I september 2022 vedtok et enstemmig Oslo bystyre å realisere prosjektet Fiskebrygga vest i Bjørvika. Bygget vil forvandle et grått veianlegg og parkeringsplass til et område fylt med aktivitet og et stort antall arbeidsplasser. Menneskene og aktiviteten som følger med nybygget vil skape byliv i området og knytte Kvadraturen og Bjørvika tettere sammen.
Før endelig reguleringsvedtak hadde HAV Eiendom jobbet med prosjektet i åtte år, og underveis også løst alle innsigelser fra statlige myndigheter. En av dem kom fra Statens Vegvesen og handlet om krav til hvordan bygge en drøy 40 meter langt lokk over tunnelåpningen som starter i Rådhusgata.
– Vi arbeidet oss frem til en enighet med Statens Vegvesen, noe som endte med at innsigelsen ble trukket. At de plutselig snudde igjen og ga oss avslag, kom som en stor overraskelse, sier Kalland.
Prosjekt Fiskebrygga er et ledd i det pågående arbeidet med å omforme de gamle havneområdene i hovedstaden til en sjønær by som skaper et godt liv for menneskene, naturen og virksomhetene langs havnen.
Fiskebrygga er et godt eksempel på hvordan vi kan reparere byen og samtidig bygge klimavennlig. Her benytter vi en stor grå asfaltflate til å bygge for 1500–1700 arbeidsplasser tett på Oslo S.
– Dette vil forsterke Oslo S som kollektivknutepunkt for hele Osloregionen, og er en utvikling som det har vært stor enighet om, og som har hevet kvaliteten på bylivet og gjort mange stoltere over Oslo som Norges hovedstad, forteller Kalland.
Etter at Hav Eiendom i februar mottok et avslag fra Statens Vegvesen på å forhandle om en utbyggingsavtale, valgte man å klage på vedtaket. SVV har valgt å avvise også klagen.
– Vi er naturligvis svært skuffet over at Statens Vegvesen ikke benytter anledningen til å omgjøre vedtaket. Vi mener bestemt at vedtaket ikke kan bli stående og håper og tror at Vegdirektoratet som skal behandle klagen legger vekt på miljøaspektene, men ikke minst også viser respekt for Oslo kommunes reguleringsvedtak., sier han.
Uryddighet i saksbehandling og overkjøring av lokalt folkestyre gjør at Hav Eiendom nå vil følge opp saken politisk.
– Dette kan ikke bli stående. Det er nå fare for at vi ikke vil kunne realisere et viktig prosjekt for byen og som byens politiske organer har ønsket seg. Skal virkelig en statlig etat få overkjøre det lokale folkestyret? spør han.
Etter at Hav Eiendom i februar mottok et avslag fra Statens Vegvesen på å forhandle om en utbyggingsavtale, valgte man å klage på vedtaket. SVV har valgt å avvise også klagen.
– Vi er naturligvis svært skuffet over at Statens Vegvesen ikke benytter anledningen til å omgjøre vedtaket. Vi mener bestemt at vedtaket ikke kan bli stående og håper og tror at Vegdirektoratet som skal behandle klagen legger vekt på miljøaspektene, men ikke minst også viser respekt for Oslo kommunes reguleringsvedtak, sier han.
Uryddighet i saksbehandling og overkjøring av lokalt folkestyre gjør at Hav Eiendom nå vil følge opp saken politisk.
– Dette kan ikke bli stående. Det er nå fare for at vi ikke vil kunne realisere et viktig prosjekt for byen og som byens politiske organer har ønsket seg. Skal virkelig en statlig etat få overkjøre det lokale folkestyret? spør han. Velter kostnader over på Oslo kommune
Fredag inviterte Samferdselsdepartementet Kristiansandsregionen til markeringen av forhandlingsstart om en byvekstavtale. Regjeringen har fastsatt et mandat som skal legges til grunn for forhandlingene. Statens vegvesen skal lede forhandlingene og det legges opp til å komme raskt i gang.
