Sement produseres med høy varme, noe som krever mye energi. Selve produksjonen frigjør også mye CO₂.

– Kalkstein males til fint pulver og brennes på 1460 grader for å lage nye sementmaterialer. CO₂ frigjøres fra kalksteinen allerede på cirka 900 grader, forteller Stefan Jacobsen, professor ved institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.

Pozzolaner

Pozzolaner, tilsetningsstoff som delvis erstatter sement, reduserer betongens CO₂-avtrykk. I Norge brukes i all hovedsak tre typer industrielle pozzolaner: Flyveaske fra kullfyrte kraftverk, råjernslagg fra stålproduksjon og silikastøv fra silisium.

– Sement som blandes med vann blir hardt og får lang levetid. Det blir «Man made rock», sier professoren.

Det samme skjer ikke når vann kun blandes med pozzolaner, men pozzolanene kan redusere mengden sement.

– Flyveaske og slagg må brukes sammen med sement for å lage betong, understreker han.

Mangler standarder for AAM

Ifølge Tor Arne Martius-Hammer, seniorforsker ved SINTEF Community, kan «alkali-aktivert sement» være alternativ til kalkbasert sement. Da reagerer materiale som flyveaske eller slagg med en aktivator, for eksempel lut, til å skape en ny sement: alkali-aktivert materiale (AAM).

Utfordringer alkali-aktivert sement må overkomme, er historikk og sedvane. Portlandsementens historie strekker seg 200 år bakover i tid, og ble patentert i England allerede i 1824. Den er derfor et velprøvd materiale.

– Det finnes enormt med erfaring basert på portlandsement, og som tilgjengelige standarder for å prosjektere armerte betongkonstruksjoner er basert på. Det samme finnes ikke ennå i tilstrekkelig grad for alkali-aktivert sement. Derfor har få våget å prøve det ut på armerte betongkonstruksjoner, sier Hammer.

Det finnes imidlertid firma som prøver å produsere sement uten tradisjonelle bindemidler. Blant annet et norsk firma som leverer AAM for produksjon av belegningsstein med sement laget av gruveavfall.

– Dette er et pilotprosjekt. Belegningsstein har helt andre kravspesifikasjoner enn til betongkonstruksjoner som bruer og bygninger. Derfor er det enklere å ta dette i bruk her, sier Hammer.

Lavkarbonbetong med gode egenskaper

Mens AAM er lite brukt, er det ikke uvanlig med lavkarbonbetong der pozzolaner delvis erstatter portlandsementen. Lavkarbonbetong krever en litt annen håndtering, blant annet med andre krav til herding om vinteren, men kan også vise til egenskaper som overgår den til ordinær betong.

– Lavkarbonbetong med slagg kan fungere bedre til bruk i kjemisk aggressive miljø. Med flyveaske er den også bedre til massive betongkonstruksjoner på grunn av kravene til herdevarme, sier Jacobsen.

Lagre CO₂ i betongen

Sementproduksjon slipper ut mye CO₂. Samtidig kan betong lagre CO₂. Det kan for eksempel gjøres ved å bruke trekull som tilslag.

– Med pyrolyse kan rivningstre brennes til trekull uten bruk av oksygen. CO₂ som ble tatt opp i treet før det ble prosessert, lagres deretter i betongen, sier Hammer.

Gruveavfall med en mineralsk sammensetning som reagerer med CO₂ også kan brukes som tilslag.

– Det kan være snakk om å lagre store mengder CO₂, men dette er foreløpig umoden teknologi, sier Hammer.

En annen og enklere mulighet, er å benytte gammel betong til å lagre CO₂.

– I prinsippet kan gammel betong knuses og brennes for å få råmateriale til ny sement. Men det kan være enda bedre å knuse betong og la den ta opp CO₂ i for eksempel gabioner eller veifyllinger. Her er det bare å være kreativ, så lenge man er Obs på muligheten for eventuell avrenning, sier Jacobsen.

Måten betong «spiser» CO₂ på kalles karbonatisering. Kalksteinen består for det meste av kalsiumkarbonat. I prosessen med å lage sement, er dette blitt til kalsiumoksid. Når vann i porene i betongen reagerer med CO₂, som igjen reagerer med kalsiumoksidet, starter en prosess som ender opp med ny kalsiumkarbonat. Altså samme stoff som i kalksteinen før den ble brent til sement.

