– Norge er ikke godt nok forberedt, med det været vi har nå. Vi trenger veldig mange sikringstiltak av kritisk infrastruktur, sier Hege Cecilie Nordeide, geolog og skredplanlegger i ingeniørrådgiverselskapet COWI.

Hun mener at norske veier og jernbaner trues av hyppigere skred i fremtiden som følge av klimaendringer. De seneste årene har det gått flere skred i landet som har truffet infrastruktur. I 2019 rammet store jordskred Jølster kommune, Bergensbanen ble rammet i 2020 og 2023, og snøskred rammet E39 tidligere i år og i 2020. Sist uke ble Nordlandsbanen rammet.

– Det mest skremmende er at vi aldri vet nøyaktig når og hvor et ras eller skred kan inntreffe. Samtidig skal det ikke være sånn at folk skal være redde for å bevege seg på norske veier eller jernbane, og derfor er det kritisk at man jobber med forebygging, presiserer Nordeide.

Nå etterlyser Nordeide at Regjeringen får på plass en egen handlingsplan for å sikre kritisk infrastruktur mot skred. En slik handlingsplan skal supplere Nasjonal transportplan sin satsing på drift og vedlikehold av veier og jernbane.

Samtidig mener Nordeide at Regjeringen må utarbeide en nasjonal tilstandsrapport for rasutsatte områder.

– Denne skal sikre at kommunene får oversikt over sin infrastruktur, over hvilke områder som er skredutsatte og hvilke sikringstiltak de må ta for å beskytte disse områdene, sier hun.

Les samferdselsministerens svar til Nordeides forslag på VG Nett (ekstern lenke).

– Vi har planlagt og prosjektert de nye stasjonene over lang tid. Nå gleder vi oss til å komme i gang med stasjonsarbeidene over nyttår, og vi vil legge til rette for et godt og effektivt samarbeid med Veidekke. Veidekke leverte det tilbudet med beste forhold mellom pris og kvalitet, sier Sindre Higraff Sande, prosjektleder i Fornebubanen.

Entreprisen omfatter bygging av to T-banestasjoner, Lysaker stasjon i Bærum og Vækerø stasjon i Oslo. Den inneholder betong- og plattformarbeider, adkomstbygg og tekniske installasjoner som rulletrapper, heiser og tekniske rom. Utomhusarbeider og grøntanlegg rundt adkomstene er også inkludert i kontrakten.

Lysaker er i dag et av de mest trafikkerte kollektivknutepunktene i Oslo og Akershus, med svært mange lokale og regionale tog- og bussavganger. Det er beregnet at Lysaker T-banestasjon får det høyeste passasjertallet per dag når Fornebubanen åpner. Vækerø stasjon vil få færre passasjerer, men vil likevel få flere reisende enn for eksempel Smestad eller Hellerud stasjon.

Planlagt oppstart for arbeidene er i februar 2025, og T-banestasjonene på Lysaker og Vækerø er planlagt ferdigstilt i 2028. Etter innstillingen følger en karensperiode på ti dager før kontraktsignering.

FAS skal ut i markedet med en rammeavtale for rådgivnings- og prosjekteringstjenester for ny veg og jernbane mellom Arna og Stanghelle/Helle.

Utlysning tidlig i 2025

Kontrakten er ventet å nå markedet tidlig på nyåret, og Hatlenes anslår at det vil ta om lag ti måneder å få en rådgiver på plass. Kontrakten lyses ut med prekvalifisering og påfølgende forhandlinger.

Rammeavtalen vil omfatte prosjektering, rådgivning og oppfølging i byggetiden. Dette inkluderer utarbeidelse av prosjekteringsforutsetninger for hele prosjektet, samt konkurransegrunnlag for hovedentrepriser, som omfatter total-, utførelses- og samspillsentrepriser.

Store forventninger

Prosjektleder prosjektering Catrine Hatlenes har store forventninger til rådgiverbransjen:

– Vi forventer at rådgiverne tar i bruk ny teknologi og bidrar til å utfordre og forbedre bransjen, spesielt innen klima, miljø og bærekraft. Vi trenger en god rådgiver med på laget for å utvikle de beste løsningene for prosjektet.

En spesiell kontrakt

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle skal bygge ut veg og bane parallelt, noe som er sjeldent. Hatlenes har stor tro på at bransjen er klare for utfordringen. Muligheten til å jobbe sammen med to av landets største og mest erfarne byggherreorganisasjoner, i samme kontrakt, er unik

– Vi søker en rådgiver som kan levere høy kvalitet gjennom modellbasert prosjektering, implementere ny teknologi, og bidra til bærekraftige løsninger. Som landets største tunnelprosjekt har vi et stort potensial til å påvirke og drive bransjen fremover, og det ansvaret skal vi ta.

