Vy gjennomførte 22,9 millioner togreiser i Norge i første tertial 2026, en økning på 2,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Også bussvirksomheten opplevde vekst, med en økning i antall reiser på 3,9 prosent.
Konsernets driftsresultat endte på minus 52 millioner kroner, åtte millioner kroner svakere enn året før. Ifølge Vy skyldes nedgangen i hovedsak salget av verkstedvirksomheten Team Verksted i 2025.
Til tross for utfordringer knyttet til gamle tog og forsinkelser i innfasingen av nytt materiell, fortsetter togtrafikken å vokse. Driftsresultatet for togvirksomheten ble 48 millioner kroner, tre millioner bedre enn i samme periode i fjor.
Punktligheten endte på 88 prosent, noe som er under målet på 90 prosent. Den operatøravhengige punktligheten var på 98,1 prosent.
– Etterspørselen er sterk, men vi sliter fortsatt med gamle tog og at innfasingen av de nye er vesentlig forsinket. I tillegg er det kø på verkstedene. Dette gir for mange dårlige kundeopplevelser, sier konsernsjef Gro Bakstad i Vy.
Hun understreker at selskapet forventer fortsatt vekst i antall reisende, og peker på behovet for investeringer i både tog og jernbaneinfrastruktur.
Flytoget ble en del av Vygruppen i 2025 og inngår nå i konsernets samlede virksomhet. Samarbeidet mellom selskapene skal videreutvikles frem mot desember 2027, når Flytogets ruter blir en del av regiontogtilbudet på Østlandet.
Flytogets driftsresultat endte på minus 12 millioner kroner, men dette er en forbedring på 18 millioner kroner sammenlignet med samme periode året før.
– Vi er nå godt i gang med å bli kjent og lære av hverandre, og forbereder fremtidens togtilbud på Østlandet sammen, sier Bakstad.
Vy rapporterer også om høy aktivitet i bussvirksomheten. Flere nye kontrakter er startet opp i løpet av året, og ytterligere oppstarter er planlagt i månedene som kommer.
Driftsresultatet for bussvirksomheten ble 22 millioner kroner, 12 millioner svakere enn i samme periode i fjor, men antall reisende økte med nær fire prosent.
– I bussvirksomheten jobbes det målrettet med effektiv og god drift på våre kontrakter hver dag, sier Bakstad.
Godsvirksomheten er fortsatt påvirket av stengte banestrekninger og utfordringer i infrastrukturen. Særlig har den langvarige stengingen av Nordlandsbanen skapt utfordringer for både kunder og operatører.
Til tross for dette forbedret godsvirksomheten resultatet betydelig. Driftsresultatet endte på minus 26 millioner kroner, en forbedring på 21 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Ifølge Vy har alternative transportløsninger og effektiviseringstiltak bidratt til utviklingen.
Området rundt dagens inngang ved Nylandsbrua har over tid vært preget av mørke, uoversiktlige løsninger og utfordringer knyttet til narkotikasalg og kriminalitet. Kombinasjonen av trange underganger, mange skjermede hjørner og lite innsyn har gjort dette til et krevende område – både for reisende, naboer og driftsorganisasjonen, samtidig som det hindrer en positiv byutvikling av Olafiagangen og Vaterland-området.
Gjennom flere år har det vært løftet behov for tiltak fra bydel, politi og nærmiljø. Nå følger Sporveien dette opp med en konkret løsning: Inngangen flyttes bort fra dagens plassering under broen og inn i en mer åpen og integrert del av bygningsmassen mot plassen.
– Dette er et eksempel på hvordan vi i Sporveien jobber målrettet med å utvikle stasjoner som både fungerer bedre operativt og oppleves tryggere for kundene, sier Magnus Hellerud Rongved, direktør for eiendom og kommersiell utvikling.
Den nye inngangen vil kunne erstatte dagens tunnelløsning med en direkte adkomst fra gateplan. For Sporveien innebærer dette flere gevinster:
Samtidig vil inngangen bidra til å «åpne opp» fasaden, noe som er et viktig prinsipp i arbeidet med et tryggere byrom.
