Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Dette er en gledens dag – nå er alt det formelle på plass for byggingen av en ny, universelt utformet Diakonhjemmet T-banestasjon, sier administrerende direktør i Diakonhjemmet stiftelse, Ingunn Moser
– Antall mennesker som skal ferdes ved Diakonhjemmet vil øke dramatisk med høyskole, sykehus, sykehjem, videregående skole, flerbrukshall og studentboliger. Da behøver vi en moderne T-banestasjon som er universelt utformet, slik at alle kan bruke den. Vi takker Diakonhjemmet for ypperlig samarbeid gjennom hele prosessen, og for deres finansielle bidrag til ny T-banestasjon, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.
– Veien frem hit har vært lang, og tidvis også krevende, men vi kom i mål gjennom en sterk vilje til å finne løsninger. Her er det mange som skal ha en stor takk for å ha fått dette på plass, sier Moser.
Sist Sporveien åpnet en helt ny stasjon var i 2016, da Løren stasjon ble tatt i bruk. Rundt 11 år senere vil Diakonhjemmet stasjon stå klar, og erstatte to eldre og lite brukervennlige stasjoner – Frøen og Steinerud.
Diakonhjemmets entreprenør AF Gruppen skal bygge teknisk rom for ny stasjon i kjelleren på ny videregående skole, og konstruere plattformen i retning sentrum for Sporveien. Sporveien ferdigstiller stasjon, bro og sporarbeid mot slutten av 2027.
Den nye stasjonen vil ha 120 meter lange plattformer med plass til tog med seks vogner. Som del av arbeidet skal også selve sporet flyttes seks meter nærmere Diakonhjemmet.
– Å krysse T-banens spor er ofte vrient og omstendelig for gående og syklende, og da er det meget gledelig at vi åpner to broer i løpet av to år. Rundt nyttår kan gang- og sykkelbroen på Majorstuen stasjon åpne, og ved årsskiftet 2027/28 åpner vi altså tilsvarende bro på Diakonhjemmet. Det betyr noe for mennesker i byen vår, sier Sjule.
– Nå er de nødvendige avtalene på plass for at vi sammen får bygget nye Diakonhjemmet stasjon, og for at Sporveiens byggeperiode i 2027 blir kortest mulig. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med Diakonhjemmet stiftelse i årene som kommer, sier Sporveiens konsernsjef.
– For alle studenter, pasienter, ansatte, pårørende, brukere og beboere vil en ny stasjon der du kan gå rett inn på torget og få direkte tilgang også til sykehuset bli en fantastisk forbedring i forhold til dagens situasjon. Dette ser vi fram til, avslutter administrerende direktør Ingunn Moser.
Drivstoffpriser, lønnsvekst, rentekostnader, valuta og en markant økning i vedlikeholdskostnader har gjort det stadig dyrere å opprettholde rutetilbudet i landsdelen. Samtidig har billettinntektene etter pandemien ikke kommet helt tilbake til tidligere nivå.
Krisen rammer distriktene hardt, der kollektivtilbudet ofte er den eneste muligheten for mange til å komme seg til skole, arbeid eller helsetjenester. Men også urbane områder står nå overfor kutt som kan føre til økt biltrafikk, mer kø og høyere klimautslipp.
I hovedstadsområdet er situasjonen krevende. Oslo og Akershus står til sammen for over 55 prosent av all kollektivtrafikk i Norge. Ruter har tidligere i år kommunisert at de mangler 370 millioner kroner for å opprettholde kollektivtilbudet i Oslo og Akershus.
Iselin Vistekleiven. Foto: Østlandssamarbeidet
– Dette får konsekvenser og vi er alvorlig bekymret for trafikkøkningen på veiene, spesielt i tettbebygde strøk. Staten kan ikke løpe fra ansvaret der er å sørge for at innbyggerne våre kommer seg dit de skal, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune.
Også i Innlandet fylke står man ovenfor store utfordringer de neste årene.
– Vi risikerer å svekke kollektivtilbudet vi har brukt tiår på å bygge opp. Staten har vært en viktig partner i denne utviklingen, men finansieringen holder ikke tritt med kostnadsveksten. For å kunne sikre gode løsninger for folk i hele landsdelen, trengs det en krisepakke nå og økte rammer i statsbudsjettet for 2026. Uten dette står mange steder i fare for å miste sitt kollektivtilbud, sier Iselin Vistekleiven (Ap), leder av hovedutvalg for samferdsel i Innlandet fylkeskommune.
