– Eksisterende terminal ble bygget i 1997-98 og hadde en lite hensiktsmessig trafikkavvikling for bussene som måtte kjøre lange omveger mellom rundkjøringene på Ringvegen for å komme seg inn og ut av terminalen. Inne på terminalen var det 9 lameller som bussene stoppet ved. Dette medførte at av- og påstigende måtte krysse bussenes kjørebane på kryss og tvers av hele terminalen for å komme seg til og fra terminalen og til bussbytte. Området var heller ikke universelt utformet, med smale plattformer og høye kantsteiner, sier Jøran Heimdal, delprosjektleder i Statens Vegvesen.

Den nye terminalen har ny inn- og utkjøring for bussene, noe som gjør at bussene slipper å kjøre ekstra runder i rundkjøringene på Ringvegen for å komme seg inn og ut av terminalen. Dette sparer hver buss mellom 110 til 550 meter kjøring på en høyt trafikkert vei.

Økt trafikksikkerhet

For å øke trafikksikkerheten har den nye terminalen en publikumsøy som alle busser stopper rundt.

– Trafikksikkerhet er ivaretatt gjennom at det finnes kun en gangadkomst til publikumsøyen over bussenes kjørebane. I tillegg vil alle passasjerers bussbytter skje internt på publikumsøya, noe som øker trafikksikkerheten betydelig.

– Hele terminalen er utformet med tanke på universell utforming og for å gjøre det enklere å orientere seg på terminalen. Det er i tillegg snøsmelteanlegg på oppholdsarealene for å unngå skavler og forenkle fremkommeligheten for alle. Det er også etablert brede gangarealer med ledelinjer og taktile heller langs alle aktuelle gangruter, samt til busstopp og viktige funksjoner, sier Heimdal.

God gjennomføring

Entrepriseformen er NS8405 «Enhetspriskontrakt med forhandlinger».

– Kontrakten ble lyst ut januar 2023 og signert 13.juli 2023. På de månedene ble det gjennomført en runde med prekvalifisering og to runder med forhandlinger om oppdraget. Dette er en kontraktsform vi har gjennomført på flere andre prosjekter med svært gode erfaringer.

– Gjennomføringen har gått bra og vi har hatt godt samarbeid med entreprenøren PEAB Anlegg og deres lokalkontor i Tromsø, som vi også har erfaring med fra etableringen av bomstasjoner i Tromsø. Samtidig har prosjektet vært krevende i gjennomføringen særskilt med tanke på at terminalen har blitt bygd samtidig som vi hatt full drift, sier han.

Det er 768 busser innom terminalen hver dag, med 70 busser per time i rushtiden. Årlig er det omtrent 2 millioner av- og påstigende som benytter seg av terminalen enten som byttepunkt mellom busslinjene eller som målpunkt for nærliggende næringsaktivitet.

Tilrettelegger for kollektivreisende

Hensikten med prosjektet er å gjøre det mer effektivt og attraktivt å reise kollektivt gjennom å bedre fremkommelighet for bussen. Prosjektet er en del av gjeldende kollektivstrategi for Tromsø 2017–2030.

– Prosjektet skal legge til rette for eksisterende brukere av kollektivtilbudet, samt tiltrekke seg nye reisende, ved å ha et universelt og moderne design på bussterminalen, gi økt komfort for busspassasjerene, bedre tilgjengeligheten, og øke trafikksikkerheten for de reisende. Prosjektet er derfor ventet å bidra til å overføre reiser fra personbil til kollektivtransport.

– Prosjektet bidrar også til økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i området, og bidrar til bedre trafikkflyt i et høyt trafikkert område. Tiltaket tilrettelegger for et attraktivt og trafikksikkert tilbud for kollektivreisende i tillegg til at det bedrer trafikksikkerheten for den øvrige trafikken og bedrer trafikkflyten i området, sier Heimdal.

Relativt ukomplisert for rådgivende

Sweco har prosjektert byggene inklusiv elektro tilhørende bygg. Veg, elektro, terminalområde og bru er prosjektert av Statens vegvesen i egenregi.

– I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig i kontinuerlig dialog med byggherre. Totalt har vi levert innen syv fagområder, tillegg til oppgaver sammen med rådgivere fra Statens Vegvesen og andre. Kontrakt har vært løpende og vi har jobbet tett med Statens Vegvesen i prosjekteringsfasen og med oppfølging under byggeperioden. Et område som har vært innovativt i prosjektet er selve utforminga av leskurene, og løsningene for festing og montering av glass, sier Roger Pedersen, sivilingeniør i Sweco.

Utbredt bruk av samhandlingsmøter

Magne N. Johansen, prosjektleder i PEAB Anlegg, forteller om et tett samarbeid med byggherre under utførelsen.