Sporveien har i tett samarbeid med SAAHA arkitekter og relevante rådgivere i Rambøll AS og Dr. Techn. Olav Olsen jobbet sammen for å finne en løsning som balanserer tekniske behov, byutvikling og kundeopplevelse. Det har også vært god dialog med politiet og bydelen, særlig knyttet til trygghetsutfordringer i området og hvordan utforming av stasjonen kan bidra til positiv utvikling.
– I tillegg ses tiltaket i sammenheng med mulige endringer i omkringliggende bystruktur, inkludert fremtidige avklaringer knyttet til Nylandsbrua og Vaterland-området, samt Stargate-lokalene som Sporveien eier, sier Magnus Rongved.
Den nye inngangen vil på sikt inngå i en bredere oppgradering av Grønland T-banestasjon. Stasjonen ble sist rehabilitert tidlig på 1990-tallet, og har i dag et tydelig behov for modernisering – både teknisk og visuelt.
Når snøen smelter og våren melder sin ankomst, starter Sporveien en omfattende og nøye planlagt vårrengjøring. Vedlikehold av trikkesporene handler om mye mer enn å fjerne vinterens rester med grus og sand. I løpet av de nærmeste ukene skal store deler av skinnegangen slipes, kantstein justeres og gammel asfalt fjernes før det legges ny. Det skal også fuges inntil trikkeskinnene, gjøres tiltak på strømledningen og sporveksler skal skiftes. Dette og mere til, er helt nødvendig etter en lang og kald vinter.
Målet er klart:Å ta vare på det vi har og sørge for en trikkedrift som varer år etter år.
– Vi vedlikeholder trikkesporet meter for meter og gir skinnegangen den omsorgen den fortjener, sier Tone Manum, som er banesjef for trikken i Sporveien.
– Vedlikeholdet skjer både på dag, kveld og natt, slik at vi så langt det er mulig unngår å forstyrre trikkedriften og annen ferdsel. Vi er avhengig av å gjøre deler av arbeidet om natten når det er rolig i byen, og for å jobbe så raskt og effektivt som mulig, sier banesjefen.
Vedlikeholdsarbeidet skjer med både håndkraft og maskiner. Sporveien er opptatt av å informere naboer som bor tett på der trikken kjører, om oppstart og fremdrift i arbeidet. Så langt det er mulig varsler vi på forhånd om alle typer arbeid, og især nattarbeid. Når det er sagt, Sporveien har dispensasjon til å jobbe om natten uten å varsle, dersom det oppstår akutte behov.
– Vi er opptatt av å ha god dialog med naboer og andre som kan bli berørt av arbeidene våre. Ambisjonen er å varsle så presist og nøyaktig som mulig i områdene der vi gjør tiltak. Selv om vi sjelden jobber veldig lenge på ett sted av gangen, innser vi at støy fra nattarbeid kan være plagsomt for noen. Vi retter derfor en stor takk til alle byens borgere for deres tålmodighet og forståelse, understreker Tone Manum i Sporveien.
Vedlikeholdet av byens trikkeskinner varer gjennom vår- og sommerukene så lenge temperaturene tillater det. Et godt vedlikehold forlenger levetiden til både spor og materiell, noe som sparer byen for store kostnader og bidrar til en grønnere fremtid. Så dersom du ser arbeidere og maskiner langs trikkesporene de nærmeste ukene, så vit at de de jobber til byens beste og for at alle Oslos innbyggere skal få et pålitelig og godt trikketilbud – nå og i fremtiden.
Rapporten Kollektivtrafikken 2025 – utvikling fra 2019 dokumenterer at antall kollektivreiser i 2025 har passert nivået fra 2019. Samtidig har ikke inntektene fulgt samme utvikling, og kollektivtransporten er i økende grad avhengig av offentlige tilskudd.
– Det er gledelig at stadig flere ønsker å reise kollektivt, men den sterke kostnadsveksten er en stor bekymring i mange fylker. Skal vi klare å utvikle et enda mer attraktivt kollektivtilbud over hele landet i årene fremover, trenger vi en langsiktig plan for økt statlig finansiering av kollektivtransporten, sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.
