Stein-Erik Vellan (1965) har omfattende nasjonal og internasjonal erfaring fra telekomindustrien, med lederstillinger i India, Serbia, Bulgaria og Finland. Nå tar han over lederansvaret for Bane NORs divisjon for digitalisering og teknologi.
– Jeg gleder meg masse til å begynne i Bane NOR. Det blir en ny og spennende bransje for meg, men samtidig er det flere likheter med telekom. Det handler om samfunnskritisk infrastruktur, mennesker som kobles sammen og ikke minst hvordan vi skal skape en bærekraftig fremtid. At alle nordmenn har et forhold til jernbane, gjør samfunnsoppdraget til Bane NOR både viktig og spennende. Jeg ser fram til å møte mine nye kolleger og til å bli en del av selskapet, sier Stein-Erik Vellan.
Fra 2001 til 2017 hadde Vellan flere lederroller i Telenor. I 2017 ble han administrerende direktør for Telia Finland, og i 2019 for Telia Norge. Han har også jobbet flere år som markedsdirektør i Cap Gemini og administrerende direktør i Thrane-gruppen.
– Stein-Erik er en toppleder med solid og omfattende erfaring fra den digitale utviklingen i telekombransjen. Jeg er veldig fornøyd med at han ønsker å lede det svært viktige arbeidet med å utvikle norsk jernbane ved hjelp av teknologi og digitalisering. Dette arbeidet er helt sentralt for å styrke påliteligheten til jernbanen framover. Det er en glede å ønske ham velkommen som konserndirektør hos oss i Bane NOR, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.
Stein-Erik Vellan overtar roret etter Sverre Kjenne, som i januar startet i jobben som administrerende direktør for den europeiske organisasjonen ERTMS Users Group.
Vellan tiltrer stillingen i løpet av første halvår av 2025.
Fire av kryssingssporene ligger mellom Myrdal og Voss – på Vieren, Mjølfjell, Urdland og Ygre. I tillegg skal kryssingssporet på Ustaoset forlenges.
– Lengre og flere kryssingsspor er svært viktig for å øke kapasiteten på Bergensbanen. Multiconsult er godt kjent med banens særegenheter, og et godt valg av samarbeidspartner i dette prosjektet, sier prosjektdirektør Hans-Egil Larsen i Bane NOR Utbygging Sør-Vest.
– Vi i Multiconsult ser fram til å starte med arbeidet i Effektpakke -18. Vi har et godt team med motiverte og dyktige medarbeidere med god erfaring fra Bergensbanen, som gleder seg til å samarbeide med Bane NOR om å utarbeide grunnlaget og bidra til å legge til rette for en god gjennomføring, , sier André Teigen, som er direktør i Multiconsult Region Vest.
To av de fem kryssingssporene er helt nye og tre er forlengelse av eksisterende spor. De to nye kryssingssporene skal bygges på Vieren holdeplass og Ygre stasjon.
– Bratt terreng, vanskelig adkomst, begrensede arealer og en sterkt trafikkert jernbane gjør denne planleggingen krevende, sier prosjektleder i Bane NOR Utbygging Sør-Vest, Marianne Nyebak.
– Vi ser frem til å finne gode løsninger på disse utfordringene sammen med Multiconsult.
Multiconsult skal bistå Bane NOR med å utarbeide hovedplanene, utrede ulike alternativer og prosjektere løsninger på et overordnet nivå.
Rådgiverfirmaet har også opsjon på de videre planene, det vil si detaljplan og reguleringsplan, samt byggeplan for hvert av kryssingssporene.
Kontrakten frem til hovedplan har en verdi på et førtitalls millioner kroner, men summen vil trolig minst dobles dersom alle opsjonene innløses.
Hovedplanene for kryssingssporene skal etter planen ferdigstilles løpende i perioden fra høsten 2025 frem til sommeren 2026. Arbeidet med detaljplanene og til sist reguleringsplanene, kan startes etter hvert som hovedplanene ferdigstilles.