Fylkeskommunene på Østlandet ber nå regjeringen om strakstiltak for å unngå et sammenbrudd kollektivtrafikken. I tillegg til økte rammer i statsbudsjettet for 2026, er det viktig å sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering og en gjennomgang av finansieringsmodellen for kollektivtrafikken i fylkene
– Vi oppfordrer alle til å beregne litt ekstra tid til reisen og følge med på oppdatert ruteinformasjon i Ruter-appen eller på ruter.no, sier pressevakt i Ruter, Øystein Dahl Johansen.
Arbeidet med å skifte til riktig sandtype er allerede godt i gang, og det jobbes på spreng for å få alle trikkene tilbake i normal drift så raskt som mulig. Reduksjonen i antall avganger gjelder til og med søndag 31. august. Det planlegges for normal trafikk fra mandag 1. september.
Trikken bruker sand i situasjoner hvor det er behov for bedre grep mellom hjul og skinne, for eksempel ved akselerasjon og bremsing på glatt føre.
Mens trikkene er inne og skifter sand er det færre trikker tilgjengelig, og derfor reduseres antall avganger fra seks til fire i timen.
– Det kan blir trangt hvis alle skal reise samtidig, så de som har mulighet til det, oppfordres til å reise litt tidligere eller seinere hvis de kan, sier Johansen.
Reiseplanleggeren på ruter.no og i Ruter-appen er oppdatert.
Rapporten konkluderer med at det ikke er funnet feil på verken trikk eller infrastruktur som kan ha bidratt til hendelsen. Statens havarikommisjon peker på bevissthetstap som følge av norovirus som et generelt læringspunkt, og minner om viktigheten av god hånd- og kjøkkenhygiene.
– Sporveien takker Statens havarikommisjon for et grundig arbeid. Vi er glade for at rapporten er fullført og tar til etterretning at rapporten støtter politiets konklusjon om at ulykken skyldtes et akutt illebefinnende hos fører. Vi i Sporveien fortsetter vårt systematiske arbeid for å ivareta sikkerheten for våre passasjerer, medarbeidere og omgivelsene, sier Ellen Rogde, administrerende direktør i Sporveien Trikken.
Les mer: Rapporten fra Statens Havarikommisjon i sin helhet
Denne helgen avsluttet Sporveien arbeidene på Holmenkollbanen, i sentrumstunnelen og alt jernbaneteknisk arbeid på Majorstuen stasjon, slik at tog igjen kan kjøre forbi. Sporveien har aldri før utført så omfattende arbeider i løpet av én sommer – alt nødvendige oppgraderinger for å sikre at T-banen gir et stabilt og pålitelig reisetilbud til innbyggerne.
Fastsporet mellom Stortinget og Nationaltheatret har vært kritisk å oppgradere, Holmenkollbanen har fått utført viktig fornyelse, inkludert fjellsikring og etablering av to nye planoverganger, og Majorstuen stasjon er totalfornyet. Arbeidene rundt plattformer og spor fortsetter til stasjonen åpner for av- og påstigning den 20. september.
– Tusen takk for tålmodigheten til alle reisende og til alle berørte naboer. Det har vært intenst arbeid, særlig på stasjonsområdet til Majorstuen i over én måned, og det har naturligvis vært krevende for omgivelsene, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.
Fra mandag 11. august kan hun igjen tilby Oslos befolkning et tilnærmet normalt T-banetilbud – bortsett fra at togene ikke stanser på Majorstuen stasjon før 20. september. Holmenkollbanen åpner også, med unntak av de ytterste stasjonene Lillevann, Voksenkollen og Frognerseteren, som vil betjenes med maxitaxi i en uke, mens Sporveien avslutter vedlikeholdsarbeid på linjen.
– Når det igjen er mulig å bruke Nationaltheatret, Blindern og Frøen stasjoner får de reisende en helt annen fleksibilitet enn tidligere i sommer. Og så gleder vi oss til Majorstuen oppstår i moderne og oppgradert utgave i september – det blir en festdag for hele Oslo, sier konsernsjefen.
