Det viser Jernbanedirektoratets kundetilfredshetsundersøkelse for første kvartal, hvor de reisende gir Vy Vest, som kjører togtilbudet på Vestlandet, 82 av 100 poeng. Samme poengsum som første kvartal i fjor.
Bergensbanen har ikke opplevd større brudd som følger av krevende værforhold denne vinteren, men det har vært noen punktlighetsutfordringer som følge av trafikkavvikling. Mellom Bergen og Arna har det nye dobbeltsporet gitt gode resultater med en punktlighet på rett under 99,5 prosent i februar.
– Togturen med Bergensbanen er en vakker tur over fjellet, og står høyt blant turister og andre reisende. Vi vet at Vy jobber hardt for å gi et solid togtilbud for de som reiser langt og nært på Vestlandet. Det er flott å høre at tilfredsheten blant passasjerene er stabil, sier jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke.
Jernbanen er værutsatt og kombinasjonen kraftig kulde og mye vind kan skape problemer for driften i vinterhalvåret. Meteorologisk institutt klassifiserte årets vinter som kald, men til tross for mange minusgrader på gradestokken var det færre utfordringer i år enn tidligere vintere.
Punktligheten for togtrafikken i Norge har i vintermånedene vært mer stabil enn i samme periode i fjor. Det har vært perioder med flere avvik og stans i trafikken, men ikke de store bruddene. Jernbaneaktørene har også styrket samarbeidet om vinterberedskapen. Bane NOR og togselskapene er tidligere ute med å tilpasse trafikkmengden når det varslet kraftig vær. Det gir bedre tid til å informere passasjerer om avvik og alternativ transport.
– Vi lever i et land der værforholdene kan være krevende, særlig om vinteren. Det er viktig at passasjerene har et pålitelig togtilbud selv når været utfordrer. Bane NOR og togoperatørene har jobbet hardt for å sikre at samarbeidet rundt beredskapet fungerer best mulig, sier jernbanedirektøren.
Undersøkelsen måler også hvilke passasjergrupper som er mest eller minst fornøyd med sin togreise. For første kvartal var det fritidsreisende med overnatting som gir den høyeste poengsummen. Alle passasjergruppene er mest fornøyde med de ansatte og informasjonen de får om bord på toget.
– Dette viser at arbeidet togselskapene legger ned i gode informasjonsrutiner og serviceinnstilte konduktører lønner seg. Det er utrolig mange dyktige ansatte om bord på togene, og det er godt å høre at passasjerene er fornøyde med dem og informasjonen de gir om bord på toget, sier Fagerbakke.
Sørli-terminalen på Dovrebanen i Innlandet er Norges nest største tømmerterminal og viktig i norsk godstransport. Dagens kapasitet og sporutforming gir imidlertid begrensninger når godsvolumet øker, og terminalen skal derfor tilpasses både nye transportbehov og lengre togsett.
For å utvikle Sørli til en moderne flerbruksterminal vil Bane NOR etablere et nytt tredje lastespor som kan håndtere både tømmer og kombitransport. Alle eksisterende spor skal i tillegg forlenges for å sikre økt kapasitet, mer effektiv drift og mulighet for nye gods- og varestrømmer.
- Bane NOR og prosjektteamet ser frem til å videreutvikle og oppgradere terminalen på Sørli sammen med Multiconsult. Utvikling av terminalen til en flerbruksterminal gjør oppgaven både utfordrende og spennende. Sammen skal vi bidra til at enda mer gods og tømmer overføres fra veg til bane, sier Geir Harald Kvillum, prosjektsjef i Bane NOR.
For Multiconsult omfatter kontrakten prosjektering og rådgivning i forprosjekt, detaljplanlegging og reguleringsplan, med opsjon for oppfølging under bygging. Den totale kontraktsverdien er estimert til 27,3 millioner kroner inkl opsjoner. Oppstart for arbeidet var 24. mars.
