Styreleder i RailCom, Morten Frogner, er svært fornøyd med ansettelsen.

Foto: RailCom

– Styret i RailCom har hatt en grundig prosess for å finne ny leder. Vi gleder oss over å få Elin med på laget. Hennes brede erfaring innen strategisk ledelse og kommersiell drift vil være et viktig bidrag for å rigge RailCom for fremtiden.

Frogner forteller at Mesna Helliksen har inngående kjennskap til hva som skal til for å vinne og virke som konkurranseutsatt entreprenør.

– Det at hun også har en lederprofil med fokus på både mennesker og resultater i kombinasjon har vært viktig for oss, sier han.

RailCom har de siste årene levert gode resultater og hadde i 2022 en omsetning på ca. 240 millioner kroner.

– RailCom er et spennende og solid selskap, og jeg ser frem til å bidra i videreutviklingen av selskapet sammen med alle de dyktige medarbeiderne i RailCom, sier Mesna Helliksen.

Mesna Helliksen er utdannet Cand. Mag i Sosiologi fra UIO, har studert økonomi ved BI og prosjektledelse ved franske Skema Business School. Hun kommer fra stillingen som divisjonsdirektør i Nettpartner Drift og har før det ledererfaring fra olje-, optiker og kommunikasjonsbransjen. Hun tiltrer stillingen som daglig leder 1. juni 2023.

– I tider med smale budsjetter er vi nødt til å i det minste ta vare på det vi har. Det er dårlig forvaltning og dårlig økonomi at vedlikeholdsetterslepet i jernbanen fortsetter å vokse, sier Tone Orsten Kristiansen, leder av Jernbanealliansen.

Styreleder Tonje Kristiansen i Jernbanealliansen, mener det nå må til en kraftsatsing på vedlikehold av jernbanen. Foto: FIVH

– Regjeringen vil bruke 13 prosent ekstra i RNB (1237 millioner) til drift og vedlikehold av riksveger, men kun 2 prosent ekstra (167 millioner) til drift og vedlikehold av jernbane. Det fører til at vedlikeholdsetterslepet på vei holdes i sjakk, mens det øker på jernbanen. Regjeringen burde ha samme ambisjon på jernbanen.

– Forsinkelser og innstillinger skaper frustrasjon blant togpassasjerer og unødvendig stor risiko for de som velger klimavennlig togtransport av gods. Det er skuffende at regjeringen ikke vil bedre situasjonen med å redusere vedlikeholdsetterslepet, sier Kristiansen.

Stortinget vedtok i desember 2022 å løyve 25 millionar kroner til tilskotsordninga for kulturminne i jernbanesektoren på statsbudsjettet for 2023.

Frivillige organisasjonar og historisk togmateriell

I revidert nasjonalbudsjett 2023 foreslår regjeringa å auke løyvinga med i alt 2,5 millionar kroner.

Av desse midlane er 2 millionar kroner sette av til driftsstøtte til frivillige landsdekkande organisasjonar og tiltak for betre varetaking av historisk togmateriell. Midlane blir tildelte ut ifrå ei prioritert rekkjeføljge i tiltakslista i Jernbanedirektoratets rapport Plan for historisk togmateriell (delprosjekt 2).

I tillegg er 0,5 millionar kroner foreslått for å kompensere for prisvekst.

Norsk jernbanemuseum på Hamar forvaltar tilskotsordninga for kulturminne i jernbanesektoren.

På oppdrag fra Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR har Multiconsult gjennomført en utredning for å kartlegge potensialet for kraftproduksjon i forbindelse med infrastrukturbygging.

Rapporten Muligheter for kraftproduksjon i forbindelse med bygging av vei og jernbane er én av fire rapporter utført i Kunnskapsprogrammet for Utslippsfrie anleggsplasser, som er et samarbeid mellom de tre etatene.

Rapporten konkluderer med at det er et betydelig potensial for kraftproduksjon langs både vei og bane.

Bærekraftig utnyttelse av areal

– Opprinnelig tenkte vi at fornybar kraftproduksjon skulle bidra til å supplere eksisterende krafttilgang ved byggingen av ny vei. Men vi ser at den fornybare kraften vil kunne brukes i lang tid etter at utbyggingsprosjektet er ferdig, uttaler Per Fjeldal, klimarådgiver i Statens vegvesen.

