Tangenvika jernbanebru er et fremtidsrettet prosjekt som skal øke mobiliteten mellom Oslo og Hamar: Derfor er det naturlig at hovedentreprenør Implenia legger vekt på løsninger som ivaretar langsiktige miljøhensyn og som er i tråd med prosjektets mål om BREEAM-sertifisering. Dette var også én av kriteriene for hvorfor Betong Øst ble valgt som leverandør av ferdigbetong og pumpetjenester til prosjektet. Betongprodusenten, har sammen med AF-Gruppen sine miljøparker investert stort i å utvikle en mer miljøvennlig betong, hvor gjenbruk av masse gir en viktig bærekraftgevinst.
– Vi valgte å satse på Betong Øst sin innovative betongløsning, hvor natursand som tilslag i betongen er erstattet med gjenbruk av forurensede masser som har vært gjennom en omfattende vaskeprosess. På den måten har tilslaget gjenvunnet sine opprinnelige egenskaper og kan benyttes i betong, sier prosjektleder Armin Lutz i Implenia.
– Tangenvika jernbanebru er et komplekst byggeprosjekt, med krav om minst mulig påvirkning av miljøet i og rundt Mjøsa. Bærekraft er en av Implenias fem kjerneverdier, derfor var det naturlig å velge en miljøvennlig betong hvor bærekraft og sirkulærøkonomi er i fokus, sier Martine Melgård, miljøleder på prosjektet for Implenia.
– Det er inspirerende å oppleve at Bane NOR og Implenia ser verdien av Betong Øst sin strategiske satsing på miljø. Dette ble tydelig i innkjøpsprosessen, hvor det ble lagt stor vekt på bærekraft. Dette viser at vår satsing på gjenbruk av vaskbare gravemasser har vært en riktig prioritering, sier Silje Gystad Ytterdal, FoU- og miljøleder i Betong Øst.
– Betong er verdens mest brukte byggemateriale, og produksjon av sement gir store CO2-utslipp som gjør at det må jobbes målrettet for å redusere utslippet i betongen. Tilslaget, som består av stein sand og grus, utgjør 70 prosent av betongen, hvorav halvparten av dette er sand. Sand er en ikke-fornybar ressurs, og uttak medfører store naturinngrep. Det finnes faktisk ikke ubegrenset med gråstein, sier Øystein Nymoen, regionsjef i Betong Øst Innlandet, som er stolt over at en av Norges største byggherrer, Bane NOR, og hovedentreprenør Implenia er villige til å investere i verdien av gjenbruksmasser.
– Prosjektet bidrar til å gjøre avfall til ressurs, deponeringsbehovet av forurensede masser reduseres og vi slipper store naturinngrep. Tilslaget kan brukes i alle typer betong og er av høy kvalitet, sier Nymoen.
Bane NOR har ansvaret for å drifte, vedlikeholde, planlegge og bygge ut jernbanenettet.
– I våre prosjekter er miljøhensyn og bærekraft viktige forutsetninger, og selv om mer bærekraftige løsninger koster litt mer mener vi dette er en investering i fremtiden. Når bruen står ferdig støpt i 2027 vil den øke transportkapasiteten og redusere reisetiden. Dette vil også gi økt bærekraftgevinst ved at mer gods kan fraktes effektivt på bane, sier Trine Marianne Holm, miljøleder for utbyggingsprosjektet i Bane NOR.
– Vi ser at betong med vaskbare gravemasser er en del av fremtidens bærekraftige byggematerialer. Prosjektet har valgt en betong bestående av et tilslag som har vært igjennom en omfattende vaskeprosess. Dette sikrer stabilitet i betongen, noe som er særs viktig i dette prosjektet der det skal utføres komplisert støpearbeid langt under vannoverflaten. Vi skal sørge for en solid konstruksjon som vil ivareta framtidas behov for effektive transportløsninger, sier Gunnar Sletten, prosjektleder for brukontrakten i Bane NOR.
Etter mange år i jernbanen er det en stor kapasitet som nå har valgt å søke nye utfordringer.
