– Bygging av en underjordisk T-banestasjon og base av denne størrelsen har aldri tidligere blitt gjort i Norge. I Fornebubanen er vi glade for at vi nå kan påbegynne den komplekse og unike oppgaven, og vi ser frem til å samarbeide med HAB-Dragados ANS, som leverte det beste tilbudet både på pris og kvalitet, sier Irene Måsøval, direktør i Fornebubanen.

Daglig leder i HAB, Christian Tanum sier at kontraktsinngåelsen markerer en milepæl for HAB og deres samarbeidspartner, Dragados.

Jernbanebruen sør for Ringebu som sikrer togfrakt av passasjerer og gods på Dovrebanen, ga i august i fjor etter for de voldsomme ekstremværkreftene som rammet områder i Sør-Norge. Deler av bruen veltet ut i Gudbrandsdalslågen, og behov for gjenoppbygging meldte seg umiddelbart.

På oppdrag fra Bane NOR og Øst-Riv satte undervannsekspertene i Sjøentreprenøren i november i gang arbeidene på stedet, i første omgang med å løfte opp og fjerne det skadde brufundamentet, i samarbeid med DW-Teknikk. Men utbedringsbehovene viste seg etter hvert mer omfattende.

– Kartleggingen viste blant annet behov for å bygge nytt brufundament i elven. Denne jobben er vi i full gang med, blant annet med produksjon av senkekasse for nytt fundament. I tillegg skal vi også erosjonssikre rundt eksisterende fundamenter i elva både på jernbane- og veibruen, forteller anleggsleder Malin Meinhold Moldeklev i Sjøentreprenøren.

Omfattende undervannsarbeider

I disse dager håndterer fem dykkere fra Sjøentreprenøren de etter hvert omfattende undervannsarbeidene i elva, mens NCCs betongfagarbeidere utfører armering og betongarbeider.

– Anleggsarbeid i elv byr på andre utfordringer enn til sjøs, blant annet gjør den til dels sterke strømmen i Lågen at vi må knytte fast dykkerne mens de arbeider, sier anleggslederen. Lågen fryser også til i kulden som gjør at is må knuses og snø fjernes, dessuten anleggsmaskiner og teknisk utstyr som krever ekstra service slik at optimal framdrift sikres.

Spesialoppdrag med spesialutstyr

For at arbeidene skal bli raskest mulig ferdig og strekningen trafikksettes, er det fra nyttår døgndrift på anlegget. Og til et spesialoppdrag som dette kreves dertil egnet spesial-utstyr: En 1350 tonns megakran – en av verdens største beltegående kraner og med løftekapasitet på 1350 tonn - er hentet inn fra Danmark, og fra Nederland en portabel jackup-lekter for bruk i elv.

– På en spesialjobb som dette må mye av planleggingen og prosjekteringen gjøres løpende og underveis. Det gjør oppdraget ekstra spennende og interessant å være med på, og der vi sammen med byggherre i stor grad må «hive oss rundt» og løpende løse utfordringer som oppstår, forteller Sjøentreprenørens anleggsleder.

De to skadede bruelementene ble løftet på land av megakrana i månedsskiftet oktober – november. Inspeksjonen av dem viste at skadene på bruelementene var begrenset, og at brua kan gjenbrukes, forteller byggeleder Henrik Wedum i Bane NOR.

– At vi kan gjenbruke bruelementene bidrar til at vi raskere kan åpne Dovrebanen for gjennomgående trafikk igjen enn om vi hadde måttet bygge en helt ny bru. Vi er godt i rute til å kunne frakte passasjerer og gods klimavennlig med tog gjennom Gudbrandsdalen igjen før sommeren, sier Wedum i Bane NOR.

Etter foreløpig plan skal Sjøentreprenøren og NCC kunne være ferdige med sine arbeider til våren, og trafikken over Randklev bruk skal ifølge Bane NORs prognoser kunne gjenåpnes til sommeren.

– Vi jobber hver dag for at jernbanen skal bli mer punktlig. For alle som bruker toget, enten man er pendler eller vareeier, er det viktigste at toget kommer og går når det skal. Med en punktlighet på 87,6% er det fortsatt en vei å gå for å nå vårt mål om 90 prosent, melder Bane NOR.

