Integrasjonen representerer et viktig steg i digitaliseringen av kompetanseforvaltning, og vil forenkle hverdagen både for Trainors og Sentralregisterets kunder. Arbeidsgivere slipper nå å registrere kurs manuelt – alt skjer automatisk og sømløst.

– Stadig flere av våre kunder benytter K-REG for kompetanseforvaltning. Vi ønsker at kundene våre skal oppleve bruken av Trainor som så smidig som mulig, og er derfor glade for å kunne tilby en løsning som forenkler hverdagen til mange, sier Lars Bratli, country manager i Trainor Norge.

Hva løsningen innebærer

Den nye tjenesten er gratis og kan enkelt aktiveres fra Trainors nettsider. Når den er aktivert, registreres gjennomførte kurs automatisk i K-REG – uten behov for manuell overføring mellom systemer.

Siden etableringen i 2023 har K-REG hatt kraftig vekst. Målet er å øke sikkerheten og kvaliteten i arbeidslivet, gjennom å gi en trygg, effektiv og pålitelig oversikt over den ansattes kompetanse. Integrasjonen med Trainor er et viktig skritt i riktig retning.

– Vi er glade for å bidra til at kontroll over kompetanse nå blir enda enklere for arbeidsgiver. Ansatte kan være trygge på at all kompetanse er med fra en arbeidsgiver til en annen. Her er det ingenting som blir borte lenger, sier Roar Sømoen, daglig leder i Sentralregisteret.

Det amerikanske programvareselskapet Autodesk ønsker å sette søkelyset på og hedre personer som driver frem innovasjon og lederskap i rådgiverbransjen, og kårer årlig de 40 skarpeste og mest fremoverlente hodene under 40 år. I år er leder for Digital transformasjon i Norconsult, Kristoffer Bugge, på den gjeve listen.

Kristoffer Bugge leder Norconsults strategiske og forretningsmessige aktiviteter, og med hovedvekt på digital transformasjon innen fornybar energi har han gjort betydelige bidrag i årene han har jobbet i bransjen. Spesielt de siste to årene har han tatt store skritt for vannindustrien, og i 2023 vant Kattås vannbehandlingsanlegg med Kristoffer i spissen, den prestisjetunge Design and Make Award.

Som digital tranformasjonsleder bygger Kristoffer broer mellom mennesker, organisasjoner og teknologiløsninger. Han er også ansvarlig for å identifisere muligheter for å forbedre smidighet i prosessene, optimalisere operasjonell effektivitet og utnytte nye teknologier for å forbedre KPI-er.

– De seneste 15 årene har jeg hatt gleden av å jobbe med ulike prosjekter, alt fra storskala transformasjoner til digitale initiativer som beveger rådgiverbransjen. For meg har det vært viktige å fremme høyt presterende og kreative team, hvor samarbeid og innovasjon prioriteres for å nå ambisiøse mål. Det er en stor ære å motta denne utmerkelsen og være blant dedikerte og innovative fagfolk som presser grensene i bygge- og teknologisektoren, sier Kristoffer Bugge.

Operatøren av Norges 43 statseide flyplasser skal bli mer innsiktsdrevet med ny data- og analyseplattform.

Norges statseide flyplasser er klar for et stort digitalt transformasjonsprogram gjennom et utvidet, langsiktig partnerskap mellom Amadeus og Avinor, som innebærer at flyplassoperatøren utvider bruken av Amadeus sine teknologiløsninger.

Sentralt i partnerskapet er en forpliktelse til å sammen skape fremtidens passasjeropplevelse med passasjertjenester som kan leveres fra hvor som helst og ved hjelp av ulike enheter, i stedet for faste servicesteder som innsjekkingsskranker.

Denne visjonen innebærer at innsjekkingsagenter på Avinors flyplasser kan vandre rundt i avgangshallen for å betjene passasjerer fra flere ulike flyselskaper ved hjelp av en app på nettbrett eller mobil. Den ambulerende betjeningen vil kunne ta pass- eller biometriske data og enkelt skrive ut bagasjelapper eller boardingkort fra en hvilken som helst automat i terminalen. Dette vil gjøre at passasjerene ikke lenger trenger å stå i lange køer, men kan i stedet sjekke inn og levere bagasjen sin fra hvor som helst i terminalen.