Oppgraderingen av Sørli vil gi bedre utnyttelse av kapasitet både på terminalen og på Dovrebanen. Tiltakene vil samtidig bidra til nasjonale mål om å flytte mer gods fra veg til bane, og Sørli kan på sikt avlaste andre terminaler og styrke næringsutviklingen i regionen.
- Vår terminalkompetanse i kombinasjon med dyktige fagpersoner fra Bane NOR vil gi de beste forutsetninger for å utvikle en god og fremtidsrettet godsterminal. Vi gleder oss til å gå i gang med denne oppgaven og videreføre det gode samarbeidet vi har med Bane NOR, sier oppdragsleder Svein Magnus Furu i Multiconsult Norge.
I tett snødrev i begynnelsen av mars var en av Bane NORs store snøfresere ute på brøyting like ved Ustaoset.
– På vei gjennom en skjæring ser vi plutselig fotspor i snøen foran oss. I det vi passerer, skimter vi fire-fem personer i sidesynet, tett innpå. Hadde vi kommet et øyeblikk før, ville det antagelig ha gått galt, forteller plogfører Chrisander Bringo Asgrimplass.
Selv om det ender godt, er det ofte små marginer som skiller en slik hendelse fra et tragisk utfall. Uansett er det en skremmende opplevelse for de involverte – ikke minst lokføreren.
– Du husker en slik opplevelse veldig lenge. Det stikker i brystet hver gang du passerer et sted hvor du nesten kjørte på noen, sier Anders Gullbrå i Vy, som er verneombud for lokførerne på Bergensbanen.
Gullbrå understreker at selv om du kjenner rutetidene inn og ut, kan du aldri vite sikkert når neste tog kommer. Tog kan være forsinket, og det kan komme godstog eller arbeidsmaskiner.
– Selv når uvær stenger banen for vanlig trafikk, pågår det brøyting. Ta aldri sjansen, hold deg unna sporet uansett, framholder han.
Det er livsfarlig og ulovlig å gå i sporet året rundt, men skiløpere med stor oppakning er det som bekymrer oss aller mest.
– Du har veldig kort tid å reagere på. Er det brøytekanter eller bratt sideterreng, er du særlig utsatt. Skulle det gå galt, er det alltid toget som vinner, sier Pål Buset, som er ansvarlig for holdningsskapende arbeid i Bane NOR.
Han understreker at toget kommer fort og stille. Det kan ikke svinge unna og bruker lang tid på å stoppe.
– Gå aldri på ski i jernbanesporet. Bruk bruer, underganger og planoverganger som er trygge og lovlige. Og ta aldri med deg barna ut i skinnegangen, lyder oppfordringen hans.
I løpet av en vinter registrerer vi flere titalls hendelser hvor tog melder fra om folk i farlig nærhet til sporet, men ski- og fotspor i snøen viser at dette er langt mer utbredt enn som så.
Flest hendelser blir registrert på den lange høyfjellsstrekningen på Bergensbanen, men også Dovrefjell, Saltfjellet, Ofotbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen og Raumabanen er representert.
Langfredag i fjor meldte en lokfører om tre personer som gikk langs sporet like ved Kylling bru på Raumabanen. Kanskje hadde de gått i sporet over den smale steinhvelvbruen, hvor det er 60 meter ned til elven under.
I påsken 2021 gikk en dame med stor sekk i sporet ved Lønsdal stasjon på Saltfjellet og insisterte på at jernbanen var veien til hytten: «Her har vi alltid gått.»
For noen år siden krysset en skiløper med pulk sporet mellom Ustaoset og Haugastøl på Bergensbanen. Personen klarte så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken ble tatt av toget. Den inneholdt heldigvis bare proviant.
– Vårt mål og største ønske er at ingen skal bli drept eller skadet i en unødvendig og tragisk hendelse. Vi vet at folk ikke tenker over hvor farlig snarveien over sporet kan være, sier Pål Buset.
For å bidra til bedre kunnskap og bevissthet, driver Bane NOR derfor målrettet holdningsskapende arbeid.