– Mens Jernbanedirektoratet gjennomfører de nødvendige vurderingene, er det behov for å sikre togtilbudet for Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. Derfor direktetildeles kontrakten til vårt statlige persontogselskap Vy i denne mellomperioden, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

 Hensyn til passasjerer og ansatte

– Det aller viktigste for oss er selvsagt at de reisende hele tiden har et godt togtilbud. Overgangen mellom de to selskapene må forberedes godt for de ansatte og de reisende. Vi er opptatt av å ivareta de ansattes interesser og sikre en god prosess i forbindelse med endringen, sier Nygård.

Arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse skal sikre at arbeidstakernes vilkår ikke endres på grunn av overgang til ny togoperatør.

Vy skal midlertidig overta på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen

Trafikkavtalene som Jernbanedirektoratet har inngått med SJ Norge om togtilbudene i nord og med Vy om togtilbudene i vest, utløper i henholdsvis 2028 og 2029. Den gjeldende trafikkavtalen med Go-Ahead Nordic om togtilbudet i sør utløper i desember 2027.

Dersom inngåelse av en ny langsiktig trafikkavtale for togtilbudet i sør kan utsettes til tidligst 2029, kan dette gi Jernbanedirektoratet mulighet til å vurdere trafikkavtalene samlet. På bakgrunn av behovet for en gjennomgang av trafikkavtalene, har Samferdselsdepartementet bedt Jernbanedirektoratet om å benytte unntaket i EUs fjerde jernbanepakke som åpner for en direktetildeling med en varighet på opptil fem år. Jernbanedirektoratet skal levere sin vurdering senest i februar 2026.

– Denne regjeringen mener at statlig kontroll over togtilbudet er viktig for å kunne sikre stabile og gode tjenester. Vi mener dessuten at vi kan få bedre kvalitet på togtjenestene ved direktetildeling av togtilbud enn ved konkurranse. I påvente av Jernbanedirektoratets trafikkavtalegjennomgang, er det ønskelig at vårt statlige persontogselskap Vy blir tildelt trafikkavtalen i denne mellomperioden, sier samferdselsministeren.

Öresundstågsystemet består av 111 tog av typen X31 som blant annet går mellom Malmö og København i tette intervaller. Togene vedlikeholdes ved et moderne og effektivt togverksted i Hässleholm.

– Vi er svært glade for å kunne fortsette å vedlikeholde Öresundstogene de neste fem årene, sier Arne Roland, administrerende direktør i Mantena.

– Denne kontrakten bekrefter vårt gode samarbeid med Öresundståg og er en strategisk viktig kontrakt for Mantena som nordisk kompetansehus for vedlikehold av jernbanekjøretøy, sier Roland.

Mantena har vedlikeholdt X31 togene siden 2020, først i samarbeid med SJ, og deretter i en direktekontrakt for Öresundståg. Nå skal togene vedlikeholdes i samarbeid med VR, den finske togoperatøren, som har vunnet flere togkontrakter de siste årene.

– Vi ser virkelig frem til samarbeidet med VR de neste fem årene, sier Marcus Jansson, VD i Mantena Sverige AB.

– Vi har blitt godt kjent gjennom dette anbudsarbeidet og er imponerte over deres fokus på utvikling, gode løsninger og helhetstenking, fortsetter Jansson.

Tildelingsbeslutningen kan påklages innen ti dager etter at den er offentliggjort.

Sverre Kjenne har jobbet i Bane NOR i 13 år og er leder for å innføre nytt digitalt signalsystem, ERMTS, i Norge. Nå er han nominert til å ta over stafettpinnen for ERTMS User Group (EUG) i Brussel, på vegne av infrastruktureierne i Europa. Bane NOR har inngått en avtale med EUG og leier ut Sverre Kjenne til rollen som administrerende direktør. Kjenne forblir ansatt og vil også være involvert i oppgaver i Bane NOR i perioden som han har kontor i Brussel.

– Flere land opplever utfordringer med innføringen av ERTMS, også vi i Norge. Ved å takke ja til denne nominasjonen, bidrar vi til å sette Norge enda mer på kartet i EU. Jeg føler meg privilegert som har fått være i spissen for moderniseringen av jernbanen gjennom 13 år. Jeg kjenner arbeidet i de europeiske landene godt og har et godt nettverk i hele Europa, og jeg ønsker å bidra til at Norge kommer enda tettere på, sier Sverre Kjenne, konserndirektør i digitalisering og teknologi, Bane NOR.

EUG består av 13 land med målsetning om å bistå ved innføringen av ERTMS på tvers av Europa, for å øke konkurransekraften til jernbanen. EUG ble etablert i 1995, og har i dag en nederlandsk direktør. Bane NORs konsernsjef, Thor Gjermund Eriksen, setter pris på at Norge blir forespurt fra EU om å ta et slikt verv, og støtter nominasjonen.