Som en del av transformasjonsprogrammet, vil Avinor sine 43 flyplasser i Norge oppgradere bruken av Amadeus sin Cloud Use Service (ACUS) på mer enn 800 servicepunkter, samt begynne å drifte konsernets 250 selvbetjente innsjekkingsautomater med Amadeus-programvare. Avinors flyplasser har også mulighet til å aktivere biometri for ulike steg i den totale passasjeropplevelsen, inkludert innsjekking, tilgang til lounger og ombordstigning, noe som reduserer manuelle dokumentkontroller og fjerner ytterligere friksjon fra passasjeropplevelsen.

I tillegg til knutepunktet i Oslo, driver Avinor flere mindre flyplasser som betjener avsidesliggende steder med relativt lite trafikk i lavsesongen. Selskapene ser for seg at disse mindre flyplassene kan administreres uten behov for kostbar infrastruktur som innsjekkingsskranker eller informasjonsskjermer, og at Avinor kan fjernstyre dem ved hjelp av mobile enheter som iPads som er koblet til Amadeus' skytjenester.

Tjenestene inkluderer også bruk av Amadeus Airport Insights, en avansert data- og analyseplattform. Ved å utnytte AI og maskinlæring gjør denne plattformen Avinor i stand til effektivt å analysere millioner av data fra ulike berøringspunkter i terminalen, noe som forbedrer beslutningstaking og passasjeropplevelsen betydelig.

Denne innsiktsdrevne tilnærmingen betyr at Avinor vil få tilgang til prediktive analyser og proaktive varsler som støtter bedre beslutningstaking. Driftsteamene vil vite hvor lang tid passasjerene tilbringer i ulike områder av terminalen, og vil proaktivt kunne identifisere flaskehalser i passasjerflyten og forutsi perioder med høy eller lav etterspørsel for å fordele ressursene bedre.

– Våre flyselskapskunder og reisende forventer en moderne flyplassopplevelse med minimal kø og en rask, hyggelig og effektiv service. Teamene våre vil jobbe hånd i hånd med Amadeus for å skape en enestående passasjeropplevelse som bidrar til å bringe gleden med flyreiser tilbake. Teknologien utvikler seg raskt, og vi ser for oss en fremtid med mindre terminalutstyr og en mye mer fleksibel tilnærming til å betjene passasjerene, sier Simen Bergsrud, leder for digitale tjenester i Avinor.

– Avinor har lenge vært ledende innen teknologisk innovasjon og har en sterk tro på at ny teknologi kan redusere driftskostnadene og forbedre flyplassopplevelsen. Dette er en fleksibel kontrakt som innebærer at Avinor tar i bruk et bredt spekter av våre eksisterende produkter, men jeg er spesielt begeistret for den utviklingen teamene våre skal skape i fellesskap for å utvikle helt nye måter å betjene passasjerene på, sier Yann Guillemain, SVP EMEA Airport & Airline Operations, Amadeus.

For å redusere kostnadene og gi passasjerene bedre service, omfatter partnerskapet en rekke ytterligere oppgraderinger bagasjehåndtering og -sporing, samt hvordan meldinger utveksles mellom ulike aktører på flyplassen ved å gå over til nye digitale systemer.

Statens vegvesen valgte i desember 2022 Trimble som leverandør, med AgileAssets som IT-verktøy for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Det er nå klart at ambisjonene ikke er innen rekkevidde, og partene er enige om å avslutte samarbeidet.

– Vi har etter kontraktinngåelsen høstet mange viktige erfaringer og Statens vegvesen har i perioden gjort viktige forbedringer i vedlikeholdsprosessen vår, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.

– Når vi imidlertid ser at ambisjonene ikke er innen rekkevidde uten betydelige konfigurasjoner og endringer fra begge parter, er Trimble og Statens vegvesen enige om å avslutte samarbeidet, sier Bjørn Laksforsmo.

Kostnadene som har påløpt så langt er på cirka 16 millioner kroner.

Dette er et stort fremskritt fra en velkjent situasjon der det ofte har oppstått overraskelser under bygging: Rør og ledninger som ble lagt i bakken for mange år siden da tegninger og kart var av varierende kvalitet, «dukker opp» her og der. Nå er det utviklet et dataverktøy som gjør at det er mulig å jobbe raskt og presis, helt uten slike overraskelser.