Per Fjeldal. Foto: Statens vegvesen

– Det er positivt at arealene en vei tar kan bidra til kraft som vi trenger mye mer av i tiden som kommer, tilføyer han.

Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen jobber for tiden med en handlingsplan for å oppnå 55 % reduksjon av direkte klimagassutslipp innen 2030. For å oppnå dette målet er det nødvendig å sikre mer kraft til elektriske anleggsmaskiner og lastebiler.

– For oss er det fint om vi kan bidra til å dekke opp for merforbruket av strøm som anleggsplassene og veitrafikken bidrar til i tiden som kommer, sier Fjeldal.

Noen konklusjoner fra rapporten

Rapporten påpeker at det er viktig å vurdere mulighetene tidlig i planarbeidet og fokusere på potensialet for kraftproduksjon fra sol- og vindkraft. Synergier med vannkraft og andre energikilder omtales også kort.

Solkraft er en moden teknologi. Noen spesielle fordeler med solkraft er at paneler kan installeres raskt og nesten hvor som helst. I Norge har solkraft, så langt, hovedsakelig blitt montert på bygninger, mens i våre naboland finnes også en del bakkemonterte solkraftverk. Det finnes også eksempler utenfor Norge der solkraft er bygget i tilknytning til vei og jernbane noen eksempler beskrives i rapporten. Solceller kan installeres i støyskjermer og på tak så vel som på bakken langs vei og bane.

Vindkraft er også en moden teknologi der storskala horisontalakslede vindturbiner er mest utbredt. Vindkraft har skapt debatt i Norge blant annet fordi det er arealkrevende og fordi turbinene er synlige over store avstander. For å skape minst mulig debatt kan vindkraft bygges i industrialiserte områder, der installasjonene ikke i samme grad kommer i konflikt med naturvernhensyn. Men det er samtidig viktig å unngå tettbygde områder, av hensyn til blant annet støy. Av eksemplene som finnes på vindkraft i tilknytning til vei og bane er de fleste større vindturbiner som er en del av en vindpark.

– Områder langs vei og bane er attraktive for fornybar kraftproduksjon av flere grunner. Enkel tilgang på arealene er en stor fordel – dette letter service og vedlikehold, sier Fjeldal

Han fortsetter: Tilgang på strøm- og signalnett og offentlig eierskap er andre fordeler.

På den annen side peker rapporten på noen barrierer for utnyttelse av infrastruktur til fornybar kraftproduksjon. Ett sentralt krav er at installasjonene ikke skal medføre sikkerhetsrisiko, ikke minst for trafikantene.

Rapporten foreslår noen punkter for videre arbeid, som blant annet innebærer at kraftproduksjons­potensialet kartlegges nærmere og at det sees nærmere på et mulig standardisert design for integrering av fornybar kraft i vei- og bane infrastruktur samt at krav til konstruksjoner harmoniseres.

Dersom kraftproduksjon skal integreres ved bygging av ny vei bør man legge et grunnlag allerede under utarbeidelse av kommunedelplan.

– Det kan med andre ord gå litt tid før de første installasjonene blir å se i Norge, avslutter Fjeldal.

Follobanen mellom Oslo og Ski åpnet 11. desember i fjor, men ble stengt for trafikk 19. desember på grunn av varmeutvikling og røyk i tekniske anlegg. Banen var stengt en periode mens Bane NOR arbeidet med feilretting og testing. Follobanen ble gjenåpnet 5. mars.

Viktig å finne lærings- og forbedringspunkter

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har varslet en ekstern gjennomgang av Follobaneprosjektet. Hensikten er å få en grundig og uavhengig gjennomgang av saken, der alle relevante sider ved hendelsen undersøkes for å finne lærings- og forbedringspunkter.

Frist for rapportinnlevering: 22. juni 2023

Oppdraget med å gjennomføre evalueringen har vært ute på offentlig anbud. Implement Consulting Group har, i samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt AS og Civity Management Consultants, blitt tildelt oppdraget.

Konsulentene skal levere en rapport om gjennomgangen senest 22. juni 2023.

Bane NOR hadde behov for en ende-til-ende-samarbeidspartner for å bedre sikre tilgangen ansatte, partnere og togoperatører har til Bane NORs systemer. Som strategisk partner skal TCS ved hjelp av team i Norge og Europa, støtte Bane NOR på tjenester som Identity Governance and Administration (IGA), Identity Lifecycle Management og tilgangsstyring.

