Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Med over 70 000 daglige reisende er Majorstuen T-banestasjon et av de største knutepunktene i Norge, nesten på linje med Oslo lufthavn Gardermoen. Når Fornebubanen åpnes i 2029 ventes passasjertallet å stige rundt 30 prosent, til over 90 000 passasjerer daglig.
Dette kan ikke skje uten at Majorstuen Stasjon oppgraderes. Dagens stasjon kan ikke ta unna for ventet trafikkvekst, og uten tiltak går Majorstuen stasjon fra å være en brysom flaskehals til å bli en uhåndterlig propp i T-banesystemet.
Å flette inn 8 nye tog i timen fra Fornebubanen forbi Majorstuen og gjennom sentrumstunnelen blir en umulighet uten oppgradering av stasjonen.
Heldigvis har ikke det politiske spillet rundt de 500 millionene i statlig bidrag stoppet oppgraderingsprosessen på Majorstuen. Sporveien har hatt full støtte fra byrådet og miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea, og har jobbet på og sikret fremdrift, uavhengig av dragkampen rundt den statlige bevillingen.
Kortere stasjonsopphold skal oppnås gjennom flere adkomster til plattformene, og ny gang- og sykkelbru over sporene vest på stasjonen. Blant annet åpnes et hittil stengt verkstedområde for publikum.
– Selv partier som tradisjonelt er mest opptatt av å bygge vei, forstår at utviklingen av Norges tredje største kollektivknutepunkt også er et nasjonalt ansvar, sa byråden da opposisjonen sikret finansieringen forrige uke.
Arbeidene på Majorstuen er allerede i gang, og det er Isachsen anlegg som har vunnet kontrakten for forberedende arbeider som utføres frem til hovedentreprisen starter.
De forberedende arbeidene gjelder i hovedsak riving og fjerning av eksisterende bygg og annen infrastruktur samt etablering av et nytt råbygg for ny likeretter. Videre er det mye arbeid med omlegging og flytting av kummer, rør, kabler og utstyr. Alt for å gjøre klart til hovedarbeidene i 2025, som entreprenørene vil kunne konkurrere om i løpet av kort tid. Utlysning for hovedarbeidene blir i løpet juni, heter det fra Sporveien – altså innen de neste to ukene.
Hovedentreprisen for oppgraderingsarbeidene på Majorstuen stasjon omfatter etter alle praktiske formål en total renovering av hele stasjonsområdet. Det vil bli utskifting av blant annet spor og tekniske utstyr, drenering, plattformer med tak, ramper, trapper og kiosk. Det mest iøynefallende vil nok allikevel bli den nye bruen som vil krysse vestre del av stasjonen, samt at området åpnes opp ved at det etableres flere adkomster og møteplasser.
– Arbeidene skal utføres fra april 2025 og pågå til forsommeren 2026. Den mest intensive fasen blir totalbruddet med stengt spor i juli-august 2025, men også ukene før og etter totalbrudd blir hektiske med stengte plattformer. Togene kan passere, men ikke stoppe på stasjonen i denne perioden, forteller byggelederen.
Han mener hovedentreprisen på Majorstuen kan bli et utstillingsvindu for entreprenøren som leverer det beste tilbudet.
– Dette er arbeid som veldig mange Oslo-folk vil legge merke til, og Sporveiens klare ambisjon er som alltid å levere på HMS, tid, kost og kvalitet. Da trenger vi en dyktig og profesjonell entreprenør til hovedarbeidene, og vi håper og tror på god interesse for denne kontrakten, sier Aamodt.
Målet med oppgraderingen på Majorstuen er at T-banetogenes stasjonsoppholdstid kommer ned til samme nivå som på Jernbanetorget. Da skaper man nødvendig plass for 8 tog i timen fra Fornebu forbi Majorstuen og inn i den tungt trafikkerte sentrumstunnelen.