Det store Bussveien-prosjektet i Stavangerregionen er under bygging av arbeidsfellesskapet RISA AS og Kruse Smith anlegg AS. Her bruker man ikke papirtegninger i det hele tatt, men digitale data.

Grenseløst verktøy

– Vi har hatt prosjekter tidligere som har vært definert som tegningsløse prosjekter i starten. Men når det har kommet til stykket, har de ikke vært tegningsløse likevel, de har ikke vært modne nok, forteller Ruben Rosland, avdelingsleder stikning hos RISA AS på Nærbø.

På bare et par år har Novorender i Stavanger utviklet et nytt programverktøy som «syr sammen» alle mulige 3D-modeller som kan brukes av alle.

– Vi fortalte Novorender hva vi savnet i eksisterende programmer, og så tok de på seg jobben. Etter veldig kort tid hadde de løst saken med glans. Jeg har aldri sett noen andre som har gjort det. Ut fra alt jeg vet, er Novorender først i verden, sier Ruben Rosland begeistret.

– Vi har hatt mange ulike applikasjoner, det har vært vanskelig å finne frem. Men nå er vi der; vi har fått et grenseløst verktøy.

Digital tvilling

Det nye verktøyet Ruben Rosland forteller om må ikke forveksles med digital tvilling som er mye brukt av bygg- og anleggsbedrifter.

– En digital tvilling er en digital modell, en virtuell kopi av noe som allerede finnes, for eksempel et bygg. Vi konstruerer en digital tvilling av virkeligheten, forklarer han.

Digitale tvillinger kan blant annet forutse behov for vedlikehold og hjelpe med å identifisere uønskede hendelser.

– Tegningsløse infrastrukturprosjekter er rett i kjernen på det vi gjør. Vi har ikke tegninger, alt er modellbasert, modellerte modeller av noe som ikke finnes ennå, men som skal bygges, forteller Rosland.

VA-prosjekt

Vann og avløp er en stor del av Bussveien-prosjektet. Geometriske data ligger til grunn for modellene, altså data med en posisjon som danner geometri. I tillegg inneholder modellene attributter, all skriftlig informasjon om hva som skal bygges.

– Spesielt på VR er det lite informasjon mannen i grøfte trenger for å legge rør. Han må vite dimensjon, og så tegner han høyde i hver ende innvendig på rørene hvis det er en fast ledning. Så trenger han å vite fallet. Høyde og fall på rørene lå ikke inne som tekstinnhold i datafilen tidligere, akkurat det vi trenger for å lege rør, forteller Rosland.

– Dataverktøyet vi bruker har en funksjonalitet som ingen andre har klart å komme med. Dette gjør at vi klarer å utføre jobben basert på digitale modeller og ikke på tegninger. Det å jobbe tegningsløst skal jo være et fremskritt, presiserer han.

Fordelene for samfunnet

Programverktøyet som er utviklet håndterer og innpasser alt som måtte finnes av BIM data innen hele bygg- og anleggsbransjen. Et utall aktører og disipliner må samhandle i et prosjekt. Papir og manuelle prosesser fører til feil og tap av tid og penger. Nå har bransjen fått verdens kraftigste digitale BIM-plattform.

– Målet må jo være at vi klarer å jobbe raskere og billigere for sluttkunden. Og så har vi en helt annen forståelse for det vi bygger fordi vi hele tiden ser det visuelt foran oss. Vi jobber alltid med siste revisjon, her er det ingen som har en gammel tegning liggende, vi har en modell som blir oppdatert hele tiden, og alle har det rett i hånden, på nettbrett eller mobiltelefon, forteller Rosland

– Faren for å skulle jobbe med gamle data er eliminert, legger han til.

– Dette vil jo bidra til en bedre kvalitet på det vi bygger, konkluderer Ruben Rosland.

Digital inspeksjon av bergskjæringer er et pilotprosjekt for å finne ut hvordan Vegvesenet kan effektivisere inspeksjon av bergskjæringer.

– Vanligvis utføres fysiske inspeksjoner av geologer langs og i veibanen samtidig som trafikken dirigeres. Stabiliteten til berget og risiko ved skred kartlegges, forklarer geolog Halgeir Dahle fra Statens vegvesen.

