Biltrafikken øker i byene og vi forventer betydelig befolkningsvekst i de største byene de neste årene. I byvekstavtalene samarbeider staten, fylkeskommunen og kommunene om å nå et felles mål om nullvekst i personbiltrafikken. Regjeringen mener byvekstavtalene er svært viktige for å få til miljøvennlige byer som er gode å bo i. Gjennom byvekstsamarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommuner, er vi godt rustet for å få dette til.

– En ny avtaleperiode gir mulighet for mer langsiktighet og gjør det enklere å reise smart, trygt og miljøvennlig i byer som vokser raskt. Målet er en enklere reisehverdag for folk, uansett hvor de bor, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

– Regjeringen har et mål om å igangsette bygging av 130 000 nye boliger. Byområdene som nå går inn i reforhandling har sterk vekst og store muligheter. God arealbruk og gode transportløsninger må ses i sammenheng når vi utvikler byer som er levende, tilgjengelige og gode å bo i. Reforhandlingene gir oss et bedre grunnlag for helhetlig utvikling i de største byområdene, legger kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran til.

Nærmere om reforhandlinger med Bergensområdet

Bybanen til Åsane er viktig for måloppnåelsen og finansieringen i en ny byvekstavtale. Lokale myndigheter har valgt å utarbeide en ny reguleringsplan for en tunnelløsning i sentrum. Den nye reguleringsplanen er ventet å være klar tidlig i 2027. Først når denne planen er vedtatt lokalt og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring, vil det være grunnlag for å vurdere det statlige bidraget til prosjektet. Dette vil ikke skje i tide til første forhandlingsrunde. Departementene vil vente på disse avklaringene før vi går i gang med reforhandlingene.

Samferdselsministeren synes det er viktig å få på plass en byvekstavtale for Bergens-området også etter 2029 når dagens avtale går ut:

– Vi ønsker å fortsette å levere en enklere reisehverdag for folk i Bergen. Når byrådet er blitt enige om hvilken løsning de vil ha for Bybanen kan vi starte forhandlinger, og dette kjenner de lokale partene til. Det håper jeg vi får til raskt, påpeker Nygård.

Kommunal- og distriktsministeren fremhever også bybanen som godt grunnlag for boligbygging og byutvikling:

– Ikke minst har Bybanen så langt gitt nye boliger med gode transportløsninger, og bidratt til kvalitet i byutviklingen. Når de lokale avklaringene foreligger, kan vi sammen legge et solid grunnlag for en ny avtale for hele Bergensområdet, legger Skjæran til.

Videre prosess

Departementene vil invitere lokale parter i Oslo, Trondheimsområdet og Nord-Jæren til møter raskt for å få innledende tilbakemeldinger om behov og prioriteringer før reforhandlingene starter. Ambisjonen er å starte reforhandlingene i de første byene til sommeren og fullføre for alle fire byområder før 2029.

For Bergensområdet vil reforhandlingene starte etter at nødvendige lokale beslutninger om Bybanen til Åsane foreligger. Ny reguleringsplan og ekstern kvalitetssikring er ventet tidlig i 2027. Departementene vil ha videre dialog med de lokale partene i Bergens-området senere i vår i det faste årlige møtet om oppfølging av byvekstavtalen.

– Oslo S-området har behov for en stor oppgradering av gater og byrom.  Kunnskapsgrunnlaget gir en økt forståelse av området og viser hvilke muligheter som finnes for å blant annet nedrampe eller fjerne Nylandsbruen, åpne opp Akerselven og Hovinbekken og gi mer plass til myke trafikanter. Tiltaksområdet er både stort og komplekst og det er flere temaer som vi nå må utrede, sier divisjonsdirektør, Randi Tornås i Bymiljøetaten.

Kartleggingsarbeidet har sett spesielt på Nylandsbruen og Schweigaards gate og viser at området rundt Oslo S har et stort potensial for utvikling. Det er utarbeidet åtte ulike systemskisser som viser mulige gate- og veisystemer.   

Kun en av skissene opprettholder kapasiteten på veinettet slik den var før stenging av Ring 1 i 2023. De andre skissene forutsetter stor trafikkreduksjon.

