Magnus Sutherland Kristensen (43) tar over som daglig leder i Båsum Boring etter Dag Espen Båsum som blir avdelingsleder for gjennomboring, utblokking og KL-fundamenter. Kristensen er fra Asker, er utdannet ingeniør fra Heriot-Watt University i Edinburgh og jobbet i AF-Gruppen og Aker Solutions før han kom til Veidekke i 2016.

Trygve Engedal. Foto: Veidekke

Trygve Engedal (38) tar over stafettpinnen som leder i Veidekke Bane etter Magnus S. Kristensen. Engedal har den siste tiden hatt ansvar for marked og tilbud i Veidekke Bane, der han startet som prosjektleder i 2020. Tidligere jobbet han for Aker Solutions med anbud og kontrakthåndtering. Engedal er utdannet økonom med bachelor fra Handelshøyskolen BI i Oslo og master fra Copenhagen Business School.

– Jeg er svært tilfreds over at vi har så dyktige medarbeidere som Magnus, Trygve og Dag Espen som kan gå inn i nye roller og stadig ta større utfordringer. Jeg er trygg på at de tre har solide faglige kunnskaper og personlige egenskaper som forutsettes for å lede og utvikle virksomhetene videre. Jeg ønsker dem lykke til med nye oppgaver og ser frem til videre samarbeid, sier direktør Martin Gadd i Veidekke Spesialenheter.

– Dette er nok det mest komplekse infrastrukturprosjektet som vi har utført i Norge, sier prosjektleder José Ayala i NCC-selskapet Hercules Fundamentering.

Fundamenteringsekspertene i NCC-Hercules gjør alle underbygningsarbeider i det omfattende jernbaneprosjektet som er en sentral del av Inter City-utbyggingen på Vestfoldbanen. Utbyggingen foregår mens jernbanestasjonen er i full drift, og fundamenteringsarbeidene må dermed gjøres tett på tog og publikum, og med høy fokus på HMS.

Stopper togtrafikken

– Mye av fundamenteringsarbeidene utføres under og tett ved trafikksatte togspor, og må derfor gjøres når togtrafikken kan stoppes helt. Slike togsbrudd gjennomføres i påske- og sommerferier samt enkelte helger, og krever lengre og omhyggelig planlegging av alle aktører i prosjektet, forteller Ayala.

Fundamenteringen som pågår midt i Drammen sentrum gjøres blant annet for bygging av ny bybru over sporområdet og ombygging av jernbanekaia, ombygging av Grønlandsundergangen og undergang i forlengelsen av Ryddinggangen, bygging av kulvert for kryssing av Vestfoldbanen, dessuten for føringsveier, VA og veiomlegginger.

Et sammensatt anleggsprosjekt, ifølge Ayala, som bygges og tas i bruk i faser siden det utføres tett på togtrafikk, infrastruktur og publikum i Drammens byområder.

– Prosjektet er også delt inn i flere entrepriser som pågår samtidig. Denne kompleksiteten gjør at byggingen ikke kan skje i geografisk rekkefølge, men må gjøres i faser ut fra hvor en har tilgang til spor og de ulike anleggsområdene. Med i tillegg store begrensinger på tid og plass, og der en løpende hensyntar andre entrepriser og de ulike tekniske faggrener, så er planleggings- og logistikkdelen i prosjektet derav formidabel, forteller prosjektlederen.

Nitidig planlegging

I tillegg til nitidig og svært tidlig planlegging på detaljnivå, er et godt samarbeid de mange aktørene imellom avgjørende for å lykkes.

– Når vi utfører en arbeidsoperasjon hensyntar vi ikke bare våre egne operasjoner, men også de andre aktørene som er rundt oss, de som kommer før og etter oss. Viktig er også at her er vi alle samarbeidspartnere, og ikke de tradisjonelle hoved- og underentreprenører. Alle deltakere i prosjektet sitter ved samme planleggingsbord, noe som er avgjørende for å få dette til. Flere ganger bistår vi hverandre i den direkte planleggingen av hverandres jobber underveis, sier Ayala.

I disse dager planlegges den neste lengre togstoppen, som blir gjennomført over seks uker i sommer. Da stanses all togtrafikk gjennom Drammen stasjon slik at fundamentering og andre anleggsarbeider tett på togspor kan utføres.