– Dette er en beslutning som har modnet over tid, etter et krevende år som har vært preget av for mye jobb og for liten tid til alt annet. Det har tæret på, og jeg har kjent etter om det er dette jeg ønsker for meg selv og familien fremover, sier Stine Undrum.
– Konklusjonen er at jeg mangler motivasjonen som kreves til å fortsette å lede og utvikle Utbyggingsdivisjonen i Bane NOR videre. Utbyggingsdivisjonen og Bane NOR fortjener en topp motivert leder fremover, og jeg har derfor gitt beskjed om at jeg ønsker å fratre. Jeg jobber for fullt frem til påske, men har bedt om – og fått innvilget, arbeidsfritak som leder for Utbygging i oppsigelsesperioden på seks måneder. I denne perioden vil jeg selvsagt være til disposisjon for konsernsjefen, sier Stine Undrum.
– Nå ønsker jeg litt tid til å slappe godt av, og etter hvert finne ut hva jeg har lyst til å gjøre fremover, avslutter hun.
Fungerende konsernsjef Henning Bråtebæk, synes det er beklagelig at Stine Undrum slutter.
– Den kompetansen og erfaringen som forsvinner med Stine hadde vi hatt veldig god bruk for i det videre arbeidet i Bane NOR. Jeg er klar over at hun har hatt et voldsomt arbeidspress over lang tid så, det er samtidig forståelig at hun ønsker en ny retning. Jeg vil takke Stine for innsatsen og ønsker henne lykke til med nye karrierevalg fremover, sier han.
– Arbeidet i Utbyggingsdivisjonen vil fortsette som planlagt, trygt ledet av Bettina Sandvin. Jeg er takknemlig for at Bettina har takket ja til å fungere i rollen. Hun har ledet en av de mest komplekse Utbyggingsporteføljene i Utbygging etter at hun kom til Bane NOR i 2020. Bettina Sandvin kom fra Statens Vegvesen hvor hun blant annet har jobbet som byggeleder, prosjektleder og avdelingsdirektør, avslutter Bråtebæk.
Med denne endringen vil konsernledelsen i Bane NOR bestå av følgende personer:
– Vi må samarbeide for å nå klima- og naturmålene våre. BREEAM er et godt verktøy for å sikre prosjekters bærekraftsmål. Etter at BREEAM-NOR for nybygg og rehabiliteringer ble lansert for ti år siden, kan et stort antall BREEAM-sertifiserte prosjekter vise til reduserte klimagassutslipp, materialbruk og kostnader. Vi forventer samme effekt når vi sammen med de tre største aktørene i anleggssektoren starter arbeidet med å få på plass en bransjeutviklet bærekraftssertifisering for anlegg tilpasset norske forhold, sier Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.
Grønn Byggallianse har de siste to årene samarbeidet med de tre utbyggerne og næringen i et forprosjekt for å se hvor egnet BREEAM-metoden er for norske anleggsprosjekter. Konklusjonen er at ordningen er velegnet, men at kravene og metoden må tilpasses norsk regelverk og norske forhold.
– Anleggssektoren er godt i gang med å etablere et helhetlig bærekraftarbeid og har behov for en felles norsk bærekraftsertifisering for å sikre at vi når bærekraftmålene. Statens vegvesen har hatt et veldig godt samarbeid med Grønn Byggallianse om utarbeidelse av en veileder for bruk av BREEAM i norske infrastrukturprosjekter og ser frem til videre samarbeid på dette viktige området, sier Gina V. Ytteborg, fagdirektør for bærekraft i Statens vegvesen.
I mai i fjor meldte Bane NOR at de ville sertifisere alle kommende store utbygginger i henhold til BREEAM Infrastructure.
– BREEAM Infrastructure representerer en mulighet for sektoren til å jobbe mer standardisert og enhetlig med bærekraft. Vi er derfor svært glade for at Grønn Byggallianse sammen med oss i samferdsel går i bresjen for å utvikle denne sertifiseringen i en norsk kontekst, sier Gunhild Hernes Synnestvedt, direktør for bærekraft i Bane NOR.