– Nå i tiden rundt påske henvender vi oss til påsketuristene gjennom presse og sosiale medier, blant annet med elementer fra kampanjen «Full kons ved sporet». Vi går rett på sak, samtidig som vi bruker humor, for å løfte frem dette viktige budskapet. For vi har rett og slett ingen å miste på denne måten, avslutter Pål Buset.
Kampanjens nettside: https://fullkonsvedsporet.banenor.no/
– Sertifiseringen markerer ikke bare en milepæl, men er et tydelig resultat av et lag som har levert på et nivå langt over kravene. Prosjektet har nådd – og overgått – samtlige miljømål som ble satt ved oppstart, sier leder for Miljø og Bærekraft i NCC, Kayleigh Smith.
Prosjektet omfatter samtlige underbygningsarbeider på strekningen Drammen stasjon–Sundhaugen, utført for Bane NOR som en del av utbyggingsprosjektet Dobbeltspor Drammen–Kobbervikdalen. Arbeidet har stilt høye krav til planlegging, logistikk og koordinering mellom en rekke tekniske fag.
Prosjektsjef i Bane NOR, Eirik Korsnes, understreker betydningen av miljøambisjonene i prosjektet:
– For oss er det viktig at utbyggingsprosjektene blir stadig mer bærekraftige og klimavennlige. Da er vi avhengige av at vi fortsetter å strekke oss sammen med entreprenørene. Vi er glade for at NCC har vært med på det. Å overgå de opprinnelige miljømålene og oppnå BREEAM Excellent er imponerende, sier han.
NCC påpeker at prosjektets oppnåelse av BREEAM Excellent – et hakk over det som opprinnelig var planlagt med "Very Good" er et tydelig bevis på en sterk og helhetlig innsats innen miljø, kvalitet og gjennomføringsmetodikk.
Prosjektet kan nå skryte av følgende resultater:
– Dette er veldig stort. Prosjektet har jobbet målrettet mot felles miljøtiltak, og resultatene viser hva som er mulig når hele laget står samlet, sier miljørådgiver Hilde Alida Hammer.
Jobben med å oppnå BREEAM-sertifiseringen har også bidratt til å styrke prosjektets arbeidsmetodikk gjennom mer systematiske rutiner og tydelige prosesser. Blant annet har prosjektet hatt flere kick-ons enn normalt, noe som har sikret bedre tverrfaglig forankring.
Hammer peker på at sertifiseringen også har hatt en intern effekt:
– Jobben med å oppnå BREEAM-sertifiseringen har gjort flere i bedriften mer nysgjerrige på hva vi faktisk gjør for å være mer miljøvennlige. Det skaper stolthet og engasjement på tvers av selskapet, sier hun.
Prosjektleder Thorfinn Haugo understreker at prosjektet er gjennomført med ansvarlig prosjektstyring og solide miljøprestasjoner – noe sertifikatet tydelig bekrefter.
BREEAM Excellent er mer enn en utmerkelse. Det dokumenterer at prosjektet har levert miljøprestasjoner og gjennomført arbeidet etter anerkjente internasjonale standarder. For byggherre, samarbeidspartnere og lokalsamfunn betyr dette et prosjekt som setter en høy standard for hvordan store anleggsarbeider kan planlegges og utføres med tydelig hensyn til både miljø og omgivelsene rundt.
UDK03 viser at det er fullt mulig å kombinere fremdrift, kvalitet og ambisiøse miljømål.
Ifølge selskapene innebærer produksjonen en reduksjon i karbondioksidutslippene på rundt enn 40 prosent sammenlignet med tidligere leveranser. Bakgrunnen er blant annet bruk av sement fra Heidelberg Materials, produsert med teknologi for karbonfangst. Tiltaket reduserer utslippene i selve produksjonsfasen, som tradisjonelt er den mest klimabelastende delen av betongens livsløp.
Avtalen har en anslått verdi på om lag 50 millioner euro for de to første årene. I tillegg til pris og kvalitet skal miljøhensyn ha vært en sentral del av tildelingskriteriene.