– En viktig del av byvekstavtalen er å samordne areal- og transportplanleggingen. Regjeringen ønsker et aktivt samarbeid med regionale og lokale aktører for å støtte utviklingen av Kristiansandsregionen som et godt sted å bo og leve, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.
Byvekstavtalene skal legge til rette for en utvikling i tråd med nullvekstmålet, der vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Hovedformålet er å skape attraktive og klima- og miljøvennlige byer med god fremkommelighet.
– De fire største byene våre og Tromsø har allerede byvekstavtaler. Nå ligger alt til rette for at Kristiansandsregionen skal kunne starte forhandlinger. Vi er glade for å kunne inngå et langsiktig og forpliktende samarbeid gjennom en byvekstavtale for Kristiansandsregionen, sier Nygård.
Dagens parkeringsplass skal transformeres til et grønt torg, hvor det skal etableres parkouranlegg, fontener, skøyteanlegg og lekeplasser.
Sweco har hatt detaljprosjektering for utomhusfagene, som dekker alle fagene knyttet til prosjektet.
– Dette er et omfattende prosjekt som involverer mange fagfelt og grenser til andre utviklingsprosjekter. Planlegging av logistikk i byggefasen er viktig for å sikre midlertidig tilgang til nærings- og forretningslokaler, samt trygg ferdsel for gående og syklende gjennom byggeområdet, forteller regionleder og prosjekteier Guro Emilie Sverreng.
Hun forteller at håndtering av overvann har vært en viktig del av prosjektet.
– Overvannet skal i stor grad føres til regnbed både på torgene og i Idrettsveien. Dette har krevd stor presisjon fra landskapsarkitektene våre, sier hun.
På de nye torgene er det planlagt å legge til rette for torgfunksjoner og møteplasser for større og mindre arrangementer for byens innbyggere. Dette prosjektet er første del av byutviklingen i Ski.
1. mars tok ordføreren i Ski det første spadetaket, og markerer med det at arbeidet er i gang.
– Vi er svært stolte av å få være med å forme det nye Ski sentrum. Vi tror dette vil gi et stort løft til kommunen og bidra til å skape byliv og gode møteplasser som er tilgjengelig for alle. Mange av våre medarbeidere bor i Ski og vil dermed få glede av dette. Det skaper stolthet og motivasjon, avslutter Guro Emilie.
Stine er en kjent lederprofil i bransjen. Hun hadde nylig stillingen som utbyggingsdirektør i Bane NOR.
Stine har jobbet med COWI tidligere og beskriver det sterke kundefokuset og engasjementet for bærekraft som en del av motivasjonen for å ta på seg stillingen som divisjonsdirektør.
– COWI er en sterk aktør i markedet. Kundefokuset og FUTURE-NOW-strategien er det som skiller seg ut for meg. At alle prosjekter skal bevege verden i en mer bærekraftig retning innen tre til fem år er svært ambisiøst, og det appellerer. Jeg har hatt gleden av å jobbe tett med COWI på prosjekter i Bane NOR og har opplevd på kroppen både hva kundefokus betyr og det store trykket på bærekraft. Nå gleder jeg meg til å bli en del av selskapet og bidra til å gjøre ambisjonene til virkelighet, sier Undrum.
Stine har 30 års ledererfaring og solid erfaring med strategisk- og endringsledelse. Gjennom karrieren har hun opparbeidet seg omfattende kunnskap om bransjen, med ulike prosjekt- og kontraktsmodeller. Erfaringen hennes vil bidra til å forbedre både prosjektleveranser og kunderelasjoner i divisjonen.
Birgit Farstad Larsen, administrerende direktør i COWI Norge, ser frem til å få Stine med på laget.
– Stines brede erfaring i bransjen, lederkompetanse og sterke motivasjon vil være en fordel i rollen som divisjonsdirektør. Hun er nysgjerrig og åpen og har allerede god kontakt med flere av sine nye kolleger i divisjonen, sier hun.