En viktig del av denne transformasjonen er TCS IdentiFence™ – identitets- og tilgangsstyringsmodulen (Identity and Access management, IAM), som er del av TCS Cyber Defence Suite. Plattformen drar nytte av automasjon og analyse for å sørge for riktig tilgang til digitale ressurser. IdentiFence™ håndterer identitets- og tilgangsrisiko gjennom automatiserte sikkerhetskontroller, og sørger for bedre styring og administrasjon gjennom hele livssyklusen for digital identitet. Den muliggjør raskere tid til marked, bedre brukeropplevelse og sikrer compliance- og risikostyrte tilgangskontroller på tvers av lokal og skybasert infrastruktur.

– TCS foreslo en grundig plan og prosess for å støtte Bane NOR, og vi er trygge på vår beslutning om å tildele dem kontrakten. Det var en god match. Særlig med tanke på TCS sin evne til å fungere som en strategisk partner, selskapets skalerbarhet og fleksibilitet og helhetlige tilnærming til IGA. Med tilgang på lokale og globale ressurser viste de at de kan møte Bane NORs behov, sier Tom Remberg, CISO Bane NOR.

– Vi er stolte over å ha blitt valgt som Bane NORs samarbeidspartner for å styrke identitets- og tilgangstjenestene deres. Ved hjelp av TCS IdentiFence™ skal vi både oppgradere Bane NORs identitets- og tilgangsadministrasjon og forbedre brukeropplevelsen. Vi gleder oss til å ta fatt på dette prosjektet sammen med Bane NOR og håper å fortsette et tett samarbeid også i fremtiden, sier Rajan Maheshwari, landssjef TCS Norge.

TCS bistår selskap med å sikre deres digitale systemer. TCS tilbyr et bredt utvalg med cybersikkerhetstjenester inkludert konsulenttjenester og rådgivning, «security-as-a-service», industritilpassede løsninger og sikkerhetstjenester knyttet til detection & response, IAM, Vulnerability Mangement (VM), governance, risikostyring og etterlevelse, personvern og informasjonssikkerhet, digital etterforskning og hendelseshåndtering, skysikkerhet, datasikkerhet og IT/OT-sikkerhetstjenester.

TCS sin Cyber Defence Suite hjelper med å kvantifisere risiko og styrke sikkerheten ved å inkorporere sikkerhet i design, implementere et «zero-trust»-rammeverk og tilby 360-graders synlighet og prediktiv intelligens som proaktivt kan beskytte mot og respondere på økende risiko. Med et nettverk på 12 «Threat Management Centers» i Storbritannia, Irland, Spania, USA, Mexico, Australia, Japan og India tilbyr TCS raske sikkerhetstjenester fra eksperter med tilstedeværelse som gjør at kundene får møtt sine unike behov.

Prosjektsjef Eirik Harding Hansen i Bane NOR sier han er veldig fornøyd med å ha Norconsult med på laget.

– Norconsult viste en meget god oppdragsforståelse, og skåret også best på forholdet mellom pris og kvalitet. Kontrakten er svært viktig for den videre fremdriften til prosjektet, og vi ser frem til at Norconsult kommer i gang med arbeidet, sier Harding Hansen.

Norconsult går sammen med Nordic Office of Architecture (Nordic) i det komplekse prosjektet.

– Det er svært gledelig at vi er tildelt denne omfattende rådgiverkontrakten. Kontrakten med Bane NOR viser at vår erfaring og tverrfaglige rådgivning er ettertraktet i markedet, sier konsernsjef Egil Hogna i Norconsult.

Det var konserndirektør for Hovedkontor i Norconsult, Bård Hernes, som signerte kontrakten på vegne av Norconsult.

– Vi er veldig stolte av den tilliten Bane NOR har gitt oss, og glade for at vi får muligheten til å løse dette spennende oppdraget til det beste for innbyggerne i Moss by, for Bane NOR og de reisende. Nå ser vi frem til å ta fatt på arbeidet sammen med våre kollegaer i Nordic Office of Architecture, sier Bård Hernes.