Sparer tid og penger med billige droner

– Vi tester nå bruk av droner som veier like lite som en potetgullpose og flyr 10 meter over veibanen mens trafikken går under. Erfaringene våre hittil er svært gode! Vi inspiserer og henter data for å dokumentere tilstanden til bergskjæringene. Samtidig er dronene såpass små at de ikke sjenerer trafikantene, sier han.

– Ved fysiske inspeksjoner må Vegvesenet i enkelte tilfeller omdirigere trafikken, noe som er tid- og kostnadskrevende for både Vegvesenet og for trafikantene. Bruk av droner gjør at bergskjæringene inspiseres mens trafikken går som normalt. Dermed sparer både vi og trafikantene tid og penger, poengterer Dahle.

Pilotprosjektet ble utløst av behovet for en mer effektiv inspeksjon av bergskjæringene langs høytrafikkerte veier ved Oslo, som E6 og E18.

– Bergskjæringer høyere enn 10 meter langs strekningen får krav til hovedinspeksjon. Tradisjonell fysisk inspeksjon er krevende fordi det er svært mye trafikk på veien. Slike inspeksjoner langs høytrafikkerte veier må utføres som nattarbeid. Nattarbeid og trafikkomlegginger er kostbart og krevende, sier byggeleder Mohamed Mazumder.

Et viktig poeng er at mange høye bergskjæringer krever at geologer må benytte høye lifter og kraner for å få oversikt. Bruk av droner krever ingen bruk av slikt utstyr. Dronene bidrar dermed til redusert fare for fallulykker.

– Det at vi slipper å sette opp bevegelige sperringer på veien betyr at trafikken kan flyte som normalt, og dermed reduseres også risikoen for påkjørsler eller andre ulykker som følge av det. I sum er dette et godt HMS-tiltak for både våre geologer og for trafikantene, sier han.

Mazumder forklarer at dersom Vegvesenet planlegger inspeksjon av en cirka 200 meter lang bergskjæring, vil digital inspeksjon koste mellom 5 000 og 10 000 kr i timebruk. En fysisk inspeksjon vil derimot koste cirka 30 000 kroner per skjæring.  Digital inspeksjon koster altså en fjerdedel av en fysisk inspeksjon.

– For digital inspeksjon av 100 bergskjæringer blir innsparingen for Vegvesenet på minst 2 millioner kroner, penger som kan brukes til økt vedlikehold av veinettet. Dessuten reduseres risikoen for personskader siden vi slipper å ha personer eller kjøretøy knyttet til aktiviteten langs veien, påpeker han.

Minidronene gir presise data og dermed økt sikkerhet

En bergskjæring er et menneskeskapt inngrep i fjellgrunn lang veien, og Vegvesenets håndbøker legger føringer for hvordan bergskjæringer skal bygges, inspiseres og vedlikeholdes. Grundige risiko- og sikkerhetsanalyser ligger til grunn for arbeidet som er godkjent av Luftfartstilsynet.

– Ved droneinspeksjon er vi vanligvis to personer, den ene konsentrerer seg om å fly dronen og ta bilder, mens den andre følger med på at dronen flyr der den skal. Det er viktig at dronepiloten har god trening i å fly drone, slik at den flyr i riktig høyde, samtidig som vi får hentet inn dataene vi trenger. De lette dronene medfører liten risiko dersom de skulle «styrte», og bruk over høytrafikkert vei er godkjent av Vegvesenets droneledelse. Dronene er billige i innkjøp og gir gode nok bilder til at vi kan lage digitale 3D-modeller av skjæringene, sier Dahle.

Dahle forteller at de benytter teknikken fotogrammetri til å lage 3D-modeller av bergskjæringene. 3D-modellene gir geologene en god visuell fremstilling av bergskjæringene. Resultatene dokumenteres i en egenutviklet kartapplikasjon (dashboard) hvor alle i prosjektet kan se tilstand og 3D-modeller av bergskjæringene. Slik kan vedlikeholdet prioriteres der behovet for bergsikring er størst.

– Erfaringene våre er at dataene innhentet av dronene er presise og pålitelige, og derfor kan vi si at dronene bidrar til økt sikkerhet, sier han.