Lagre CO₂ som tilslag

Knust betong kan også gjenbrukes som tilslag i ny betong. Men mens uttak av naturlig tilslag ofte er kortreist i forhold til betongfabrikken, må knust betong mellomlagres et sted.

– Det kan være utfordrende å få til, og er ikke alltid realistisk eller økonomisk. I mange tilfeller vil det være mer lønnsomt å bruke knust betong som fyllmateriale enn i ny betong. Men betong basert på gjenbrukt betong som tilslag er like god som betong laget med naturlig tilslag, understreker Hammer.

– Det er enorme mengder betong som blir til overs. Dette kunne blitt et stort avfallsproblem, for hvor skulle man gjøre av alt dette. Et ønske fra betongbransjen selv, var å få gjenbruke dette i ny betong, forteller Bård Arntsen.

Han er daglig leder i Ice Mate, men var inntil nylig forskningssjef i SINTEF Narvik, og har 28 års erfaring med å forske på betong, inkludert gjenbruk av betong.

Dårlig tilgang på gjenbrukbar betong

Ifølge Arntsen ligger Bodø slik til, at tilslag til produksjon av ny betong må fraktes inn til byen. Denne transporten av råvarer er negativ for miljøregnskapet. Hvis det ble tilgang til knust betong lokalt, som kan brukes som tilslag, ville det forbedret miljøregnskapet betraktelig.

De lange avstandene i Nord-Norge kompliserer oppbygging av en levedyktig verdikjede. For hvis gjenbruk av betong skal gi positivt bidrag til det økonomiske regnskapet, i tillegg til miljøregnskapet, må bransjen sikres jevn tilgang på gammel gjenbrukbar betong.

– Skal man ha jevn tilgang på betong for gjenbruk, må det ofte transporteres over lange avstander. Hvis man får inn litt betong herfra, og litt derfra, blir det ofte stor forskjell i kvaliteten. Det gjør det dyrere å sertifisere den knuste betongen for bruk som tilslag. I de store byene har man jevnere tilgang på nok betong, noe som gjør det lettere å bygge system for mottak og kontroll der, sier Arntsen.

Hvor stor en slik by eller region må være, tør han ikke fastslå bombastisk. Men selv om til og med Bodø med omegn skulle være i minste laget, representerer de enorme mengdene med tilgjengelig betong fra flyplassen en ressurskilde for ny betongproduksjon i lang tid fremover.

For flystripa sin del, er det snakk om cirka 4200 betongplater á 5x6 meter i størrelse, beregnet til å inneholde cirka 31 500 kubikkmeter betong. I tillegg kommer betong fra de militære konstruksjonene som ikke lenger er i bruk.

– Det som gjorde Bodø interessant, var at den planlagte rivningen vil sikre jevn tilgang på nok betong til å bygge opp et system for å håndtere gjenbrukt betong her, sier Arntsen.

Ingrediens i ny betong

Iveta Novakova, førsteamanuensis ved institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT Norges arktiske universitets campus i Narvik, flyttet i sin tid til Norge for å jobbe med prosjekt som skulle se på mulighetene for å gjenbruke betongen på flyplassen i Bodø.

Hun inngår nå i et forskerteam på UiT som ser på hvordan resirkulerte betongtilslag kan anvendes industrielt, og har etablert og leder forskningsgruppa DeTeA «Byggematerialer: design - testing - applikasjon» på universitetet.

– Vi har sett på hvor mye av betongen som kan ombrukes slik den er, og hvor mye som må knuses, sier Novakova.

Hun kan ikke si hvor stor andel som kan ombrukes eller knuses, siden det avhenger av hvor mange betongplater som skades eller ei når de skal tas bort. Den betongen som må knuses kan gjenbrukes som tilslag i ny betongproduksjon lokalt.

– Jeg samarbeidet med Nordland Betong for å utvikle oppskriften på ny betong, basert på knust betong fra deres eget avfall siden det ennå ikke er tilgjengelig betongavfall fra anleggene på flyplassen i Bodø, sier hun.

