I går holdt samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sin årlige jernbanetale. Han anerkjente at punktligheten på jernbanen går ned, men signaliserte også vilje til å prioritere vedlikehold og fornyelse.

– Spekter er fornøyd med den tydelige dreiningen i retning vedlikehold som samferdselsministeren signaliserer. Det er helt nødvendig, og i tråd med det Spekter lenge har tatt til orde for. Vedlikeholdsetterslepet skyldes tiår med politisk unnfallenhet og manglende prioritering, og nå kreves det en politisk reorientering, sier Anne-Kari Bratten.

Spekter organiserer mange av de aktørene i jernbanesektoren, deriblant Bane NOR, Vy, Go Ahead, SJ og Flytoget.

– Det er ingen quick fix som løser utfordringene i jernbanen. Det krever både langsiktighet og tålmodighet. Det tar tid før tiltakene vi gjennomfører i år, begynner å virke. Da må også politikerne å puste med magen, og bidra til å forventningsstyre velgerne. Nå må aktørene i sektoren få arbeidsro til å gjøre jobben, sier hun.

– Aldri har så mange tatt toget i Norge som i 2024. Samtidig peker pilene for punktlighet nedover, det betyr at vi må jobbe enda hardere for snu dem slik at toget fortsetter å være et populært valg. Vår viktigste oppgave fremover er å fikse jernbanen. Vi prioriterer vedlikehold og fornyelse for å redusere forsinkelser og innstillinger, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Punktlighetsmålet er 90 prosent. I 2024 ble resultatet 86,1 prosent for persontog og 74,8 prosent for godstog, mot henholdsvis 87,6 prosent og 75,5 prosent i 2023.

– I fjorårets jernbanetale var jeg ambisiøs da jeg lovet at flere tog skulle gå i rute. Slik gikk det ikke. Likevel skroter jeg ikke punktlighetsløftet. Alle som bruker jernbanen fortjener både en regjering og en samlet jernbanesektor som er ambisiøse på deres vegne, sier Nygård.

Prioriterer vedlikehold og fornyelse

Både i Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036 og i jernbanebudsjettet for 2025 er det økt satsing på å ta bedre vare på infrastrukturen. I årets statsbudsjett har bevilgningen til drift og vedlikehold økt med 26 prosent fra i fjor. For fornying av infrastrukturen er økningen på 38 prosent.

– Vi har tatt grep. Vedlikehold og fornyelse har ikke vært prioritert på flere tiår, men det gjør vi nå. For første gang på lenge settes det av mer penger til å ta vare på jernbanen enn til nye store utbygginger, sier Nygård.

Rekordmange reiser i 2024

Prognoser fra Jernbanedirektoratet viser at det aldri før har blitt gjennomført flere togreiser. Ifølge prognosene ble det foretatt mer enn 83 millioner reiser i 2024. Det er fem millioner flere reiser enn året før. Det er også fire millioner flere reiser enn den forrige rekorden fra 2019, da det var i underkant av 80 millioner togreiser nasjonalt.

– Aldri før har så mange reisende tatt tog. Det betyr at mange også er fornøyde med togtilbudet. Det har vært en liten jernbanerevolusjon i Norge, der tilbudet har blitt bedre, vi har fått raskere reiser, nye tog og flere avganger. Dette åpner opp helt nye muligheter for å bo og jobbe der man vil. Og det hårete målet er selvsagt at enda flere reisende skal velge toget fremover, sier samferdselsministeren.

Tydelige forventninger

I jernbanetalen for 2025 sa samferdselsministeren at jernbanens kunder skal møte et best mulig tilbud og at hele jernbanesektoren må dra i samme retning for at togene skal gå, og at de skal gå i tide. Og når de ikke gjør det må informasjonen til kundene bli  bedre.

– Når Stortinget bevilger flere milliarder kroner mer til å vedlikeholde og fornye infrastrukturen, forventer jeg at pengene både brukes effektivt og gir resultater, sier Nygård.