Rapporten viser at kostnadene ved å drive kollektivtransport har økt betydelig siden 2019, mens billettinntektene har hatt en svakere utvikling. Justert for inflasjon har billettinntektene gått ned, samtidig som kostnadene har økt kraftig, og det vært en veldig moderat økning i tilbudet.
I 2025 ble mellomlegget i stor grad dekket gjennom økte fylkeskommunale bevilgninger. Dermed er kollektivtransporten mer skattefinansiert og mindre brukerfinansiert enn før pandemien.
Utviklingen varierer betydelig mellom fylkene. Noen har hatt en relativt stabil økonomi, mens andre opplever kraftig kostnadsvekst, særlig knyttet til nye anbudskontrakter. Disse henger også gjerne sammen med innfasing av ny teknologi.
Samtidig har produksjonen av kollektivtilbudet vært relativt stabil, med en svak økning etter pandemien.
En viktig del av utviklingen er overgangen til lav- og nullutslippsløsninger. Stadig flere busser er elektriske, men omstillingen har også bidratt til økte kostnader.
– Kollektivtransporten blir bedre og mer miljøvennlig, men det koster mer å produsere tjenestene enn tidligere, sier Jørgen Aarhaug, TØI-forsker og hovedforfatter bak rapporten.
Rapporten peker også på at utslippene ikke har falt entydig, blant annet fordi biodrivstoff i noen tilfeller er erstattet med fossil diesel.
Til tross for veksten i kollektivtrafikken er bilen fortsatt det dominerende transportmidlet i Norge. Antall biler per innbygger er uendret siden 2019, og biltrafikken har økt i samme periode.
Rapporten er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Kollektivtrafikkforeningen, og gir en samlet oversikt over utviklingen i norsk kollektivtrafikk drevet i fylkeskommunal regi fra 2019 til 2025.
Den nye åpningen ligger mellom Sørkedalsveien 5 og 7, ved XXL og Bull Ski & Kajakk. Selv om den er liten, mener Sporveien at den får stor betydning for flyten gjennom en av Oslos travleste T-banestasjoner.
– Realiteten er likevel at dette smettet tar Majorstuen stasjon opp i toppsjiktet blant Oslos T-banestasjoner, sammen med Jernbanetorget. Nå kan passasjerene strømme til T-banetogene fra alle sider, og det har vært ett av målene med oppgraderingen av stasjonen, sier konsernsjef i Sporveien, Birte Sjule.
Når passasjerene kan fordele seg bedre på plattformen, blir av- og påstigning mer effektiv. Det gjør det mulig å utnytte alle dørene på T-banevognene og kan på sikt bidra til økt kapasitet i tilbudet.
– Dette er som i toppidretten der små ting er viktig for suksess. Dette smettet, sammen med den grønne gangbrua, gjør Majorstuen stasjon langt mer brukervennlig og muliggjør flere avganger i fremtiden, sier Sjule.
Ifølge Sporveien vil tiltaket blant annet bidra til å legge til rette for flere avganger fra Fornebu når Fornebubanen åpner.
Den nye adkomsten er også et grep for å bedre forbindelsen mellom Slemdalsveien og Sørkedalsveien. Sammen med den nylig oppgraderte gang- og sykkelbrua gjør det området mer tilgjengelig for både gående og syklende.
– Dette er byutvikling på sitt beste. Tusenvis av beboere, arbeidstakere og kinogjengere slipper en omvei, og må ikke lenger gå ned til adkomsten alle har brukt hittil ved Majorstuen skole.
Prosjektet er en del av oppgraderingen av Majorstuen stasjon, som inngår i T-baneløftet i Oslo.
Sporveien forventer at den nye løsningen vil påvirke hvordan folk beveger seg på stasjonen.
– Det blir gøy å følge med på hvordan folk kommer til å endre vaner. For å rekke kinofilmen på Colosseum kan du nå velge de bakerste dørene fra Røa eller Kringsjå, ikke de fremste, sier prosjektleder for Oppgradert Majorstuen stasjon, Ingeborg Krigsvoll.