Kortere stasjonsopphold skal oppnås gjennom flere adkomster til plattformene, og ny gang- og sykkelbru over sporene vest på stasjonen. Den vil ivareta publikumsstrømmene mellom plattformene, slik at togbytte blir enklest mulig. Mange av de 20 000 ekstra reisende hver dag vil bytte tog på Majorstuen.
Som en bonus for lokalmiljøet og Oslos syklister sikrer bruen også gjennomgående sykkel- og gangtrafikk mellom Slemdalsveien og Sørkedalsveien.
Stasjonens tyngdepunkt flyttes vestover, og Sporveien åpner opp et hittil stengt verkstedområde mot Sørkedalsveien. Det bygges en gang-/sykkelbru med høy kapasitet mye lengre vest enn dagens undergang – og man åpner langt flere adkomster til plattformene fra begge sider. Til sammen skal det gi bedre flyt, bedre spredning på dørene til togene, og dermed kortere stasjonsopphold for hver avgang med T-banen.
Sommertid betyr skinnesliping hos Sporveien – et viktig vedlikeholdsarbeid som gjennomføres hvert år. Årets skinnesliping startet opp den 27. mai, og er planlagt å vare til og med juli. I praksis utføres arbeidet ved hjelp av en maskin som kjører i trikketraseen, samtidig som den sliper sporene.
– Det er de mest slitte områdene av trikkenettet som skal slipes. I tillegg skal også nyere trikkespor gås over med slipemaskinen. Skinnesliping er et tiltak som reduserer slitasje, og som mange steder har god effekt på støy fra trikken. For Sporveien er det viktig å kunne gjennomføre dette nødvendige tiltaket gjennom sommerukene, sier Morten Nydahl, avdelingsleder for spor og baneteknikk i Sporveien.
Sommerens skinnesliping startet forrige uke ved Rosenhoff, og beveget seg forbi Carl Berners plass mot Sinsenterrassen og Sinsenkrysset, før man denne uken fortsetter mot Grefsen, Glads vei og Doktor Smiths vei.
Videre blir det sliping av skinner mer eller mindre over hele byen, fra øst til vest – mellom Sandaker senter, Torshov og Birkelunden, Olaf Ryes plass og Nybrua, fra Jernbanetorget til Tinghuset, over Stortorvet mot Bislett og Adamstuen, via Ullevål sykehus og Forskningsparken og opp til Rikshospitalet. Det skal også slipes trikkespor fra Solli til Skøyen, over Ruseløkka og Aker brygge, og forbi Nationaltheatret til Øvre Slottsgate.
Arbeidet er mobilt, og beveger seg suksessivt langs sporet mens skinnene slipes.
Slipemaskinen som benyttes forflytter seg med en hastighet opp mot 400 meter per time på rette strekninger. Når arbeidet er planlagt ferdig i juli, vil Sporveien ha slipt om lag 12 kilometer trikkespor av det totale linjenettet på 98 kilometer.
Arbeidet med skinneslipingen må nødvendigvis utføres om natten, når trikken ikke går. Skinnesliperen kan periodevis generere noe støy, men arbeidet er ikke å anse som sterkt støyende. Ettersom maskinen beveger seg forholdsvis raskt forbi langs sporet og ikke oppholder seg særlig lenge utenfor hver adresse, vil belastningen for de fleste beboerne langs trikketraseene begrenses til én natt. Noen steder skal imidlertid både utgående spor (fra sentrum) og inngående spor (i retning sentrum) slipes, og da blir det nattarbeid totalt to netter på disse delstrekningene.
– Vi beklager eventuelle ulemper som arbeidet medfører, og retter en stor takk for tålmodigheten til dem som blir berørt, sier Morten Nydahl i Sporveien.