Et krafttak for bedre punktlighet

Før jul mottok Samferdselsdepartementet en rapport med 50 tiltak som skal bidra til bedre punktlighet. Mange av aktørene i jernbanesektoren har bidratt med innspill til rapporten.

– Aktørene fortjener honnør for å finne tiltak som relativt raskt kan ha positive effekter. Jeg forventer at dette potensialet utnyttes til det fulle. For eksempel har trafikkavviklingen under snøværet på Østlandet i år vært bedre enn i januar i fjor, takket være bedre brøytekapasitet og færre avganger, sier han.

Flere grep skal gradvis redusere antall forsinkelser og innstillinger

Nye og mer driftsstabile persontog, ferdigstilling av nye jernbaneanlegg og innføring av det nye digitale signalsystemet ERTMS er også viktige tiltak som skal bidra til færre forsinkelser og innstillinger i årene som kommer.

– Det er ventet befolkningsvekst, ikke minst i større byområder, og vi ønsker at togtilbudet skal være attraktivt. Da må vi fortsette å prioritere tiltak som gjør at togene kommer og går når de skal slik at folk og vareeiere kan ha tillit til jernbanen og velge klimavennlig transport, sier Nygård.

Les hele talen her

Se hele jernbanetalen her

– Det er krevende tider for godstogbransjen. CargoNet har slitt med lønnsomheten. Nå legger vi til rette for at selskapet kan drive også i årene fremover, slik at både lønnsomheten og konkurranseevnen mot veitransport kan styrkes. Mer skinnegående varetransport er bra for klimaet, men det er også positivt for fremkommeligheten og trafikksikkerheten på vei, sier samferdselsministerer Jon-Ivar Nygård.

Ingen endringer for de ansatte

CargoNet gikk over til en innskuddsbasert pensjonsordning i 2019, men har fremdeles økonomiske forpliktelser i Statens pensjonskasse (SPK).

– Jeg vil understreke at vårt forslag om å innfri CargoNets forpliktelser i SPK ikke får noen konsekvenser for pensjonsbetingelsene til de ansatte i godstogselskapet, sier samferdselsministeren.

I tillegg til Stortingets tilslutning i den ordinære budsjettprosessen, forutsetter tilskuddet godkjenning av EFTA-landenes markedesovervåkingsorgan ESA.

Røyken stasjon på Spikkestadbanen har vært et mindre, men godt gjennomført prosjekt som Bane NOR fremhever er ferdigstilt innenfor kostnad og tid. Ombyggingen har hatt en kostnadsramme på 108 millioner kroner.

Eksisterende plattform er fjernet og en ny universell utformet plattform på 220 meter er bygget som øker passasjerkapasiteten med 40 prosent. Stasjonen har med det blitt klargjort til å ta imot de nye lokaltogene som kommer i 2026.

– På åpningen var Bane NOR meget fornøyd med gjennomføringen fra entreprenør Infrakraft og oss i Multiconsult, der særskilt samhandling i prosjekterings- og byggefase ble fremhevet. Kun 3 ukers bruddperiode sommeren 2024 medførte behov for detaljert planlegging i forkant av brudd, foreller Bjørn Clausen, som er Oppdragsleder fra Multiconsult i prosjektet.

Multiconsult har utover prosjektering hatt ansvar for supplerende grunnundersøkelser, overvåking av resipienter og grunnvann, innmålinger og byggesøknader. Det arbeides nå med sluttdokumentasjon for Røyken stasjon i samarbeide med entreprenør.

Oppdragsleder Bjørn Clausen og prosjekteringsleder Kari Merete Arfvedahl har sammen med et faglig sterkt og løsningsorientert team levert et modellbasert prosjekt innenfor avtalte tidsfrister.

