jernbanebygging
Byggetid: September 2021 – utgangen av 2025
Kunde: Bane NOR
Entrepriseform: Hovedentreprise
Størrelse: 1.900 MNOK
Forslaget fra Flytoget innebærer at Flytogets nåværende konsesjonsavtale avsluttes, men at avtalen Flytoget har om en fortrinnsrett i rutetildelingen videreføres til 2033. Flytoget foreslår at flytogene åpner for alle reisende mellom Asker og Lillestrøm fra 2026, og at Flytoget vil bruke egne kjøretøy.
Hovedutfordringen for togtrafikken i Oslo-området er at kapasiteten på jernbaneinfrastrukturen er fullt utnyttet. Kapasiteten i jernbanetunnelen under Oslo er viktig for togtilbudet på hele Østlandet.
For å utvikle togtilbudet er det derfor helt nødvendig å vurdere tiltak som gir en bedre utnyttelse av kapasiteten i eksisterende infrastruktur. Jernbanedirektoratet har gjennom flere rapporter beskrevet hvordan kapasiteten som Flytoget i dag benytter, kan utnyttes bedre.
Den store ulempen ved Flytogets forslag er at Jernbanedirektoratets handlingsrom til å utvikle en ny og mer markedstilpasset rutemodell i Østlandsområdet utsettes med fem år fra 2028 til 2033. Jernbanedirektoratet har i tidligere utredninger fra 2019 og 2020 anbefalt en helintegrering etter utløpet av Flytogets konsesjonsavtale. Til tross for åpne dører på Flytoget på strekningen Asker-Lillestrøm, blir forslaget fra Flytoget en hindring for å utvikle en fremtidsrettet rutemodell, eksempelvis med flere avganger fra Follobanen/Østfoldbanen i Oslotunnelen.
Flytoget skriver også at deres forslag vil gi vesentlig lavere statlig vederlag enn det som Vygruppen har tilbudt. Den økonomiske besparelsen som Flytoget skisserer, er for en stor del knyttet til at Flytoget henter ut betalingsvillighet i markedet ved at Flytoget tar høyere billettpriser for reisene til flyplassen. Jernbanedirektoratet mener at det er usikkert hvordan dagens flytogpassasjerer responderer på en slik prismodell, når toget også åpner for andre reisende til vanlig takst.
Etter mange år i jernbanen er det en stor kapasitet som nå har valgt å søke nye utfordringer.
– Dette er en beslutning som har modnet over tid, etter et krevende år som har vært preget av for mye jobb og for liten tid til alt annet. Det har tæret på, og jeg har kjent etter om det er dette jeg ønsker for meg selv og familien fremover, sier Stine Undrum.
– Konklusjonen er at jeg mangler motivasjonen som kreves til å fortsette å lede og utvikle Utbyggingsdivisjonen i Bane NOR videre. Utbyggingsdivisjonen og Bane NOR fortjener en topp motivert leder fremover, og jeg har derfor gitt beskjed om at jeg ønsker å fratre. Jeg jobber for fullt frem til påske, men har bedt om – og fått innvilget, arbeidsfritak som leder for Utbygging i oppsigelsesperioden på seks måneder. I denne perioden vil jeg selvsagt være til disposisjon for konsernsjefen, sier Stine Undrum.
– Nå ønsker jeg litt tid til å slappe godt av, og etter hvert finne ut hva jeg har lyst til å gjøre fremover, avslutter hun.
Fungerende konsernsjef Henning Bråtebæk, synes det er beklagelig at Stine Undrum slutter.
– Den kompetansen og erfaringen som forsvinner med Stine hadde vi hatt veldig god bruk for i det videre arbeidet i Bane NOR. Jeg er klar over at hun har hatt et voldsomt arbeidspress over lang tid så, det er samtidig forståelig at hun ønsker en ny retning. Jeg vil takke Stine for innsatsen og ønsker henne lykke til med nye karrierevalg fremover, sier han.
– Arbeidet i Utbyggingsdivisjonen vil fortsette som planlagt, trygt ledet av Bettina Sandvin. Jeg er takknemlig for at Bettina har takket ja til å fungere i rollen. Hun har ledet en av de mest komplekse Utbyggingsporteføljene i Utbygging etter at hun kom til Bane NOR i 2020. Bettina Sandvin kom fra Statens Vegvesen hvor hun blant annet har jobbet som byggeleder, prosjektleder og avdelingsdirektør, avslutter Bråtebæk.
Med denne endringen vil konsernledelsen i Bane NOR bestå av følgende personer:
Leder for baneavdelingen i Multiconsult, Håkon Bratlien, sier årets tema er svært sammensatt og påvirker mange fagområder utover bane og samferdsel.
– Knutepunkter og stasjonplassering påvirker blant annet områdeutvikling, næringsutvikling, boligbygging og bevegelsesmønsteret til folk. Det er også synlig når knutepunktene ikke fungerer. Derfor er dette veldig spennende. Vi får et bredt spekter av dyktige og interessante gjester på scenen, sier Bratlien, som også er fagdagens konferansier.
På scenen treffer vi blant andre Daniel Siraj, administrerende direktør i OBOS, som adresserer at knutepunkter med gode kollektivforbindelser skaper store verdier. Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom, ser på knutepunkter med et bærekraftig blikk og Hanne Opdan, ordfører i Nordre Follo kommune forteller oss om hva som skjer med en liten by når man etablerer et knutepunkt, med utgangspunkt i Follobanen.