Det andre avviket fra normalen er Fornebubanens arbeider mellom Majorstuen og Borgen. Sjule retter en stor takk til Fornebubanen, som har byttet ut T-banebroen som linje 2 og 3 igjen vil kjøre på fra november, den såkalte Volvat bru.
Fornebubanen er i rute og følger tidsskjemaet for tilkoblingen i Volvattunnelen, slik at Røa- og Kolsåsbanen igjen kjører som normalt fra 4. november.
– Det har vært full drift i hele sommer, og alt går som planlagt. Ny Volvat bru ble heist på plass i juli, og tunneldrivingen nærmer seg slutten. De mest støyende arbeidene er ferdige i midten av august. Deretter blir det grunnarbeider, infrastruktur i grunnen, samt vann- og frostsikring i tunnel, sier direktør Irene Måsøval i Fornebubanen.
– Når vi først må stenge en strekning, er det rutine i Sporveien å utnytte muligheten til å gjøre mest mulig annet arbeid samtidig. Aldri før har Sporveien jobbet med så store og samtidige prosjekter gjennom én sommer, forteller Sjule i Sporveien.
Hun retter som byggherre en stor takk til entreprenørene som har jobbet intenst i sommer.
– Planene er fulgt til punkt og prikke og vi må berømme våre entreprenører, blant annet NCC som har jobbet sent og tidlig på Majorstuen for å rekke fristene som er satt, og RailPro som har stått for oppgraderingene i sentrumstunnelen og på Holmenkollbanen.
– At T-banen går er utrolig viktig for Oslo som by. Mange ansatte i Sporveien har jobbet gjennom sommeren og fulgt opp alle sider av prosjektene tett, og vi tar av oss hatten for alle som har stått på for å kunne åpne T-banen igjen, sier Birte Sjule.
– Vi skal jobbe fra tidlig til sent på stasjonen frem til åpning 20. september, med nye adkomster, forlenget undergang, Narvesen-kiosk og plattformer. Ny gangbru skal også heises inn, men vil først åpne for publikum rundt jul hvis alt går bra. Nå gjelder det å holde ut den siste måneden før Majorstuen stasjon igjen kan betjene 70 000 daglige reisende, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.
– Trikkeskinnene i Pilestredet er så gamle og slitt at de tåler ikke en vinter til. Sporveien er derfor avhengig av å få på plass et midlertidig spor til trikken i Josefines gate som kan brukes frem til oppgraderingen i Pilestredet er ferdig, sier Sporveiens konserndirektør for eiendom og utbygging Margrete Hansen.
Byggingen av det midlertidige trikkesporet i Josefines gate starter med å legge nødvendige kabler og føringsveier fra Josefines gate og noen meter inn i Gustavs gate. Forberedende arbeider skjer denne uken, og i august starter gravearbeidet. Det er planlagt at det midlertidige trikkesporet er ferdig og klar til bruk for trikken på nyåret. Det midlertidige trikkesporet blir fjernet så snart oppgraderingen i Pilestredet er ferdig – etter planen i 2028.
– Det er viktig å få på plass et midlertidig spor for trikken i Josefines gate, slik at kollektivtilbudet til de reisende opprettholdes frem til Pilestredet er ferdig oppgradert. Oppgraderingen i Pilestredet er kritisk viktig og helt avgjørende for å sikre en pålitelig og fremtidsrettet trikketrasé som kan håndtere flere reisende. Mange bruker trikkelinjen via Pilestredet til utdanningsinstitusjoner og Bislett stadion, og trikkelinjen er byens eneste universelt utformede kollektivtilbud til Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Nå ser vi frem til å få det midlertidige trikkesporet på plass i Josefines gate, og går i gang med oppgraderingen i Pilestredet så snart vi får klarsignal for dette, sier Margrete Hansen i Sporveien.
Oppstarten av anleggsarbeidet i Pilestredet er avhengig av trafikkbildet og at Ring 1 er gjenåpnet for trafikk, noe som etter planen skjer i 2027. Samtidig med Sporveiens oppgradering av trikkeinfrastrukturen i Pilestredet, skal Vann- og avløpsetaten skifte ut og rehabilitere nærmere 150 år gamle vannledninger. Det er en stor fordel å samarbeide og utføre flere tiltak samtidig, for å unngå gravearbeider i mange omganger.