Etter at tidligere divisjonsdirektør, Jesper Asferg, tiltrådte en ny stilling i COWI-konsernet, har Lars Erik Hauer midlertidig hatt stillingen som direktør for transport og byutvikling. Lars Erik går tilbake til sin tidligere stilling som direktør for forretningsutvikling i samme divisjon.
– Samtidig som vi oppgraderer basen, ønsker vi å utvikle nærområdet ved å lage et attraktivt- og mer tilgjengelig byrom på Etterstad. Dette vil også bidra til en effektiv knutepunktfortetting til Helsfyr T, sier Magnus Hellerud Rongved, direktør for eiendom og kommersiell utvikling i Sporveien.
Tirsdag 21. november inviterte Sporveien til informasjonsmøte for naboer til T-banens driftsbase på Etterstadsletta. Her fikk de fremmøtte presentert Sporveiens planforslag for Etterstad base, som skal oppgraderes for økt kapasitet og produksjon for fremtidens T-banedrift. I sammenheng med oppgradering av driftsbasen tilrettelegges det i planarbeidet også for utvikling av nærområdet.
Sporveien varslet i november 2020 oppstart av planarbeid på Etterstad base. Sentralt i prosjektet står et dekkende lokk over dagens baseområde med en tilhørende arealutvikling. En hovedmålsetning er å åpne opp og tilgjengeliggjøre området, og å legge til rette for gode løsninger som binder områdene Helsfyr, Bryn og Etterstad tettere sammen. En sammenhengende byutvikling vil gi et helt nytt tilbud til lokalmiljøet, og Sporveien har gjennom prosessen vært i dialog med omkringliggende grunneiere.
– Sporveien er opptatt av å ivareta naboer og interessenter. Nå håper vi å få flere innspill fra de som bor på Etterstad - både på hva som fungerer godt, og hva som er ønskelig å forbedre i området. Prosjektet har målsetning om å skape gode byrom for lokalmiljøet, og bryte ned dagens barriere som er til hinder for en helhetlig byutvikling. For å lykkes med dette er det viktig med innspill fra de som kjenner området best, sier Magnus Hellerud Rongved, direktør for eiendom og kommersiell utvikling i Sporveien.
Etterstad base er en av Sporveiens to baser for vedlikehold av T-banen i Oslo. Herfra gjennomføres vedlikehold av T-banens infrastruktur, så som spor, strømforsyning, signalanlegg, vask av stasjonsanlegg og snørydding. Arbeidet utføres i stor grad om natten mens T-banen er stengt. Driftsbasen er i dag lukket for allmennheten, og kan oppleves som en barriere i området. Med økt satsing på kollektivtransport, flere avganger og utvidelse av T-banenettet med Fornebubanen i 2029, er det behov for en modernisering av driftsbasen på Etterstad.
– For å drifte morgendagens T-bane i tråd med forventningene, må Sporveien stadig jobbe med forbedring og effektivisering. En ny driftsbase på Etterstad er et viktig grep for å sikre denne effektiviseringen. Samtidig som et lokk over basen vil redusere støy for omgivelsene og nabolaget, ønsker vi å bryte opp denne barrieren, og tilrettelegge for nye forbindelser, og en helt ny- og attraktiv utvikling av området, poengterer Rongved.
Å bygge et kombinasjonsbygg slik det nå reguleres for på Etterstad er svært krevende, og det har derfor sjeldent vært gjort i norsk sammenheng. Likevel er det viktig å utforske en kombinasjon av de kritiske driftsfunksjonene Sporveien har for et velfungerende kollektivsystem i Oslo sammen med andre samfunnsnyttige formål. Forslagene legger derfor opp til en mulig kombinasjon av industri, bolig, næring, bevertning, kultur, med mer.
– Plasseringen tett på kollektivknutepunkt gjør arealene ekstra attraktive og naturlige for en fortetning og høy grad av utnyttelse, noe som er nødvendig om Oslo skal klare å vokse innenfor bærekraftmålene man har satt.