Også Nye Veier ser mange fordeler med sertifiseringsvektøyet:
– Sertifiseringen BREEAM Infrastructure viser hvordan tidlig involvering gir bedre mulighet for måloppnåelse. Dette er i tråd med modellen til Nye Veier hvor vi benytter handlingsrommet i starten av et prosjekt for å finne de beste løsningene. Videre hjelper sertifiseringen våre prosjekter med å jobbe med bærekraft helt til ferdigstillelse. Nye Veier ser frem til å samarbeide med Grønn Byggallianse for å bedre BREEAM for infrastruktur til norske forhold og gjøre det mer tilgjengelig for anleggsbransjen, sier Arild Nygård, leder Strategi og bærekraft i Nye Veier AS.
Gjennom avtalen blir Bane NOR, Nye Veier og Statens vegvesen medlemmer i Grønn Byggallianse.
BREEAM Infrastructure er infrastruktur- og anleggsprosjektenes svar på BREEAM for bygg. Verktøyet kan brukes til å fremme bærekraft og kvalitet i alle typer anlegg- og infrastrukturprosjekter, for eksempel veier, jernbane, broer, landskapsarkitektur og parkanlegg. Siden 2016 er totalt 14 infrastrukturprosjekter i Norge ferdigsertifisert etter BREEAM Infrastructure-standarden. I 2022 ble det registrert 16 prosjekter som planlegger å sertifiseres etter ordningen. I likhet med BREEAM for bygg er det det britiske forskningsinstituttet Building Research Establishment (BRE) som eier ordningen. Grønn Byggallianse er det norske bindeleddet til BRE.
Leder for baneavdelingen i Multiconsult, Håkon Bratlien, sier årets tema er svært sammensatt og påvirker mange fagområder utover bane og samferdsel.
– Knutepunkter og stasjonplassering påvirker blant annet områdeutvikling, næringsutvikling, boligbygging og bevegelsesmønsteret til folk. Det er også synlig når knutepunktene ikke fungerer. Derfor er dette veldig spennende. Vi får et bredt spekter av dyktige og interessante gjester på scenen, sier Bratlien, som også er fagdagens konferansier.
På scenen treffer vi blant andre Daniel Siraj, administrerende direktør i OBOS, som adresserer at knutepunkter med gode kollektivforbindelser skaper store verdier. Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom, ser på knutepunkter med et bærekraftig blikk og Hanne Opdan, ordfører i Nordre Follo kommune forteller oss om hva som skjer med en liten by når man etablerer et knutepunkt, med utgangspunkt i Follobanen.
– Vi har fått med oss svært dyktige foredragsholdere og gleder oss veldig til denne ettermiddagen. Det er en interessant sammensetning av ulike innlegg, som vi tror vil treffe mange i bransjen. Transportøkonomisk Institutt vil innlede seminaret ved å gi oss innblikk i kriterier og krav for utbygging av knutepunkter og en pekepinn på hva dataene sier om behovene i fremtiden, sier Bratlien.
Baneseminar ble sist avholdt i 2019. Det er gratis å delta, men det krever påmelding.
– Det har vært stor interesse for Baneseminaret i år! Vi har snart fylt opp deltakerplassene allerede og håper å se både nye og kjente fjes på toppen av MUCH den 22. mars, sier Bratlien.
Frimannslund har lang erfaring fra samferdselssektoren. Han var mange år i Widerøe og SAS-systemet, før han i 2014 kom til Jernbaneverket. Høsten 2016 ble Frimannslund utnevnt som konsernssjef for Bane NOR. Nå har han og styret blitt enige om at det er riktig å fratre rollen som sjef for Bane NOR etter en krevende periode for den norske jernbanen.
– Gorm Frimannslund er en flott person som jeg har satt stor pris på å samarbeid med, sier Cato Hellesjø, styreleder i Bane NOR. Frimannslund har ledet Bane NOR gjennom krevende endringsprosesser basert på Jernbanereformen som ble vedtatt i 2015, og lagt grunnlaget for moderniseringen av jernbanen og utvikling på knutepunktene.