– Vi takker Fornebubanen for tilliten og gleder oss til at vi sammen skal gjennomføre nok et stort og viktig samfunnsoppdrag. Det å bygge gode og miljøvennlige transportløsninger som betyr mye for befolkningen i Osloområdet er noe vi setter stor pris å få utføre, sier direktør Neal Nordahl i Veidekke Anlegg.

Oppdraget med å bygge de to underjordiske stasjonene innebærer omfattende betong- og plattformarbeider. I tillegg inngår oppføring av adkomstbygg og tekniske installasjoner som rulletrapper, heiser og tekniske rom. Utomhusarbeider og grøntanlegg på stasjonsområdene er også en del av kontrakten.

– Dette er en stor milepæl for Fornebubanen. Bygging av de nye T-banestasjonene på Lysaker og Vækerø er viktige skritt på veien mot et nytt T-banetilbud som både innbyggere og tilreisende i Oslo og Akershus vil få stor nytte av. Veidekke leverte det beste tilbudet med tanke på pris, miljø og kvalitet, og vi ser frem til et faglig godt samarbeid med deres kompetente team, sier Irene Måsøval, direktør i Fornebubanen.

Planlagt oppstart for byggearbeidene er i februar 2025 med ferdigstillelse til sommeren 2028.

Arbeidet er en del av samspillsavtalen NCC inngikk med Bane NOR i 2023, for ombygging og tilpasning av jernbanestasjoner i Oslo-området. Stasjonene tilpasses blant annet nye og lengre tog som settes inn på lokalstrekninger i Oslo-området.

Signerte overlevering av togstsjonene Haugenstua, Strømmen og Fjellhamar. Fra venstre: Kristin Slaaen Rørvikog prosjektleder Svein Arne Henriksen i NCC Infrastructure. Foto: NCC

– Vi gleder oss over at tre av åtte stasjoner nå er overlevert til byggherre, i henhold til plan og med ønsket kvalitet. Nå ser vi fram til å fortsette samspillet med Bane NOR og de øvrige aktørene for ombyggingen av de kommende stasjonene. En rekke fagdisipliner er involvert, og dette passer derfor svært godt til vår kompetanse og vår evne til å gjennomføre komplekse infrastrukturprosjekter, sier leder for NCC Infrastructure Norge, Svein-Arne Sivertsen.

– Vi er utrolig godt fornøyde med å kunne sette disse tre stasjonene i drift, sier prosjektsjef i Bane NOR Kristin Slaaen Rørvik.

– For oss er det spennende med denne typen kontrakt, som gir oss mulighet til sammen å utvikle konsepter og finne de beste løsningene. Nå er de første tre stasjonene av totalt åtte på plass, og jeg ser virkelig frem til å utvikle samspillet videre, slik at vi kan legge til rette for en bedre hverdag for de reisende, sier Rørvik.

Bruddavhengige anleggsarbeider

En betydelig del av anleggsarbeidene ble gjennomført under sommerens tre uker lange togbrudd, der togtrafikken stanses slik at arbeider langs spor kan utføres.

– Vi er svært fornøyde med både kvalitet på leveranser, gjennomføring av arbeidene og med samarbeidet med Bane NOR. Nå tar vi med oss erfaringene herfra til neste fase i prosjektet, sier assisterende prosjektleder Oddbjørg Frisk i NCC, og utdyper:

– Vi vil jobbe med å sikre oss kritiske ressurser til bruddgjennomføring, og sikre at ressursene som kommer inn har god kjennskap til prosjektet og planlagte arbeider før sommerbruddet. Involverende planlegging og visualisering av faser og anleggsgjennomføring blir sentralt i dette arbeidet.

Samspillsentreprise

Kontrakten er en totalentreprise med samspill, som innebærer et tett samarbeid mellom NCC Infrastructure og Bane NOR om løsninger, rekkefølge og anleggsgjennomføring.