– Dette er en stor og viktig kontrakt for Bane NOR, sier administrerende direktør Agnete Johnsgaard-Lewis.
– Betongsviller er ikke bare et uunnværlig produkt for oss, men vi er også særlig tilfredse med at Sateba kan redusere klimagassutslippene i produksjonen.
Vossloh overtok den europeiske svilleprodusenten Sateba 1. oktober 2025. Kontrakten med Bane NOR er en av de første større leveransene etter oppkjøpet.
– Kontrakten med Bane NOR viser hvor godt selskapene våre utfyller hverandre, sier konsernsjef Oliver Schuster i Vossloh AG.
– Vi står for høyeste kvalitet og bærekraft, og er glade for å kunne støtte Bane NOR i arbeidet med å nå sine ambisiøse klimamål.
Produksjonen skal foregå ved Satebas fabrikk i Hønefoss.
Leveransene inngår i Bane NORs arbeid med å modernisere og vedlikeholde det norske jernbanenettet, samtidig som selskapet har forpliktet seg til betydelige kutt i egne utslipp i årene fremover.
Vy og andre togselskap har i Jernbanedirektoratets markedsundersøkelse svart at vi kan kjøre enkelte strekninger uten statsstøtte. I slike tilfeller skal staten ifølge EUs regler, i utgangspunktet overlate togtrafikken til togselskapene, melder Vy.
I forbindelse med jernbanereformen ble eierskapet til alle Vys togsett overført til Norske tog AS. En forutsetning for Vys deltakelse i kommersiell togtrafikk, er tilgang til tog. Denne forutsetningen mener Jernbanedirektoratet er vanskelig å oppfylle. Vy mener det finnes flere løsninger på dette. Våre statseide konkurrenter i andre land eier selv togene de benytter i kommersiell trafikk.
Vy kjørte dagtogene på Dovrebanen og Bergensbanen på kommersiell basis uten statsstøtte før de ble inkludert i anbudspakker i jernbanereformen. Etter dette har Vy vunnet anbudskonkurransen om Bergensbanen, og utviklet togtilbudet videre.
I dag kjører Vy tog til Göteborg og Malmö på kommersiell basis uten avtale med staten, i tillegg til helgeavganger mellom Oslo og Stockholm. Vi planlegger også å satse videre med kommersiell trafikk Oslo-København i samarbeid med danske DSB, opplyser Vy.
– Vy ser frem til å delta i diskusjonen om hvordan togmarkedet i Norge skal innrettes for å best møte samfunnets behov. Norge er vårt hjemmemarked, og vi står klare til å kjøre alle strekninger i Norge, uansett om dette er ruter vi vinner gjennom anbudskonkurranse, eller gjennom konkurranse på sporet om kundene, sier Erik Røhne.
Kort om anbefalingen i rapporten: Jernbanedirektoratet fraråder åpning for kommersiell konkurranse om kundene på norske togstrekninger. Direktoratet anbefaler at strekninger som er lønnsomme uten tilskudd fra staten, skal inkluderes i offentlige anbudskontrakter, slik som i dag. Det gjelder i all hovedsak Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim. Jernbanedirektoratets utredning om fremtidige trafikkavtaler.
Statsforetaket har ansvar for infrastrukturen på jernbanen i Norge, og det drifter, vedlikeholder og bygger jernbane over hele landet. Nå har Bane NOR engasjert Norconsult til å prosjektere alle fag med unntak av signal, hvor Norconsult har det tverrfaglige koordineringsansvaret.
Prosjektarbeidene med optimalisering og videre detaljering vil pågå til over sommeren, med plan om å ha konkurransegrunnlaget godkjent tidlig neste år. Arbeidene vil pågå frem til 2030 med en stasjon i tilnærmet full drift.
– Lillestrøm stasjon er et sentralt knutepunkt for jernbanen på Østlandet og dette er et spennende oppdrag som vi er stolte over å bli tildelt. Norconsult har solid kompetanse og stor kapasitet innen alle relevante fagområder for planlegging, utredning og analyse og prosjektering av gode samferdselsanlegg, og vi gleder oss til å jobbe tett med Bane NOR i dette oppdraget, sier Kristian Aunaas, direktør Samferdsel i Norconsult.