– Jeg kan love bedre punktlighet, men jeg kan ikke tidfeste det til en dato når målet om 90 prosent er nådd. Det gjennomføres nå mange tiltak. Blant annet har Stortinget bevilget mer penger, vi trapper opp vedlikeholdsarbeidet og vi bytter signalsystemet. Dette kommer til å bety flere punktlige tog, men det er ikke en «kvikkfiks», da hadde vi gjort det for lenge siden, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.

Sprengt kapasitet skaper forsinkelser

Ifølge Bane NOR er det flere grunner til fjorårets resultat. De langvarige startvanskene på Follobanen har hatt stor påvirkning, men det er uværet «Hans» som har forårsaket flest forsinkelser og innstillinger-

– Konsekvensene av været fikk vi kjenne godt på i 2023. Uværet «Hans» og styrtregnet et par uker senere førte til store skader og mange forsinkelser på jernbanen, sier Eriksen.

Over tid har også trafikken og antall passasjerer på jernbanen økt betydelig. Det er svært positivt, men på flere strekninger er kapasiteten sprengt, og togene kjører i kø. Med hele 94 prosent enkeltsporet jernbane som gir liten fleksibilitet, sprer små feil seg raskt, og fører til at flere avganger blir forsinket. I periodene hvor kapasiteten på infrastrukturen er presset, som i rushtiden, er punktligheten dårligere og målene svært krevende å oppnå, opplyser Bane NOR.

– Flere tog og flere reisende har en betydelig effekt på punktligheten. Det er en utfordring å finne balansepunktet mellom kapasitetsutnyttelse og punktlighet. Vi ønsker å kjøre flest mulig tog, så punktlig som mulig, sier konsernsjefen.

Har tatt grep for å styrke jernbanen

Bane NOR har satt i verk en rekke tiltak som sammen skal redusere forsinkelsene og innstillingene på sikt. Ett av dem er en gradvis utbygging av nye digitale signalanlegg for hele landet.

– Samtidig øker vi innsatsen på drift og vedlikehold. Vi monterer sensorer langs sporene som viser når vi må fikse eller bytte ut deler – og som gir oss beskjed før noe går i stykker. Vi sikrer stadig mer av skinnegangen mot flom og ras, varmer opp sporveksler i vinterkulda, og vi samarbeider med togselskapene for å holde flere avganger i rute, melder Bane NOR.

Vi ser at tiltak som allerede er gjennomført, styrker togtrafikken: på flere nye strekninger med dobbeltspor går minst ni av ti tog i rute. De siste årene har vi også brukt ekstra midler til fornyelse og vedlikehold av Skøyen stasjon, uttaler Bane NOR.

– Resultatet der er en halvering av feil på infrastrukturen i perioden 2019 til 2023, sier Thor Gjermund Eriksen.

Punktlighet for persontog i Norge:

2019: 89,1 prosent
2020*: 92,7 prosent
2021*: 90,3 prosent
2022: 87,8
2023: 87,6

* Under korona

Regularitet for tog i Norge:

(Antall tog som går som planlagt, og ikke er innstilte).

2019: 96,6
2020*: 93,9
2021*: 95,2
2022: 95,1
2023: 93,9

* Under korona

Strekningsvis oversikt over punktlighet på persontog:

Strekninger	År 2018–2022	År 2023
Lokaltog Bergen (Arna)	95,9	96
Raumabanen	93,2	95,7
Lokaltog Salten	90,4	91,5
Østfoldbanen	88,9	91,1
Flytoget	92,3	90,4
Hovedbanen (Oslo-Eidsvoll)	92,1	89,6
Gardermobanen	90,2	88,5
Drammenbanen	90,9	88,1
Lokaltog Stavanger (Jærbanen)	91,5	86,9
Bratsbergbanen	86,6	86,5
Flåmsbana	87,5	85,3
Arendalsbanen	91,9	84,9
Gjøvikbanen	86,1	84,3
Vossebanen	87,4	83,4
Over Storlien	72,7	83,3
Nordlandsbanen	81,1	82,7
Dovrebanen	81,8	81,2
Over Kornsjø	84,9	80,4
Vestfoldbanen	86,9	80,3
Lokaltog Trondheim (Trønderbanen)	83,6	79,7
Rørosbanen	83,9	78,7
Dovrebanen	83,1	78,1
Kongsvingerbanen	81,4	77,8
Over Charlottenberg	74,1	74,4
Ofotbanen (Over Vassijaure)	74,4	73
Bergensbanen	72,8	71,1
Sørlandsbanen	77,3	65

Myrdal stasjon på Bergensbanen skal bygges om, for å øke kapasiteten på stasjonen og styrke sikkerheten for de reisende. Prosjektet omfatter ny plattform for ett spor, planfri kryssing og utbedring av kontaktledningsanlegget.