Uke 23: Lakkegata skole – Nybrua – Sofienberg – Carl Berners plass – Rosenhoff – Sinsenterrassen – Sinsenkrysset – Grefsen
Uke 24: Glads vei – Doktor Smiths vei – Disen – Sandaker senter – Torshov – Biermanns gate – Birkelunden – Olaf Ryes plass – Nybrua
Uke 25: Biermanns gate – Torshov – Sandaker senter – Grefsenveien – Storo – Disen – Doktor Smiths vei – Glads vei – Jernbanetorget – Stortorvet – Tinghuset – Frydenlund – Dalsbergstien – Bislett – Ullevål Sykehus – John Collets plass
Uke 26: John Collets plass – Universitetet Blindern – Forskningsparken – Gaustadalléen – Rikshospitalet – Welhavens gate – Holbergs plass – Dalsbergstien – Bislett – Stensgata – Adamstuen
Uke 27: Solli – Skillebekk – Skarpsno – Nobels gate – Thune – Skøyen
Uke 28: Skarpsno – Skillebekk – Solli – Nationaltheatret – Øvre Slottsgate – Ruseløkka – Aker brygge
Gråkallbanen, verdens nordligste trikkelinje, skal moderniseres. Det innebærer blant annet anskaffelse av nytt trikkemateriell og oppgradering av infrastruktur, i tillegg til verksted og depot.
Trøndelag fylkeskommune, i tett samarbeid med Trondheim kommune, har gitt Norconsult i oppdrag å blant annet undersøke hva som må til for å sikre et robust og effektivt trikketilbud i Trondheim.
Det er Trondheim kommune som eier og har ansvar for infrastrukturen, mens Trøndelag fylkeskommune, via kollektivtransportselskapet AtB, har ansvaret for å anskaffe trikkedriften. En prosjektorganisasjon er allerede på plass for å planlegge, koordinere og gjennomføre moderniseringsprosjektet.
Gråkallbanen utgjør en viktig del av Trondheims kollektivtilbud og har en sterk identitet i bybildet. Trikken har hatt en betydelig trafikkvekst de senere årene, og frakter pendlere, skoleungdom, fritidsreisende og turister mellom Trondheim sentrum, Byåsen og Bymarka.
– Dagens trikker er fra 80-tallet, de er ikke universelt utformet og har begrenset restlevetid. Det er derfor behov for å modernisere Gråkallbanen, slik at den også på lang sikt kan utgjøre en bærekraftig og effektiv del av Trondheims kollektivtilbud. Vi er svært glade for å komme i gang med dette viktige arbeidet, sier Øyvind Rinbø, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune.
I første omgang skal det gjennomføres et forprosjekt som beskriver anbefalt konsept for både trikker og infrastruktur. Forprosjektet skal behandles politisk våren 2025. Videre planlegging og gjennomføring etter forprosjektet baseres på vedtak i Miljøpakken, samt hos kommune og fylkeskommune og er beskrevet som opsjoner i kontrakten.
– Vi har et tett samarbeid med de ulike politiske, administrative og faglige aktørene. Jeg vil spesielt trekke fram samarbeidet med Miljøpakken, Boreal Bane og AtB. Et tett samarbeid er avgjørende for å lykkes med et prosjekt som er komplekst både teknisk og organisatorisk, sier Rinbø.
Skinnegående trafikk har svært integrerte delsystemer, hvor alle innsatsfaktorer må fungere sammen for at helheten skal fungere.
Valg av hvordan de nye trikkene skal utformes både påvirker og påvirkes av hvilke tiltak som planlegges for infrastrukturen og verkstedet. Langs trikkelinja er det også mange grensesnitt mot trikkens omgivelser i bybildet som alle må ivaretas på en god måte.
Komplekse tekniske og funksjonelle avveininger må gjøres for å finne de beste helhetlige løsningene.
– For å lykkes må vi i fellesskap finne bærekraftige og kundevennlige løsninger, det fordrer tett involvering av brukere, operatører, leverandører og andre interessenter, sier Kristian Aunaas, direktør Samferdsel i Norconsult.