Lillestrøm stasjon er en stasjon med stor trafikk og store sporområder, og den åpnet allerede i 1854 da Norges første jernbane, Hovedbanen, sto ferdig. Dagens stasjon ble åpnet i 1998 da Gardermobanen var ferdig utbygget, og stasjonen er i dag sentral for lokaltog og Inter City, og er eneste stopp for Flytoget mellom Oslo og Oslo Lufthavn.
– Den største forbedringen for togpassasjerer på 12 år skal sikre flere avganger og bedre plass om bord. Målet for Arbeiderpartiregjeringen er å forenkle hverdagen, sikre nok sitteplasser og forutsigbarhet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Jernbanedirektoratet har besluttet hvilke tilbudsforbedringer som skal innføres når region- og flytogtilbudet slås sammen til ett felles togtilbud som Vy skal drive på Østlandet fra desember 2027.
– Med knapphet på plass i sporene må vi utnytte det vi har mest mulig effektivt. Derfor tok vi et viktig valg i 2023 om å utnytte den ledige kapasiteten til Flytoget, slik at vi kan forbedre hverdagsreisene til mange flere reisende, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Etter den siste store ruteomleggingen i 2014 har antall togreiser nasjonalt økt med om lag 30 prosent, fra rundt 60 millioner til over 80 millioner i året. Med ruteomleggingen i 2028 legges forholdene godt til rette for at enda flere velger grønne togreiser.
Passasjerene har mye å se frem til med den nye rutemodellen på Østlandet – blant annet:
Den største forbedringen får togtilbudet mellom Drammen og Oslo Lufthavn, strekningen som Flytoget kjører på i dag. Med cirka 26 millioner reiser årlig er dette landets mest trafikkerte togstrekning.
Togtilbudet til og fra Oslo Lufthavn kommer fortsatt til å være svært godt, med avgang hvert tiende minutt helt fra Drammen. Samtidig innføres én felles og rimeligere billettpris enn dagens flytogpriser.
– Dette er en milepæl. Med nye tog på de lengre strekningene er målet færre forsinkelser og innstillinger. Selv om det gjenstår en del arbeid før alle togene er klare, har vi sett tog som vil løfte opplevelsen, komforten og kvaliteten til et nytt nivå for de reisende. Jeg ser frem til at disse togene kommer i trafikk, til glede for mange passasjerer, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Toget som samferdselsminister Nygård fikk se på Stadlers produksjonsanlegg, skal etter planen settes i trafikk på Bergensbanen i 2028, etter testing i Norge.Deretter skal de nye togene gradvis settes i trafikk på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen frem til begynnelsen av 2030-tallet.
De nye fjerntogene heter FLIRT Nordic Express, og blir spesialtilpasset norske forhold. De er en videreutvikling av Stadlers mest solgte tog, FLIRT (Fast Innovative Regional Train), som den sveitsiske togprudusenten leverte 150 av til Norge i perioden 2012–2022.
Etter en anbudskonkurranse signerte Norske tog AS kontrakt med Stadler i mars 2023. Hittil er 17 fjerntog bestilt, med opsjon på kjøp av opptil 100 nye tog totalt. Kontrakten har en kostnadsramme på 8 milliarder kroner.
Etter jordraset ved Nesvatnet 30. august i fjor, har Nordlandsbanen vore stengd for gjennomgåande trafikk. I oktober bad Jernbanedirektoratet SJ om å etablere ein midlertidig verkstad i Bodø, for å kunne ta opp igjen trafikken nord for Levanger. Bane NOR har bygd verkstaden på rekordtid, og dette gjer det mogleg å ta opp igjen trafikken før arbeidet ved rasstaden er ferdigstilt. Det er viktig både for person- og godstrafikken.
Vanlegvis vedlikeheld SJ toga sine i Trondheim og på Støren.