Gjenbruke hele element

Flere har bidratt i idémyldringen for å utnytte all betongen som en ressurs og ikke som et avfallsproblem. Tor Gausemel Kristensen, utviklings- og bærekraftsjef i det interkommunale renovasjonsselskapet Iris Salten AS, ledet det EU-finansierte forsknings- og utviklingsprosjektet CityLoops. At økt gjenbruk av betong vil være et viktig bidrag for at Bodø kommune skal kunne oppfylle sine utslippsmål, var en driver.

CityLoops testet ut hvordan teknologien kan brukes for å øke bærekraften og bedre sirkulærøkonomien, når all denne betongen skal sikres nytt liv.

– I CityLoops hadde vi et eget verktøy som utredet mulighetene for å selektivt rive konstruksjoner, som for eksempel shelter. Det vil si at vi utforsket mulighetene for å rive byggene med en metode som ivaretok store betongelement, ikke bare knuste dem. Det kan dog være en del tekniske, økonomiske og logistiske utfordringer med dette, sier Kristensen.

Et «shelter» er betongbunkerne på flyplassene som beskytter krigsflyene mens de står på bakken.

– Jeg brukte blant annet en digital tvilling som demonstrerte ulike nye bruksområder for et shelter. Jeg presenterte også CO₂-kalkyler som promoterte gjenbruk, fortsetter han.

Best med gjenbruk

Ifølge Bård Arntsen, er gjenbruk av hele bygg eller konstruksjoner den aller beste måten å utnytte den gamle betongen på.

– For eksempel kan en shelter bygges om til et idrettsanlegg eller en parkeringshall, sier han.

Idémyldringen resulterte i flere forslag til alternativ bruk av flyplassbetongen. Blant annet viste en installasjon i Solparken i Bodø sentrum hvordan betongplater kan ramme inn en sitteplass med gabionbenker konstruert av resirkulert betong.

Iveta Novakova ville også vise at betong ikke trenger å være grå og kjedelig.

– Vi viste at betong kan være fargerik og tiltalende. Blant annet farget vi betongen med støv fra jernmalm fra LKAB og skapte det vi kaller «Narvikmarmor», sier hun.

Flere slike eksempler på «Narvikmarmor», laget av gjenbrukt betong fra flyplassen, hvit sement og støv fra jernmalmen fra LKAB, ble vist frem for Bodøs befolkning i installasjonen i Solparken.

Må vente noen år

Betongen i Bodø har altså mange potensielle bruksområder, men store deler, med unntak av de forlatte militære konstruksjonene, er foreløpig utilgjengelige for gjenbruk.

– Du kan ikke rive den gamle flystripen før du har bygget en ny, sier Arntsen.

Ifølge Avinor planlegges den nye flyplassen for åpning i 2029. Etter det kan også betongen fra den gamle flystripen demonteres for ny bruk.

Otto Poulsen, administrerende direktør i Heidelberg Materials norske betongselskap, forteller om en høy-teknologisk fabrikk på Sjursøya.

– Vi har et stort fokus på å redusere vårt fotavtrykk. Fabrikken vi har bygget nå svarer på det. Her har vi null utslipp til luft og vann, og vi har samarbeidet godt med vårt søsterselskap Heidelberg Materials Sement, slik at vi ikke har noe biltransport mellom anleggene. I tillegg tar vi inn innsatsfaktorene våre via sjøen, som ytterligere reduserer våre utslipp og miljøpåvirkning,  sier Poulsen, som gir et eksempel;

– Hadde vi hentet inn våre innsatsfaktorer til fabrikken via veinettet hadde det medført nærmere 10 000 lastebillturer i Oslo-trafikken hvert år.

Tiltak som virkelig monner

For Heidelberg Materials er betongfabrikken en viktig del av å utvikle en verdikjede som har minst mulig utslipp og effektivt muliggjør leveranser av byggematerialer til byggeplassen.

– Betongfabrikkens ferdigstillelse er en del av en større helhet som vi fokuserer på. Parallelt er vi i sluttfasen av karbonfangstprosjektet i Brevik, og sammen med mer bruk av resirkulering av materialene i våre produkter, og økt fornybar energibruk i våre prosesser vil dette bidra til å redusere utslippene. Vi samarbeider også med blant annet Volvo for å utvikle innovative elektriske transportløsninger, sier Otto Poulsen.

Byrådet fornøyd

Byrådsleder Eirik Lae Solberg, og næringsbyråd Anita Leirvik North var invitert til åpningen, og var godt fornøyd med det de fikk se og høre.