Omfattende, teknisk komplisert og viktig prosjekt for Moss

Prosjektet legger til rette for byutvikling i Moss, og vil bedre kontakten mellom sjø og by, og sikre gode forbindelser mellom ferge, havn, tog og buss. Nye Moss stasjon bygges slik at det blir mulig med fire avganger i timen hver vei for både lokal- og InterCity-tog og godstog. Reisetiden til Oslo blir cirka 30 minutter for de raskeste togene, og det nye dobbeltsporet inngår i utbyggingen av InterCity-strekningene på Østlandet.

Utbyggingen i Moss sentrum preges av at den delvis vil foregå i en dyp byggegrop med utfordrende grunnforhold, og prosjektet inkluderer blant annet kulvert, ny stasjon og stasjonsområde samt grensesnitt mot totalentreprisene for tunnelene i hver ende.

Marianne Folkestad Bjelland er Norconsults oppdragsleder i prosjektet.

– Mange konstruksjoner skal prosjekteres i utfordrende grunnforhold, i tillegg til tunnel, omlegging av vei og infrastruktur, arkitektur og det tekniske som hører med en jernbanestasjon med stasjonsbygg. Rådgiverlaget utgjør et sterkt tverrfaglig team med mye erfaring fra andre stasjons- og jernbaneprosjekter. Vi gleder oss til å starte arbeidet sammen med Bane NOR for å få til en god stasjon og knutepunkt i en ny bydel i Moss, sier hun.

Norconsult er fra før til stede i Moss, med blant annet forprosjekt og byggeplan for Kanalbrua.

Magnus Sutherland Kristensen (43) tar over som daglig leder i Båsum Boring etter Dag Espen Båsum som blir avdelingsleder for gjennomboring, utblokking og KL-fundamenter. Kristensen er fra Asker, er utdannet ingeniør fra Heriot-Watt University i Edinburgh og jobbet i AF-Gruppen og Aker Solutions før han kom til Veidekke i 2016.

Trygve Engedal. Foto: Veidekke

Trygve Engedal (38) tar over stafettpinnen som leder i Veidekke Bane etter Magnus S. Kristensen. Engedal har den siste tiden hatt ansvar for marked og tilbud i Veidekke Bane, der han startet som prosjektleder i 2020. Tidligere jobbet han for Aker Solutions med anbud og kontrakthåndtering. Engedal er utdannet økonom med bachelor fra Handelshøyskolen BI i Oslo og master fra Copenhagen Business School.

– Jeg er svært tilfreds over at vi har så dyktige medarbeidere som Magnus, Trygve og Dag Espen som kan gå inn i nye roller og stadig ta større utfordringer. Jeg er trygg på at de tre har solide faglige kunnskaper og personlige egenskaper som forutsettes for å lede og utvikle virksomhetene videre. Jeg ønsker dem lykke til med nye oppgaver og ser frem til videre samarbeid, sier direktør Martin Gadd i Veidekke Spesialenheter.

– Dette er nok det mest komplekse infrastrukturprosjektet som vi har utført i Norge, sier prosjektleder José Ayala i NCC-selskapet Hercules Fundamentering.

Fundamenteringsekspertene i NCC-Hercules gjør alle underbygningsarbeider i det omfattende jernbaneprosjektet som er en sentral del av Inter City-utbyggingen på Vestfoldbanen. Utbyggingen foregår mens jernbanestasjonen er i full drift, og fundamenteringsarbeidene må dermed gjøres tett på tog og publikum, og med høy fokus på HMS.

Stopper togtrafikken

– Mye av fundamenteringsarbeidene utføres under og tett ved trafikksatte togspor, og må derfor gjøres når togtrafikken kan stoppes helt. Slike togsbrudd gjennomføres i påske- og sommerferier samt enkelte helger, og krever lengre og omhyggelig planlegging av alle aktører i prosjektet, forteller Ayala.

Fundamenteringen som pågår midt i Drammen sentrum gjøres blant annet for bygging av ny bybru over sporområdet og ombygging av jernbanekaia, ombygging av Grønlandsundergangen og undergang i forlengelsen av Ryddinggangen, bygging av kulvert for kryssing av Vestfoldbanen, dessuten for føringsveier, VA og veiomlegginger.

Et sammensatt anleggsprosjekt, ifølge Ayala, som bygges og tas i bruk i faser siden det utføres tett på togtrafikk, infrastruktur og publikum i Drammens byområder.