Prosjektet er ikke prioritert i første 6-årsperiode av Nasjonal transportplan for 2025–36, men konsernledelsen i Bane NOR vedtok 30.11.2023 å fortsette planleggingen frem til ferdig detaljplan og godkjent reguleringsplan.
– Både i ny nasjonal transportplan og årets statsbudsjettet har vi prioritert drift og vedlikehold. Dette skal på sikt være med på å sikre et stabilt togtilbud, og en reduksjon i forsinkelser og innstillinger på grunn av feil på infrastrukturen. Med økt satsing må Bane NOR også få mer tid til å jobbe i sporet. Regelverksendringene vi nå foreslår, vil gjøre dette mulig, og planen er at de skal gjelde fra ruteterminskiftet i desember i år, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Samtidig med at Bane NOR gis et tilstrekkelig handlingsrom for å planlegge og utføre vedlikehold og fornyelse på en effektiv og god måte, understrekes det i høringsforslaget at Bane NOR må optimalisere denne tidsbruken slik at de får gjort mest mulig i de periodene det ikke kjøres tog. På den måten påvirkes passasjerer og godstogkunder minst mulig.
De foreslåtte forskriftsendringene oppstiller tydelige krav til Bane NORs planlegging av vedlikeholdsarbeidene, særlig gjennom involvering og konsultering av togselskapene, og at Bane NOR tar hensyn til hvordan arbeidene vil påvirke disse gjennom samfunnsnyttevurderinger.
De foreslåtte regelverksendringene setter opp et tydeligere skille mellom kapasitet til vedlikeholdsarbeider, som er en nødvendig forutsetning for å kunne tilby en stabil og forutsigbar infrastruktur, og gjenværende kapasitet, som kan fordeles til persontog og godstog.
Kapasitet til vedlikehold blir dermed «skjermet». Dette sikrer Bane NOR tilstrekkelig tid i sporet til å gjennomføre nødvendig vedlikehold for å opprettholde togtrafikken.
Samtidig foreslår departementet at Bane NOR kan stille tydeligere krav til togselskapene for å sikre at de tekniske og praktiske forutsetningene for å overholde den fastsatte ruteplanen er til stede.
– Tydeligere krav til togselskapene skal bidra til å sikre bedre punktlighet ved at togene er i stand til å holde ruteplanen som forutsatt, og dermed skape færre forstyrrelser for øvrig togtrafikk. Riktig tidsbruk ved stasjonsopphold og tilstrekkelig trekkraft for lokomotiver er eksempler på slike krav, sier samferdselsministeren.
Høringsfristen er satt til 4 mars i år. Planen er å innføre regelverksendringer med virkning fra ruteterminskiftet i desember 2025.
Nordnes Narvik AS er en nøkkelbedrift i jernbanenæringen i Nord-Norge, med sterkt fokus på å levere infrastrukturløsninger av høy kvalitet. Selskapets hovedkontor ligger i Narvik.
– Oppkjøpet av Nordnes Narvik vil gi Nordic Infrastructure Group et verdifullt og komplementært geografisk fotavtrykk I Nord-Norge, sier Gjermund Sogn, administrerende direktør i Nordic Infrastructure Group.
Nordnes Narvik er verdsatt til 17,8 millioner kroner i transaksjonen, som forventes å bli sluttført i løpet av januar 2025.
ININ Group AS er notert på Euronext Growh Oslo.
I går holdt samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sin årlige jernbanetale. Han anerkjente at punktligheten på jernbanen går ned, men signaliserte også vilje til å prioritere vedlikehold og fornyelse.
– Spekter er fornøyd med den tydelige dreiningen i retning vedlikehold som samferdselsministeren signaliserer. Det er helt nødvendig, og i tråd med det Spekter lenge har tatt til orde for. Vedlikeholdsetterslepet skyldes tiår med politisk unnfallenhet og manglende prioritering, og nå kreves det en politisk reorientering, sier Anne-Kari Bratten.