I tillegg til å undersøke hva som må til for å sikre et robust og effektivt trikketilbud, skal Norconsults rådgivere også bidra til å oppfylle Miljøpakkens mål om nullvekst i persontransport med bil. Rådgiverne må også undersøke hvordan en bærekraftig Gråkallbane best utvikles, slik at banen kan utgjøre en viktig del av Trondheims kollektivtilbud på lang sikt.
Norconsult har i oppdraget forsterket gruppen ytterligere med underleverandørene Inventura AS og ESE GmbH.
Arbeidet med å modernisere Gråkallbanen er allerede i gang, og forprosjektet skal leveres høsten 2024. Opsjonene omfatter planlegging og gjennomføring av både trikkeanskaffelser og nødvendig tilpasning av infrastrukturen.
Det planlegges for at moderniseringen av Gråkallbanen ferdigstilles og er klar for bruk i 2029.
Staten kjøper nå sjøtransporttjenester mellom Bergen og Kirkenes, med daglige anløp i 34 havner hele året. Hensikten er å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Dagens avtaler gjelder for perioden 2021–2030.
Regjeringen vil nå utrede hvordan kystrutetjenesten skal være etter 2030, og vil blant annet se på hvilke transportbehov kystrutevirksomheten skal dekke, hvilke miljøkonsekvenser den har, og potensialet for ytterligere skjerping av miljøkravene.
– Vi trenger mer kunnskap om det grunnleggende transportbehovet langs kysten, og hvordan dette kan dekkes på en mest mulig miljøvennlig måte. Målet er å få en best mulig transporttjeneste for folk langs kysten, sier Nygård.
Det er Oslo Economics som skal gjennomføre utredningen for departementet.
Samtidig gjennomfører departementet en åpen høring der alle interessenter kan komme med innspill. Innspillene fra høringen vil bli løpende tilgjengeliggjort for utrederne.
Mens rekonstruksjonsprosessen pågår, vil Unibuss være i stand til å levere på de forpliktelser som er avtalt med Ruter. Det er ventet at rekonstruksjonsprosessen vil vare i et par måneder, og Unibuss har konkursbeskyttelse mens prosessen pågår.
– Vi ser frem til å starte en god rekonstruksjonsprosess. Selv om en del fortsatt må på plass, er vi på riktig vei. Hva den endelige løsningen for Unibuss blir, avhenger av den videre rekonstruksjonsprosessen. Det er derfor for tidlig å si noe om det endelige utfallet i dag. Målet er å sikre fortsatt bussdrift for Unibuss. Som leder av Unibuss er jeg imponert over hvordan mine medarbeidere har stått støtt og stødig gjennom de siste ukene og månedene. Unibuss sine mange dyktige og engasjerte ansatte har gjort og gjør en formidabel innsats i en krevende situasjon, og jeg vil takke dem for innsatsen de daglig gjennomfører, sier administrerende direktør Atle Rønning i Unibuss.
Unibuss tar sikte på at det oppnås en løsning på selskapets finansielle utfordringer som del av rekonstruksjonsforhandlingene. Sporveien er som eier av Unibuss, glad for at det åpnes en robust prosess for å komme frem til en løsning på Unibuss’ sine finansielle utfordringer.
– Vi skulle gjerne sett at den økonomiske situasjonen i Unibuss var annerledes. Situasjonen i selskapet har over tid vært krevende for de kollektivreisende, eier, våre samarbeidspartnere og alle ansatte i selskapet. Når det er sagt, er vi glade for at begjæringen om rekonstruksjonsforhandlinger gjør det mulig å komme et skritt videre i prosessen. For Sporveien som eier av Unibuss, opplever vi at dialogen med Unibuss sine kreditorer har vært preget av løsningsforslag og -vilje. Nå ser vi fremover og har tiltro til at partene gjennom den kommende rekonstruksjonsprosessen vil lande på en endelig løsning som er til beste for selskapets kreditorer, de kollektivreisende og alle de over 2000 dyktige ansatte i Unibuss, sier konsernsjef i Sporveien, Birte Sjule.
