Tangenvika jernbanebru er et fremtidsrettet prosjekt som skal øke mobiliteten mellom Oslo og Hamar: Derfor er det naturlig at hovedentreprenør Implenia legger vekt på løsninger som ivaretar langsiktige miljøhensyn og som er i tråd med prosjektets mål om BREEAM-sertifisering. Dette var også én av kriteriene for hvorfor Betong Øst ble valgt som leverandør av ferdigbetong og pumpetjenester til prosjektet. Betongprodusenten, har sammen med AF-Gruppen sine miljøparker investert stort i å utvikle en mer miljøvennlig betong, hvor gjenbruk av masse gir en viktig bærekraftgevinst.

– Vi valgte å satse på Betong Øst sin innovative betongløsning, hvor natursand som tilslag i betongen er erstattet med gjenbruk av forurensede masser som har vært gjennom en omfattende vaskeprosess. På den måten har tilslaget gjenvunnet sine opprinnelige egenskaper og kan benyttes i betong, sier prosjektleder Armin Lutz i Implenia.

– Tangenvika jernbanebru er et komplekst byggeprosjekt, med krav om minst mulig påvirkning av miljøet i og rundt Mjøsa. Bærekraft er en av Implenias fem kjerneverdier, derfor var det naturlig å velge en miljøvennlig betong hvor bærekraft og sirkulærøkonomi er i fokus, sier Martine Melgård, miljøleder på prosjektet for Implenia.

Fra problemmasse til ressurs

– Det er inspirerende å oppleve at Bane NOR og Implenia ser verdien av Betong Øst sin strategiske satsing på miljø. Dette ble tydelig i innkjøpsprosessen, hvor det ble lagt stor vekt på bærekraft. Dette viser at vår satsing på gjenbruk av vaskbare gravemasser har vært en riktig prioritering, sier Silje Gystad Ytterdal, FoU- og miljøleder i Betong Øst.

– Betong er verdens mest brukte byggemateriale, og produksjon av sement gir store CO₂-utslipp som gjør at det må jobbes målrettet for å redusere utslippet i betongen. Tilslaget, som består av stein sand og grus, utgjør 70 prosent av betongen, hvorav halvparten av dette er sand. Sand er en ikke-fornybar ressurs, og uttak medfører store naturinngrep. Det finnes faktisk ikke ubegrenset med gråstein, sier Øystein Nymoen, regionsjef i Betong Øst Innlandet, som er stolt over at en av Norges største byggherrer, Bane NOR, og hovedentreprenør Implenia er villige til å investere i verdien av gjenbruksmasser.

– Prosjektet bidrar til å gjøre avfall til ressurs, deponeringsbehovet av forurensede masser reduseres og vi slipper store naturinngrep. Tilslaget kan brukes i alle typer betong og er av høy kvalitet, sier Nymoen.

Et naturlig og sterkt valg

Bane NOR har ansvaret for å drifte, vedlikeholde, planlegge og bygge ut jernbanenettet.

– I våre prosjekter er miljøhensyn og bærekraft viktige forutsetninger, og selv om mer bærekraftige løsninger koster litt mer mener vi dette er en investering i fremtiden. Når bruen står ferdig støpt i 2027 vil den øke transportkapasiteten og redusere reisetiden. Dette vil også gi økt bærekraftgevinst ved at mer gods kan fraktes effektivt på bane, sier Trine Marianne Holm, miljøleder for utbyggingsprosjektet i Bane NOR.

– Vi ser at betong med vaskbare gravemasser er en del av fremtidens bærekraftige byggematerialer. Prosjektet har valgt en betong bestående av et tilslag som har vært igjennom en omfattende vaskeprosess. Dette sikrer stabilitet i betongen, noe som er særs viktig i dette prosjektet der det skal utføres komplisert støpearbeid langt under vannoverflaten. Vi skal sørge for en solid konstruksjon som vil ivareta framtidas behov for effektive transportløsninger, sier Gunnar Sletten, prosjektleder for brukontrakten i Bane NOR.

I oktober åpner Nydalsbrua på Sluppen i Trondheim for trafikk. Med et fritt spenn på 111 meter over Nidelva og et brutårn på 55 meter vil brua bli et landemerke i trønderhovedstaden.

Nydalsbrua vil bidra til at rushtrafikken på sørsiden av byen vil flyte betydelig lettere. Eksisterende Sluppen bru, som i mange år har vært en beryktet flaskehals, vil bygges om til en gang- og sykkelbru.

Nydalsbrua, som vil ha en total lengde på 184 meter, bygges som kombinert kassebru og skråkabelbro hvor stålkabler fra et massivt betongtårn på vestsiden av Nidelva skal bære hovedspennet i brua.

Selve tårnet er igjen forankret ved tunellinnslagene til den fremtidige Byåsentunnelen (bygging starter tidligst i 2027).

Mens første del av bruen ble støpt på reis fra bakken, så støpes nå resten av bruen etter fritt-frambygg-metoden. Bruen støpes i åtte ulike etapper fra Byåsen-siden mot Sluppen-siden, hvor hver etappe blir på 8,5 meter.

Lettbetong

For å få kunne bygge en bru etter fritt-frambygg-metoden er man avhengig av at bruen helt eller delvis må kunne bære seg selv i uferdig stand. Jo større spennet på bruen er, jo større vil utfordringen med egenvekt være.

Ved å bytte ut konvensjonell betong med lettbetong vil spennet på bruen kunne bli lengre, noe som igjen gjør at plasseringen av fundament blir mer fleksibelt. Lettbetong vil dessuten kunne gi både lavere byggekostnader og CO2-utslipp.

Den første bruen som ble bygd med høyfast lettbetong i Norge var Endrestø bru i Rogaland i 1987. Siden har stadig flere bruer i Norden blitt bygd med betong av lavere densitet.

Leca lettklinker har i denne sammenheng blitt et stadig mer etterspurt tilslag i produksjonen av lettbetong. Utfordringer knyttet til pumping har blitt løst ved forvanning av tilslaget før selve produksjonen.

Når det gjelder Nydalsbrua i Trondheim, så har Leca Norge levert 1200 m³ med lettklinker av typen Leca 800, 4-12 mm, noe som har gitt betongkvaliteten LB55 MF40.

Selve produksjonen av lettbetongen er det Unicon AS som har stått for. Selskapet er Norges ledende betongleverandør med 150 ansatte og 24 faste fabrikker.

Med en kostnadsramme på 1,4 milliarder kroner er Nydalsbrua et av de største prosjektene i Miljøpakken. Byggherre er Statens vegvesen, mens entreprenør er Skanska.