– Det var en svært nyttig og interessant befaring, og det gleder meg at det tenkes grønt og miljøvennlig, også når man produserer noe så grått som betong. Oslo er en by i vekst – og betong er og blir et viktig byggemateriale. At det jobbes godt med å kutte utslipp både under produksjon og transport av betong er viktig for å nå Oslos klimamål, sa Eirik Lae Solberg, byrådsleder i Oslo.

– Vi er helt avhengige av innovative aktører som Heidelberg Materials og det gleder meg at en så stor andel av basisen for sement og betong kommer sjøveien, behandles lokalt og har kort vei ut til byggeprosjektene våre. Dette er et viktig steg for nullutslippsarbeidet i Oslo Havn og i Oslo, sa Anita Leirvik North, næringsbyråd i Oslo.

Ifølge John-Erik Reiersen, daglig leder i bransjeforeningen Betong Norge, jobber betongbransjen strategisk med små og store tiltak for utslippskutt.

– Samtidig står sement i dag for over 90 prosent av klimagassutslippene relatert til betong. Dermed må de store kuttene komme som følge av videreutvikling av sement- og bindemiddelindustrien, sier Reiersen.

Redusere sementforbruket

Det gjøres allerede mye, blant annet ved å finne alternativer til sement som bindemiddel, for eksempel kalsinert leire, silikastøv, flygeaske, slagg og gruveavfall.

Andreas Sjaastad, betongteknolog hos Veidekke teknikk, oppfordrer byggherrer, rådgivende ingeniører og entreprenører til å kreve økt bruk av miljøvennlig betong med mindre sement i prosjektene, som lavkarbon A, lavkarbon + eller lavkarbon ekstrem. Han viser til Norsk Betongforenings publikasjon nummer 37 for veiledning til produksjon og bruk av slike typer betong.

– Betongprodusentene må kunne produsere og levere denne typen betong fremover, sier han.

Selv om mer miljøvennlige betongtyper krever litt annerledes jobbing, skal det med riktig planlegging ikke nødvendigvis ta så mye mer tid.

– Men det er økte kostnader forbundet med å bruke mer miljøvennlig betong, hovedsakelig økte materialkostnader og noe mer herdetiltak spesielt på vinterstid, sier Sjaastad.

Redusere bruken av betong

Men den mest miljøvennlige betongen er den du ikke bruker.

– Rådgivende ingeniører, gjerne i samarbeid med entreprenør, må optimalisere betongkonstruksjonen slik at det benyttes så lite materiale som mulig, sier Sjaastad.

Reiersen tror at man innen fem års tid i langt større grad tar tilbake betong fra gamle konstruksjoner og resirkulerer den inn i ny betong.

– Jeg tror også at vi kommer til å øke gjenbruken av hele betongelementer, og gamle betongkonstruksjoner der de står. Et eksempel er da brukte hulldekker fra R4-blokka i Regjeringskvartalet ble gjenbrukt i andre bygg. Til det utviklet vi verdens første standard for resertifisering av gamle hulldekker, sier Reiersen.

Nybygg må også i større grad tilrettelegges for framtidig ny bruk. For eksempel skal en skole som bygges i dag, enkelt kunne ombygges til et helsehus om 50 år ved å fjerne innmat og fasadesystem, men beholde bæresystemet.

– Nøkkelen for fremtidig konvertering er at byggene har stor etasjehøyde, og lange spenn med få bæresøyler som skaper hindringer. Det må også bygges brede trappe- og heisrom, sier han.

Fange CO₂

Selv om Reiersen forteller at bransjens klimagassutslipp er bortimot halvert fra 1990 til 2020, blant annet ved å redusere energiforbruket, øke gjenbruken av gammel betong og ta i bruk nye bindemiddel, står fortsatt sementen for 90 prosent av klimagassutslippene til betong.

– Når Heidelberg i Brevik starter karbonfangst i 2025, blir dette verdens første sementfabrikk som fanger karbon. De skal fange cirka 50 prosent av CO₂-en og dermed halvere klimagassutslippene for sementproduksjonen. Jeg tror slik karbonfangst kommer til å utvikle seg, og at vi får rørledninger som pumper CO₂ direkte ned til deponiene under Nordsjøen, sier Reiersen.