I den siste fasen av prosjektet blir det midlertidige trikkesporet i Josefines gate fjernet. Dette vil skje når Pilestredet er ferdig oppgradert i 2028.
Når arbeidet starter for fullt i Josefines gate, vil dagens Homansbyen bussholdeplass i Josefines gate flyttes over på andre siden av Hegdehaugsveien. Denne midlertidige bussholdeplassen vil være i bruk inntil oppgraderingen i Pilestredet er ferdig. Mer informasjon om reisetilbudet i byggeperioden fås på Ruter.no eller i Ruter-appen.
Fakta: 10 punkter om hva som skal gjøres
Fakta: De 3 fasene i prosjektet
Fakta: Resultatet når alt er ferdig
Fakta: Hvorfor trikk på midlertidig spor i Josefines gate?
Årlig gjennomfører Sporveien en rekke nødvendige prosjekter for å vedlikeholde og forbedre infrastrukturen til T-bane og trikk, og for å bygge og forvalte selskapets eiendommer. Arbeidet omfatter stasjoner, tunneler, signalanlegg, bygninger, skinneganger og bussanlegg i Stor-Oslo, og større og mer omfattende utbyggingsprosjekter.
Nå er Norconsult ett av seks selskaper som er tildelt en rammeavtale med Sporveien som gjelder tekniske rådgivningstjenester og prosjekteringsoppdrag.
– Dette er en viktig rammeavtale for Norconsult, og den vil utvilsomt åpne opp for mange spennende og utfordrende oppdrag for Sporveien i årene som kommer for våre eksperter innen samferdsel, sier Kristian Aunaas, direktør Samferdsel i Norconsult.
Sporveien står for 65 prosent av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og tilbyr reiser med T-bane og trikk, elsykkel-abonnement, og selskapet konkurrerer om å kjøre anbudsutsatte bussruter. Konsernet eier, utvikler og forvalter skinnegående materiell og infrastrukturen til T-bane og trikk, det vil si skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg.
– Vi er svært fornøyde med å ha fått på plass et avtaleverk som gir oss fleksibilitet og forutsigbarhet i en tid med høy prosjektaktivitet. Vi ser frem til et godt og utviklende samarbeid med aktørene som nå er en del av avtalen, sier Hild Andreassen Kollien, leder for prosjekterings- og byggeledelse i Sporveien og kontraktsansvarlig for rammeavtalen.
Rammeavtalen har en varighet seks år, inkludert opsjoner, og den har en estimert totalverdi på 350 millioner kroner med et tak på 500 millioner kroner over hele avtalens levetid.
– Eksisterende terminal ble bygget i 1997-98 og hadde en lite hensiktsmessig trafikkavvikling for bussene som måtte kjøre lange omveger mellom rundkjøringene på Ringvegen for å komme seg inn og ut av terminalen. Inne på terminalen var det 9 lameller som bussene stoppet ved. Dette medførte at av- og påstigende måtte krysse bussenes kjørebane på kryss og tvers av hele terminalen for å komme seg til og fra terminalen og til bussbytte. Området var heller ikke universelt utformet, med smale plattformer og høye kantsteiner, sier Jøran Heimdal, delprosjektleder i Statens Vegvesen.
Den nye terminalen har ny inn- og utkjøring for bussene, noe som gjør at bussene slipper å kjøre ekstra runder i rundkjøringene på Ringvegen for å komme seg inn og ut av terminalen. Dette sparer hver buss mellom 110 til 550 meter kjøring på en høyt trafikkert vei.
For å øke trafikksikkerheten har den nye terminalen en publikumsøy som alle busser stopper rundt.
– Trafikksikkerhet er ivaretatt gjennom at det finnes kun en gangadkomst til publikumsøyen over bussenes kjørebane. I tillegg vil alle passasjerers bussbytter skje internt på publikumsøya, noe som øker trafikksikkerheten betydelig.
– Hele terminalen er utformet med tanke på universell utforming og for å gjøre det enklere å orientere seg på terminalen. Det er i tillegg snøsmelteanlegg på oppholdsarealene for å unngå skavler og forenkle fremkommeligheten for alle. Det er også etablert brede gangarealer med ledelinjer og taktile heller langs alle aktuelle gangruter, samt til busstopp og viktige funksjoner, sier Heimdal.
