– Fem millioner tonn masse havner på deponi i Norge hvert eneste år. Vi må finne løsninger som gjør at massene kan gjenvinnes og brukes som en ressurs, sier professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og prosjektleder i earthresQue, Helen Kristine French.

Helen French. Foto: Privat

earthresQue ledes av NMBU, med Norges Geotekniske Institutt (NGI) som sentral forskningspartner, og er et Senter for forskningsdrevet innovasjon. 33 partnere fra industri, privat- og offentlig sektor er involvert i senteret. De jobber med å utvikle løsninger for bærekraftig håndtering av avfall og overskuddsmasser slik at mest mulig av det som i dag deponeres blir gjenvunnet. Massene består av lett forurenset jord, betong og tegl, farlig avfall, slagg, blandingsmasse, slam og aske.

– For å bli mer sirkulære må vi ha bærekraftig gjenvinning og mindre uttak av jomfruelige masser, vi må forbedre rammeverket gjennom eksempelvis incentivordninger og utvikle gjenbruksteknologi. Det må også skapes et marked for massene slik at gjenbruk blir enklere, sier Gudny Okkenhaug, forsker ved NGI og nestleder i earthresQue.

Forskningspartnerne i earthresQue jobber med å utvikle metoder og verktøy for bærekraftvurderinger. De ser på hvilken massehåndtering som gir minst miljøfotavtrykk, om bedre planlegging av sirkulær arealbruk kan øke naturmangfoldet, og har mål om å utvikle sertifiseringsordninger som angir om et produkt er trygt å bruke.

– Må bli dyrere

Det er vanlig med gjenbruk av egnede masser som oppstår på anleggsområdet, som pukk knust fra lokale overskuddsmasser og betong. Den største utfordringen er alt som må kjøres vekk på grunn av egnethet eller mangel på lagringsplass. Ifølge Statistisk Sentralbyrå deponeres 98 prosent av den lett forurensede massen fra anleggsbransjen. Av rivemasser, betong og tegl leveres 70 prosent til materialgjenvinning, mens 30 prosent blir deponert.

– Hva må bransjen gjøre for å få mer gjenbruk?

– Bransjen må være åpen for nye løsninger. Det må også stilles krav om bruk av gjenvunnet masse fra myndighetene. Dagens regelverk stiller høyere miljøkrav til vaskede masser enn jomfruelige produkter. Tidkrevende søknadsprosesser for å bruke gjenvunnet masse gjør det kostbart for byggeprosjekter. Uttak av jomfruelige masser og deponering må bli dyrere sammenlignet med god utnyttelse av gjenvunnet masse og en sirkulær massehåndtering, sier French.

Sertifisering

Bygg- og rivningsavfall, overskuddsmasser og forurenset jord må behandles for å gjøre dem egnet til gjenbruk. En av metodene er jordvaskeanlegg. Hos earthresQues samarbeidspartner AF Decom vaskes forurenset jord slik at forurensningen samles i de fine massene, silt og leire. Denne kalles filterkake.

Gudny Okkenhaug. Foto: Gustav Iden/NMBU

– De grove massene, sand og grus rengjøres og kan brukes på nytt. Vi ser på muligheten for å bruke den gjenværende filterkaka som erstatning for tørrskorpeleire på avsluttede deponier, sier French.

– Er det bra å bruke forurenset masse til det?

– Filterkaken har veldig god evne til å holde igjen forurensningene. Den kan også tilføres jernklorid og fellingskjemikalie med aktivt kull, som holder på forurensingen. Vi har et pilotprosjekt på deponiet på Langøya, der tørrskorpeleire erstattes med filterkake som topptetting. Jomfruelig leire erstattes med en massefraksjon som uansett må leveres på deponi. Tettelaget dekkes med to meter rene masser som hindrer forurensingene i å vaskes ut, samtidig som at den danner en trygg overflate for annen bruk, som park, landbruk og næringsvirksomhet, sier Okkenhaug.