Spekter organiserer mange av de aktørene i jernbanesektoren, deriblant Bane NOR, Vy, Go Ahead, SJ og Flytoget.
– Det er ingen quick fix som løser utfordringene i jernbanen. Det krever både langsiktighet og tålmodighet. Det tar tid før tiltakene vi gjennomfører i år, begynner å virke. Da må også politikerne å puste med magen, og bidra til å forventningsstyre velgerne. Nå må aktørene i sektoren få arbeidsro til å gjøre jobben, sier hun.
– Aldri har så mange tatt toget i Norge som i 2024. Samtidig peker pilene for punktlighet nedover, det betyr at vi må jobbe enda hardere for snu dem slik at toget fortsetter å være et populært valg. Vår viktigste oppgave fremover er å fikse jernbanen. Vi prioriterer vedlikehold og fornyelse for å redusere forsinkelser og innstillinger, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Punktlighetsmålet er 90 prosent. I 2024 ble resultatet 86,1 prosent for persontog og 74,8 prosent for godstog, mot henholdsvis 87,6 prosent og 75,5 prosent i 2023.
– I fjorårets jernbanetale var jeg ambisiøs da jeg lovet at flere tog skulle gå i rute. Slik gikk det ikke. Likevel skroter jeg ikke punktlighetsløftet. Alle som bruker jernbanen fortjener både en regjering og en samlet jernbanesektor som er ambisiøse på deres vegne, sier Nygård.
Både i Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036 og i jernbanebudsjettet for 2025 er det økt satsing på å ta bedre vare på infrastrukturen. I årets statsbudsjett har bevilgningen til drift og vedlikehold økt med 26 prosent fra i fjor. For fornying av infrastrukturen er økningen på 38 prosent.
– Vi har tatt grep. Vedlikehold og fornyelse har ikke vært prioritert på flere tiår, men det gjør vi nå. For første gang på lenge settes det av mer penger til å ta vare på jernbanen enn til nye store utbygginger, sier Nygård.
Prognoser fra Jernbanedirektoratet viser at det aldri før har blitt gjennomført flere togreiser. Ifølge prognosene ble det foretatt mer enn 83 millioner reiser i 2024. Det er fem millioner flere reiser enn året før. Det er også fire millioner flere reiser enn den forrige rekorden fra 2019, da det var i underkant av 80 millioner togreiser nasjonalt.
– Aldri før har så mange reisende tatt tog. Det betyr at mange også er fornøyde med togtilbudet. Det har vært en liten jernbanerevolusjon i Norge, der tilbudet har blitt bedre, vi har fått raskere reiser, nye tog og flere avganger. Dette åpner opp helt nye muligheter for å bo og jobbe der man vil. Og det hårete målet er selvsagt at enda flere reisende skal velge toget fremover, sier samferdselsministeren.
I jernbanetalen for 2025 sa samferdselsministeren at jernbanens kunder skal møte et best mulig tilbud og at hele jernbanesektoren må dra i samme retning for at togene skal gå, og at de skal gå i tide. Og når de ikke gjør det må informasjonen til kundene bli bedre.
– Når Stortinget bevilger flere milliarder kroner mer til å vedlikeholde og fornye infrastrukturen, forventer jeg at pengene både brukes effektivt og gir resultater, sier Nygård.
Før jul mottok Samferdselsdepartementet en rapport med 50 tiltak som skal bidra til bedre punktlighet. Mange av aktørene i jernbanesektoren har bidratt med innspill til rapporten.
– Aktørene fortjener honnør for å finne tiltak som relativt raskt kan ha positive effekter. Jeg forventer at dette potensialet utnyttes til det fulle. For eksempel har trafikkavviklingen under snøværet på Østlandet i år vært bedre enn i januar i fjor, takket være bedre brøytekapasitet og færre avganger, sier han.