– Sverre Kjenne har vært helt sentral i utviklingen av norsk jernbane og av Bane NOR i mer enn et tiår. Han har vært en viktig bidragsyter og leder for moderniseringen av jernbanen, både med digitalisering og teknologi. Når han nå takker ja til denne utfordringen er jeg samtidig glad for at han fortsatt skal være tilknyttet Bane NOR, sier konsernsjefen.

Sverre Kjenne vil overta som administrerende direktør fra januar 2025. Stillingen som konserndirektør for digitalisering og teknologi i Bane NOR vil bli lyst ut om kort tid.

T-bane fra Oslo til Lørenskog har tidligere vært utredet på et overordnet nivå, men nå skal traséen optimaliseres og detaljeres med tanke på stasjonsplasseringer, arealbeslag, mulighet til etappevis utbygging og teknisk- og økonomisk gjennomførbarhet.

– Vi i Ruter ser frem til å arbeide sammen med Norconsult og Lørenskog kommune for å finne frem til gode løsninger. Noe av det mest spennende er å se nærmere på hvor T-baneutgangene kan plasseres. Et sentralt formål med prosjektet er å få avklart hvilke arealer som må sikres slik at vi i fremtiden kan realisere utbyggingen på en fornuftig måte, sier Snorre Lægran, Plandirektør i Ruter.

Byutvikling og økt kapasitet

En T-baneforlengelse til Lørenskog vil være et viktig bidrag til byutviklingen i Stor-Oslo ved økt kapasitet for reisende med kollektivtrafikk. Byutviklingen av dette området pågår nå, derfor er det viktig å avklare plassering av trasé og stasjoner samt hvordan tiltaket kan integreres i fremtidig byutvikling.

– Vi er svært glade for at Ruter har gitt oss dette oppdraget som kan bidra til å løfte kollektivtilbudet i Stor-Oslo. For våre rådgivere er dette et spennende og utfordrende prosjekt som jeg er sikker på at teamet vil løse på en svært god måte, sier Lars-Petter Nesvåg, avdelingsleder Jernbane og sporvei i Norconsult.

Oppdraget med traséoptimalisering har planlagt oppstart i august 2024 og vil pågå i 12 måneder.

Fysiske og tekniske utfordringer

T-baneforlengelse gir en rekke fysiske og tekniske utfordringer som Norconsult skal belyse og utrede. Alternative tekniske og fysiske løsninger, som innebærer ulike kostnadsnivåer, arealbeslag og konsekvenser i og gjennom en eventuell byggeperiode, vil veies opp mot nytte ved verdien av reisetid, bedre mobilitetsløsninger ved stasjonene og potensial for byutvikling.

I tildelingen av oppdraget har Ruter blant annet trukket frem Norconsults moderne tilnærming til prosjektgjennomføring. Norconsult vil benytte en skreddersydd metode for beslutningsorientert analyse i oppdraget, denne arbeidsmetoden er også tidligere benyttet på tilsvarende oppdrag både for Ruter og andre kunder.

Metoden er i stadig utvikling og innebærer en tilnærming som særlig vektlegger involvering og samhandling med kunden.

Administrerende direktør Kjersti Kanne er godt fornøyd med resultatene.

– Med andre kvartal starter høysesongen på jernbanen og for Baneservice. Det er gledelig å melde at samtidig som konsernet vokser leverer vi stabile resultater i perioden.

Hun trekker frem at Baneservice hadde god produksjon gjennom første del av sommeren, med en variert portefølje av prosjekter, inkludert reparasjonen av det jernbanetekniske anlegget på Randklev Bru på Dovrebanen og fornyelsen av Gullhella stasjon. Begge prosjektene ble ferdigstilt og overlevert dette kvartalet.

Sikkerheten kommer alltid først

Antall skader med fravær er redusert i kvartalet. I 2023 igangsatte selskapet et eget HMS-program med mål om reduksjon av skadetall. Programmet fortsetter med uforminsket styrke.

– Vårt mål er at ingen skal skade seg på jobb for Baneservice, og det systematiske arbeidet som er igangsatt har hatt effekt. Vi vil fortsette det gode arbeidet.

Kanne forteller at innrapportering av uønskede hendelser og å sammen lære av disse, er viktige tiltak for å redusere antall skader og å skape en åpen forbedringskultur.

Selskapet forventer et fortsatt høyt aktivitetsnivå i tredje kvartal 2024. Videre fremover er det også forventet at flere fornyelses- og mindre investeringsprosjekter vil komme ut i markedet fra andre halvår, som en oppfølging av vedtatt statsbudsjett og Nasjonal Transportplan (NTP) 2025–2036. De langsiktige utsiktene er gode.