– Det har vært utført samhandlingsmøter i forkant av oppstarten hvor vi har blitt enige om felles mål for samarbeidet. Vi har i tillegg gjennomført flere samhandlingsmøter underveis i prosjektet. Dette er punkter som vi og Statens Vegvesen har hatt fokus på igjennom hele prosjektet, og er noe som har fungert utmerket. Dette viser at om man jobber med samhandlingsmøter i prosjektene, så lykkes mann.

Han forteller at de har brukt arbeidsgrunnlaget og faseplaner utarbeidet av Statens Vegvesen som utgangspunkt,

– Vi har gjort noen justeringer mellom fase 2 og 3 for å komme raskere inn i fase 3. Dette for å få tilgang til det store arbeidsområdet, samt utført kritiske arbeidsoppgaver med tanke på sluttfristen og de klimatiske forholdene når det gjelder asfaltering. Varslingsrutiner har vært fulgt og raske avklaringer og tilbakemeldinger fra byggherre har vært en medvirkende suksess for at fremdriften har vært bra igjennom hele prosjektet, sier han.

Krevende trafikkavvikling

Johansen peker på grundig koordinering og fremdriftsplanlegging som en suksessfaktor for prosjektet.

– Det har vært krevende å bygge ny bussterminal mens man holder åpen den eksisterende, med tanke på at det er rundt 768 bussavganger om dagen. Dette på et lite område hvor det skal produsere mye med flere aktører inne samtidig på grunnarbeid, overflatearbeid, betong og bygg, samt ivareta alles interesseres for produksjon og fremdrift underveis.

– Ellers så er det også et område hvor det ferdes mye biltrafikk. Giæverbukta er knutepunkt og vi har begrenset en del av våre produksjoner for å ivareta dette. Trafikkavviklingen har gått bra, men vi er nødt til å tilpasse oss og jobbe en del kveld og natt på enkelte arbeidsoperasjoner.

– Det har også vært en delleveranse med lang leveringstid som resulterte i endringer og stopp i tiltenkt produksjonen som påvirket fremdriften på flere fag. Det har derfor vært viktig å være løsningsorientert og ha flere angrepspunkter å jobbe etter.

– I dag er vi rett opp mot overlevering av prosjektet med overtakelse den 29.11.2024. Nå går det mye i rydding og utsetting av møbler på perrong, testing av utstyr og siste finnish sånn at alt er klart til overleveringen, avslutter Johansen.

Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, desember 2024.

Bane NOR har utarbeidet reguleringsplanen i tråd med planprogrammet fastsatt i 2020, etter at det ble besluttet at planarbeidet skulle gjennomføres som statlig reguleringsplan. Gon, ved Rygge stasjon, ble valgt som alternativ etter vurdering av fem ulike lokaliseringsalternativer.

Ulike hensyn er godt ivaretatt

– Endelig har vi funnet en god løsning på et krevende planarbeid. Reguleringsplanen er en avgjørende brikke for å bedre togtilbudet fra Oslo til Moss. Bane NOR har gjort en god jobb med å tilpasse prosjektet og redusere ulempene for omgivelsene, særlig nedbyggingen av dyrket mark, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

I planarbeidet har det vært lagt vekt på å redusere negative konsekvenser for landbruket og lokalsamfunnet, blant annet ved å redusere permanent beslag av dyrket mark og naturmiljøet og foreslå avbøtende tiltak.

– Vi er glade for å ha fått på plass en avtale om innleie av prosjektledere og prosjekteringsledere. Det er jobbet godt og grundig med anbudsutlysningen og utvelgelsen, og vi er sikre på at vi nå har fått på plass gode samarbeidspartnere på fagfeltet. Sporveien har mange dyktige prosjektledere og prosjekteringsledere som er fast ansatt, men det er samtidig godt å vite at vi har mulighet til å leie inn ekstra ressurser ved behov, sier utbyggingssjef Hanna Rachel Broch i Sporveien.

Stor interesse for Sporveiens prosjekter

Anbudskonkurransen som har pågått de siste ukene, resulterte i totalt ti innkomne søkere. Av dem ble sju leverandører prekvalifisert, og Sporveien har nå inngått rammeavtale med seks av disse:

• Advansia AS
• Centerpoint AS
• Holte Consulting AS / Insenti Samferdsel AS / Rytec AS / Opak AS
• Marstrand AS / Systra AS
• Technogarden Albatross Prosjektledelse AS
• WSP Norge AS

Rammeavtalen har en varighet på to år, med mulig forlengelse i ett år av gangen. Maksimal varighet på avtalen er seks år, og anskaffelsens estimerte verdi er 150 millioner kroner over seks år.

Høy aktivitet i prosjektene

Sporveien jobber målrettet med å ansette fagfolk med bygg- og anleggsfaglig kompetanse. Den store aktiviteten i prosjektene gjør at rammeavtalen som er inngått, sikrer tilgjengelige eksterne ressurser når det er ekstra behov.