Nye og mer driftsstabile persontog, ferdigstilling av nye jernbaneanlegg og innføring av det nye digitale signalsystemet ERTMS er også viktige tiltak som skal bidra til færre forsinkelser og innstillinger i årene som kommer.
– Det er ventet befolkningsvekst, ikke minst i større byområder, og vi ønsker at togtilbudet skal være attraktivt. Da må vi fortsette å prioritere tiltak som gjør at togene kommer og går når de skal slik at folk og vareeiere kan ha tillit til jernbanen og velge klimavennlig transport, sier Nygård.
Bane NOR skal gi stasjonene Oslo S, Skøyen og Asker universell utforming. Dette er blant landets mest trafikkerte stasjoner, og oppgraderingen vil gi mange reisende en bedre hverdag.
– Det er godt å ha en leverandør på plass. Universell utforming på disse tre stasjonene vil være et vesentlig løft for jernbanen i hovedstadsområdet, og et stort skritt for å nå målene i Nasjonal transportplan om økning av antall avganger fra universelt utformede stasjoner. Dette er et viktig prosjekt for oss, og det er fint å være i gang, med Sweco på laget, sier prosjektdirektør Martin Hove i Bane NOR.
Prosjektet omfatter heving av plattformene og installering av snøsmelteanlegg på både Oslo S, Skøyen og Asker. I tillegg skal Oslo S få heiser til personundergang, og Asker skal få en ny overgangsbru.
De tre stasjonene brukes av svært mange reisende. Oslo S er den mest trafikkerte stasjonen i Norge, Skøyen den sjette mest trafikkerte og Asker den femte mest trafikkerte.
– Dette er et faglig spennende prosjekt. Oslo S, Skøyen og Asker er viktige stasjoner for hele kollektivsambandet i hovedstaden og området rundt. De er også høyt trafikkerte, og da er det ekstra viktig med god planlegging og godt samarbeid, slik at vi får til en god og effektiv anleggsgjennomføring, sier administrerende direktør i Sweco Norge, Rasmus Nord.
Martin Hove er helt enig:
– Jeg vil si at det viktigste suksesskriteriet er godt samarbeid og god dialog. Da blir det enklere for oss å bli enige om hovedleveransene og legge til rette for en gjennomføring som belaster de reisende minst mulig.
Arbeidet med prosjektering av tiltakene begynner på nyåret, og oppstart av bygging kan skje i 2027. Arbeidene på Asker kommer først, og vil pågå i omtrent ett år. Etter det vil arbeidene på Skøyen starte opp. Arbeidene på Oslo S vil pågå over en lengre periode, siden det er snakk om omfattende tiltak på Norges mest trafikkerte stasjon.
I tråd med Statsbudsjettet har prosjektet kunngjort kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområda på Vaksdal, Stanghelle og Helle. Konkurransen vert gjennomført som ei open anbodskonkurranse med frist 10.02.25
Arbeidet omfattar rensk og sikring av fjellskjeringar og andre tiltak for å sikre dei framtidige anleggsområda og redusere risikoen for skred under anleggsperioden. Det er berekna at arbeida vil ta om lag eitt år.
– Kontrakten er avgjerande for tryggleiken i dei framtidige anleggsområda der vi seinare skal i gang med sprenging for nye tunnelar til veg og bane, seier prosjektleiar i Fellesprosjektet Kari Bremnes.
Områda det skal utførast arbeid i ligg over framtidige tunnelar for veg og bane fire stader på Vaksdal, ein stad på Stangelle og eit område på Helle. Områda det skal verte arbeida i ligg tett på dagens E16, og det vil tidvis vere manuell dirigering og kortvarig stans i trafikken medan arbeida går føre seg. Prosjektleiar Bremnes seier dei vil planlegge arbeida med omsyn til store utfartshelgar, til dømes i samband med idrettsarrangement.
Byggestart for sjølve prosjektet med nye tunnelar for veg og bane, tverrslag og fjellhallar føreset vedtak i Stortinget om kostnadsramme og delvis bompengefinansiering. Regjeringa har signalisert at dei vil leggje fram proposisjon for handsaming Stortinget til våren.