– I løpet av sommerbruddet på under tre uker, vil nærmere hundre prosent av Hercules være involvert. I tillegg vil det være innleide, så dette vil være en hektisk periode, sier José Ayala.

«Rett fra grunnen»

«Rett fra grunnen» er slagordet NCC-Hercules jobber etter i Drammen, som de alltid gjør når de etablerer solide og tilpassede fundamenter for bygg- og anleggsprosjekter landet rundt. Siste prosjekt var fundamentering for byggingen av ni km dobbeltspor jernbane Venjar-Eidsvoll.

– En riktig utført fundamentering er avgjørende for alt som bygges. Dette er arbeider med store maskiner og dimensjoner: Enkelte av spuntnålene vi bruker i prosjekter kan være opptil 30 meter lange og veie 10 tonn, og som vibreres ned i bakken med en maskin som veier 70 tonn. Det er tøft, smiler Ayala.

Forslaget fra Flytoget innebærer at Flytogets nåværende konsesjonsavtale avsluttes, men at avtalen Flytoget har om en fortrinnsrett i rutetildelingen videreføres til 2033. Flytoget foreslår at flytogene åpner for alle reisende mellom Asker og Lillestrøm fra 2026, og at Flytoget vil bruke egne kjøretøy.

Hovedutfordringen for togtrafikken i Oslo-området er at kapasiteten på jernbaneinfrastrukturen er fullt utnyttet. Kapasiteten i jernbanetunnelen under Oslo er viktig for togtilbudet på hele Østlandet.

For å utvikle togtilbudet er det derfor helt nødvendig å vurdere tiltak som gir en bedre utnyttelse av kapasiteten i eksisterende infrastruktur. Jernbanedirektoratet har gjennom flere rapporter beskrevet hvordan kapasiteten som Flytoget i dag benytter, kan utnyttes bedre.

Den store ulempen ved Flytogets forslag er at Jernbanedirektoratets handlingsrom til å utvikle en ny og mer markedstilpasset rutemodell i Østlandsområdet utsettes med fem år fra 2028 til 2033. Jernbanedirektoratet har i tidligere utredninger fra 2019 og 2020 anbefalt en helintegrering etter utløpet av Flytogets konsesjonsavtale. Til tross for åpne dører på Flytoget på strekningen Asker-Lillestrøm, blir forslaget fra Flytoget en hindring for å utvikle en fremtidsrettet rutemodell, eksempelvis med flere avganger fra Follobanen/Østfoldbanen i Oslotunnelen.

Flytoget skriver også at deres forslag vil gi vesentlig lavere statlig vederlag enn det som Vygruppen har tilbudt. Den økonomiske besparelsen som Flytoget skisserer, er for en stor del knyttet til at Flytoget henter ut betalingsvillighet i markedet ved at Flytoget tar høyere billettpriser for reisene til flyplassen. Jernbanedirektoratet mener at det er usikkert hvordan dagens flytogpassasjerer responderer på en slik prismodell, når toget også åpner for andre reisende til vanlig takst.

Tangenvika jernbanebru er et fremtidsrettet prosjekt som skal øke mobiliteten mellom Oslo og Hamar: Derfor er det naturlig at hovedentreprenør Implenia legger vekt på løsninger som ivaretar langsiktige miljøhensyn og som er i tråd med prosjektets mål om BREEAM-sertifisering. Dette var også én av kriteriene for hvorfor Betong Øst ble valgt som leverandør av ferdigbetong og pumpetjenester til prosjektet. Betongprodusenten, har sammen med AF-Gruppen sine miljøparker investert stort i å utvikle en mer miljøvennlig betong, hvor gjenbruk av masse gir en viktig bærekraftgevinst.

– Vi valgte å satse på Betong Øst sin innovative betongløsning, hvor natursand som tilslag i betongen er erstattet med gjenbruk av forurensede masser som har vært gjennom en omfattende vaskeprosess. På den måten har tilslaget gjenvunnet sine opprinnelige egenskaper og kan benyttes i betong, sier prosjektleder Armin Lutz i Implenia.

– Tangenvika jernbanebru er et komplekst byggeprosjekt, med krav om minst mulig påvirkning av miljøet i og rundt Mjøsa. Bærekraft er en av Implenias fem kjerneverdier, derfor var det naturlig å velge en miljøvennlig betong hvor bærekraft og sirkulærøkonomi er i fokus, sier Martine Melgård, miljøleder på prosjektet for Implenia.