I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina, og med Sveriges og Finlands inntreden i NATO dekker samarbeidsavtalen nye transportbehov i Norge og Norden. Anskaffelsen vil styrke kapasiteten for transport av tyngre materiell på jernbane, som blant annet transport av nye stridsvogner.

– Avtalen er et direkte resultat av Bane NORs rolle i totalforsvaret og det gode nordiske samarbeidet om samfunnssikkerhet og transportberedskap. Avtalen innebærer en betydelig forbedring av kapasitet for militær transport på jernbanen både i Norge og Sverige, mellom landene, og til andre land i Europa, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.

Felles krav sikrer felles standard

Felles krav i anskaffelsen sikrer at jernbanevognene vil være av samme type, ivareta militære behov i Norge og Sverige, samt tilfredsstille gjeldende regelverk. Når de norske vognene ikke benyttes av Forsvaret vil kravspesifikasjonen sikre at de kan brukes internt i Bane NOR, og de vil også kunne leies ut til sivil godstransport som inkluderer tung last. Dette er viktig for å holde vognene i god stand og klare for bruk, og øker også kapasiteten i sivil godstransport.

Forsvaret er fornøyd med den nye samarbeidsavtalen, som de mener styrker vår felles forsvarsevne.

– Evne til å forflytte tyngre militært materiell og forsyninger på bane internt i Norge og mellom de nordiske landene er avgjørende for vår felles forsvarsevne. Dette samarbeidet viser at tverrsektorielt og nordisk samarbeid kan gi betydelige effekter, og jeg er svært fornøyd med at vi sammen har fått på plass denne avtalen sier Gro Jære, direktør i Forsvarsmateriell.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er også positiv til avtalen.

– Med krigen i Ukraina samt Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer er det nødvendig med et tettere nordisk samarbeid om grensekryssende transport. Det er derfor positivt at Bane NOR samarbeider med både norske og svenske forsvarsmyndigheter om innkjøp av lastevogner som kan ivareta både militære og sivile behov. Jernbanen blir enda mer attraktiv for transport av tungt sivilt gods, samtidig som beredskapsevnen til jernbanen styrkes, sier Nygård.

Samarbeidsavtalen har en øvre ramme på 120 jernbanevogner. Konkurransegrunnlaget og anbudsforespørsel er sendt ut med mål om å inngå kontrakt i løpet av året. Bane NOR kjøper ti jernbanevogner som en pilotanskaffelse i avtalen. Øvrige vogner kjøpes gjennom opsjoner til avtalen.

Bane NOR tar i bruk en nyutviklet teknologisk løsning som automatisk varsler togfører dersom noen står fast på planovergangen når bommene er gått ned. Dermed kan toget stoppe før det skjer en ulykke.

– Vi benytter en kameraløsning som ved hjelp av kunstig intelligens (KI) analyserer bildene og varsler togfører hvis noe står fast mellom bommene, forteller Sverre Kjenne, konserndirektør Digitalisering og teknologi i Bane NOR.

Når det oppdages et hinder på en planovergang, så sendes det ut et nødanrop som går både til de som styrer togtrafikken (togleder) og togfører samtidig. Togfører får da stoppet toget i tide og kan forhindret en ulykke.

– Kameraene gjør også at vi i etterkant kan gå inn å sjekke hva som har skjedd, sier Sverre Kjenne.

Det har forekommet flere hendelser med kjøretøy på planoverganger med helbom de siste seks månedene. Dette vil vi unngå når vi tar i bruk den elektroniske overvåkningen.

Godt testet

Varslingssystemet har vært testet i 15 måneder og omfatter også reell testing med tog for å se at de stopper i tide.

– Vi hadde en driftspilot på Kongsvingerbanen i to måneder fra november til desember 2023 for å sjekke at den tekniske løsningen fungerer, sier Kjenne.

Både testen og piloten bekrefter at løsningen med kamera og nødanrop er stabilt og fungerer som forventet.

Installeres flere steder utover vinteren

I tillegg til innføringen på 39 planoverganger denne sommeren, er planen å ta i bruk den nye teknologien på ytterligere 25 sikrede planoverganger frem mot vinteren 2025.

Vær oppmerksom

Samtidig som Bane NOR tar i bruk dette nye varslingssystemet er konserndirektør Sverre Kjenne opptatt av at det ikke skal føre til at folk tar flere sjanser.

– Det aller viktigste er at folk følger reglene ved planovergangene. Ikke stol på flaks. Se og lytt etter tog før du krysser en usikret planovergang. Ikke kjør ut på planovergangen hvis det er rødt lys eller hvis det er kø på den andre siden. Hvis du blir fanget mellom bommene, skal du gi gass og kjøre dem ned. De er designet for lett å knekke, sier Kjenne.

Med det nye varslingssystemet håper han å forhindre kollisjon hvis et kjøretøy har blitt fanget mellom bommene, eller av andre grunner har kjørt seg fast på planovergangen.