Digital hovedinspeksjon av bergskjæringer viser så gode resultater at dette kommer til å bli benyttet der fysisk inspeksjon i dagslys ikke lar seg gjennomføre på grunn av høy trafikk, avslutter Dahle.

Se eksempel på dronefoto av bergskjæring ved Mortensrud fra prosjektet E6 Oslo-Kolbotn  (For å bevege deg rundt i modellen kan du holde inne høyre mustast og panorere for å rotere modellen. Zoom ved å rulle med hjulet på musa.)

Statens vegvesen er en av Norges største droneetater med sine 130 droner og cirka 190 dronepiloter. På kort tid har bruk av droner blitt en fullintegrert del av arbeidet vårt med å sørge for tryggere veier.

– Denne hendelsen viser hvor viktig det er med nøyaktig og pålitelig lokaliseringsteknologi. ABAX Locator gjør det mulig for våre kunder å raskt reagere når utstyr kommer på avveie,forklarer Camilla Laumatia, markedssjef hos ABAX.

Ved å tilby nøyaktig posisjonering, har ABAX Locator blitt et kritisk verktøy for Park & Anlegg AS i deres utstyrshåndtering. Dette gir en betydelig verdi utover den tradisjonelle tyveribeskyttelsen ved at det forenkler utstyrsforvaltning og minimerer potensiell nedetid forårsaket av tapte eller forlagte ressurser.

– Våre rundt 300 ansatte er til enhver tid involvert i nesten 60 ulike prosjekter mellom Oslo og riksgrensen mot Sverige. Det innebærer at vi til enhver tid har et stort antall maskiner og tyngre verktøy i bruk. For å få best mulig utnyttelse av denne utstyrsparken, er det helt essensielt at vi alltid har oversikt over hvor tingene er, sier verktøyansvarlig Andre Bjore i Park & Anlegg AS.

Derfor har han festet en ABAX Locator-brikke på et stort antall av selskapets utstyr. ABAX Locator er den minste sporingsenheten fra ABAX. Den krever ingen strømkilde og er lett å feste på skjulte steder på ting. Dette gir Park & Anlegg oversikt i sanntid over hvor utstyret befinner seg.

– Vi har prosjekter som er viktige for både innbyggere, myndigheter og bedrifter i Østfold. Dette gjør Park & Anlegg til en arbeidsplass med mening for våre ansatte. Det som derimot er langt mindre meningsfullt er å lete etter utstyr som vi ikke finner, det er bare frustrerende og som sand i maskineriet vårt, forklarer Andre.

Stoppet tyvene før utstyret forsvant ut av landet

Enda mer frustrerende er det når utstyr blir stjålet. Alt utstyret hos Park & Anlegg er selvsagt forsikret, men fordi det gjerne har gått noen år siden maskiner og verktøy ble kjøpt, kan den økonomiske kompensasjonen bli langt mindre enn bruksverdien. I tillegg kommer tap av arbeidstid fordi viktig arbeid ikke kan bli utført den dagen, samt tid som går med til å skaffe nytt.

– For ikke lenge siden steg adrenalinet allerede før arbeidsdagen hadde begynt. Det hadde åpenbart vært innbrudd på hovedkontoret og lageret vårt. Kostbare maskiner var borte. Via appen fra ABAX kunne vi se at sju stykker av dem befant seg utenfor en bensinstasjon ved E6. Vår driftssjef dro resolutt dit, og fant ut at verktøyet sannsynligvis befant seg inne i en hvit varebil med utenlandske skilter, sier en ivrig Andre.

Politiet ble varslet, og de kom svært raskt til stedet. Det dukket aldri opp noen eiere ved varebilen. Politiet var derfor svært hjelpsomme da de rekvirerte en kranbil, som tok med seg varebilen til Park & Anleggs hovedkontor. Der kunne de enkelt hente ut verktøyet som var på avveie og alt kom til rette.

– Jeg liker å si at vi hjelper politiet til å gjøre en bedre jobb, sier Andre.

Andre ganger løser de utfordringene selv:

– Til grunnarbeidet vi gjør for BaneNor i forbindelse med ny togstasjon i Moss, er en steinsag til å kutte granitt blant de viktige verktøyene våre. En dag var en av dem borte, og viktig arbeid måtte settes på hold. Heldigvis så vi på appen at sagen befant seg på en adresse like i nærheten. En myndig kollega oppsøkte stedet, og minutter senere hadde vi fått den tilbake.