– Dette er en tidlig fase, og nå jobbes det videre med trafikkanalyser som blir klare i løpet av første tertial 2026. Før vi kan vurdere større endringer i veisystemet må vi ha grundige trafikkanalyser og konsekvensutredninger. Disse må sees i sammenheng med skissene i kunnskapsgrunnlaget, før vi kan ta beslutning om anbefaling for videre arbeid, sier Ragnhild Meisfjord, seksjonssjef i Statens vegvesen.

Sweco, som er ansvarlig for utarbeidelsen av de leverte rapportene, anbefaler å starte med mindre tiltak for gående og syklende, definere klare mål og se på hvordan trafikk og kollektivtilbud kan håndteres. Statens vegvesen og Oslo kommune ved Bymiljøetaten vil se nærmere på disse anbefalingene. 

Les de to første rapportene her.

Morten Adamsen er arkitekt i Sweco og har vært prosjektleder i tilbudsarbeidet. Han og kollegaene har tidligere vært involvert i flere dialogprosesser i Drammen, inkludert undervisningsopplegget "Ung Bylab", der målet var å inkludere ungdommens perspektiv i byutviklingen og gi dem eierskap til områdene de vokser opp i.

– Rammeavtalen etterspurte erfaring med byliv og medvirkning, noe som har vært en rød tråd i våre prosesser. Vi tror at vårt brede og kompetente team fra Sweco, med ekspertise innen bylivsanalyser, overvannshåndtering og hybrid arkitektur/medvirkning i tidligfase-prosesser, var avgjørende for at vi vant avtalen, sier Morten.

Drammens bystrategimål er å være en vakker, ren og trygg by med god tilgjengelighet til viktige felles byrom, transportknutepunkter, marken, elven og fjorden. Kommunen står dessuten foran viktige veivalg, som spørsmål om bomring, utfordringer med handelsnæringen i sentrum, og utvikling av nye prosjekter som det nye sykehuset og utvikling av havneområdet.

– Vi håper at dette samarbeidet vil utvikle både oss som fagpersoner og Drammen som sted. Vi ser frem til å jobbe sammen med Drammen kommune for å skape en bedre by for alle, sier Morten.

Bergen kommune ønsker å transformere Dokken-området i Bergen til en ny bydel for næring og bolig. For å frigjøre Dokken og Jekteviken til nye bruksområder må blant annet godshavnen og annen havnevirksomhet flyttes.

– Gjennom avtalen får vi fortsette et viktig transformasjons- og byutviklingsprosjekt for Bergen by og dette er vi selvfølgelig veldig fornøyd med. Prosjektet spenner fra tidligfase til gjennomføring, og oppgavene er komplekse og spennende for våre medarbeidere. Nå gleder vi oss til å ta fatt på et viktig prosjekt for Bergen, sier André Teigen, direktør Vest i Multiconsult Norge.

Rammeavtalen innbefatter:

• Bistand til plan- og reguleringsarbeid.
• Prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag for utbyggingsprosjekter i forbindelse med relokalisering og videreutvikling av Bergen Havn.

– Prosjektet er både stort og komplisert. Vi er veldig fornøyde med den innsatsen det er lagt ned i tilbudsarbeidet for å synliggjøre både kompetanse og vår tverrfaglighet. Dette har vært helt avgjørende for å vinne denne kontrakten, sier tilbudsleder Torben Wedervang i Multiconsult Norge.

Varighet for rammeavtalen er 3 år med opsjon for videre 3 + 2 år.

Videreføring av tidligere arbeid

Multiconsult og LINK har allerede utført viktige oppgaver for Bergen Havn tilknyttet transformasjons- og byutviklingsprosjektet gjennom:

• Tverrfaglig skisseprosjekt for fremtidig godshavn på Ågotnes.
• Grovkalkyle som viser mulighet for trinnvis utbygging av nytt havneanlegg på Ågotnes.
• Utviklingsplan Dokken Jekteviken 2023–2050 Bergen Havn.
• Planinitiativ med underlag for Skoltegrunnskaien.

Prosjektet omfatter oppgradering av 115 meter vei med ny storgatestein og bygging av nye fortau på østsiden. Under bakken skal det blant annet etableres og oppgraderes vann-, avløps- og overvannsledninger, samt nye traseer for bossug- og fjernvarmesystemer.

Arbeidet startet i november og forventes ferdigstilt i uke 28 neste år. Prosjektet, som utføres som en generalentreprise, er et samarbeid mellom utbyggerne J.Berstad Eiendom / OBOS og Graveklubben, der de to førstnevnte har rollen som byggherre.