– Vi har fått med oss svært dyktige foredragsholdere og gleder oss veldig til denne ettermiddagen. Det er en interessant sammensetning av ulike innlegg, som vi tror vil treffe mange i bransjen. Transportøkonomisk Institutt vil innlede seminaret ved å gi oss innblikk i kriterier og krav for utbygging av knutepunkter og en pekepinn på hva dataene sier om behovene i fremtiden, sier Bratlien.
Baneseminar ble sist avholdt i 2019. Det er gratis å delta, men det krever påmelding.
– Det har vært stor interesse for Baneseminaret i år! Vi har snart fylt opp deltakerplassene allerede og håper å se både nye og kjente fjes på toppen av MUCH den 22. mars, sier Bratlien.
Frimannslund har lang erfaring fra samferdselssektoren. Han var mange år i Widerøe og SAS-systemet, før han i 2014 kom til Jernbaneverket. Høsten 2016 ble Frimannslund utnevnt som konsernssjef for Bane NOR. Nå har han og styret blitt enige om at det er riktig å fratre rollen som sjef for Bane NOR etter en krevende periode for den norske jernbanen.
– Gorm Frimannslund er en flott person som jeg har satt stor pris på å samarbeid med, sier Cato Hellesjø, styreleder i Bane NOR. Frimannslund har ledet Bane NOR gjennom krevende endringsprosesser basert på Jernbanereformen som ble vedtatt i 2015, og lagt grunnlaget for moderniseringen av jernbanen og utvikling på knutepunktene.
Frimannslund vil frem til og med januar 2024 være til disposisjon for foretaket.
Styret starter umiddelbart arbeidet med å finne ny konsernsjef for Bane NOR. Henning Bråtebæk konstitueres som ny konsernsjef fra og med i dag. Bråtebæk kommer fra jobben som administrerende direktør i drifts- og vedlikeholdsselskapet Spordrift AS, som i går formelt ble overdratt til Bane NOR SF.
Også Henning Bråtebæk har lang erfaring fra samferdselssektoren. Han har arbeidet til sammen 15 år i NSB Bane og siden Jernbaneverket. Deretter 11 år i ledelsen på Avinor Oslo lufthavn. De siste fire årene har han vært administrerende direktør for Spordrift-konsernet.
– Jeg er trygg på at Henning Bråtebæk vil lede Bane NOR på en utmerket måte fremover. Styret ser frem til å samarbeide med ham, og vi er takknemlig for at han takket ja til rollen som konstituert konsernsjef i Bane NOR, avslutter Hellesjø.
Regjeringen besluttet i desember 2022 at eierskapet i Spordrift skal overføres fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR. Spordrift legges inn som en divisjon i Bane NOR-konsernet.
– Overføringen av Spordrift fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR er et viktig grep for å sikre helhetlig oppfølging av drift og vedlikehold på jernbanen. Løsningen gjør det også enklere for Bane NOR å se dette arbeidet i sammenheng med utbygging og andre ansvarsoppgaver. Med dette grepet samler vi altså kompetanse, og det mener jeg er bra for utviklingen av jernbanen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Samtidig er samferdselsministeren opptatt av at Bane NOR skal legge enda mer vekt på å gjennomføre drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanen så effektivt og kostnadsoptimalt som mulig.
På foretaksmøtet ble Eli Giske, som fram til nå har vært styreleder i Spordrift, valgt inn som nytt styremedlem i Bane NOR.
– Når Eli Giske nå trer inn i styret i Bane NOR, vil dette sikre kontinuitet i oppfølgingen av det arbeidet som har blitt ivaretatt av Spordrift. Profesjonalisering og kulturbygging er viktige forutsetninger for å sikre et et mer moderne og systematisk vedlikeholdsarbeid, og dette har Spordrift jobbet godt med, sier samferdselsministeren.
Konsernstyret i Bane NOR består for øvrig av Cato Hellesjø (styreleder), Olaf Melbø, Baard Haugen, Hildegunn Naas-Bibow, Adele Bugge Norman Pran og Renate Larsen.
Baneservice ble innstilt til to store utbyggingskontrakter dette kvartalet, hvor det ene prosjektet ble signert ved årsslutt, det andre i første kvartal 2023. Prosjektene har en samlet kontraktsverdi på nær 800 MNOK og øker dermed selskapets ordrereserve betydelig.
– Vi er svært fornøyde med omsetningsveksten i fjerde kvartal og for 2022 totalt sett. Baneservice har hatt et godt år med lønnsom vekst. I løpet av de siste tolv månedene har vi økt ordreboken til rekordnivå, og aktivitetsnivået ser ut til å bli bra også inneværende år. Med de nye prosjektene har vi lagt et solid grunnlag for god ressursutnyttelse i året som kommer, forteller administrerende direktør i Baneservice, Kjersti Kanne.
Resultatene i de ulike enhetene i Baneservice har hatt en positiv trend gjennom hele 2022. I årets siste kvartal bidro de større prosjektene som nå gå mot slutten til en betydelig positiv effekt på resultatene. Kanne gir æren for resultatene til alle de dyktige medarbeiderne i selskapet.
– Baneservice er et selskap med svært engasjerte medarbeidere og det er summen av all kunnskap og arbeid som gjør at vi i kan levere disse resultatene. Vi ser at det er stor etterspørsel etter våre tjenester, for å gjennomføre prosjekter sikkert og med god kvalitet, sier Kanne.
SE BLADARKIV