Sporingsenhetene passer til måten Park & Anlegg jobber på

Andre Bjore setter stor pris på ABAX Locator. Mens tyverier ikke er dagligdags, har han langt oftere behov for en oversikt over hvor utstyret befinner seg. Med full kontroll kan Park & Anlegg få en mer økonomisk utnyttelse av maskiner og verktøy.

– Lete, vente på kolleger, ringe og kjøre rundt, kjøpe nye ting vi egentlig ikke trenger. Dette er den type frustrasjoner som vi unngår med ABAX Locator. Vi får rett og slett mye bedre oversikt uten å innføre tungvinte rutiner som ingen liker og knapt noen ville orket å følge opp. Dette er en løsning som er skapt for den måten vi liker å jobbe.

ABAX' sporingsløsninger gir virksomheter en ny grad av operasjonell kontroll og innsikt, noe som muliggjør rask gjenoppretting av eiendeler og bidrar til jevnere drift.

– Våre løsninger er designet for å møte de dynamiske utfordringene i feltet, og styrker virksomheters evne til å håndtere ressurser effektivt, tilføyer Camilla Laumatia.

Statens vegvesen ønsker å bli en mer datadrevet etat for blant annet å sikre bedre beslutningsgrunnlag i klima- og miljøspørsmål knyttet til veisystemer og for å bidra til en enklere reisehverdag for innbyggerne. Dette er hovedmål for avtalen med Capgemini som ble signert i desember.

– Som betydelig samfunnsaktør forvalter vi et stort ansvar og store ressurser. Det er viktig å sikre at vi får mest mulig igjen for skattepengene som investeres. Økt digitalisering av etaten bidrar til tryggere ferdsel på norske veier, sier Lars Kalfoss, IT-direktør i Statens vegvesen.

Strategisk avtale

Avtalen er omfattende og strekker seg over fire år med mulighet for forlengelse. 76 IT-eksperter fra Capgemini vil sammen med eksperter hos Statens vegvesen jobbe med tjenestedesign, systemutvikling, test og forvaltning for å gi Statens vegvesen ytterligere digital kraft i sitt arbeid.

– Statens vegvesens nullvisjon for skadde og drepte i trafikken krever at teknologi og kompetanse tas i bruk på nye områder. Vi er stolte over å kunne bidra til et mer effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i Norge, sier Atle Bergfjord, leder av offentlig sektor i Capgemini Norge.

Tryggere ferdsel

Leveransen fra Capgemini skal sørge for at trafikantene får dekket sitt behov for relevant og pålitelig trafikkinformasjon. Avtalen skal blant annet sikre at Statens vegvesen kan samle inn, bearbeide, presentere og lagre veidata på en forsvarlig måte.

– Statens vegvesen tilbyr høyt etterspurte applikasjoner med informasjon til trafikanter om reisetider, værdata og webkamerabilder og -video. Informasjonskvaliteten er viktig og bidrar til å realisere vår nullvisjon for skadde og drepte i trafikken. Dette skal vi samarbeide med Capgemini om, sier Lars Kalfoss.

Ny innsikt gir bedre utsikter

Statens vegvesen har siden 2017 vært en viktig kunde hos Capgemini, et av verdens største kompetansehus. Samarbeidet har gradvis utviklet seg til et strategisk partnerskap.

– Statens vegvesen sitter på store mengder trafikk- og transportdata. Leveransen, som startet opp 1. januar, skal gjøre det lettere å hente ut og tilgjengeliggjøre verdiene som ligger i informasjonen, avslutter Atle Bergfjord.

Dersom det er avvik fra godkjente arbeidsvarslingsplaner og hvordan arbeidsvarsling gjennomføres i praksis, vil kontrollører ved hjelp av nettbrett ta bilder og notere avvik i APV-kontroll på stedet (APV, Arbeidsvarsling på vei).