Fra eie til leie

Reiersen synes utviklingen går svært fort, og ser at det som kun var planer for fem år siden, er blitt til reelle tiltak nå. Som bransjeforening skal Betong Norge titte over horisonten på vegne av sine medlemsbedrifter og forsøke å forutse hvordan utviklingen blir de neste årene, slik at bransjen beholder konkurransekraften og bidrar til det grønne skiftet.

Når Reiersen finner frem kikkeren for å titte over horisonten, og fokuserer ti år frem i tid, ser han en betongbransje som har endret seg mye.

– Det er vanskelig å spå frem i tid, men om ti år tror jeg vi har sluttet å selge betong slik vi gjør i dag. Jeg tror vi kommer til å «lease ut» betong som skal stå i byggene i 30–60–90 år, før denne leasa betongen returneres til fabrikken for å brukes på ny. Eller at vi resertifiserer bæresystem fra gamle bygg slik at nye funksjoner kan bygges inn. Slik tror jeg betongbransjen kan bli definisjonen av en sirkulær byggenæring, sier Reiersen.

CIC arbeider med rehabilitering og gjenvinning av betong, utslippsfri helårsbygging og fremtidens betong og betongkonstruksjoner. Klyngen ble født i Nord-Norge og har vokst til å bli landsdekkende.

– Det er et poeng for oss å kunne vise at det er mulig å de-karbonisere en prosesstung sektor, betongbransjen, sier Geir Frantzen, seniorrådgiver i innovasjons- og konsulentselskapet KUPA AS i Narvik.

Karbonfangst og nye metoder

Det er to sementfabrikker i Norge, Brevik sementfabrikk og Kjøpsvik sementfabrikk i Tysfjord.

– I Brevik blir karbonfangstanlegget ferdig i løpet av året, en investering på 18–20 milliarder kroner. Anlegget skal fjerne 400 000 tonn CO2 fra kretsløpet og deponere det i oljebrønner i Nordsjøen. Det er det største og viktigste klimatiltaket i norsk historie, langt bedre enn elektrifisering av Melkøya, sier Tore Mosand, styreleder i CIC og daglig leder i Nordland Betong AS i Bodø.

Bransjen venter at karbonfangsten i Brevik kan føre til karbonfangst ved flere sementfabrikker, men foreløpig ikke i Kjøpsvik, der blir det for kostbart.

– I nord må vi finne andre metoder for å lage miljøvennlige løsninger, som ikke bare baserer seg på sementprodusentens forbedringer, mener Mosand.

– Det viktigste området er at vi skal bruke knust, resirkulert gammel betong som nytt tilslag i stedet for sand og stein fra jomfruelige masser. Slik får vi en sirkulær verdikjede av betongen, forklarer Mosand.

Så skal man bruke andre bindemidler og tilsettingsstoffer enn hittil; 90 prosent av CO2-avtrykket kommer fra sementen.

– Det tredje vi skal teste ut er Saferock ,som lager en tilnærmet utslippsfri sement. Den første batchen med slik sement er ventet i løpet av sommeren, fra en fabrikk som er under bygging i Sandnes, sier Tore Mosand.

Bærekraftig betonggjenvinning

– Saferock skal lage miljøvennlig sement av gruveavfall, såkalt geopolymersement. Det blir spennende å følge utviklingen for å se om dette kan bli en aktør i markedet etter hvert, mener Geir Frantzen.

CIC har også jobbet mye med problematikken rundt betong i kaldt klima, blant annet bruk av nye varmeløsninger for å sikre herdekontroll i byggefasen.

– Et stort og viktig FoU-prosjekt klyngen har initiert, er CIRCULUS som handler om bærekraftig gjenvinning av betong. Det er knyttet opp mot Ny by–Ny flyplass-prosjektet i Bodø, hvor NATO-flyplassen skal rives. Det betyr at veldig mye av betongen derfra kan gjenvinnes eller gjenbrukes, mener Frantzen.

Det handler også om å utvikle ny arena til Bodø/Glimt, et stadion til 700 millioner kroner med miljøvennlige betongløsninger med gammel betong produsert lokalt.

Dette skjer innenfor MILBET-prosjektet som startet i september i fjor og som skal holde det gående i tre år. Det er delvis finansiert av Sparebanken Nord-Norge som har satt av penger til grønn omstilling i nord gjennom sitt samfunnsløfte.