I går signerte staten og lokale parter en ny byvekstavtale for Trondheimsområdet som er gjeldende for perioden 2023-2029. Staten har tidligere hatt en byvekstavtale med Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Stjørdal, Melhus og Malvik, men etter ønske fra de lokale partene ble det enighet om å reforhandle byvekstavtalen våren 2022. Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Trøndelag har forhandlet på vegne av staten.
I tillegg til videre utvikling av Metrobuss og om jernbanen, inkluderer den nye byvekstavtalen også to nye kommuner.
– Det er gledelig at vi har fått med kommunene Skaun og Orkland i dette samarbeidet, i tillegg til de fire opprinnelige kommunene. Det betyr at avtaleområdet nå dekker de store pendlerstrømmene inn og ut av Trondheim. Dette gir oss et enda bedre grunnlag for å arbeide helhetlig med arealutvikling og transport, sier Nygård.
– Byvekstavtalen er viktig for å følge opp den interkommunale arealplanen og sikre god stedsutvikling for alle innbyggerne i Trondheimsregionen. Derfor er det positivt at også kommunene Skaun og Orkland har ønsket å bli del av byvekstavtalen, sier Sigrun Wiggen Prestbakmo, statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet.
Byvekstavtaler har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økte utslipp, støy og dårligere framkommelighet, skal ordningen fremme gange, sykling og bruk av kollektivtransport.
Én av grunnene til ønsket om reforhandling av byvekstavtalen, var kollektivløsningen Metrobuss. Partene er nå enige om å omprioritere midler innenfor den tidligere fastsatte økonomiske rammen, slik at det blir en bedre kollektivdekning i områder øst for sentrum av Trondheim. Etter at forhandlingene om byvekstavtalen var ferdig i mai, ble det besluttet i Stortinget at det statlige bidraget til Metrobuss økes.
– Metrobuss er helt sentral i arbeidet med å nå nullvekstmålet. Fra og med i år kommer regjeringen med mer statlige midler for å bidra til utbyggingen, og fremover vil vi dekke 70 prosent av kostnadene, sier Nygård.
– Det vil kunne frigjøre midler som kan brukes til andre gode tiltak som bygger opp under nullvekstmålet.
Jernbanen spiller en viktig rolle i Trondheimsområdet. Sammen med det øvrige kollektivtilbudet og en arealutvikling som bygger opp om dette, bidrar jernbanen til at nullvekstmålet i avtaleområdet kan nås.
I den nye avtaleteksten om jernbanen, omtales arbeidet med kommende tilbudsforbedringer, elektrifisering av banen, knutepunktutvikling og arealavklaringer. Prioritering av store jernbanetiltak skjer gjennom Nasjonal transportplan og de årlige statsbudsjett.
I juni behandlet Stortinget Prop. 113 S (2022-2023) Utvidelse av innkrevingsperioden og innføring av miljødifferensierte takster i Miljøpakke Trondheim trinn 3 i Trøndelag. Det er dermed lagt til rette for at bompengeinnkrevingen i Trondheim kan fortsette ut 2033, som blant annet vil gjøre det mulig å finansiere Byåstunnelen. Miljøpakken er en del av byvekstavtalen.
Lokale parter og staten ble i dag mandag enige om et forslag til revidert byvekstavtale for Trondheimsområdet, for perioden 2023-2029. Staten har i forhandlingene vært representert med Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Trøndelag.
Det er Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Stjørdal, Malvik, Melhus, Skaun og Orkland som har forhandlet med staten om avtaleteksten.
Byvekstavtaler har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økte utslipp, støy og dårligere framkommelighet, skal ordningen fremme gange, sykling og bruk av kollektivtransport.
I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 92,4 millioner kroner i belønningsmidler og tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk til Tromsø. Det er i tillegg satt av 35 mill. kr til en byvekstavtale i Tromsø dersom forhandlingene fører frem.