– Vi ser frem til å sette i gang med utarbeidelse av byggeplan på oppdrag for Bane NOR. Myrdal stasjon kjenner vi meget godt etter tidligere utarbeidelse av teknisk detaljplan og rassikringsprosjekt ovenfor stasjonsområdet. For oss er dette et spennende og utfordrende oppdrag hvor vi får brukt mye av vår lokalkjennskap, fag- og spesialistkompetanse, sier Guri Miljeteig, avdelingsleder Samferdsel og Infrastruktur i Multiconsult Vest og oppdragsleder for oppdraget.

Arbeidet vil starte opp raskt etter signering og innledes med en siling- og optimaliseringsfase der vi skal gi Bane NOR grunnlag for å ta valget om de skal benytte undergang eller overgang som planfri kryssing til ny mellomplattform.

Interessant og utfordrende

– Prosjektet er interessant og utfordrende med beliggenhet på høyfjellet og der bygging om sommeren er styrende for fremdrift. Myrdal stasjon er også vegløs, og en må hensynta all transport av maskiner, utstyr og byggematerialer med tog, og med minimal forstyrrelse av togtilbudet. For transport må en også hensynta kurvatur og tunellprofiler med tanke på utforming og størrelse av byggekomponenter som skal transporteres. Logistikk må tilpasses nøye, for det er ikke bare å bestille opp en ekstra betongbil, sier Miljeteig.

Bygging er planlagt fra våren 2026 til vinteren 2027, og oppfølging i byggetid er en opsjon i kontrakten.

– Vi er glade for at vi etter mange års planlegging nå har kommet et steg nærmere bygging. Multiconsult har lang erfaring med tilsvarende arbeid, og vi har stor tro på at de vil komme opp med en god byggeplan for prosjektet, sier prosjektdirektør Hans-Egil Larsen i Utbygging Vest i Bane NOR i en pressemelding.

Andre opsjoner er simulering av anleggsgjennomføring i 4D, supplerende grunn- og miljøtekniske undersøkelser, BREEAM Infrastruktur og ERTMS signalprosjektering.

Kontraktsverdien til Multiconsult er estimert til ca 16 millioner kroner (eks mva) for utarbeidelsen av byggeplan, og ytterligere 6 millioner om alle opsjoner løses ut.

I november overtok Thor Gjermund Eriksen (57) styringen i Bane NOR, og ble med det konsernsjef for 5000 ansatte.

– Hvorfor ønsket du denne jobben?

– Det er fordi jeg mener det er en veldig viktig jobb. Jernbanen binder Norge sammen. Samtidig er det ikke tvil om at det har vært tøffe år for jernbanen, med Follobanen, trøbbel med punktlighet og hendelser som styrtregnet Hans. Jeg er drevet av en lyst til å bidra til at dette blir bedre, og er opptatt av modernisering, endring og forbedring, sier Eriksen.

De første ukene har Eriksen brukt til å bli kjent med organisasjonen og kulturen. Han har snakket med tillitsvalgte, satt seg inn i den kommende digitale signalsystem-revolusjonen ERTMS. Han har møtt operatørene VY, SJ, Flytoget, Go Ahead, Cargo Net, og sett på prosjekter i Moss, Drammen og Trondheim.

– Og dit tok du toget?

– Ikke til Trondheim. Da reiste jeg med fly. Jeg er glad i å reise med tog, men Trondheim ble umulig å rekke. Bruen på Randklev forsinker jo den reisen litt nå, med buss for tog. Men jeg skal ta masse tog fremover, lover Eriksen.

Tok toget hver dag

For Eriksen har toget vært et viktig transportmiddel siden før han kunne gå. Oldefaren til Eriksen kjøpte tomt på Høybråten rundt 1900. Bydelen ble bygd opp som følge av jernbanestrekningen mellom Oslo og Eidsvoll, som var Norges første da den stod klar i 1854.