– Vårt prosjekt var det første som ble tildelt midler fra denne potten, forteller Tore Mosand.

– Rett før jul fikk vi også gjennomslag hos Innovasjon Norge på at dette er et prosjekt de vil støtte med 2,5 millioner kroner. Det betyr at vi til sammen har fått 6 millioner kroner i støtte til å gjennomføre dette prosjektet, og det er vi fornøyd med, smiler han.

MILBET er en videreføring av CIRCULUS som gikk over fire år med et trettitalls nasjonale partnere. Det ble støttet av Norges Forskningsråd med 14 millioner kroner

Betong i sirkulær økonomi

– Vi har mange andre bedrifter som er opptatt av betong i sirkulær økonomi, blant annet Jaro Betongsystemer i Alta, der vi blant annet ser på muligheten for å bruke slam som jordforbedring, forteller Geir Frantzen.

– Slam er jo et gjennomgående problem som oppstår når du vasker betongbiler og blandeverk. Det har kommet skjerpede krav fra Miljødirektoratet om håndtering av slammet. Det å finne gode løsninger er også noe vi jobber med i klyngen.

Frantzen forteller at klyngen i samarbeid med bransjen er i gang med å utvikle et veikart for en karbonfri betongbransje beregnet på bransjefolk og politikere.

– Vi har akkurat lansert en veileder for bærekrafts-rapportering til EU. Den kan lastes ned fra nettsiden vår, legger han til.

Tore Mosand forteller at betongbransjen har gjennomført forbedringer de siste 10–15 årene som har redusert CO2-avtrykket fra betongbransjen, trolig med 400 000–500 000 tonn i året, like mye som karbonfangstanlegget i Brevik skal gjøre på ett år.

– Når teknologien for karbonfangst blir modnet, blir den billigere så den kan installeres på betongfabrikker rundt om i verden, kanskje også i Kjøpsvik.

– Den største fordelen med å bruke KI til å bygge og overvåke betongkonstruksjoner, er at det øker kvaliteten, sier Karl-Jørgen Kristiansen, leder for Kompetansenettverket Konstruksjonsteknikk i Multiconsult.

Overvåkning

KI brukes til å overvåke vanskelig tilgjengelige betongkonstruksjoner. Bruer er et typisk eksempel. Dammer og kaianlegg to andre. En drone med kamera kan avdekke skader som trenger vedlikehold. KI kan effektivisere dette overvåkningsarbeidet.

– Droner er gode å bruke til å avdekke behov for vedlikehold på en betongkonstruksjon. Skader kan oppdages med bildegjenkjenning. Men det er mye data som skal analyseres. KI egner seg godt til å analysere store mengder bildemateriale, bedre enn mennesker, men det er viktig med menneskelig vurdering av resultatene, sier Kristiansen.

KI må kontrolleres

KI kan brukes til bedre håndtering av FDV-dokumentasjonen (Forvaltning, Drift, Vedlikehold) som følger prosjektet etter at det er bygget. Ifølge Kristiansen har Multiconsult skapt sitt eget program «Multisecure» for å utføre kvalitetskontroll av dokumenthåndtering. KI kan brukes til å oppdage slurvefeil som for eksempel ved å kontrollere at filnavn og tegninger er påført korrekte nummer.

Kristiansen kan også fortelle at Multiconsult bygger opp en egen versjon av ChatGPT. Deres «MultiGPT» skal trenes opp med data fra egne prosjekt. GPT-er må trenes opp med store mengder data for å kunne fungere godt og levere brukbare analyser.

– Dette er på pilotstadiet, men med cirka 10 000 prosjekt hvert år, kan vi fôre MultiGPT med mange erfaringstall. Men GPT-en er ikke bedre enn det den fôres med. Derfor må vi fôre den med gode prosjekt, ikke de mindre gode. For som det heter: «Shit in – Shit out», sier han.

Ordspillet understreker det faktum at uansett hvor avansert KI blir, skal det alltid være en person som har ansvaret. Vi må kontrollere hva KI skal trenes opp med, slik at vi får en intelligens som er nyttig. Samtidig må resultatene GPT-en serverer ikke svelges ukritisk.