– Med 20 nye T-banesett kan enda flere Oslo-folk til å få glede av T-banen. Fra 2029 skal nye vogner frakte folk på Fornebubanen, men de skal også kjøre i hele T-banenettet og øker dermed kapasitet både øst og vest i byen. T-banen er uslåelig når det kommer til både reisetid og komfort, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.
Leverandøren av de nye T-banevognene er spanske CAF – samme selskap som har levert de nye trikkene som gradvis er blitt satt i drift i Oslo de siste årene.
– De nye trikkene oppfattes som attraktive og tilgjengelige, og jeg tror Oslo-folk vil bli veldig glad i de nye T-banevognene våre også. De er mer moderne, tilbyr ny funksjonalitet, men gir først og fremst T-banen tilstrekkelig kapasitet for å møte trafikkveksten som kommer de neste årene, sier Sjule.
T-banen økte i 2023 antall reisende fra 101 til 112 millioner, og det er ventet sterk vekst frem til 2030. Viktige bidragsytere for å kunne øke antall avganger er Fornebubanen, nytt signal- og sikringssystem CBTC, og oppgradert Majorstuen stasjon. I 2030 skal T-banen etter planen frakte 30 millioner flere passasjerer enn i dag.
– Oslo-folk kjenner godt til både Røabanen, Grorudbanen og Østensjøbanen – og snart kan vi legge til Fornebubanen med dens 6 nye stasjoner og 7,7 kilometer med dobbeltspor i tunnel. Infrastrukturen blir fantastisk, men vi må også ha tog til å kjøre på de nye skinnene. Det har vi sikret nå gjennom kontrakten med CAF, som er en stor og pålitelig leverandør. De har svart ut kravene våre på en veldig god måte, sier Sjule.
Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen er overbevist om at nye vogner blir et løft for passasjerene.
– Vi i Ruter gleder oss til passasjerene kan gå ombord i nye t-banevogner. De har enda bredere dører som gir oss mer effektiv av- og påstigning. De nye vognene øker kundeopplevelsen, vi får bedre informasjonssystem om bord og sikkerheten blir enda bedre for passasjerer og førere.
Selv om Oslo får splitter nye T-banevogner, har det vært et viktig mål at de er tilpasset infrastrukturen og driften til Sporveien. De blir altså ikke vesentlig forskjellige fra dagens vognsett, som er mellom 10 og 18 år gamle. Disse ble produsert av Siemens i Østerrike og levert til Oslo mellom 2006 og 2014.
– De nye vognene supplerer den T-baneflåten vi har i dag, og vi øker til 135 vognsett totalt. Når vi utvider T-banen er det viktig å kjøpe tog som kan gli rett inn på våre spor og baser. Det er mye bærekraft i at nye tog er godt tilpasset vår drift og infrastruktur. Men de vil selvfølgelig oppfattes som mer moderne for passasjerene, og gi en enda bedre brukeropplevelse, sier Sjule.
Første leveranse av nye togsett skjer mot slutten av 2027, og i 2029 skal 12 av 20 trevognsett være på plass, før resten leveres i 2030.
Noen viktige forbedringer:
Sporveien har utført et omfattende vedlikeholdsarbeid på den nedre delen av Ekebergbanen. Noe etterarbeider gjenstår, men en milepæl er nådd - og det beste: trikken går på hele strekningen igjen!
Mandag 6. mai kjørte den første trikken med passasjerer igjen på hele strekningen, til glede for veldig mange. Fra i dag, tirsdag, skal trafikken gå som normalt.
– Trikken gir oss en grønnere by. Den er en del av byens identitet og viktig for Oslos klimastrategi. De nye trikkene har plass til langt flere passasjerer og tilgjengeliggjør kollektivtilbudet for alle. Det gleder meg at de nye trikkene er å se også på en av byens flotteste trikkestrekninger, mellom Oslo Hospital og Ekebergparken, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea (V).
Ekebergbanen er nå godt rustet for å møte fremtidens behov, både med tanke på befolkningsvekst og nye trikker.