– Jeg har tatt toget til skole og jobb i nesten 50 år. Nå har jeg flyttet derfra, til sentrum, og går eller sykler til jobb, sier Eriksen.

Noen jernbanemann vil han likevel ikke kalle seg. Eller, kanskje han vil gjøre det nå. Uansett har interessen alltid vært der, fra han begynte som politisk rådgiver på Stortinget i 1989 og jobbet tett med den unge partilederen Erik Solheim, som satt i samferdselskomiteen.

– Jeg har også jobbet med samferdsel for Gerhardsen-byrådet i Oslo. Den gangen var jeg styremedlem, og i dag er jeg styreleder, i Oslo Sporveier, sier han.

Spisskompetanse ikke nok

Konsernsjefen i Bane NOR lykkes ikke hvis ikke Bane NOR lykkes, slår Eriksen fast. Og noe av det viktigste som ligger i jobben hans fremover er å sørge for at infrastrukturen det er brukt tusenvis av milliarder på å bygge virker.

– Hvis vi ikke har orden og troverdighet vil tilliten svekkes. Jeg ønsker at folk i større grad kan stole på jernbanesektoren, for det er ikke tvil om at det har vært endel utfordringer de siste årene.

– Hvordan vil de nesten 5000 ansatte merke at du er konsernsjef?

– Det får du nesten spørre andre om etter hvert. Jeg håper jeg blir en synlig og tilgjengelig leder. En leder som sammen med organisasjonen klarer å sette en tydelig retning. Jeg har ikke bakgrunn fra denne sektoren. Men: det er en enorm kunnskap i foretaket, og jeg tror vi kan bli bedre gjennom å samarbeide bedre. Det er ikke nok med spisskompetanse i noen bedrift lenger. Vi trenger spisskompetanse som kan jobbe på tvers og i samarbeid med annen spisskompetanse. Jeg tror jeg kan bidra til at alt dette henger sammen, sier Eriksen.

Når det stormer

Den forrige Bane NOR-sjefen gikk av i kjølvannet av hendelsene knyttet til Follobanen. Eriksen er forberedt på at det kan blåse friskt på toppen av Bane NOR. Og det skulle bare mangle.

– Det er ikke rart at medier og publikum er opptatt av om vi lykkes, og at det blir reaksjoner om vi ikke gjør det. Vi har et enormt viktig oppdrag, og forvalter 25-30 milliarder kroner i året. Det ligger det stor tillit i. Jeg skal gjøre mitt beste, sier han.

Utenfra kan det se ut som ingenting med norsk jernbane fungerer, påpeker Eriksen. Men slik er det ikke. Jernbanen har siden 2012 økt passasjertallet med rundt 40 prosent og antall avganger har økt.

– Jernbanen har hatt eventyrlig suksess, men det er noen svakheter med det norske jernbanenettet. Vi sammenligner oss gjerne med Sveits, men av Norges drøyt 400 mil med jernbane er 94 prosent enkeltspor, 6 prosent er dobbeltspor. I Sveits er det omvendt. I Norge skal nesten all jernbanetrafikk gjennom Oslo. Systemet er sårbart. Det må vi innse, og treffe tiltak slik at personer og varer kommer frem, sier han.

Digital revolusjon

Blant de viktigste tiltakene er det teknologiske kvantespranget som ligger i innføringen av nytt digitalt signalsystem, ERTMS. De neste årene skal titalls milliarder brukes for å oppgradere signalsystemene. Det klarer de bare hvis hele jernbanesektoren står sammen, påpeker Eriksen. Og det er ikke et prosjekt uten risiko.

– Vi kommer til å møte uforutsette ting når vi skal innføre ERTMS. Første ildprøve blir Gjøvik-banen, som forhåpentligvis skal få ERTMS i første halvdel av 2024.

– Hvordan ser du på utfordringene med etterslepet på jernbanen?

– Jeg opplever at sektoren og politikere er enige om å trappe opp drift, vedlikehold og fornyelse på jernbanen. De neste årene skal vi nær doble aktivitetene på drift og vedlikehold. Utfordringen ligger i å bli effektive nok, og få nok tid i sporet til å gjøre arbeidet, sier Eriksen.