– Det er alltid en person som skal ta beslutningen. Ikke KI. Det får alvorlige konsekvenser hvis vi konstruksjonsteknikere gjør en dårlig jobb. Jeg tror KI kommer til å spare oss for mye arbeid, men samtidig må vi bruke mer ressurser til kontrollarbeid, understreker han.

Man må vite hvem som har ansvaret for konstruksjonssikkerheten. Man kan ikke skylde på KI skulle noe gå galt.

Bedre kontroll på betongen

Kristiansen tror at KI vil bli stadig viktigere for byggebransjen, og at KI blir hverdagen innen stadig flere felt. Ikke minst tror han KI kan brukes til å kontrollere at betong holder god kvalitet.

– Ved hjelp av bildegjenkjenning kan KI overvåke kvaliteten på den flytende betongen som leveres på byggeplassene i sanntid. Det hender at betongen separerer, akkurat som sausen kan skille seg. Hvis vi får en slik separasjon, ødelegges betongen, sier han.

Kan optimalisere mengden betong

Han tror også at KI kan optimalisere mengden med betong til et prosjekt.

– Når det bestilles betong til en form med armering, baseres mengden betong som man bestiller, på erfaringstall. Ofte bestilles det litt ekstra, for å være sikre på at man har nok. Det betyr ofte at man ender opp med betong til overs. Jeg tror KI har et stort potensiale i å optimalisere materialbruken slik at vi kan forbruke mindre betong i fremtiden, sier Kristiansen.

Kontroll på herdingen

Han tror også at KI kan bidra til en sikrere herdeprosess. Ikke minst er dette mer aktualisert etter som nye og mer miljøvennlige betongtyper med ulik fasthetsutvikling, tas i bruk. De krever ofte andre herdetiltak over lengre tidsperioder enn man har vært vant til fra før. Denne herdingen avhenger av variable forhold på byggeplassen, blant annet med tanke på temperatur og sammensetning.

– Ved å bruke sensorer til å måle temperatur og fuktighet kan vi beregne når herdetiltakene kan avsluttes. Dette er viktig, ikke minst for å få vite når det er trygt å rive en forskaling. Det finnes allerede program som simulerer for dette, men ved å legge erfaringsdata fra herdeprosessene inn i KI, sammen med de ulike betongreseptene, vil vi få bedre resultat. KI gjør at vi kan behandle langt større datamengder enn i dag, sier han.

Kristiansen synes KI er spennende og tror den raske teknologiske utviklingen vil revolusjonere mange sider av byggebransjen.

– KI vil øke kvaliteten og sikkerheten i bransjen og gi oss mer bærekraftige byggeprosesser, avslutter han.

– Vi er svært fornøyde med å kunne inngå denne kontrakten. Vest Betong har solid erfaring og gjennomføringsevne for denne typen arbeid. Eksempelvis har de nettopp ferdigstilt en 720 meter lang kai ved Flatholmen for Ålesund havn med et godt resultat, sier senioringeniør Martin Fransson fra Kystverket som leder samarbeidsprosjektet.

Totalt kom det inn åtte anbud i konkurransen, der Vest Betong hadde det beste tilbudet i forholdet mellom pris og kvalitet. Kontraktsverdien er på cirka 350 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Arbeidet starter i april, og skal etter planen være ferdigstilt sommeren 2026.

–  Vi er veldig glade for å ha vunnet frem i en tøff konkurranse og ser nå frem til å få komme i gang med arbeidene her i Mo i Rana, sier Ronny Torsteinsbø, daglig leder i Vest Betong.

Samarbeidsprosjektet

«Innseiling og dypvannskai Mo i Rana» er et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket og Rana kommune via kommunens selskap Dypvannskai AS. Prosjektet består av flere delprosjekter i Ranfjorden og Mo i Rana havn.

Kystverkets del av prosjektet omfatter å etablere nye navigasjonsmerker i farleden i Ranfjorden og å utdype foran Toranesterminalen, mens Rana kommune skal etablere en ny dypvannskai på Langneset ved Rana industriterminal.

– Prosjektet har stor betydning for hele Helgelandsregionen. Rana kommune er en av de største industrikommunene i Nord-Norge. Industribedrifter stiller økte krav til havnefasiliteter og farleden, og dette prosjektet gjør oss mer aktuell for etablering av ny industri i tillegg til at den allerede etablerte industrien får et løft når det gjelder logistikk over havn, sier Stig Frammarsvik, kommunaldirektør for tekniske tjenester i Rana kommune.