Testemetoder

Andre utfordrende massefraksjoner fra samferdselsprosjekter er tunnelboremaskinmasser, syredannende berg og kalksementleire, den siste oppstår i byggeprosjekter med geoteknisk utfordrende byggegrunn. Om man får løst utfordring med høy pH kan denne avfallsmassen være egnet som topptettemateriale på deponi. Dette testes på Langøya.

De finkornete massene som oppstår av knusingsprosessen gjennom fjellet, gjør at det kan frigjøres konsentrasjoner av elementer som anses som forurensende.

– Vi ser på hvordan man kan teste massene for å være trygg på at dette ikke skjer dersom de blir brukt som erstatning for jomfruelig sand og grus. Det er også viktig at vi får metoder for å vite om berg er syredannende. Dette er et problem med alunskifer, som må leveres til avfallsdeponi fordi det inneholder radioaktivt uran. Også andre bergarter kan ha syredannende egenskaper. Dagens metoder for å avdekke dette er ikke gode nok, sier French.

Mesta vant kontrakten da Bodø kommune skulle oppgradere kum- og avløpssystemet i veiene fra Bodø flyplass. 1540 meter vei skulle få nye rør, fra Hernesveien og veiene rundt i området fra flyplassen og ned mot Bodø sentrum. Arbeidet var omfattende, med blant annet nedsetting av et 16 m langt overløp med diameter på 3 meter. I tillegg var det en innløpskonstruksjon, som gjorde at det måtte graves dypt. I etterkant skulle veien rekonstrueres og nytt dekke legges.

Prosjektet startet sommeren 2021 og ble ferdigstilt desember 2023.

Sirkulær løsning

– Vi lette etter gode løsninger og så fant jeg flere husprosjekter som kunne levere brukt betong.  Takket være samarbeid med Nordland Betong skapte vi en god løsning, forteller prosjektleder i Mesta, Trond Mellem. Han forteller at det har vært utrolig lærerikt å jobbe med sirkulære løsninger i praksis, og at erfaringene herfra har gitt en aha-opplevelse. Mellem mottok også en egen pris fra Mesta etter den sirkulærer innsatsen. Og han deler gjerne på erfaringene:

– Planlegging og prosjektering er særdeles viktig når masser skal gjenbrukes, sier Mellem.

Før riving ble husene kartlagt, særlig med henblikk på miljøgifter. Dette ga Mesta dokumentasjon på at dette var rene masser som kunne gjenbrukes. Deler av betongen var armert, noe som gjorde arbeidet mer omstendelig og krevende for å hente ut betongen.

Vinn-vinn med gjenbruk

Betongen fra rivingsprosjekter i Bodø hadde korte leveringsavstander til prosjektområdet og ble utmerket fyllmasse og grunnlag for rørene som skulle legges ned.

– For oss har det vært en vinn-vinn-situasjon. Gjenbruksbetongen var rimeligere enn andre fyllmasser, samtidig som vi har utnyttet noe som ellers ville blitt kastet. Dermed unngikk vi mye transport og dermed utslipp, forteller Trond Mellem.

Innsparingen på en million knytter seg til både til at gjenbruksbetongen ble om lag 100 kroner billigere per tonn, og sparte transportkostnader.

– I tillegg har vi jo unngått uttak av nye masser, sier Mellem. Han legger til at dette ikke gir direkte innsparing, men at det er viktig i et bærekraftperspektiv.

Gode erfaringer

Erfaringene med gjenbruksbetong i Bodø bidrar til viktig kunnskap om sirkulære løsninger, og danner et godt grunnlag for andre, tilsvarende prosjekt.

– Vi er bare i starten av arbeidet som skal bidra til at hele bransjen blir mer sirkulær. Vi har lært mye og skal arbeide videre med gjenbruksmasser, sier leder for bærekraft og miljø i Mesta, Tone Lauritzen.