– Bruk av nettbrett under kontroll vil gjøre arbeidshverdagen betydelig lettere. Selve kontrollen blir mer effektiv og enklere, samtidig vil vi spare tid. Entreprenør vil motta kontrollrapport på avvik som må utbedres samme dag som kontrollen fant sted. Feil og mangler vil dermed kunne rettes opp raskere slik at både trafikanter og veiarbeidere kan ferdes sikkert i arbeidsområdet, sier Hans Martin Asskildt, fungerende avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Alle avvik samles på «Din Side» og entreprenør vil få en samlet oversikt over det som er kontrollert og godkjent samt eventuelle feil og avvik som må rettes opp.

– Det vil også underlette entreprenørens arbeid. Så snart feil og mangler er utbedret går de inn på «Din side», legger ved og sender inn dokumentasjon som kreves på gjeldende avvik. Dette betyr at veiarbeidet kan fortsette som planlagt og vi unngår forsinkelser, avslutter Asskildt.

Hensikten med kontroller er å kvalitetssikre og følge opp at alle tiltak som er vist i varslingsplanen er iverksatt, og at arbeid på eller langs veien utføres på en sikker og effektiv måte.

NCCs robothund NiCCi er på «rundreise» til NCCs større bygg- og anleggsprosjekter i Norden, og de siste uker har roboten utført tester og inspeksjoner med laserskanner på jernbaneprosjekt ny Drammen stasjon–Sundhaugen, som er en sentral del av Inter City-utbyggingen på Vestfoldbanen.

– Vi har gjennomført tester med Spot robothunden der vi har benyttet den til inspeksjoner og dataskanninger av bygde betongkonstruksjoner. De innsamlede dataene fra robothunden blir deretter bearbeidet av NCC, for å sjekke at de bygde konstruksjonene er i samsvar med de prosjekterte digitale tegninger BIM (BygningsInformasjonsModellering), forteller stikningsleder David Gottfridsson ved NCC-prosjektet i Drammen.

Et noe sjeldent syn

Bruk av roboter skjer i større utstrekning innen en rekke sektorer. Til tross for dette er en robothund et noe sjeldent syn, spesielt på en bygganleggsplass.

– De rådataene som vi fanger med NiCCi tar vi inn i software for å kunne sammenligne dem med BIM-/Bygnings Informasjons Modellene av hva vi bygger i prosjektet, sier Lead Specialist Terje Andersen i NCC.

– På den måten kan vi utforske muligheter for hvordan vi kan effektivisere arbeidet vårt med å skanne og dokumentere det vi har bygget, legger han til.

Robothunden NiCCi er et samarbeidsprosjekt mellom NCC og Luleå Teknologiuniversitetets avdeling for robotikk og KI. Her ønsker en å utforske hvor langt robotforskningen er kommet og hvordan en kan bruke dette i praksis i våre prosjekter.

– NCC har jobbet intensivt med digitalisering i en årrekke. Arbeidet vi har utført innen BIM og VDC (Virtual Design & construction) har gjort det mulig å ta et steg til, nemlig å anskaffe en robothund. Det er en del av vår reise mot en sømløs informasjonsflyt og å kunne ta mer datainformerte beslutninger, sier Christina Claeson Jonsson, leder for Forskning & Innovasjon i NCC.

Helse og sikkerhet

Et prioritert bruksområde for NCC er helse og sikkerhet. Der kan denne typen roboter bidra ved å gjøre oppgaver som dekkes av de tre D-ene: Dirty, Dusty, Dull – det vil si jobber som er skitne, støvete eller monotone. Eksempler på slike oppgaver er inspeksjon av trange rom eller etter sprengning, hvor det er fare for sprengstøv og fallende stein. På denne måten reduseres arbeidsmiljørisikoen for anleggspersonell og det skapes en tryggere byggeplass.

– Her på prosjektet i Drammen undersøker vi også muligheter for å kunne bruke roboten på områder som er farlige å oppholde seg, og slik at vi også kan samle inn verdifulle data fra slike steder i prosjekter, forteller Terje Andersen.

– Samtidig som vi ser en rekke bruksområder for NiCCi, er dette en utforskende reise hvor vi er åpne for å finne nye områder hvor hun kan være nyttig, sier Christina Claeson Jonsson.

Robothunden har den senere tid utført testoperasjoner ved bygg- og anleggsprosjekter både i Stockholm og Gøteborg, og skal videre til NCCs større prosjekter i København etter at testoppdraget er utført i Drammen.