Frimannslund vil frem til og med januar 2024 være til disposisjon for foretaket.
Styret starter umiddelbart arbeidet med å finne ny konsernsjef for Bane NOR. Henning Bråtebæk konstitueres som ny konsernsjef fra og med i dag. Bråtebæk kommer fra jobben som administrerende direktør i drifts- og vedlikeholdsselskapet Spordrift AS, som i går formelt ble overdratt til Bane NOR SF.
Også Henning Bråtebæk har lang erfaring fra samferdselssektoren. Han har arbeidet til sammen 15 år i NSB Bane og siden Jernbaneverket. Deretter 11 år i ledelsen på Avinor Oslo lufthavn. De siste fire årene har han vært administrerende direktør for Spordrift-konsernet.
– Jeg er trygg på at Henning Bråtebæk vil lede Bane NOR på en utmerket måte fremover. Styret ser frem til å samarbeide med ham, og vi er takknemlig for at han takket ja til rollen som konstituert konsernsjef i Bane NOR, avslutter Hellesjø.
Regjeringen besluttet i desember 2022 at eierskapet i Spordrift skal overføres fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR. Spordrift legges inn som en divisjon i Bane NOR-konsernet.
– Overføringen av Spordrift fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR er et viktig grep for å sikre helhetlig oppfølging av drift og vedlikehold på jernbanen. Løsningen gjør det også enklere for Bane NOR å se dette arbeidet i sammenheng med utbygging og andre ansvarsoppgaver. Med dette grepet samler vi altså kompetanse, og det mener jeg er bra for utviklingen av jernbanen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Samtidig er samferdselsministeren opptatt av at Bane NOR skal legge enda mer vekt på å gjennomføre drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanen så effektivt og kostnadsoptimalt som mulig.
På foretaksmøtet ble Eli Giske, som fram til nå har vært styreleder i Spordrift, valgt inn som nytt styremedlem i Bane NOR.
– Når Eli Giske nå trer inn i styret i Bane NOR, vil dette sikre kontinuitet i oppfølgingen av det arbeidet som har blitt ivaretatt av Spordrift. Profesjonalisering og kulturbygging er viktige forutsetninger for å sikre et et mer moderne og systematisk vedlikeholdsarbeid, og dette har Spordrift jobbet godt med, sier samferdselsministeren.
Konsernstyret i Bane NOR består for øvrig av Cato Hellesjø (styreleder), Olaf Melbø, Baard Haugen, Hildegunn Naas-Bibow, Adele Bugge Norman Pran og Renate Larsen.
Baneservice ble innstilt til to store utbyggingskontrakter dette kvartalet, hvor det ene prosjektet ble signert ved årsslutt, det andre i første kvartal 2023. Prosjektene har en samlet kontraktsverdi på nær 800 MNOK og øker dermed selskapets ordrereserve betydelig.
– Vi er svært fornøyde med omsetningsveksten i fjerde kvartal og for 2022 totalt sett. Baneservice har hatt et godt år med lønnsom vekst. I løpet av de siste tolv månedene har vi økt ordreboken til rekordnivå, og aktivitetsnivået ser ut til å bli bra også inneværende år. Med de nye prosjektene har vi lagt et solid grunnlag for god ressursutnyttelse i året som kommer, forteller administrerende direktør i Baneservice, Kjersti Kanne.
Resultatene i de ulike enhetene i Baneservice har hatt en positiv trend gjennom hele 2022. I årets siste kvartal bidro de større prosjektene som nå gå mot slutten til en betydelig positiv effekt på resultatene. Kanne gir æren for resultatene til alle de dyktige medarbeiderne i selskapet.
– Baneservice er et selskap med svært engasjerte medarbeidere og det er summen av all kunnskap og arbeid som gjør at vi i kan levere disse resultatene. Vi ser at det er stor etterspørsel etter våre tjenester, for å gjennomføre prosjekter sikkert og med god kvalitet, sier Kanne.
SE BLADARKIV