Samarbeidsavtale mellom Kystverket og Rana kommune ble inngått i 2023. Avtalen regulerer samarbeidet mellom stat og kommune og har vært en forutsetning for å kunne gjennomføre anskaffelsen og starte opp arbeidene.

– Sammen med kommunen sørger vi for en god prosjektgjennomføring. Prosjektet er viktig for å skape en tryggere, mer fremkommelig farled inn til Mo i Rana og en havn tilrettelagt for fremtiden, sier Jostein Moe, leder for utbyggingsavdelingen i Kystverket.

Med Pre-Mixed by Mapei kan gulvavretting og spesialprodukter for understøping, gysing, forankring og fuging ferdigblandes på byggeplass med elektrisk pumpebil.

Lanseringen inneholder nye gulvavrettingsprodukter som har tatt i bruk ny teknologi med betydelig redusert CO₂-avtrykk. Produktenes forbedrede CO₂-regnskap er dokumentert med miljøvaredeklarasjoner (EPD).

Pre-Mixed by Mapei er et nytt konsept hvor produkter utvikles, produseres og håndteres med lavest mulig klimaavtrykk. Kort oppsummert vil Pre-Mixed by Mapei gi betydelig reduserte klimagassutslipp, reduserte avfallsmengder og økt HMS på byggeplass. Kostnadseffektivitet kan også regnes inn, ikke minst fordi jobben kan utføres raskere med mindre manuelt arbeid.

Gjennomført konsept

– Hele leveransekjeden omfattes av det nye konseptet. Råvarene blir levert til Mapei i

Nord-Odal med bruk av utslippsfri logistikk. Produktene kan kjøres rett til byggeplass med elektrisk pumpebil og leveres ut av slange.

Produktene leveres med miljøvaredeklarasjoner (EPD), og i tillegg til redusert CO₂-utslipp har løsningen flere viktige bærekraftgevinster: Emballasje- og avfallsmengden reduseres vesentlig ved at produktene er ferdigblandet og klar til bruk. Behovet for manuell håndtering av sekker blir borte, og effektiviteten blir betydelig større.

Ettersom produktet allerede er ferdigblandet reduseres også støvmengden på byggeplass – til beste for folk og miljø, sier Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei.

Perfekt for større oppdrag

Pre-Mixed by Mapei retter seg mot større oppdrag for avretting av gulv i kontorbygg, leiligheter, parkeringshus, store lokaler for industri- og logistikkvirksomheter, kjøpesentre og butikker. Spesialprodukter for understøping, gysing, forankring og fuging innen bygg, anlegg og infrastruktur er også viktige bruksområder.

– For lanseringen av Pre-Mixed by Mapei-konseptet har vi utviklet ny bindemiddelteknologi og tilsetningsstoffer for lavutslippssementer som oppnår en vesentlig reduksjon i CO₂-utslippene sier forsknings- og utviklingssjef Kine Buchholdt Jonassen i Mapei.

– Våre kunder opplever at kravene til bærekraftdokumentasjon skjerpes, og gjennom Pre-Mixed by Mapei får de dokumenterte miljøvaredeklarasjoner samt håndfaste bevis på at de gjør en reell innsats for å redusere negativ miljøpåvirkning, sier produktansvarlig Thomas Nilsen Nordli i Mapei.

I månedsskiftet november/desember 2023 kom første båtlast med betongvegger fra Sveio på Vestlandet til Tollbukaia i Drammen med 605 stykk betongvegger. Det er om lag ¼ av de rundt 2600 betongveggene som skal kle de to tunnelløpene i Sollihøgdtunnelen på E16 Bjørum–Skaret i Hole og Bærum.

2600 vegger av 3195

Nye båtlaster med betongvegger ventes utover våren og sommeren. 2600 betongvegger i alt gir 520 turer fra Drammen til Sollihøgda. Spesiallastebilene fra Ølen frakter fire-fem betongvegger per tur.

Betongveggene veier tre tonn stykket. Totalt går det med 3195 veggelementer til å kle de to toløpstunnelen på ny E16. Entreprenøren Skanska starter innkledningen av Sollihøgdtuinnelen i denne uken.