Fra problemmasse til ressurs

– Det er inspirerende å oppleve at Bane NOR og Implenia ser verdien av Betong Øst sin strategiske satsing på miljø. Dette ble tydelig i innkjøpsprosessen, hvor det ble lagt stor vekt på bærekraft. Dette viser at vår satsing på gjenbruk av vaskbare gravemasser har vært en riktig prioritering, sier Silje Gystad Ytterdal, FoU- og miljøleder i Betong Øst.

– Betong er verdens mest brukte byggemateriale, og produksjon av sement gir store CO₂-utslipp som gjør at det må jobbes målrettet for å redusere utslippet i betongen. Tilslaget, som består av stein sand og grus, utgjør 70 prosent av betongen, hvorav halvparten av dette er sand. Sand er en ikke-fornybar ressurs, og uttak medfører store naturinngrep. Det finnes faktisk ikke ubegrenset med gråstein, sier Øystein Nymoen, regionsjef i Betong Øst Innlandet, som er stolt over at en av Norges største byggherrer, Bane NOR, og hovedentreprenør Implenia er villige til å investere i verdien av gjenbruksmasser.

– Prosjektet bidrar til å gjøre avfall til ressurs, deponeringsbehovet av forurensede masser reduseres og vi slipper store naturinngrep. Tilslaget kan brukes i alle typer betong og er av høy kvalitet, sier Nymoen.

Et naturlig og sterkt valg

Bane NOR har ansvaret for å drifte, vedlikeholde, planlegge og bygge ut jernbanenettet.

– I våre prosjekter er miljøhensyn og bærekraft viktige forutsetninger, og selv om mer bærekraftige løsninger koster litt mer mener vi dette er en investering i fremtiden. Når bruen står ferdig støpt i 2027 vil den øke transportkapasiteten og redusere reisetiden. Dette vil også gi økt bærekraftgevinst ved at mer gods kan fraktes effektivt på bane, sier Trine Marianne Holm, miljøleder for utbyggingsprosjektet i Bane NOR.

– Vi ser at betong med vaskbare gravemasser er en del av fremtidens bærekraftige byggematerialer. Prosjektet har valgt en betong bestående av et tilslag som har vært igjennom en omfattende vaskeprosess. Dette sikrer stabilitet i betongen, noe som er særs viktig i dette prosjektet der det skal utføres komplisert støpearbeid langt under vannoverflaten. Vi skal sørge for en solid konstruksjon som vil ivareta framtidas behov for effektive transportløsninger, sier Gunnar Sletten, prosjektleder for brukontrakten i Bane NOR.

Etter mange år i jernbanen er det en stor kapasitet som nå har valgt å søke nye utfordringer.

– Dette er en beslutning som har modnet over tid, etter et krevende år som har vært preget av for mye jobb og for liten tid til alt annet. Det har tæret på, og jeg har kjent etter om det er dette jeg ønsker for meg selv og familien fremover, sier Stine Undrum.

– Konklusjonen er at jeg mangler motivasjonen som kreves til å fortsette å lede og utvikle Utbyggingsdivisjonen i Bane NOR videre. Utbyggingsdivisjonen og Bane NOR fortjener en topp motivert leder fremover, og jeg har derfor gitt beskjed om at jeg ønsker å fratre. Jeg jobber for fullt frem til påske, men har bedt om – og fått innvilget, arbeidsfritak som leder for Utbygging i oppsigelsesperioden på seks måneder. I denne perioden vil jeg selvsagt være til disposisjon for konsernsjefen, sier Stine Undrum.

– Nå ønsker jeg litt tid til å slappe godt av, og etter hvert finne ut hva jeg har lyst til å gjøre fremover, avslutter hun.

Fungerende konsernsjef Henning Bråtebæk, synes det er beklagelig at Stine Undrum slutter.

– Den kompetansen og erfaringen som forsvinner med Stine hadde vi hatt veldig god bruk for i det videre arbeidet i Bane NOR. Jeg er klar over at hun har hatt et voldsomt arbeidspress over lang tid så, det er samtidig forståelig at hun ønsker en ny retning. Jeg vil takke Stine for innsatsen og ønsker henne lykke til med nye karrierevalg fremover, sier han.