– Prosjektet er også delt inn i flere entrepriser som pågår samtidig. Denne kompleksiteten gjør at byggingen ikke kan skje i geografisk rekkefølge, men må gjøres i faser ut fra hvor en har tilgang til spor og de ulike anleggsområdene. Med i tillegg store begrensinger på tid og plass, og der en løpende hensyntar andre entrepriser og de ulike tekniske faggrener, så er planleggings- og logistikkdelen i prosjektet derav formidabel, forteller prosjektlederen.

Nitidig planlegging

I tillegg til nitidig og svært tidlig planlegging på detaljnivå, er et godt samarbeid de mange aktørene imellom avgjørende for å lykkes.

– Når vi utfører en arbeidsoperasjon hensyntar vi ikke bare våre egne operasjoner, men også de andre aktørene som er rundt oss, de som kommer før og etter oss. Viktig er også at her er vi alle samarbeidspartnere, og ikke de tradisjonelle hoved- og underentreprenører. Alle deltakere i prosjektet sitter ved samme planleggingsbord, noe som er avgjørende for å få dette til. Flere ganger bistår vi hverandre i den direkte planleggingen av hverandres jobber underveis, sier Ayala.

I disse dager planlegges den neste lengre togstoppen, som blir gjennomført over seks uker i sommer. Da stanses all togtrafikk gjennom Drammen stasjon slik at fundamentering og andre anleggsarbeider tett på togspor kan utføres.

– I løpet av sommerbruddet på under tre uker, vil nærmere hundre prosent av Hercules være involvert. I tillegg vil det være innleide, så dette vil være en hektisk periode, sier José Ayala.

«Rett fra grunnen»

«Rett fra grunnen» er slagordet NCC-Hercules jobber etter i Drammen, som de alltid gjør når de etablerer solide og tilpassede fundamenter for bygg- og anleggsprosjekter landet rundt. Siste prosjekt var fundamentering for byggingen av ni km dobbeltspor jernbane Venjar-Eidsvoll.

– En riktig utført fundamentering er avgjørende for alt som bygges. Dette er arbeider med store maskiner og dimensjoner: Enkelte av spuntnålene vi bruker i prosjekter kan være opptil 30 meter lange og veie 10 tonn, og som vibreres ned i bakken med en maskin som veier 70 tonn. Det er tøft, smiler Ayala.

Forslaget fra Flytoget innebærer at Flytogets nåværende konsesjonsavtale avsluttes, men at avtalen Flytoget har om en fortrinnsrett i rutetildelingen videreføres til 2033. Flytoget foreslår at flytogene åpner for alle reisende mellom Asker og Lillestrøm fra 2026, og at Flytoget vil bruke egne kjøretøy.

Hovedutfordringen for togtrafikken i Oslo-området er at kapasiteten på jernbaneinfrastrukturen er fullt utnyttet. Kapasiteten i jernbanetunnelen under Oslo er viktig for togtilbudet på hele Østlandet.

For å utvikle togtilbudet er det derfor helt nødvendig å vurdere tiltak som gir en bedre utnyttelse av kapasiteten i eksisterende infrastruktur. Jernbanedirektoratet har gjennom flere rapporter beskrevet hvordan kapasiteten som Flytoget i dag benytter, kan utnyttes bedre.

Den store ulempen ved Flytogets forslag er at Jernbanedirektoratets handlingsrom til å utvikle en ny og mer markedstilpasset rutemodell i Østlandsområdet utsettes med fem år fra 2028 til 2033. Jernbanedirektoratet har i tidligere utredninger fra 2019 og 2020 anbefalt en helintegrering etter utløpet av Flytogets konsesjonsavtale. Til tross for åpne dører på Flytoget på strekningen Asker-Lillestrøm, blir forslaget fra Flytoget en hindring for å utvikle en fremtidsrettet rutemodell, eksempelvis med flere avganger fra Follobanen/Østfoldbanen i Oslotunnelen.

Flytoget skriver også at deres forslag vil gi vesentlig lavere statlig vederlag enn det som Vygruppen har tilbudt. Den økonomiske besparelsen som Flytoget skisserer, er for en stor del knyttet til at Flytoget henter ut betalingsvillighet i markedet ved at Flytoget tar høyere billettpriser for reisene til flyplassen. Jernbanedirektoratet mener at det er usikkert hvordan dagens flytogpassasjerer responderer på en slik prismodell, når toget også åpner for andre reisende til vanlig takst.