Han har tro på at selskapet Spordrift, som 1. desember ble en del av Bane NOR, kommer til å bidra godt inn i dette arbeidet.

Grønt skifte

I årene fremover kommer jernbanen til å møte nye utfordringer knyttet til klimaendringer. Å være føre var og planlegge for klimahendelser er Bane NOR allerede i gang med. Derfor så man langt færre uønskede hendelser under uværet Hans enn ved heftig vær for ti år siden.

– Det er gjort tiltak, ikke minst for å få vannet unna. Dette må vi være i forkant på fremover, sier Eriksen.

Jernbanen er en viktig del av løsningen på klimautfordringene, men må også rustes for klimaendringer, påpeker konsernsjefen.

– Et persontog erstatter vel rundt 600 biler. Det er et viktig bidrag. Så er det samtidig slik at vi må gjennomføre utbygging og ha en arealbruk som bidrar til en overgang til nullutslippssamfunnet. Som organisasjon må vi klare å levere infrastruktur for togtrafikk, og også bidra til å nå klimamålene på andre områder, sier han.

– Vårt mål er at toga skal kome og gå slik det står i rutetabellane. Her har vi ikkje alltid vore flinke nok. I dei komande åra skal togtrafikken bli meir punktleg. Dette er ein lovnad frå alle i jernbanesektoren til dei reisande og godsnæringa, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Vil prioritere tiltak i ny NTP

Før påske legg regjeringa fram ny Nasjonal transportplan (NTP). Her kjem ulike tiltak som gjer at fleire tog skal gå i rute.

– Meir punktlege tog vil gi meir nøgde passasjerar og fleire vil ta toget. Vår viktigaste oppgåve er å sikre eit godt, trygt og påliteleg togtilbod på den jernbanen som vi allereie har. Berre på Austlandet er det 160.000 som reiser med tog på ein vanleg kvardag. Dei vil vi ikkje skuffe, seier Nygård.

Handlar om meir enn pengar

– Alt handlar ikke berre om tiltak som kostar pengar. Vi treng betre samarbeid og koordinering mellom etatar og verksemder, og ein enda sterkare kultur i sektoren for forhindre forsinkingar og instillingar. Alle ledd i den store jernbanefamilien må kvar dag arbeide for dette. Her har eg høge forventingar om at etatar og verksemder vil levere betre i i åra om kjem, seier samferdselsministeren.

Ta betre vare på eksisterande jernbane

Auka innsats på drift, vedlikehald og fornying, og bedre utnytting av midlane som Stortinget løyver var blant forventingane og styringssignala som Nygård trakk fram i jernbanetalen for 2024.

Talen blei halden for leiarar i etater, verksemder og organisasjonar i jernbanesektoren.

Les jernbanetalen. 

Sjå talen i opptak. 

Bane NOR SF er ansvarlig for driften, vedlikeholdet, planleggingen og utbyggingen av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring og forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom.

– Vi ser frem til å bistå Bane NOR SF innen et fagområde som vi har bygget opp sterk kompetanse på. Rammeavtalen forsterker Advansia sin posisjon som en foretrukken aktør i bransjen innen systematisk ferdigstillelse og forplikter oss til å fortsette å forbedre og utvikle vår kompetanse på tvers av sektorer og fag, sier Bjørn Einar Aga, områdedirektør i Advansia.

Systematisk ferdigstillelse er en ledelsesstyrt strukturert prosess fra planlegging til overtakelse, som sikrer at et prosjekt oppfyller alle funksjonskrav innenfor gitte tids-, kostnads- og kvalitetskrav.

Advansia har hatt sentrale roller innen systematisk ferdigstillelse og ITB (Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner) i flere av landets mest komplekse prosjekter som T2-prosjektet ved Oslo Lufthavn, nytt Nasjonalmuseum og Livsvitenskapsbygget.

– Vi har integrert systematisk ferdigstillelse i vår prosjektgjennomføring fra A til Å, og ikke bare som avsluttende tester. Vi legger stor vekt på erfaringsutveksling mellom prosjektene og har implementert dette i vår arbeidsprosess for å sikre en mer effektiv gjennomføring av prosjekter, sier Aga.