Hun understreker samtidig at arbeidet på stasjonen ikke er helt ferdig, og at flere tiltak vil komme.
– Arbeid er blant annet planlagt til senere for å koordinere med innføringen av nytt signalsystem. Men i dag går det en stor takk til alle ansatte i Sporveien og hos entreprenør NCC som har gjort planene til virkelighet her på Majorstuen.
Oppgraderingen av Majorstuen T-banestasjon er ett av fire prosjekter i T-baneløftet. Sammen med Fornebubanen, nye T-banevogner og nytt signalsystem skal dette øke kapasiteten i T-banenettet med 20 prosent.
Målet er på sikt å kunne tilby avganger hvert 100. sekund gjennom sentrum.
Tallene fra i fjor viser en nedgang i T-banereiser, men at buss, trikk og andre transportformer fanget opp mange reisende.
– 2025 har vært et krevende år for mange reisende, med store og nødvendige oppgraderinger på T-banen. Derfor er det ekstra gledelig å se at så mange fortsatt velger kollektivtransport, sykkel og gange. Det viser både hvor viktig kollektivsystemet er for byen, og at folk har fleksibilitet og vilje til å finne gode alternativer mens vi bygger et enda bedre T-banetilbud. Tusen takk for tålmodigheten! Oppgraderingene vi har gjennomført i 2025 har lagt grunnlaget for et T-banetilbud med høyere frekvens og kapasitet i mange år fremover, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea (V).
Til tross for arbeidet med T-banen, steg antall påstigninger til 399 millioner i 2025. Det tilsvarer en vekst på 0,9 prosent fra 2024. Den største nedgangen skjedde på T-banen, med 10 millioner færre påstigninger enn året før. Vekst i påstigninger på buss, trikk og andre framkomstmidler, har til dels kompensert for arbeidet på T-banen.
Totalt var veksten i kollektivtransporten i Oslo på 0,2 prosent. Akershus fortsetter den gode trenden fra 2024 med en sterk vekst på 2,9 prosent i 2025. Særlig reiser med tog har bidratt sterkt, i tillegg til at Akershus har hatt høyere befolkningsvekst enn Oslo. Markedsandelene holder seg relativt stabilt fra året før, hvor kollektivtransport utgjør omtrent 25 prosent av reisene.
– Det er gledelig å se at veksten i kollektivreisende i Akershus er større enn befolkningsveksten. Veksten er ekstra imponerende når T-banen mellom Oslo og Akershus i stor grad har vært stengt. Tallene understreker at det i årene som kommer blir viktig å utvide tilbudet slik at folk ikke står for trangt, sier fylkesråd for samferdsel i Akershus, Håkon Snortheim (H).
Fjorårets tall viser også en sterk vekst i bruk av sykkel, og spesielt elsparkesykkel. Sammenlignet med året før har bruken av elsparkesykkel i Oslo mer enn doblet seg (+ 111 prosent). I Oslo er mer enn hver femte reise med elsparkesykkel gjort i kombinasjon med kollektivtransport.
– Kollektivtransport er ikke lenger bare buss, trikk, bane og båt. Bysykkel, sparkesykkel, samkjøring, selvkjøring og andre nye reiseformer, smelter sammen med det tradisjonelle kollektivtilbudet. Vi jobber for at alle disse tilbudene skal oppleves som én, sammenhengende reise – uansett hvor i regionen du bor, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.
– Vi jobber for å gi folk reisemuligheter og en følelse av frihet. Ambisjonen vår er å tilby et så godt kollektivtilbud at folk velger bort bilen, sier Reitan Jenssen.
Bussholdeplassene er markert med piler på vedlagte kart.
Arbeidet er planlagt ferdig til 1. juni.
Alle holdeplassene vil holde åpent mens arbeidet pågår. Det blir nedsatt fartsgrense, og alle trafikanter bes ta hensyn til arbeidet som foregår på dagtid.
Etter oppgraderingen vil alle bussholdeplassene være universelt utformet.