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2023 å sette av ytterligere 33 millioner kroner til en byvekstavtale. Det er dermed satt av om lag 160 millioner kroner til Tromsø i 2023. Dette er tenkt videreført i avtaleperioden.
– Vi prioriterer attraktive og miljøvennlige byer med god framkommelighet. Byvekstavtaler er et viktig virkemiddel, og en slik avtale ønsker også Tromsø. Forhandlingene har tidligere blitt brutt, men med dette forslaget håper vi forhandlingene kan komme i gang igjen, sier Nygård.
Da forhandlingene om en byvekstavtale for Tromsø startet opp i mars 2022, var statens økonomiske rammer for forhandlinger 1,27 milliarder kroner. Forslaget i revidert nasjonalbudsjett innebærer at statens bidrag samlet vil kunne bli på om lag 1,6 milliarder kroner i avtaleperioden på 10 år.
Tromsø er den første av de fem mellomstore byene som har fått tilbud om å forhandle om en byvekstavtale. Målet med avtalene er nullvekst for persontransport med bil. Byvekstavtaler skal bidra til bedre livskvalitet og bedre framkommelighet i byene, og avtalene skal også bidra til å oppfylle Norges klimamål.
Prosjektsjef Eirik Harding Hansen i Bane NOR sier han er veldig fornøyd med å ha Norconsult med på laget.
– Norconsult viste en meget god oppdragsforståelse, og skåret også best på forholdet mellom pris og kvalitet. Kontrakten er svært viktig for den videre fremdriften til prosjektet, og vi ser frem til at Norconsult kommer i gang med arbeidet, sier Harding Hansen.
Norconsult går sammen med Nordic Office of Architecture (Nordic) i det komplekse prosjektet.
– Det er svært gledelig at vi er tildelt denne omfattende rådgiverkontrakten. Kontrakten med Bane NOR viser at vår erfaring og tverrfaglige rådgivning er ettertraktet i markedet, sier konsernsjef Egil Hogna i Norconsult.
Det var konserndirektør for Hovedkontor i Norconsult, Bård Hernes, som signerte kontrakten på vegne av Norconsult.
– Vi er veldig stolte av den tilliten Bane NOR har gitt oss, og glade for at vi får muligheten til å løse dette spennende oppdraget til det beste for innbyggerne i Moss by, for Bane NOR og de reisende. Nå ser vi frem til å ta fatt på arbeidet sammen med våre kollegaer i Nordic Office of Architecture, sier Bård Hernes.
Prosjektet legger til rette for byutvikling i Moss, og vil bedre kontakten mellom sjø og by, og sikre gode forbindelser mellom ferge, havn, tog og buss. Nye Moss stasjon bygges slik at det blir mulig med fire avganger i timen hver vei for både lokal- og InterCity-tog og godstog. Reisetiden til Oslo blir cirka 30 minutter for de raskeste togene, og det nye dobbeltsporet inngår i utbyggingen av InterCity-strekningene på Østlandet.
Utbyggingen i Moss sentrum preges av at den delvis vil foregå i en dyp byggegrop med utfordrende grunnforhold, og prosjektet inkluderer blant annet kulvert, ny stasjon og stasjonsområde samt grensesnitt mot totalentreprisene for tunnelene i hver ende.
Marianne Folkestad Bjelland er Norconsults oppdragsleder i prosjektet.
– Mange konstruksjoner skal prosjekteres i utfordrende grunnforhold, i tillegg til tunnel, omlegging av vei og infrastruktur, arkitektur og det tekniske som hører med en jernbanestasjon med stasjonsbygg. Rådgiverlaget utgjør et sterkt tverrfaglig team med mye erfaring fra andre stasjons- og jernbaneprosjekter. Vi gleder oss til å starte arbeidet sammen med Bane NOR for å få til en god stasjon og knutepunkt i en ny bydel i Moss, sier hun.
Norconsult er fra før til stede i Moss, med blant annet forprosjekt og byggeplan for Kanalbrua.
SE BLADARKIV