Advansia er en av fem tilbydere som har vunnet rammeavtalen, som har en varighet på to år med opsjoner for totalt seks år (6 x 1 år).

Jernbanestasjonen i Drammen ligger på Strømsø på Drammenselvens sørlige bredd. I forbindelse med utbygging av intercity-forbindelsen på Vestfoldbanen, bygges nytt dobbeltspor fra Drammen sentrum sørover til Kobbervikdalen. Samtidig får stasjonsområdet en kraftig ansiktsløftning, inkludert ny bru over til Bragernes.

Todelt byggeansvar

Bane NOR har ansvaret for bruen som bygges på Strømsøsiden. Drammen kommune bygger den delen som går fra Bragernes og over elven.

– Vi er to parter som samarbeider om å bygge bruen. Det er uvanlig, og har sine utfordringer å være to byggherrer med to entreprenører, men det tette samarbeidet med kommunen har gått bra. Siden vi er to om å bygge bruen, var det utrolig viktig at vi hadde en god plan i forkant av byggingen, og at begge parter holder seg til den, sier Erik Korsnes, prosjektleder fra Bane NOR.

Grunnen til det todelte ansvaret skyldtes at Bane NOR bygger jernbaneinfrastruktur, ikke bruer for busser, fotgjengere og syklister, som den nye bybruen blir til for. Men det ville vært enda mer utfordrende å hatt en annen byggherre inne på stasjonsområdet under ombygging, enn å være to byggherrer for bruen.

– Som følge av jernbaneprosjektet måtte eksisterende bru uansett bygges om over sporområdet, så dette var en gyllen mulighet til å bygge ny bru, men vår del avgrenses til området over sporområdet, sier han.

Bane NOR bygger 6 av 9 akser

Den arkitekttegna bruen skal gi et visuelt løft for Drammen. Bruen hviler på ni akser, inkludert to landkar på hver side av elven. De to aksene ute i elven er kommunens ansvar. De resterende fem står på stasjonsområdet og bygges av Bane NOR.

CO₂-avtrykket reduseres ved at cirka 97 prosent av betongen er lavkarbonbetong. Konstruksjonen er dessuten optimalisert for å redusere betongbehovet. På steder med krav om rask herding, som for støttemurer inne på stasjonsområdet, brukes ordinær betong.

– Vi kan ikke stanse togtrafikken lenger enn nødvendig. Derfor må betongen til noen fremdriftskritiske støttemurer herde så raskt som mulig, sier han.

Av estetiske og driftsmessige hensyn vurderer kommunen om noe av betongen på Bybruen skal være hvit. Den hvite betongen blir ikke lavkarbonbetong.

Langt ned til fast fjell

Drammen stasjon ligger langs elvebredden. Elven har avsatt løsmasser i tusenvis av år. Silt, sand og leire gir utfordringer, spesielt siden avleiringene, spesielt på den delen som ligger lengst borte fra elven, er svært tykke.

– På det dypeste må vi pæle hele 88 meter før vi når fast fjell, sier Korsnes.

Pælene til fundamenteringen består av utstøpte stålrør. Krigen i Ukraina ga lange leveringstider for stål, men ifølge Korsnes fikk Bane NOR bestilt tidlig, og sikret seg leveranser som sikret fremdriften til prosjektet.

Bedre adkomst til toget

Bruen bygges inne i en by, på et av Norges travleste jernbaneknutepunkt. Det betyr naboer som ikke skal forstyrres unødig og bebyggelse og infrastruktur å ta hensyn til. Samtidig må togtrafikken gå som normalt. Derfor bygges bruen over stasjonsområdet i flere etapper.

– Vi skal bygge seks fundament for den nye bruen. Til nå har vi montert stålsøyler og reisverk for tre av disse. I november støper vi første del av bruplaten. Den delen skal være ferdig montert med rekkverk i løpet av februar neste år, sier han.

Sommeren 2024 flyttes togtrafikken, slik at de siste aksene, plassert midt i dagens stasjonsområde, kan bygges.

Den ferdige bybruen får trapper direkte ned til plattformen, noe som forenkler adkomsten til togstasjonen fra Bragernessiden av elven.