Mandag morgen 20. april tas det midlertidige vendeanlegget ved Gaustadalléen i bruk. Det betyr at løsningen med buss for trikk mellom John Colletts plass og Gaustadalléen er historie – og trikk 17 og 18 kan kjøre til og fra den midlertidige endeholdeplassen.
Inntil det nye Rikshospitalet står ferdig i 2031, er det dessverre umulig å kjøre trikk helt frem til Rikshospitalet. Dette er fordi det pågår byggearbeider på stedet. Trikken vil derfor stoppe og snu ved Gaustadalléen, frem til Nye Rikshospitalet åpner. Når det nye sykehuset på Rikshospitalet står ferdig, vil trikken få en ny endeholdeplass ved hovedinngangen.
Det er Helse Sør-Øst som har hatt det overordnede ansvaret for å bygge det midlertidige vendeanlegget ved Gaustadalléen. Inn i dette arbeidet har Sporveien bistått Helse Sør-Øst med fagekspertise og kompetanse. Sporveiens ressurser har støttet og veiledet underveis for å sikre at løsningene er i tråd med gjeldende krav og regelverk.
Utredningen, som er gjort på vegne av Oslo Kommune og Akershus fylkeskommune, tar blant annet for seg behovet for en ny sentrumstunnel om en utnytter den økte kapasiteten som T-baneløftet gir.
Ruter og Sporveien overleverte på et pressemøte 15. april rapporten til Ruters eiere, ved Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune og Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune.
Anbefalingen fra Ruter og Sporveien er å ikke gå videre med ny sentrumstunnel, men heller å prioritere vedlikehold og oppgradering av dagens T-banenett, og planlegge for langsiktige behov.
– Utredningen viser at T-bane til Lørenskog kan realiseres uten å bygge ny sentrumstunnel gjennom Oslo. Det er gode nyheter for fylkesrådets videre arbeid med å styrke kollektivtilbudet i Akershus, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
T-banen får de kommende årene et betydelig løft gjennom Fornebubanen, ny Majorstuen stasjon, flere nye vogner og nytt signalanlegg. Summen av disse investeringene kalles «T-baneløftet».
– Gjennom T-baneløftet og viktig oppgradering av det vi har, kan vi løse fremtidens reisebehov kostnadseffektivt og til det beste for de reisende. Dette betyr et betydelig bedre tilbud for kundene, men også mer slitasje og behov for vedlikehold og oppgradering. Når vi først satser så stort, må vi sørge for å ta vare på investeringen slik at de reisende får den forutsigbarheten som de trenger, sier administrerende direktør i Ruter AS, Bernt Reitan Jenssen.
– T-banenettet i og under Oslo er et komplekst system, der behovet for vedlikehold vokser. Vedlikehold og reinvestering er avgjørende for at vi sammen kan levere det tilbudet vi allerede har, men også for å utnytte til det fulle de viktige investeringene som gjøres i T-baneløftet, sier konsernsjef i Sporveien AS, Birte Sjule.
Dagens vedtatte planer i Oslo og Akershus er å øke trafikken i T-banesystemet med 15 prosent om fem til seks år. I tillegg til den nye Fornebubanen, blir det dobbelt så mange avganger på Grorudbanen og Kolsåsbanen. Det blir også slutt på korte tog på halvparten av avgangene på Lambertseterbanen.
I den nye utredningen kommer det frem at forventet befolknings- og passasjervekst kan håndteres uten ny sentrumstunnel, dersom planlagte tiltak gjennomføres og T-banenettet driftes med høy og stabil kvalitet. Utredningen er basert på befolkningsprognoser og detaljerte kapasitetsanalyser.
Den planlagte veksten i T-banetrafikken betyr at kapasiteten i sentrumstunnelen blir utnyttet fullt ut. Med 36 tog i timen gjennom sentrum, vil det gå 90 sekunder mellom hver avgang. Dette krever at infrastrukturen er godt vedlikeholdt. Økt trafikk gir mer slitasje og stiller høyere krav til infrastrukturen.