Årlig gjennomfører Sporveien en rekke nødvendige prosjekter for å vedlikeholde og forbedre infrastrukturen til T-bane og trikk, og for å bygge og forvalte selskapets eiendommer. Arbeidet omfatter stasjoner, tuneller, signalanlegg, bygninger, skinneganger og bussanlegg i Stor-Oslo, og større og mer omfattende utbyggingsprosjekter der oppgradering av Majorstuen stasjon og Briskebylinjen, samt innføring av nytt signalanlegg på T-banen (CBTC), er noen eksempler. Resultatet av arbeidene bidrar til byutvikling og en mer effektiv og pålitelig kollektivopplevelse for Oslos befolkning.

Skaug har jobbet i Widerøe siden 2004, og har hatt ulike lederroller i selskapet. De siste seks årene har han hatt rollen som kommersiell direktør. Han har også blant annet vært administrerende direktør i Widerøe Ground Handling, assisterende driftsdirektør og rutesjef. Christian Skaug tiltrer stillingen som konserndirektør i Sporveien T-banen i løpet av våren, og senest 1. juli.

– En periode med stor utvikling på T-banen

– Jeg er svært glad for at Christian har takket ja til å lede den store T-banesatsingen vår. Hans lange og brede ledererfaring fra transportbransjen passer svært godt med de ambisjonene byen og vi har for T-banen, sier konsernsjef Birte Sjule.

Sporveien er inne i en periode med stor utvikling på T-banen. I 2030 vil byen, og de som reiser med oss, få et enda bedre T-banetilbud, og en ny bydel vil innlemmes i T-banekartet.

– Før det skal vi ha en periode med stenginger og endret driftsmønster. Dette vil kreve mye både av de reisende og oss. Med Christian om bord har vi fått en dyktig og kompetent leder som vil lose oss trygt inn til neste stoppested, sier Sjule.

– Tenk Tromsø gjør en av landets beste bussbyer enda bedre. Det var hovedbudskapet fra vegdirektør Ingrid Dal Hovland, da hun på vegene av bypakken åpnet Giæverbukta bussterminal i dag. Terminalen har håndterer årlig over 1,1 million reisende og har drøyt to millioner på og avstigninger.  Anlegget er Nord-Norges største kollektivknutepunkt og den første store utbyggingen i bypakken.

– Som eier og utbygger av det nye anlegget, er det en glede for oss i Statens vegvesen å åpne en så effektiv og sikker bussterminal som denne. Sammen med vår hovedentreprenør, Peab Anlegg AS, har vi levert en moderne bussterminal med høy kvalitet, til rett tid og ikke minst, 20 millioner kroner billigere enn beregnet. Det er jeg stolt av, sier vegdirektøren.

Raskere og tryggere

Terminalen har fått direkte inn- og utkjøring i begge ender. Målt mot tidligere løsning, med lang inn og utkjøring, sparer bussene flere minutter hver gang de er innom holdeplassen. Bare i kjøreavstand spares det inn 40 000 kilometer hvert år. Det tilsvarer ti ganger tur retur Tromsø-Kristiansand og gir vesentlig mindre utslipp og energiforbruk. I tillegg gir det bedre trafikkflyt i hele området.

For økt trafikksikkerhet er det bygd en øy for de reisende midt i terminalen. Alle bussbyttene gjøres der. Passasjerene kan ta seg til øyen gjennom en adkomsttunnel eller ved å benytte et godt merket og opplyst gangfelt, som er den eneste plassen busstrafikken må krysses.

– Her slår vårt samarbeid i Tenk Tromsø mange fluer i en smekk. Raskere og tryggere reiser gjør det mer attraktivt å reise kollektivt, samtidig har sjåførene i Svipperbussene fått en tryggere og mer oversiktlig arbeidshverdag, utdyper fylkesordfører i Troms fylkeskommune, Kristina Torbergsen (Ap).

Isfri og tilrettelagt

Under terminalen ligger 19 500 meter med vannboren varme som fjerner snø og si fra kjørebane og publikumsområdet. Det sikrer god fremkommelighet for alle hele året. Terminalen, med venterom, toaletter og 150 sitteplasser, er universelt utformet og tilrettelagt. All adkomst til busstopp og viktige funksjoner har brede gangareal tilpasset rullestolbrukere, samt ledelinjer av taktile heller med retningsinformasjon for blinde og svaksynte. Målet er at større brukervennlighet, økt komfort og raskere reiser skal få flere til å velge buss.