– Samspillsformen er en ny og inspirerende måte å jobbe på, som gir oss muligheten til å utnytte entreprenørskapen hos aktørene tidlig, og der alle partene er med og utvikler gode løsninger i prosjektet, sier Oddbjørg Frisk.

Neste fase omfatter ombyggingstiltak av varierende omfatning og kompleksitet på Østfoldbanen, for stasjonene Grorud, Nordstrand, Ljan, Kolbotn og Langhus. Også disse stasjonene skal forlenges, samt gjennomgå andre tilpasninger. Eksempelvis skal Kolbotn stasjon bygges om fra tre til to spor, det skal etableres en forbedret atkomst til togplattform og stasjonen skal i sin helhet oppgraderes med universell utforming.

Mens hoveddelen av denne ombyggingen vil foregå i 2025 er forberedende arbeider på flere av stasjonene startet i høst.

Stasjonene skal være ferdig ombygget og tilpasset for de nye togene som etter planen settes i trafikk på strekningene i løpet av 2025 og 2026.

– Norge er ikke godt nok forberedt, med det været vi har nå. Vi trenger veldig mange sikringstiltak av kritisk infrastruktur, sier Hege Cecilie Nordeide, geolog og skredplanlegger i ingeniørrådgiverselskapet COWI.

Hun mener at norske veier og jernbaner trues av hyppigere skred i fremtiden som følge av klimaendringer. De seneste årene har det gått flere skred i landet som har truffet infrastruktur. I 2019 rammet store jordskred Jølster kommune, Bergensbanen ble rammet i 2020 og 2023, og snøskred rammet E39 tidligere i år og i 2020. Sist uke ble Nordlandsbanen rammet.

– Det mest skremmende er at vi aldri vet nøyaktig når og hvor et ras eller skred kan inntreffe. Samtidig skal det ikke være sånn at folk skal være redde for å bevege seg på norske veier eller jernbane, og derfor er det kritisk at man jobber med forebygging, presiserer Nordeide.

Nå etterlyser Nordeide at Regjeringen får på plass en egen handlingsplan for å sikre kritisk infrastruktur mot skred. En slik handlingsplan skal supplere Nasjonal transportplan sin satsing på drift og vedlikehold av veier og jernbane.

Samtidig mener Nordeide at Regjeringen må utarbeide en nasjonal tilstandsrapport for rasutsatte områder.

– Denne skal sikre at kommunene får oversikt over sin infrastruktur, over hvilke områder som er skredutsatte og hvilke sikringstiltak de må ta for å beskytte disse områdene, sier hun.

Les samferdselsministerens svar til Nordeides forslag på VG Nett (ekstern lenke).

– Vi har planlagt og prosjektert de nye stasjonene over lang tid. Nå gleder vi oss til å komme i gang med stasjonsarbeidene over nyttår, og vi vil legge til rette for et godt og effektivt samarbeid med Veidekke. Veidekke leverte det tilbudet med beste forhold mellom pris og kvalitet, sier Sindre Higraff Sande, prosjektleder i Fornebubanen.

Entreprisen omfatter bygging av to T-banestasjoner, Lysaker stasjon i Bærum og Vækerø stasjon i Oslo. Den inneholder betong- og plattformarbeider, adkomstbygg og tekniske installasjoner som rulletrapper, heiser og tekniske rom. Utomhusarbeider og grøntanlegg rundt adkomstene er også inkludert i kontrakten.

Lysaker er i dag et av de mest trafikkerte kollektivknutepunktene i Oslo og Akershus, med svært mange lokale og regionale tog- og bussavganger. Det er beregnet at Lysaker T-banestasjon får det høyeste passasjertallet per dag når Fornebubanen åpner. Vækerø stasjon vil få færre passasjerer, men vil likevel få flere reisende enn for eksempel Smestad eller Hellerud stasjon.

Planlagt oppstart for arbeidene er i februar 2025, og T-banestasjonene på Lysaker og Vækerø er planlagt ferdigstilt i 2028. Etter innstillingen følger en karensperiode på ti dager før kontraktsignering.