– Trikken betyr mye for mange. De neste årene kan vi doble antall reiser med trikk til hele 100 millioner passasjerer årlig. Sporveien har modernisert og forlenget levetiden på Ekebergbanen. Det er godt å kunne ønske de reisende velkommen tilbake. Vi vet at trikken har vært savnet her, sier konsernsjef i Sporveien Birte Sjule.
Vedlikeholdsarbeidet på Ekebergbanen var strengt nødvendig for å sikre fortsatt trikkedrift til og fra Ljabru, til glede for alle som bor i området. Nå kan trikken kjøre med noe høyere fart, enn den har gjort de siste årene.
Sporveien vil takke alle berørte naboer og reisende for tålmodigheten gjennom anleggsperioden.
Dette har Sporveien gjort på strekningen:
Banen ble stengt mellom Hønefoss og Bergen natt til lørdag. Årsaken er planlagt arbeid på strekningen.
– Det gjennomføres forebyggende vedlikeholdsarbeid. Derfor er strekningen stengt, sier pressevakt i Bane Nor, Anne Kirkhusmo til NTB.
Skal man reise fra Oslo til Bergen eller omvendt før søndag klokken 11 betyr dette omtrent halvannen time i ekstra reisetid.
Kirkhusmo forteller at det skal gjennomføres mye vedlikeholdsarbeid på Bergensbanen i år, blant annet skal strekningen få et nytt strømanlegg.
Flest passasjerer ble kontrollert i Innlandet fylke med 862 kontrollerte, deretter fulgte Vestland fylke med 751 etterfulgt av Nordland med 556 og Telemark med 518.
Totalt ble 389 passasjerer registrert uten sikkerhetsbelte, og av disse var 369 passasjerer over 15 år. Det ble registrert flest passasjerer uten belte i Vestland der 108 passasjerer over 15 år satt uten belte. Mens i Innlandet hvor det ble kontrollert flest passasjerer satt kun 18 personer over 15 år uten belte.
– Målet vårt er at flest mulig skal bli mer bevisste på beltebruk også i buss, og vi ønsker at det blir til en god vane, på lik linje som å bruke belte i bilen. Enhver økning av beltebruken ut over dagens nivå er positivt, sier prosjektleder Ingvild Ryengen-Bjerke i Statens vegvesen.
Aktive påminnelser påvirker beltebruken i positiv grad, og undersøkelser viser at det er høy aksept for påbud om bruk av sikkerhetsbelte på buss, men bevisstheten i øyeblikket er likevel lav.
– Fester du beltet på deg selv, bidrar du også til økt sikkerhet for de andre på bussen! Disse kontrollene er med på å minne passasjerene på at de kan bli like tunge som en elefant hvis det skjer et uhell, fortsetter Ryengen-Bjerke.
Og manglende kunnskap om risiko hos mange gjør dette arbeidet så viktig. Med kontrollene våre får vi minnet folk på hvor viktig bruk av sikkerhetsbelte er – også i buss – og samtidig gitt viktig informasjon om hvor stort skadepotensialet kan være ved en ulykke.
Å bruke belte i buss er en gratis forsikring som ALLE bør benytte seg av, sier Bodil Rønning Dreyer, direktør for divisjon Trafikant- og kjøretøy i Statens vegvesen.
Videre er også bussnæringen delaktige i dette arbeidet, noe som er et svært viktig og positivt samarbeid, avslutter Ryengen-Bjerke.
I sammenheng med at nye SL18-trikker fases inn, og de gamle SL95-trikkene fases ut, har planen vært å innstille trikketilbudet til Bekkestua fra 1. juli.
– Sporveien har jobbet med å erstatte defekte deler som er nødvendige for at tilbudet kan gjenopprettes mellom Lilleaker og Bekkestua. Dessverre er det lang leveringstid på delene, og Sporveien vil ikke motta disse i tide til å kunne gjenåpne trikketilbudet til Bekkestua før 1. juli, sier Ole Jakob Aanes, områdeleder i Ruter.