Entrepriseformen er NS8405 «Enhetspriskontrakt med forhandlinger».
– Kontrakten ble lyst ut januar 2023 og signert 13.juli 2023. På de månedene ble det gjennomført en runde med prekvalifisering og to runder med forhandlinger om oppdraget. Dette er en kontraktsform vi har gjennomført på flere andre prosjekter med svært gode erfaringer.
– Gjennomføringen har gått bra og vi har hatt godt samarbeid med entreprenøren PEAB Anlegg og deres lokalkontor i Tromsø, som vi også har erfaring med fra etableringen av bomstasjoner i Tromsø. Samtidig har prosjektet vært krevende i gjennomføringen særskilt med tanke på at terminalen har blitt bygd samtidig som vi hatt full drift, sier han.
Det er 768 busser innom terminalen hver dag, med 70 busser per time i rushtiden. Årlig er det omtrent 2 millioner av- og påstigende som benytter seg av terminalen enten som byttepunkt mellom busslinjene eller som målpunkt for nærliggende næringsaktivitet.
Hensikten med prosjektet er å gjøre det mer effektivt og attraktivt å reise kollektivt gjennom å bedre fremkommelighet for bussen. Prosjektet er en del av gjeldende kollektivstrategi for Tromsø 2017–2030.
– Prosjektet skal legge til rette for eksisterende brukere av kollektivtilbudet, samt tiltrekke seg nye reisende, ved å ha et universelt og moderne design på bussterminalen, gi økt komfort for busspassasjerene, bedre tilgjengeligheten, og øke trafikksikkerheten for de reisende. Prosjektet er derfor ventet å bidra til å overføre reiser fra personbil til kollektivtransport.
– Prosjektet bidrar også til økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i området, og bidrar til bedre trafikkflyt i et høyt trafikkert område. Tiltaket tilrettelegger for et attraktivt og trafikksikkert tilbud for kollektivreisende i tillegg til at det bedrer trafikksikkerheten for den øvrige trafikken og bedrer trafikkflyten i området, sier Heimdal.
Sweco har prosjektert byggene inklusiv elektro tilhørende bygg. Veg, elektro, terminalområde og bru er prosjektert av Statens vegvesen i egenregi.
– I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig i kontinuerlig dialog med byggherre. Totalt har vi levert innen syv fagområder, tillegg til oppgaver sammen med rådgivere fra Statens Vegvesen og andre. Kontrakt har vært løpende og vi har jobbet tett med Statens Vegvesen i prosjekteringsfasen og med oppfølging under byggeperioden. Et område som har vært innovativt i prosjektet er selve utforminga av leskurene, og løsningene for festing og montering av glass, sier Roger Pedersen, sivilingeniør i Sweco.
Magne N. Johansen, prosjektleder i PEAB Anlegg, forteller om et tett samarbeid med byggherre under utførelsen.
– Det har vært utført samhandlingsmøter i forkant av oppstarten hvor vi har blitt enige om felles mål for samarbeidet. Vi har i tillegg gjennomført flere samhandlingsmøter underveis i prosjektet. Dette er punkter som vi og Statens Vegvesen har hatt fokus på igjennom hele prosjektet, og er noe som har fungert utmerket. Dette viser at om man jobber med samhandlingsmøter i prosjektene, så lykkes mann.
Han forteller at de har brukt arbeidsgrunnlaget og faseplaner utarbeidet av Statens Vegvesen som utgangspunkt,
– Vi har gjort noen justeringer mellom fase 2 og 3 for å komme raskere inn i fase 3. Dette for å få tilgang til det store arbeidsområdet, samt utført kritiske arbeidsoppgaver med tanke på sluttfristen og de klimatiske forholdene når det gjelder asfaltering. Varslingsrutiner har vært fulgt og raske avklaringer og tilbakemeldinger fra byggherre har vært en medvirkende suksess for at fremdriften har vært bra igjennom hele prosjektet, sier han.
Johansen peker på grundig koordinering og fremdriftsplanlegging som en suksessfaktor for prosjektet.