– Arbeidet i Utbyggingsdivisjonen vil fortsette som planlagt, trygt ledet av Bettina Sandvin. Jeg er takknemlig for at Bettina har takket ja til å fungere i rollen. Hun har ledet en av de mest komplekse Utbyggingsporteføljene i Utbygging etter at hun kom til Bane NOR i 2020. Bettina Sandvin kom fra Statens Vegvesen hvor hun blant annet har jobbet som byggeleder, prosjektleder og avdelingsdirektør, avslutter Bråtebæk.

Med denne endringen vil konsernledelsen i Bane NOR bestå av følgende personer:

• Henning Bråtebæk, Konsernsjef (konstituert)
• Sverre Kjenne, Drift og teknologi
• Jon-Erik Lunøe, Eiendom
• Henning Scheel, Kunde og Marked
• Bettina Sandvin, Utbygging (fung.)
• Lars Gunnar Dokken, Spordrift (fung.)
• Beate Hamre Deck, HR og organisasjon
• Torild Lid Uribarri, Kommunikasjon og samfunnskontakt
• Birger Steffensen, Virksomhetsstyring (fung.)
• Karsten Boe, Sikkerhet

– Vi må samarbeide for å nå klima- og naturmålene våre. BREEAM er et godt verktøy for å sikre prosjekters bærekraftsmål. Etter at BREEAM-NOR for nybygg og rehabiliteringer ble lansert for ti år siden, kan et stort antall BREEAM-sertifiserte prosjekter vise til reduserte klimagassutslipp, materialbruk og kostnader. Vi forventer samme effekt når vi sammen med de tre største aktørene i anleggssektoren starter arbeidet med å få på plass en bransjeutviklet bærekraftssertifisering for anlegg tilpasset norske forhold, sier Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.

Grønn Byggallianse har de siste to årene samarbeidet med de tre utbyggerne og næringen i et forprosjekt for å se hvor egnet BREEAM-metoden er for norske anleggsprosjekter. Konklusjonen er at ordningen er velegnet, men at kravene og metoden må tilpasses norsk regelverk og norske forhold.

– Anleggssektoren er godt i gang med å etablere et helhetlig bærekraftarbeid og har behov for en felles norsk bærekraftsertifisering for å sikre at vi når bærekraftmålene. Statens vegvesen har hatt et veldig godt samarbeid med Grønn Byggallianse om utarbeidelse av en veileder for bruk av BREEAM i norske infrastrukturprosjekter og ser frem til videre samarbeid på dette viktige området, sier Gina V. Ytteborg, fagdirektør for bærekraft i Statens vegvesen.

I mai i fjor meldte Bane NOR at de ville sertifisere alle kommende store utbygginger i henhold til BREEAM Infrastructure.

– BREEAM Infrastructure representerer en mulighet for sektoren til å jobbe mer standardisert og enhetlig med bærekraft. Vi er derfor svært glade for at Grønn Byggallianse sammen med oss i samferdsel går i bresjen for å utvikle denne sertifiseringen i en norsk kontekst, sier Gunhild Hernes Synnestvedt, direktør for bærekraft i Bane NOR.

Også Nye Veier ser mange fordeler med sertifiseringsvektøyet:

– Sertifiseringen BREEAM Infrastructure viser hvordan tidlig involvering gir bedre mulighet for måloppnåelse. Dette er i tråd med modellen til Nye Veier hvor vi benytter handlingsrommet i starten av et prosjekt for å finne de beste løsningene. Videre hjelper sertifiseringen våre prosjekter med å jobbe med bærekraft helt til ferdigstillelse. Nye Veier ser frem til å samarbeide med Grønn Byggallianse for å bedre BREEAM for infrastruktur til norske forhold og gjøre det mer tilgjengelig for anleggsbransjen, sier Arild Nygård, leder Strategi og bærekraft i Nye Veier AS.

Gjennom avtalen blir Bane NOR, Nye Veier og Statens vegvesen medlemmer i Grønn Byggallianse.

Frimannslund har lang erfaring fra samferdselssektoren. Han var mange år i Widerøe og SAS-systemet, før han i 2014 kom til Jernbaneverket. Høsten 2016 ble Frimannslund utnevnt som konsernssjef for Bane NOR. Nå har han og styret blitt enige om at det er riktig å fratre rollen som sjef for Bane NOR etter en krevende periode for den norske jernbanen.