– Får vi i Tenk Tromsø én prosent flere til å sette bilen hjemme vil det merkes i rushtrafikken. Det vil gi mindre kø og enda bedre fremkommelighet for bussene. Det gjør Tromsø til en enda bedre by å bo i, sier ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Krevende utbygging

Gjennom hele byggeperioden har busstrafikken gått som normalt. Daglig har cirka 760 busser og 5000 reisende tatt seg inn og ut av anleggsområdet.  Dette har gjort ombyggingen ekstra krevende.  Sammen med hovedentreprenør, Peab, har 28 underentreprenører arbeidet med terminalen. Totalt er det lagt ned 71 000 arbeidstimer, medregnet Vegvesenets planlegging, prosjektering, kontroll og oppfølging. Anleggets totalkostnad blir cirka 210 millioner kroner når beplantning og mindre restarbeid er ferdig til våren. Det er 20 millioner kroner under kostnadsrammen som ble satt av til prosjektet.

Akershus fylkeskommune må også bidra ved å plusse på med halvparten av beløpet staten foreslår. Samlet sett vil busstilbudet i Akershus kunne styrkes med 45 millioner kroner. Forslaget kommer i forbindelse med nysalderingen av samferdselsbudsjettet for 2024, som ble lagt frem i statsråd i dag.

– Den midlertidige stengningen av Ring 1 skaper utfordringer i folks reisehverdag. De er viktig at de som kan, enten går, sykler eller kjører kollektivt. Regjeringen vil derfor bidra til å styrke kollektivtilbudet langs E18 Vestkorridoren, i Asker og Bærum, og ellers i Akershus fylke, sier Nygård.

Følger opp Stortingets vedtak

Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak om bevilgninger til Akershus fylkeskommune for å styrke kapasiteten i kollektiv- og ekspressbusstilbudet.

– Ring 1 er midlertidig stengt av hensyn til sikkerheten i det nye regjeringskvartalet. Under stengingen må biltrafikken inn mot og i Oslo reduseres, ikke minst for å unngå kø i Operatunnelen. Tiltakene som er innført har dessverre ført til økte køer enkelte steder. Utfordringene har vært størst vest for Oslo med økte køer både på E18 og på lokalveinettet, sier Nygård.

Forslaget om økt tilskudd til kollektivtransporten i Akershus kommer i tillegg til gjenåpningen av kollektivfeltet for elbiler i helgene mellom Asker og Lysaker som ble innført i september 2024.

Den nye innkøyringa er tydeleg skilta. Parkeringa har like god kapasitet som før, 81 plassar.

Den gamle busshaldeplassen blir stengd frå og med måndag morgon.

Skyss kjem til å bistå, og vil ha folk på staden frå morgonen og utover dagen for å hjelpa til viss det er spørsmål.

– Vi har planlagt og prosjektert de nye stasjonene over lang tid. Nå gleder vi oss til å komme i gang med stasjonsarbeidene over nyttår, og vi vil legge til rette for et godt og effektivt samarbeid med Veidekke. Veidekke leverte det tilbudet med beste forhold mellom pris og kvalitet, sier Sindre Higraff Sande, prosjektleder i Fornebubanen.

Entreprisen omfatter bygging av to T-banestasjoner, Lysaker stasjon i Bærum og Vækerø stasjon i Oslo. Den inneholder betong- og plattformarbeider, adkomstbygg og tekniske installasjoner som rulletrapper, heiser og tekniske rom. Utomhusarbeider og grøntanlegg rundt adkomstene er også inkludert i kontrakten.

Lysaker er i dag et av de mest trafikkerte kollektivknutepunktene i Oslo og Akershus, med svært mange lokale og regionale tog- og bussavganger. Det er beregnet at Lysaker T-banestasjon får det høyeste passasjertallet per dag når Fornebubanen åpner. Vækerø stasjon vil få færre passasjerer, men vil likevel få flere reisende enn for eksempel Smestad eller Hellerud stasjon.

Planlagt oppstart for arbeidene er i februar 2025, og T-banestasjonene på Lysaker og Vækerø er planlagt ferdigstilt i 2028. Etter innstillingen følger en karensperiode på ti dager før kontraktsignering.

På denne messen skal Sporveien Trikken sammen med trikkeprodusenten CAF demonstrere live hvordan trikken kan fjernstyres. Gjester som besøker messen vil få mulighet til å fjernstyre trikken.

Den fysiske trikken står plassert på Holtet i Oslo og vil bli fjernstyrt direkte fra messen i Berlin.

Den første messedagen vil seansen foregå på Europe`s Rail standen. Her er det forhåndsavtalt hvilke personer som får mulighet til å fjernstyre trikken med en obligatorisk fjernstyrings-vognfører fra Sporveien Trikken ved sin side. De påfølgende messedagene vil det være mulig for andre besøkende å fjernstyre trikken fra CAF sin messestand. Da også med en obligatorisk godkjent fjernstyrings-vognfører fra Sporveien Trikken ved sin side.