– Det har vært krevende å bygge ny bussterminal mens man holder åpen den eksisterende, med tanke på at det er rundt 768 bussavganger om dagen. Dette på et lite område hvor det skal produsere mye med flere aktører inne samtidig på grunnarbeid, overflatearbeid, betong og bygg, samt ivareta alles interesseres for produksjon og fremdrift underveis.
– Ellers så er det også et område hvor det ferdes mye biltrafikk. Giæverbukta er knutepunkt og vi har begrenset en del av våre produksjoner for å ivareta dette. Trafikkavviklingen har gått bra, men vi er nødt til å tilpasse oss og jobbe en del kveld og natt på enkelte arbeidsoperasjoner.
– Det har også vært en delleveranse med lang leveringstid som resulterte i endringer og stopp i tiltenkt produksjonen som påvirket fremdriften på flere fag. Det har derfor vært viktig å være løsningsorientert og ha flere angrepspunkter å jobbe etter.
– I dag er vi rett opp mot overlevering av prosjektet med overtakelse den 29.11.2024. Nå går det mye i rydding og utsetting av møbler på perrong, testing av utstyr og siste finnish sånn at alt er klart til overleveringen, avslutter Johansen.
Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, desember 2024.
Bane NOR har utarbeidet reguleringsplanen i tråd med planprogrammet fastsatt i 2020, etter at det ble besluttet at planarbeidet skulle gjennomføres som statlig reguleringsplan. Gon, ved Rygge stasjon, ble valgt som alternativ etter vurdering av fem ulike lokaliseringsalternativer.
– Endelig har vi funnet en god løsning på et krevende planarbeid. Reguleringsplanen er en avgjørende brikke for å bedre togtilbudet fra Oslo til Moss. Bane NOR har gjort en god jobb med å tilpasse prosjektet og redusere ulempene for omgivelsene, særlig nedbyggingen av dyrket mark, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
I planarbeidet har det vært lagt vekt på å redusere negative konsekvenser for landbruket og lokalsamfunnet, blant annet ved å redusere permanent beslag av dyrket mark og naturmiljøet og foreslå avbøtende tiltak.
– Vi er glade for å ha fått på plass en avtale om innleie av prosjektledere og prosjekteringsledere. Det er jobbet godt og grundig med anbudsutlysningen og utvelgelsen, og vi er sikre på at vi nå har fått på plass gode samarbeidspartnere på fagfeltet. Sporveien har mange dyktige prosjektledere og prosjekteringsledere som er fast ansatt, men det er samtidig godt å vite at vi har mulighet til å leie inn ekstra ressurser ved behov, sier utbyggingssjef Hanna Rachel Broch i Sporveien.
Anbudskonkurransen som har pågått de siste ukene, resulterte i totalt ti innkomne søkere. Av dem ble sju leverandører prekvalifisert, og Sporveien har nå inngått rammeavtale med seks av disse:
Rammeavtalen har en varighet på to år, med mulig forlengelse i ett år av gangen. Maksimal varighet på avtalen er seks år, og anskaffelsens estimerte verdi er 150 millioner kroner over seks år.
Sporveien jobber målrettet med å ansette fagfolk med bygg- og anleggsfaglig kompetanse. Den store aktiviteten i prosjektene gjør at rammeavtalen som er inngått, sikrer tilgjengelige eksterne ressurser når det er ekstra behov.
Årlig gjennomfører Sporveien en rekke nødvendige prosjekter for å vedlikeholde og forbedre infrastrukturen til T-bane og trikk, og for å bygge og forvalte selskapets eiendommer. Arbeidet omfatter stasjoner, tuneller, signalanlegg, bygninger, skinneganger og bussanlegg i Stor-Oslo, og større og mer omfattende utbyggingsprosjekter der oppgradering av Majorstuen stasjon og Briskebylinjen, samt innføring av nytt signalanlegg på T-banen (CBTC), er noen eksempler. Resultatet av arbeidene bidrar til byutvikling og en mer effektiv og pålitelig kollektivopplevelse for Oslos befolkning.
Skaug har jobbet i Widerøe siden 2004, og har hatt ulike lederroller i selskapet. De siste seks årene har han hatt rollen som kommersiell direktør. Han har også blant annet vært administrerende direktør i Widerøe Ground Handling, assisterende driftsdirektør og rutesjef. Christian Skaug tiltrer stillingen som konserndirektør i Sporveien T-banen i løpet av våren, og senest 1. juli.