Prosjektet er eit fellesskap mellom Bane NOR og Statens vegvesen der veg og bane vert bygt ut samtidig, frå Arna utanfor Bergen, til Stanghelle i Vaksdal kommune. På grunn av den vestlandske topografien med bratte fjell og djupe fjordar, skal traseen i all hovudsak verte lagt i tunnel.
Fellesprosjektet Arna–Stanghelle vil gi auka trafikktryggleik, føreseieleg transport, auka kapasitet for gods på bane og redusert reisetid.
Det er ventet lokalt 30–40 centimeter snø og sterk vind på deler av Østlandet i dag. Fra mandag morgen vil det bli kjørt tog på alle toglinjene, men noen tog blir dessverre innstilt på grunn av de store snømengdene som er ventet kombinert med sterk vind mandag formiddag, melder Bane NOR.
17. januar i fjor førte store mengder snø og vind til at kollektivtransporten i Oslo- området fikk store utfordringer. Utover dagen kom trafikken i gang igjen på alle Bane NOR sine togstrekninger, men med store forsinkelser og innstillinger. Fordi det var mange tog i trafikk, vind og snøfokk som satte sporvekslere og signalanlegget ut av drift på tross av sporvekselvarme, og mye snø foran parkeringsplasser for tog, så ble mange tog stående fast og i veien for hverandre da trafikken startet opp igjen, skriver Bane NOR.
– Vi vil forsøke å unngå at dette skjer igjen, og ha færre tog i trafikk når vi nå ser at det er varslet store mengder snø, snøfokk og sterk vind fra midt på dagen i morgen. I stedet for å stanse all trafikk, så kommer vi heller til å tynne den ut slik at det går tog. Det er viktig for oss at passasjerene kan komme seg dit de skal med toget også når det snør svært mye, som det er meldt fra i morgen formiddag. Når vi kjører færre tog slipper vi også flere brøytemaskiner til i sporet, sier Berge.
De reisende finner oppdatert informasjon om sin reise hos sitt togselskap.
Sist vinter var preget av perioder med langt mer snø og kulde enn normalt på særlig Sørlandet og Østlandet, noe som skapte problemer for jernbanen, men også for fly, T-baner og busser. Gjennom sommeren og høsten har vi jobbet med ulike tiltak for å forsterke vinterberedskapen vår for situasjoner med ekstremt snøfall, melder Bane NOR.
Vi har kjøpt inn 12 nye store skinnegående arbeidsmaskiner med kraftig brøyteutstyr ( LT18), som er satt i drift for å rydde vekk snø fra jernbanen i hele landet. De nye maskinene kommer i tillegg til de brøytemaskinene Bane NOR har fra før, som blant annet inkluderer ploger, traktorer og hjullastere med freser. I tillegg har vi kjøpt inn vogner med kraftig snøfres i Stor- Oslo. Alt snøryddingsutstyr er vedlikeholdt og står nå klart til bruk, opplyser Bane NOR.
– Til sammen gir dette en betydelig økt brøytekapasitet som skal sikre at flest mulig av togene på Øst- og Sørlandet kommer og går når de skal også når det snør mer enn normalt. Vi er bedre forberedt enn i fjor på ekstremt vintervær, men når svært mye snø skal fjernes mange steder på en gang kombinert med sterk vind, så kan det dessverre alltid oppstå utfordringer, sier Berge.
Bane NOR melder at bemanningen er styrket og klar på hele Øst- og Sørlandet. Vi har mer mannskap på vakt for å styrke snøberedskapen. Vi har flere førere på jobb, som også vil gi oss bedre kapasitet på snøryddingsmaskinene våre. I forkant av vinteren gjennomførte vi også grundig trening og opplæring av vårt mannskap i bruk av ulike typer vinterutstyr. Vi har også økt kapasiteten på vedlikehold av arbeidsmaskiner til snørydding, skriver Bane NOR.