FAS skal ut i markedet med en rammeavtale for rådgivnings- og prosjekteringstjenester for ny veg og jernbane mellom Arna og Stanghelle/Helle.

Utlysning tidlig i 2025

Kontrakten er ventet å nå markedet tidlig på nyåret, og Hatlenes anslår at det vil ta om lag ti måneder å få en rådgiver på plass. Kontrakten lyses ut med prekvalifisering og påfølgende forhandlinger.

Rammeavtalen vil omfatte prosjektering, rådgivning og oppfølging i byggetiden. Dette inkluderer utarbeidelse av prosjekteringsforutsetninger for hele prosjektet, samt konkurransegrunnlag for hovedentrepriser, som omfatter total-, utførelses- og samspillsentrepriser.

Store forventninger

Prosjektleder prosjektering Catrine Hatlenes har store forventninger til rådgiverbransjen:

– Vi forventer at rådgiverne tar i bruk ny teknologi og bidrar til å utfordre og forbedre bransjen, spesielt innen klima, miljø og bærekraft. Vi trenger en god rådgiver med på laget for å utvikle de beste løsningene for prosjektet.

En spesiell kontrakt

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle skal bygge ut veg og bane parallelt, noe som er sjeldent. Hatlenes har stor tro på at bransjen er klare for utfordringen. Muligheten til å jobbe sammen med to av landets største og mest erfarne byggherreorganisasjoner, i samme kontrakt, er unik

– Vi søker en rådgiver som kan levere høy kvalitet gjennom modellbasert prosjektering, implementere ny teknologi, og bidra til bærekraftige løsninger. Som landets største tunnelprosjekt har vi et stort potensial til å påvirke og drive bransjen fremover, og det ansvaret skal vi ta.

– Mens Jernbanedirektoratet gjennomfører de nødvendige vurderingene, er det behov for å sikre togtilbudet for Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. Derfor direktetildeles kontrakten til vårt statlige persontogselskap Vy i denne mellomperioden, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

 Hensyn til passasjerer og ansatte

– Det aller viktigste for oss er selvsagt at de reisende hele tiden har et godt togtilbud. Overgangen mellom de to selskapene må forberedes godt for de ansatte og de reisende. Vi er opptatt av å ivareta de ansattes interesser og sikre en god prosess i forbindelse med endringen, sier Nygård.

Arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse skal sikre at arbeidstakernes vilkår ikke endres på grunn av overgang til ny togoperatør.

Vy skal midlertidig overta på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen

Trafikkavtalene som Jernbanedirektoratet har inngått med SJ Norge om togtilbudene i nord og med Vy om togtilbudene i vest, utløper i henholdsvis 2028 og 2029. Den gjeldende trafikkavtalen med Go-Ahead Nordic om togtilbudet i sør utløper i desember 2027.

Dersom inngåelse av en ny langsiktig trafikkavtale for togtilbudet i sør kan utsettes til tidligst 2029, kan dette gi Jernbanedirektoratet mulighet til å vurdere trafikkavtalene samlet. På bakgrunn av behovet for en gjennomgang av trafikkavtalene, har Samferdselsdepartementet bedt Jernbanedirektoratet om å benytte unntaket i EUs fjerde jernbanepakke som åpner for en direktetildeling med en varighet på opptil fem år. Jernbanedirektoratet skal levere sin vurdering senest i februar 2026.

– Denne regjeringen mener at statlig kontroll over togtilbudet er viktig for å kunne sikre stabile og gode tjenester. Vi mener dessuten at vi kan få bedre kvalitet på togtjenestene ved direktetildeling av togtilbud enn ved konkurranse. I påvente av Jernbanedirektoratets trafikkavtalegjennomgang, er det ønskelig at vårt statlige persontogselskap Vy blir tildelt trafikkavtalen i denne mellomperioden, sier samferdselsministeren.