– Det har vore avgjerande for oss å legge til rette for at SJ Nord så raskt som mogleg fekk tilgang til verkstad på nordsida av skredet. Toga som var nord for skredet var utan moglegheit til å bruke verkstadane sine. Dette har prega både driftsstabiliteten og tilbodet til dei reisande, men no kan vi stolt presentere ei veldig god løysing, seier regiondirektør i Bane NOR, Thor Brækkan.
Avdelingsdirektør Erik Lund i Jernbanedirektoratet set pris på at jernbanefamilien kan samarbeide så godt, og at vi har ein struktur som gjer at vi evner å handtere slike utfordringar:
– Eg vil særleg rose Bane NOR Eiendom for at dei har jobba raskt og målretta for å få opp ein midlertidig verkstad. Hendingane som har ramma jernbanen i Noreg, særleg langs Nordlandsbanen og Dovrebanen, viser kor viktig det er at vi har ein robust infrastruktur som kan takle dei vêrmessige utfordringane vi vil få flere av framover.
– Bane NOR var løsningsorientert da de håndterte transportbehovet etter raset. Godstransporten ble redusert en periode, men det lyktes forholdsvis raskt å gjenopprette transport av gods med tog gjennom omlasting. Samtidig ser SJT at Bane NOR har forbedringspunkter når det gjelder å dokumentere og følge opp geotekniske forhold som kan bety noe for sikkerheten ved trafikk på jernbanen, sier direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i Statens jernbanetilsyn.
I tilsynet har SJT sett på følgende temaer Bane NOR måtte håndtere etter raset:
SJT har også undersøkt hvilken oversikt Bane NOR har om geotekniske forhold ved infrastrukturen og hvordan den er registrert og holdes oppdatert.
Tilsynet viser at Bane NOR har flere rutiner og ordninger som skal ivareta sikkerheten. SJT ser også at rutinene ikke alltid blir brukt som de skal. De er heller ikke alltid godt nok tilpasset risikoen knyttet til ras og ustabile grunnforhold.
– Ras og ustabile grunnforhold er blant de mest alvorlige risikoene på jernbanen. Derfor må vurderinger, beslutninger og informasjonsdeling være godt dokumentert og lette å etterprøve. Det er en forutsetning for å sikre trygg trafikk der det kan være geoteknisk risiko, sier Reiersøl-Johnsen.
SJT har fattet tre vedtak i rapporten:
– SJT forventer at Bane NOR bruker denne prosessen til å styrke arbeidet med geoteknisk sikkerhet. God dokumentasjon, tydelige rutiner og riktig informasjonsflyt er avgjørende for å forebygge ulykker og for å kunne dokumentere at jernbanen drives sikkert, sier Reiersøl-Johnsen.
Norconsults oppdrag er å utarbeide en ny teknisk detaljplan og en ny/revidert reguleringsplan for strekningen Ottestad–Espern.
– Oppdraget innebærer flere faglige utfordringer, blant annet knyttet til ulike hensyn som må ivaretas for strekningen gjennom Åkersvika ved Hamar. Vi kjenner Norconsult som en dyktig og profesjonell aktør som vi tror kan løse dette på beste måte, og vi er glade for å få dem med på laget, sier prosjektsjef Anders Linnestad i Bane NOR.
– Vi er stolte over å ha vunnet denne kontrakten, våre rådgivere ser nå frem til å samarbeide med Bane NOR og støtte dette prosjektet. Som Norges største rådgiver innen samferdsel, bidrar vi til å skape effektiv og miljøvennlig transport av mennesker og varer. Vi har unik spisskompetanse og stor kapasitet innen alle relevante fagområder for planlegging, utredning og analyse og prosjektering av gode samferdselsanlegg, sier Bård Hernes, konserndirektør Norge, Hovedkontor i Norconsult.
Prosjektet starter i løpet av første kvartal i 2026, og kontrakten inkluderer opsjoner for prosjektering av byggeplaner og oppfølging i byggefasen.
SE BLADARKIV