– Vi hadde planlagt å ha et trikketilbud med SL95 til Bekkestua frem til 1. juli, og beklager at dette ikke lar seg gjøre, sier Aanes.
Som midlertid erstatning kjøres det inntil videre maxitaxi mellom Jar og Lilleaker. Reisende kan benytte T-bane på strekningen Bekkestua–Jar.
Antallet påstigende på linje 13 på Jar og Bekkestua utgjør omkring 2,5% av alle påstigninger på linjen på hverdager. På hverdager er det i snitt om lag 400 påstigende på Jar og Bekkestua totalt, hvorav i overkant av 300 påstigende på Bekkestua. Fra Bekkestua er det mange alternativer for de reisende:
Etablering av en løsning med både trikk og T-bane på Bekkestua kom på plass i 2014.
Årsaken er at Unibuss har holdt tilbake penger som skulle betales til den tyske produsenten for 76 elbusser, skriver Avisa Oslo.
Opplysningen kommer frem i et hemmeligstemplet brev fra Unibuss sin eier, Sporveien, til byråden for samferdsel. Der hevder de at Man, rett før levering av bussene, meldte fra at kjøretøyene ble tyngre enn avtalt for bussene som kjører på Oslo øst.
– Man har vedkjent seg forholdene, men bestrider Unibuss sin anledning til å holde igjen oppgjøret for bussene og har tatt ut stevning mot Unibuss» står det i brevet, skriver AO.
Avisa Oslo skriver at de er kjent med at Oslo tingrett har mottatt en sak hvor Man har saksøkt Unibuss, men kjenner ikke til hvor stor sum som er holdt tilbake.
Unibuss kjemper en desperat kamp for å unngå konkurs etter at snøvinterens bussfiasko i Oslo og Akershus resulterte i krav fra kollektivselskapet Ruter om skyhøye bøter.
Verken Unibuss eller Man ønsker å kommentere saken overfor Avisa Oslo.
Man Truck & Bus er en av Europas største produsenter av lastebiler, varebiler og busser. Selskapet har 33 000 ansatte over hele verden og omsatte i 2023 for 14,8 milliarder euro, cirka 173 milliarder norske kroner.
Hun kommer fra stillingen som HR-direktør ved Volvat Medisinske senter. I perioden 2015-2020 var hun konserndirektør for HR i Skanska Norge. Før det har hun vært HR-direktør i Innovasjon Norge, og hatt en rekke ledende HR-roller i Telenor og Nets (tidligere BBS og Bank Axept). Kayser er i dag styremedlem i AS Backe.
– I Sporveien er medarbeiderne den viktigste ressursen for å nå målet om å knytte Oslo sammen og levere bærekraftig mobilitet for alle. Med Linda Kayser får vi en samlende og erfaren konserndirektør for organisasjon med på laget. Hun får ansvar for å sørge for at Sporveien har stolte, dyktige og motiverte medarbeidere som leverer hver dag også i årene som kommer. I det ligger det å sikre gode arbeidsforhold, utvikle kulturen og organisasjonen, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.
Kayser er utdannet siviløkonom fra Universitet Mannheim i Tyskland, med fordypning i organisasjon, marketing og arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun har også en Master of Management fra BI med masterprogrammene strategisk personalledelse, endringsledelse og consulting.
– Jeg gleder meg veldig til å bli en del av Sporveien-familien der vi sammen vil jobbe med det spennende oppdraget med bærekraftig mobilitet for alle reisende i byen vår. Det er imponerende å høre historien til Sporveien og om jobben alle de dyktige medarbeiderne i Sporveien gjør hver eneste dag for at alle som reiser med trikk, T-bane og buss i Stor-Oslo kommer dit de skal når de skal. Jeg har hatt gleden av å møte tillitsvalgte i Sporveien og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet mellom ledere, ansatte og de tillitsvalgte, sier Kayser.
Hun starter i jobben august 2024.
SE BLADARKIV