Videre melder Bane NOR:
Bane NOR har egne snøkoordinatorer som har koordineringsansvaret for snøryddingen og ansvaret for å innhente status på alt som gjennomføres av snørydding på spor, planoverganger og parkeringsområder for togene. I år har vi også en ny digital kartløsning som vil sikre bedre oversikt over hvor det er ryddet snø. I tillegg bistår snøkoordinator togleder med prioriteringer i vanskelige situasjoner. Andre faggrupper vil også få konkrete oppgaver ved større snøfall
Vi er også klare for at togselskapene skal kunne benytte våre tunneler som varmestue for togene om natten hvis det blir behov for å tine dem for snø og is.
Vi har selvfølgelig også tatt høyde for at vi har godt med mannskaper til å rydde bort snø fra plattformer, parkeringsplasser og våre øvrige arealer på stasjonene, så folk kommer seg fram også når det snør ekstra mye, opplyser Bane NOR.
Avtalen er inngått med Vestland fylkeskommune ved Bybanen Utbygging (BU). Bybaneprosjektet er en del av Miljøløftet, som er en fellesbetegnelse på byvekstavtalen og bypakken i Bergen.
– Vi gleder oss til å jobbe sammen med Bybanen Utbygging på et prosjekt som skaper nytte for beboerne i Bergen. Alt som er bygget, kan vi rive og vi gjør det på en sikker og miljøvennlig måte med høy grad av gjenvinning, sier Anders Gjerken, direktør i AF Decom.
Arbeider som inngår i avtalen er riving og sanering av boligeiendommer som BU har ervervet eller erverver i fremtiden. Vestland fylkeskommune kan også benytte denne rammeavtalen for eventuelle øvrige behov Bybanen Utbygging har knyttet til sanering av bygg. Rammeavtalen har en varighet på 4 år, med opsjon på forlengelse i ytterligere 2+2 år, slik at total avtalevarighet kan bli maksimalt 8 år.
Hovedarbeidene består i å rive de to eksisterende plattformene mellom spor 1 og 2 og spor 3 og 4. De gamle plattformene erstattes med nye plattformer som bygges i samme lengde, men med universell utforming. Det gir enklere og tryggere av- og påstigning for alle, men er spesielt viktig for funksjonshemmede, eller reisende med barnevogner og mye bagasje.
Daglig leder Fredrik Røtter i Consolvo er glad for muligheten til å bidra i moderniseringen av Bergen jernbanestasjon.
– Dette er et viktig prosjekt som vil gjøre hverdagen enklere for mange reisende. Vi setter pris på tilliten fra Bane NOR, og ser frem til å samarbeide for å levere et godt resultat, sier Fredrik Røtter.
Byggestart blir i januar, og gjennom hele 2025 vil det være hektisk byggeaktivitet ved Bergen jernbanestasjon.
– Det er krevende tider for godstogbransjen. CargoNet har slitt med lønnsomheten. Nå legger vi til rette for at selskapet kan drive også i årene fremover, slik at både lønnsomheten og konkurranseevnen mot veitransport kan styrkes. Mer skinnegående varetransport er bra for klimaet, men det er også positivt for fremkommeligheten og trafikksikkerheten på vei, sier samferdselsministerer Jon-Ivar Nygård.
CargoNet gikk over til en innskuddsbasert pensjonsordning i 2019, men har fremdeles økonomiske forpliktelser i Statens pensjonskasse (SPK).
– Jeg vil understreke at vårt forslag om å innfri CargoNets forpliktelser i SPK ikke får noen konsekvenser for pensjonsbetingelsene til de ansatte i godstogselskapet, sier samferdselsministeren.
I tillegg til Stortingets tilslutning i den ordinære budsjettprosessen, forutsetter tilskuddet godkjenning av EFTA-landenes markedesovervåkingsorgan ESA.
SE BLADARKIV