– Analysene i utredningen viser at langsiktige kapasitetsutfordringer kan løses med enklere og rimeligere grep enn en ny sentrumstunnel, gjennom flere avganger på utvalgte strekninger og nye forbindelser som utnytter ledig kapasitet i nettet enda bedre, sier Birte Sjule i Sporveien.
– Anbefalingen fra Ruter og Sporveien er å ikke gå videre med ny sentrumstunnel, men heller å prioritere vedlikehold og oppgradering av dagens T-banenett, og planlegge for langsiktige behov. Det gir også tid til å avvente beslutninger om hvilke andre tiltak som bør gjennomføres, sier Bernt Reitan Jenssen i Ruter.
Utredningen blir en del av det faglige grunnlaget for forhandlinger om Byvekstavtalen mellom staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Byvekstavtalen handler om hvilke tiltak og investeringer som skal gjøres – og hvordan de skal finansieres – for å sikre befolkningen et godt tilbud for reiser med kollektivtrafikk, sykkel og gange.
– Det er de reisende, bilistene og innbyggerne som betaler for utbyggingsprosjekter. Derfor er det gode nyheter for alle som reiser kollektivt, kjører bil og betaler skatt at fagfolkene mener at dagens T-banenett i Oslo og Akershus kan brukes langt mer effektivt med rimeligere løsninger. Men rapporten betyr ikke at tiden for investeringer på T-banenettet vårt er over, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel i Akershus.
– Ruter og Sporveien har gjort et solid arbeid. Jeg er glad for å se at de store investeringene vi gjør nå gir et godt og fremtidsrettet T-banesystem, som møter planlagt byutvikling og befolkningsvekst. Nå skal vi gå grundig gjennom rapporten, og den vil være et viktig innspill for hvordan vi best mulig og til lavest mulig kostnad kan skape fremtidens kollektivtilbud, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea (V).
Strekningen Majorstuen–Ullevål er blant de mest trafikkerte i T-banenettet, og god infrastruktur her er kritisk for å opprettholde en stabil og punktlig trafikk. Majorstuen stasjon er åpen mens arbeidene pågår.
Oppgraderingen er nødvendig av flere grunner. På Sognsvannsbanen (Ullevål–Sognsvann) er infrastrukturen gammel og slitt. I dag er det permanent saktekjøring over Berg bru, noe som skaper forsinkelser som forplanter seg i resten av T-banesystemet.
– Vi fornyer gammelt spor og utslitte anlegg slik at alle som reiser med linjen får en mer pålitelig T-bane. Arbeidene legges til sommerferien for å minimere ulempene, og vi takker for tålmodigheten mens vi utfører dette nødvendige vedlikeholdet, sier prosjektleder Laila Nilssen i Sporveien.
Tiltakene legger også til rette for økt trafikk, nye T-banevogner og det nye signalsystemet (CBTC), slik at linjen står rustet for fremtiden.
Oppgraderingen omfatter også flere tiltak. Sporveien skal blant annet skifte ut cirka 6,5 kilometer med skinner og flere sporveksler og installere nye strømskinner i aluminium.
Også eldre bruer på strekningen skal skiftes ut, blant annet Berg bru. Carl Kjelsensvei bru, Havnabakken og Nilserudkleiva bru planlegges fornyet i egne etapper etter sommeren når prosjektering og tillatelser er klare.
For å utføre arbeidene trygt og effektivt er strekningen fra Blindern til Sognsvann stengt for T-banetrafikk fra 6. juli til og med 16. august 2026. I denne perioden setter Ruter opp erstatningstrafikk.
Ruter informerer om rutetider, trasé og holdeplasser for bussene i god tid før stengingen, blant annet på Ruter.no og i Ruters mobilapp. Reisende bes beregne noe ekstra tid til reisen i anleggsperioden.
Majorstuen stasjon er ikke stengt under arbeidet. Det er T-banestasjonene Blindern til Sognsvann som blir stengt i perioden.
– Vi håper på et godt samarbeid, forståelse fra våre naboer og fornøyde kunder når vi er ferdige, sier prosjektleder Laila Nilssen i Sporveien.
SE BLADARKIV