– For HGT bidrar prosjektet til å styrke vår posisjon i bergensmarkedet, samtidig som det gir verdifull erfaring og videreutvikling av kompetanse. Denne typen infrastrukturprosjekter er del av kjernevirksomheten vår, sier prosjektleder Christoph Hollenstein.

Til dels dårlig grunnforhold, høy grunnvannstand og eksisterende infrastruktur som må ivaretas gjør arbeidene krevende. Prosjektet krever løsninger som blant annet sørger for provisoriske vannsystemer og sikring av brannvannforsyning.

Fjernvarme- og bossugarbeidet utføres av spesialiserte underentreprenører, mens HGT benytter både egne fagarbeidere og lærlinger i arbeidet.

– Vi takker for tilliten og er glade for å kunne ta en aktiv rolle i utviklingen av sentrumsområdet. Dette prosjektet bidrar til å befeste HGT som en pålitelig entreprenør i regionen, avslutter Hollenstein.

T-bane fra Oslo til Lørenskog har tidligere vært utredet på et overordnet nivå, men nå skal traséen optimaliseres og detaljeres med tanke på stasjonsplasseringer, arealbeslag, mulighet til etappevis utbygging og teknisk- og økonomisk gjennomførbarhet.

– Vi i Ruter ser frem til å arbeide sammen med Norconsult og Lørenskog kommune for å finne frem til gode løsninger. Noe av det mest spennende er å se nærmere på hvor T-baneutgangene kan plasseres. Et sentralt formål med prosjektet er å få avklart hvilke arealer som må sikres slik at vi i fremtiden kan realisere utbyggingen på en fornuftig måte, sier Snorre Lægran, Plandirektør i Ruter.

Byutvikling og økt kapasitet

En T-baneforlengelse til Lørenskog vil være et viktig bidrag til byutviklingen i Stor-Oslo ved økt kapasitet for reisende med kollektivtrafikk. Byutviklingen av dette området pågår nå, derfor er det viktig å avklare plassering av trasé og stasjoner samt hvordan tiltaket kan integreres i fremtidig byutvikling.

– Vi er svært glade for at Ruter har gitt oss dette oppdraget som kan bidra til å løfte kollektivtilbudet i Stor-Oslo. For våre rådgivere er dette et spennende og utfordrende prosjekt som jeg er sikker på at teamet vil løse på en svært god måte, sier Lars-Petter Nesvåg, avdelingsleder Jernbane og sporvei i Norconsult.

Oppdraget med traséoptimalisering har planlagt oppstart i august 2024 og vil pågå i 12 måneder.

Fysiske og tekniske utfordringer

T-baneforlengelse gir en rekke fysiske og tekniske utfordringer som Norconsult skal belyse og utrede. Alternative tekniske og fysiske løsninger, som innebærer ulike kostnadsnivåer, arealbeslag og konsekvenser i og gjennom en eventuell byggeperiode, vil veies opp mot nytte ved verdien av reisetid, bedre mobilitetsløsninger ved stasjonene og potensial for byutvikling.

I tildelingen av oppdraget har Ruter blant annet trukket frem Norconsults moderne tilnærming til prosjektgjennomføring. Norconsult vil benytte en skreddersydd metode for beslutningsorientert analyse i oppdraget, denne arbeidsmetoden er også tidligere benyttet på tilsvarende oppdrag både for Ruter og andre kunder.

Metoden er i stadig utvikling og innebærer en tilnærming som særlig vektlegger involvering og samhandling med kunden.

Lokale parter og staten ble torsdag 13. juni enige om et forslag til byvekstavtale for Kristiansandsregionen, for perioden 2024–2033. Forslaget skal videre til politisk behandling lokalt og deretter behandles av regjeringen før avtalen kan inngås.

– Gjennom byvekstavtaler legger vi til rette for god fremkommelighet, effektiv arealutnyttelse og løsninger for at flere skal velge gange, sykkel og kollektivtransport.  Det gir grønnere og mer attraktive byer å bo i, og er en utvikling vi ønsker for Kristiansandsregionen, sier Nygård.

Byvekstavtaler har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økte utslipp, støy og dårligere fremkommelighet, skal ordningen fremme gange, sykling og bruk av kollektivtransport. Bedre samordning mellom staten, fylkeskommunen og kommunene i et byområde er et viktig formål med byvekstavtalene.