– Gorm Frimannslund er en flott person som jeg har satt stor pris på å samarbeid med, sier Cato Hellesjø, styreleder i Bane NOR. Frimannslund har ledet Bane NOR gjennom krevende endringsprosesser basert på Jernbanereformen som ble vedtatt i 2015, og lagt grunnlaget for moderniseringen av jernbanen og utvikling på knutepunktene.

Frimannslund vil frem til og med januar 2024 være til disposisjon for foretaket.

Styret starter umiddelbart arbeidet med å finne ny konsernsjef for Bane NOR. Henning Bråtebæk konstitueres som ny konsernsjef fra og med i dag. Bråtebæk kommer fra jobben som administrerende direktør i drifts- og vedlikeholdsselskapet Spordrift AS, som i går formelt ble overdratt til Bane NOR SF.

Også Henning Bråtebæk har lang erfaring fra samferdselssektoren. Han har arbeidet til sammen 15 år i NSB Bane og siden Jernbaneverket. Deretter 11 år i ledelsen på Avinor Oslo lufthavn. De siste fire årene har han vært administrerende direktør for Spordrift-konsernet.

– Jeg er trygg på at Henning Bråtebæk vil lede Bane NOR på en utmerket måte fremover. Styret ser frem til å samarbeide med ham, og vi er takknemlig for at han takket ja til rollen som konstituert konsernsjef i Bane NOR, avslutter Hellesjø.

Regjeringen besluttet i desember 2022 at eierskapet i Spordrift skal overføres fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR. Spordrift legges inn som en divisjon i Bane NOR-konsernet.

– Overføringen av Spordrift fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR er et viktig grep for å sikre helhetlig oppfølging av drift og vedlikehold på jernbanen. Løsningen gjør det også enklere for Bane NOR å se dette arbeidet i sammenheng med utbygging og andre ansvarsoppgaver. Med dette grepet samler vi altså kompetanse, og det mener jeg er bra for utviklingen av jernbanen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Samtidig er samferdselsministeren opptatt av at Bane NOR skal legge enda mer vekt på å gjennomføre drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanen så effektivt og kostnadsoptimalt som mulig.

Eli Giske nytt styremedlem

På foretaksmøtet ble Eli Giske, som fram til nå har vært styreleder i Spordrift, valgt inn som nytt styremedlem i Bane NOR.

– Når Eli Giske nå trer inn i styret i Bane NOR, vil dette sikre kontinuitet i oppfølgingen av det arbeidet som har blitt ivaretatt av Spordrift. Profesjonalisering og kulturbygging er viktige forutsetninger for å sikre et et mer moderne og systematisk vedlikeholdsarbeid, og dette har Spordrift jobbet godt med, sier samferdselsministeren.

Konsernstyret i Bane NOR består for øvrig av Cato Hellesjø (styreleder), Olaf Melbø, Baard Haugen, Hildegunn Naas-Bibow, Adele Bugge Norman Pran og Renate Larsen.

Baneservice ble innstilt til to store utbyggingskontrakter dette kvartalet, hvor det ene prosjektet ble signert ved årsslutt, det andre i første kvartal 2023. Prosjektene har en samlet kontraktsverdi på nær 800 MNOK og øker dermed selskapets ordrereserve betydelig.

– Vi er svært fornøyde med omsetningsveksten i fjerde kvartal og for 2022 totalt sett. Baneservice har hatt et godt år med lønnsom vekst. I løpet av de siste tolv månedene har vi økt ordreboken til rekordnivå, og aktivitetsnivået ser ut til å bli bra også inneværende år. Med de nye prosjektene har vi lagt et solid grunnlag for god ressursutnyttelse i året som kommer, forteller administrerende direktør i Baneservice, Kjersti Kanne.

God drift i prosjektene

Resultatene i de ulike enhetene i Baneservice har hatt en positiv trend gjennom hele 2022. I årets siste kvartal bidro de større prosjektene som nå gå mot slutten til en betydelig positiv effekt på resultatene. Kanne gir æren for resultatene til alle de dyktige medarbeiderne i selskapet.

– Baneservice er et selskap med svært engasjerte medarbeidere og det er summen av all kunnskap og arbeid som gjør at vi i kan levere disse resultatene. Vi ser at det er stor etterspørsel etter våre tjenester, for å gjennomføre prosjekter sikkert og med god kvalitet, sier Kanne.