Ferdig høsten 2025

Regnvær, ikke minst ekstremværet Hans, har satt flomsikring under lupen. Selv om Drammen stasjon ligger nær elven, skapte ikke Hans noe problem der. Likevel heves stasjonsområdet med 40 centimeter. Det skyldes ikke faren for regn, men faren for stormflo ved at vann fra Oslofjorden skal presse opp vannstanden.

– Vi sikrer også skråningen ned til elven ytterligere mot erosjon, sier Korsnes.

Rivningen av den gamle bybruen startet 18. mai 2022, slik at det siste 17. mai-toget fikk gått over. Det ble startskuddet for byggingen av den nye bybruen som skal være ferdig høsten 2025. Frem til da sikrer en midlertidig bru gang- og sykkelforbindelse over elven.

– Det er veldig gøy å se hvor mye som skjer ute på byggeplassen til enhver tid, og alle de interessante utfordringene vi løser for å holde planen, sier Korsnes om det lille, men likevel komplekse delprosjektet som den nye bybruen er.

Samarbeidet med Bane NOR består av entreprenøren NCC, Infranord, og COWI.

– Vi gleder oss til å komme skikkelig i gang med å jobbe sammen med entreprenør og rådgivere. Med en samspillkontrakt som dette kan vi trekke veksler på deres kompetanse tidlig i prosjektet, og raskere komme fram til løsninger, sier prosjektleder i Bane NOR Jon Børresen.

Han peker på Bane NOR nå har vært gjennom en grundig kontraheringsprosess.

– Vi er trygge på at vi har gode samarbeidspartnere, som har den kompetansen vi trenger. Nå ser jeg virkelig frem til å få på plass en god felles forståelse for hvordan vi skal nå målet, fortsetter han.

Store forventninger

Prosjektet, kalt Stasjonstiltak Strømmen–Oslo–Ski, inkluderer ombygging og tilpasninger av varierende kompleksitet på stasjonene Strømmen, Fjellhamar, Haugenstua, Grorud, Nordstrand, Ljan, Kolbotn og Langhus. Disse stasjonene skal gjennomgå nødvendige tilpasninger for å gjøre klart for de kommende togsettene.

– Vi ser frem til et godt samarbeid mellom Bane NOR, NCC, Infranord og COWI, med et mål om å forbedre jernbanestasjonene og styrke infrastrukturen for å møte de stadig voksende behovene tilpasset moderne transportsystemer i Oslo-regionen, sier prosjektleder Edina Mustic i COWI.

Kontrakten er delt i to. I Samspillsfase 1 fokuserer partnerne på prosjektering og planlegging. Den påfølgende fasen, Samspillsfase 2, vil være selve gjennomføringsfasen.

– Vi ser virkelig frem til å bidra i dette prosjektet som har stor positiv betydning for reisende rundt Oslo. Konstellasjonen NCC, Infranord og COWI er meget sterk og vi ser frem til å komme i gang med prosjektet og bidra med vår kompetanse innen jernbaneteknikk, sier Rolf Roverud, administrerende direktør i Infranord Norge.

Sterk samarbeidskultur

Stasjonene skal være tilrettelagt for de nye togene som Bane NOR planlegger å ta i bruk på strekningene innen 2025 og 2026.

– Samspillskontrakten vil bygge en sterk samarbeidskultur mellom prosjektdeltakere for å oppnå gode resultater. Gjennom åpenhet, tillit og kommunikasjon, vil samarbeidskulturen utvikles og vedlikeholdes, hevder Mustic i COWI.

Prosessen starter med etablering av felles forståelse og målsettinger i oppstartsfasen og støttes av jevnlige målinger og forbedringsaktiviteter gjennom prosjektet.

– Vi er svært fornøyde med denne samspillsavtalen og gleder oss til å starte arbeidet med alle involverte. Samspillet vil involvere en rekke fagdisipliner og passer derfor svært godt til vår kompetanse og vår evne til å gjennomføre komplekse infrastrukturprosjekter, sier leder for NCC Infrastructure Norge, Per Jonsson.

Virtual Design and Construction (VDC) og digital samhandling med tverrfaglig BIM, er sentrale verktøy for effektiv prosjektgjennomføring og målstyrt prosjektering. Videre har partene lagt vekt på riktig personell, samarbeid og involvering av nøkkelpersoner i beslutningsprosesser.

Prosjektet vil også BREEAM Infrastructure-sertifiseres for å minske påvirkningen på miljø.