Over halvparten av Norges innbyggere bor i byregioner som enten har forhandlet, eller forhandler om byvekstavtaler. Slike avtaler er et av de viktigste verktøyene Norge har for å lykkes med utslippsreduksjoner og et mer bærekraftig samfunn. I Bypakke Grenland er hensikten å utvikle Grenland som en attraktiv region for både næringsliv og innbyggere, og i den samlede tiltakspakken inngår mer enn 100 prosjekter.

Bypakken har tre hovedmålsetninger:

• Grenland skal være et attraktivt sted å bo.
• Bidra til at regionen er et attraktivt område for utvikling av næringslivet og å tiltrekke seg arbeidskraft.
• Nullvekstmål – persontransporten med bil skal ikke øke.

Porteføljen består i stor grad av optimaliseringstiltak og mindre infrastrukturtiltak. Sammen vil dette bidra til bedre fremkommelighet og overføring av reiser fra bil til mer bærekraftig transport.

Beslutningsgrunnlag for fremtidens by- og næringsliv

Norconsult har siden 2018 bidratt med faglige analyser og prosessbistand for Telemark fylkeskommune og de andre partnerne i bystrategisamarbeidet. De faglige analysene fra Norconsult viser hvordan effektive og miljøvennlige mobilitetsløsninger kan bidra til å gjøre byområdet mer attraktivt for befolkning og næringsliv både på kort og lang sikt. Prosessbistanden med involvering av blant andre næringslivets interesser og tilrettelegging for et godt politisk beslutningsgrunnlag har vært viktig for å kunne ta gode valg for fremtidens by- og næringsutvikling i regionen.

– Vi er glade for tilliten Grenlandsregionen har vist oss i denne prosessen. Dette er spennende oppgaver i skjæringspunktet mellom fag og politikk som representerer et strategisk tidligfase-oppdrag som Norconsult har spesialistkompetanse på, sier Thora Heieraas, direktør for samfunn og byutvikling i Norconsult.

Når de siste vedtakene fattes i Telemark fylkesting vil forberedelsene til stortingsbehandlingen av bypakken samt søknad om en ny belønningsavtale (en statlig incentivordning som skal bidra til å nå nullvekstmålet) starte. Avtalen vil gi Grenland et av landets rimeligste kollektivpriser.

Partene i bypakken er kommunene Skien, Siljan og Porsgrunn, Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

– Det er viktig for oss som rådgivende ingeniører å understreke den makt det offentlige har gjennom sine innkjøp. Det er kanskje det viktigste verktøyet vi som samfunn disponerer, når det gjelder å sikre bærekraft i våre prosjekter, både på mikro- og makronivå, sier senior vice president i COWI, Ebbe Lind Kristensen.

Tromsø Legevakt: Foto: Arkitema/COWI/Ragnhild Heggem Fagerheim

– Vi bygger for fremtiden. Det vil si at vi ser på hva som skjer, og hvilke utviklingstrekk som er tydelige. Vi venter mer urbanisering, og det legger visse premisser. Bysentrene vil bare bli større, med flere innbyggere. Alt må fungere innenfor den infrastrukturen som ble til for lenge siden, kanskje så langt tilbake som 100 år. Vi venter endringer i transportformer, og på måten folk kommer seg rundt på i fremtidens byer.

Vil bruke AI

Å reise på en effektiv måte er den store utfordringen for byplanleggere. Tanken er ikke bare å ha alle nødvendige servicetilbud innen gangavstand, bedre kjent som 15-minuttersbyen. Kristensen tror mye kan løses med kunstig intelligens (AI):

– Med AI kan vi best mulig beregne og tilpasse transportformer for de som bor i byen. Prinsippet er at vi må ha enkel tilgang til kollektivtransport, uansett om det legges opp til såkalte 15-minuttersbyer eller ikke. Vi må også legge opp til relativt kort avstand til butikker, grøntområder, sportsanlegg og kulturtilbud. Forventingene folk har til livskvalitet når de bor i en by er langt større enn hva tilfellet var tidligere.

Det er ikke så lenge siden folk tok det for gitt at de bor ett sted, og jobber et annet sted. Og kanskje ble innkjøpene gjort på et tredje sted, eventuelt på vei mellom jobb og hjem.

– Nå er situasjonen en helt annen. Det er langt vanligere med hjemmekontor, og folk kan få varer levert hjem. Hverdagen i en by er en helt annen enn for noen tiår siden.