– Jeg er svært glad for at Christian har takket ja til å lede den store T-banesatsingen vår. Hans lange og brede ledererfaring fra transportbransjen passer svært godt med de ambisjonene byen og vi har for T-banen, sier konsernsjef Birte Sjule.
Sporveien er inne i en periode med stor utvikling på T-banen. I 2030 vil byen, og de som reiser med oss, få et enda bedre T-banetilbud, og en ny bydel vil innlemmes i T-banekartet.
– Før det skal vi ha en periode med stenginger og endret driftsmønster. Dette vil kreve mye både av de reisende og oss. Med Christian om bord har vi fått en dyktig og kompetent leder som vil lose oss trygt inn til neste stoppested, sier Sjule.
Christian Skaug er utdannet sivilingeniør fra Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU. Han ser frem til å gå om bord i Sporveien T-banen.
– Sporveien har et samfunnsoppdrag som engasjerer. Store deler av byens befolkning er avhengig av det tilbudet Sporveien leverer hver dag, og T-banen spiller en nøkkelrolle. Jeg trigges av store oppdrag og trives i komplekse organisasjoner der man er avhengig av et godt samspill for å få driften til å gå.
Skaug forteller at han ser frem til å være med og utvikle kollektivtrafikken videre.
– Jeg gleder jeg til å bli kjent med alle de dyktige og engasjerte folkene som jobber i T-banen, og som bidrar til å levere et kollektivsystem i verdensklasse hver dag, sier han.
Christian Skaug vil lede en organisasjon med mer enn 615 medarbeidere. T-banen spiller en nøkkelrolle i å gjøre Oslo til en grønnere by og i 2023 ble det gjennomført 111 millioner enkeltreiser, mens regulariteten var på 99,3 prosent. Sporveien T-banen er et datterselskap av Sporveien AS, og en del av Sporveiens integrerte konsernstruktur. Skaug vil rapportere til Sporveiens konsernsjef Birte Sjule og sitte i konsernledelsen.
– Nå blir det flere avganger og forhåpentligvis kortere reisevei for mange. Innbyggerne i Akershus skal komme seg raskere frem og tryggere hjem, selv med stengt Ring 1, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
Som følge av stengningen av Ring 1 fra i sommer har det flere steder blitt mer kø og forsinkelser inn mot Oslo, og også for lokaltrafikken enkelte steder i Akershus.
Fylkesrådet har bedt Ruter omdisponere 15 millioner kroner for å imøtekomme Statens vegvesens 30 millioner kroner til styrket kollektivtilbud. Pengene skal brukes der behovet er størst, og fremkommeligheten har blitt dårligst. Det gjelder særlig i Asker og Bærum, samt noen steder på Romerike, ifølge Ruter.
– Støre-regjeringen har endelig våknet etter seks måneder i dvale. Fylkesrådet skulle helst sett at staten tok hele regningen for å rydde opp i eget rot, men vi erkjenner at dette er det beste tilbudet vi får, fortsetter Snortheim.
I tillegg ber fylkesrådet Ruter å vurdere en økning i båt-tilbudet på hurtigbåten mellom Asker og Aker Brygge, ved å utvide båttilbudet med én enkelt avgang. Et styrket båttilbud vil også kunne avlaste veinettet, ifølge fylkesrådet.
Det er foreløpig ikke avklart om Statens vegvesen viderefører kollektivstøtten gjennom hele perioden Ring 1 skal være stengt.
– Hverdagen til innbyggerne våre avhenger av at det statlige bidraget ikke blir en engangssum. Fylkesrådet forutsetter derfor at kollektivtilbudet vårt styrkes så lenge stengningen av Ring 1 fører til redusert fremkommelighet i og rundt hovedstaden, sier Håkon Snortheim.
Fylkesrådet ber Ruter om å avveie ulike tiltak mot hverandre, og gjennomføre de tiltakene som har størst nytte. Ruteplanleggingen i Akershus og Oslo er delegert til Ruter.
Fylkesrådet vil også se på mulig enkle tiltak på fylkesveiene som kan bedre framkommeligheten for buss i de aktuelle områdene.
SE BLADARKIV