Må sikre aktivitet

Det er også flere ulike byområder, og de er gjerne forskjellige fra hverandre. For byplanleggere dukker det dermed opp spesielle utfordringer. Det kan blant annet være krevende å sørge for liv og aktiviteter i et bysentrum der folk flest kun jobber dagtid.

Ebbe Lind Kristensen. Foto: COWI

Berlin er en slik by, med byråkrater og forretningsfolk i Mitte. På kvelden er det langt mindre aktivitet der, midt i byen. Folk bor der ikke. De bare jobber der.

– Det er en utfordring som vektes høyt når vi planlegger et byområde, sier Kristensen.

Fornebu er et godt eksempel i Norge. Fornebubanen er mer enn kun et selvstendig infrastrukturprosjekt. Det handler også om generell byutvikling, på makroplan.

– Det blir en slags symbiose, der vi kan bevege oss i stasjonsområdet, med beboere som lever sine hverdagsliv. Samtidig er det lagt til rette for 20.000 arbeidsplasser.

– Det må være varierte tilbud tilgjengelig, der folk bor og oppholder seg. Det er smart å ha en barnehage i nærheten av deres arbeidsplasser, fordi mange ansatte har barn. Da slipper de å reise hit og dit, nettopp fordi området er planlagt skikkelig.

Gir råd til kommunene

Kommunen bedriver regulering og planleggingsprosess i forbindelse med byutvikling, slik den også har ansvaret for.

– Vår jobb som rådgivere er å utfordre både myndigheter og utbyggere, slik at balansen mellom jobb og hjem, grøntområder og kulturtilbud blir riktig, sier Kristensen.

– Det er vanskelig å bli mer konkret enn det, for behov og situasjon er så ulik fra sted til sted. Vår rolle som uavhengig rådgiver er imidlertid den samme.

Kommunen har det overordnede ansvaret for byutviklingen, så utviklingen i et byområde blir til syvende og sist en sum og et resultat av en rekke politiske beslutninger.

– Vår oppgave er vanligvis å skaffe til veie et godt grunnlag for de beslutningene. Det er også et samarbeid mellom mange forskjellige aktører. Én ting er rammevilkårene som er satt av kommunen. Noe annet er investorer og utbyggere, som også får stor betydning for utviklingen av konkrete områder.

Krever bærekraft

Bergen og Trondheim har ansatt byarkitekter. Dette bør løfte fokus på byplanlegging, fordi kompetanse og mandat samles. De bør være sentrale i beslutningene for at vi skal få en god helhet for de som bor der, mener Kristensen.

Sollihøgda. Illustrasjon: COWI

– Kommunene må også tenke grønt fra første stund Dette er ting som må inn tidlig nok, når et område skal reguleres og planlegges. Helt fra første planleggingsmøte må det være et klart mål at utslipp av CO2 skal være minimal. Dette må være et klart ønske, og et konkret krav. Og det kravet må være satt tidlig nok til at det blir en ramme i alle de beslutninger som skal tas, senere i de ulike prosessene.

En bedrift i Førde har etablert egen varmeforsyning. Det er en bedre investering for dem, enn å koble seg på det eksisterende fjernvarmenettet.

– Dette er en litt feilslått politikk, som igjen fører til at bærekraft kommer i bakre rekke. Økonomisk incentiv og bærekraft må gå hånd i hånd. I dette tilfellet er det ikke harmoni – og økonomi trumfer bærekraft, naturlig nok.

Fremover blir det viktig å finne slike løsninger, symbioser som gavner byområdene våre. Det gjelder både endringer i eksisterende byområder, og regulering av nye.

Trenger store rom

Den danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl sier at det viktigste i byrom ikke nødvendigvis er bygningene, men rommene imellom. Det er Kristensen helt enig i.

– Det er der innbyggerne møtes og oppholder seg. Skulle vi i COWI få muligheten til å utvikle et bymiljø fra grunnen av, ville jeg derfor starte med det. Så kommer en rekke krav, både til bærekraft og gode kommunikasjons- og transportløsninger.

Stedet må også oppleves som trygt og sikkert. Folk må tørre å ferdes der, ute på kveldene. Det krever store, åpne plasser.

– Det er også smart å ha bygninger med flere funksjoner, som boligbygg med næringsvirksomhet på gateplan. Det skaper aktivitet. Vi må også legge opp til smart flerbruk av tak. Der kan vi generere strøm og dyrke mat.