– Tenk Tromsø gjør en av landets beste bussbyer enda bedre. Det var hovedbudskapet fra vegdirektør Ingrid Dal Hovland, da hun på vegene av bypakken åpnet Giæverbukta bussterminal i dag. Terminalen har håndterer årlig over 1,1 million reisende og har drøyt to millioner på og avstigninger.  Anlegget er Nord-Norges største kollektivknutepunkt og den første store utbyggingen i bypakken.

– Som eier og utbygger av det nye anlegget, er det en glede for oss i Statens vegvesen å åpne en så effektiv og sikker bussterminal som denne. Sammen med vår hovedentreprenør, Peab Anlegg AS, har vi levert en moderne bussterminal med høy kvalitet, til rett tid og ikke minst, 20 millioner kroner billigere enn beregnet. Det er jeg stolt av, sier vegdirektøren.

Raskere og tryggere

Terminalen har fått direkte inn- og utkjøring i begge ender. Målt mot tidligere løsning, med lang inn og utkjøring, sparer bussene flere minutter hver gang de er innom holdeplassen. Bare i kjøreavstand spares det inn 40 000 kilometer hvert år. Det tilsvarer ti ganger tur retur Tromsø-Kristiansand og gir vesentlig mindre utslipp og energiforbruk. I tillegg gir det bedre trafikkflyt i hele området.

For økt trafikksikkerhet er det bygd en øy for de reisende midt i terminalen. Alle bussbyttene gjøres der. Passasjerene kan ta seg til øyen gjennom en adkomsttunnel eller ved å benytte et godt merket og opplyst gangfelt, som er den eneste plassen busstrafikken må krysses.

– Her slår vårt samarbeid i Tenk Tromsø mange fluer i en smekk. Raskere og tryggere reiser gjør det mer attraktivt å reise kollektivt, samtidig har sjåførene i Svipperbussene fått en tryggere og mer oversiktlig arbeidshverdag, utdyper fylkesordfører i Troms fylkeskommune, Kristina Torbergsen (Ap).

Isfri og tilrettelagt

Under terminalen ligger 19 500 meter med vannboren varme som fjerner snø og si fra kjørebane og publikumsområdet. Det sikrer god fremkommelighet for alle hele året. Terminalen, med venterom, toaletter og 150 sitteplasser, er universelt utformet og tilrettelagt. All adkomst til busstopp og viktige funksjoner har brede gangareal tilpasset rullestolbrukere, samt ledelinjer av taktile heller med retningsinformasjon for blinde og svaksynte. Målet er at større brukervennlighet, økt komfort og raskere reiser skal få flere til å velge buss.

– Får vi i Tenk Tromsø én prosent flere til å sette bilen hjemme vil det merkes i rushtrafikken. Det vil gi mindre kø og enda bedre fremkommelighet for bussene. Det gjør Tromsø til en enda bedre by å bo i, sier ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Krevende utbygging

Gjennom hele byggeperioden har busstrafikken gått som normalt. Daglig har cirka 760 busser og 5000 reisende tatt seg inn og ut av anleggsområdet.  Dette har gjort ombyggingen ekstra krevende.  Sammen med hovedentreprenør, Peab, har 28 underentreprenører arbeidet med terminalen. Totalt er det lagt ned 71 000 arbeidstimer, medregnet Vegvesenets planlegging, prosjektering, kontroll og oppfølging. Anleggets totalkostnad blir cirka 210 millioner kroner når beplantning og mindre restarbeid er ferdig til våren. Det er 20 millioner kroner under kostnadsrammen som ble satt av til prosjektet.

Akershus fylkeskommune må også bidra ved å plusse på med halvparten av beløpet staten foreslår. Samlet sett vil busstilbudet i Akershus kunne styrkes med 45 millioner kroner. Forslaget kommer i forbindelse med nysalderingen av samferdselsbudsjettet for 2024, som ble lagt frem i statsråd i dag.

– Den midlertidige stengningen av Ring 1 skaper utfordringer i folks reisehverdag. De er viktig at de som kan, enten går, sykler eller kjører kollektivt. Regjeringen vil derfor bidra til å styrke kollektivtilbudet langs E18 Vestkorridoren, i Asker og Bærum, og ellers i Akershus fylke, sier Nygård.

Følger opp Stortingets vedtak

Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak om bevilgninger til Akershus fylkeskommune for å styrke kapasiteten i kollektiv- og ekspressbusstilbudet.

– Ring 1 er midlertidig stengt av hensyn til sikkerheten i det nye regjeringskvartalet. Under stengingen må biltrafikken inn mot og i Oslo reduseres, ikke minst for å unngå kø i Operatunnelen. Tiltakene som er innført har dessverre ført til økte køer enkelte steder. Utfordringene har vært størst vest for Oslo med økte køer både på E18 og på lokalveinettet, sier Nygård.

Forslaget om økt tilskudd til kollektivtransporten i Akershus kommer i tillegg til gjenåpningen av kollektivfeltet for elbiler i helgene mellom Asker og Lysaker som ble innført i september 2024.

Den nye innkøyringa er tydeleg skilta. Parkeringa har like god kapasitet som før, 81 plassar.

Den gamle busshaldeplassen blir stengd frå og med måndag morgon.

Skyss kjem til å bistå, og vil ha folk på staden frå morgonen og utover dagen for å hjelpa til viss det er spørsmål.

– Vi har planlagt og prosjektert de nye stasjonene over lang tid. Nå gleder vi oss til å komme i gang med stasjonsarbeidene over nyttår, og vi vil legge til rette for et godt og effektivt samarbeid med Veidekke. Veidekke leverte det tilbudet med beste forhold mellom pris og kvalitet, sier Sindre Higraff Sande, prosjektleder i Fornebubanen.

Entreprisen omfatter bygging av to T-banestasjoner, Lysaker stasjon i Bærum og Vækerø stasjon i Oslo. Den inneholder betong- og plattformarbeider, adkomstbygg og tekniske installasjoner som rulletrapper, heiser og tekniske rom. Utomhusarbeider og grøntanlegg rundt adkomstene er også inkludert i kontrakten.

Lysaker er i dag et av de mest trafikkerte kollektivknutepunktene i Oslo og Akershus, med svært mange lokale og regionale tog- og bussavganger. Det er beregnet at Lysaker T-banestasjon får det høyeste passasjertallet per dag når Fornebubanen åpner. Vækerø stasjon vil få færre passasjerer, men vil likevel få flere reisende enn for eksempel Smestad eller Hellerud stasjon.

Planlagt oppstart for arbeidene er i februar 2025, og T-banestasjonene på Lysaker og Vækerø er planlagt ferdigstilt i 2028. Etter innstillingen følger en karensperiode på ti dager før kontraktsignering.

På denne messen skal Sporveien Trikken sammen med trikkeprodusenten CAF demonstrere live hvordan trikken kan fjernstyres. Gjester som besøker messen vil få mulighet til å fjernstyre trikken.

Den fysiske trikken står plassert på Holtet i Oslo og vil bli fjernstyrt direkte fra messen i Berlin.

Den første messedagen vil seansen foregå på Europe`s Rail standen. Her er det forhåndsavtalt hvilke personer som får mulighet til å fjernstyre trikken med en obligatorisk fjernstyrings-vognfører fra Sporveien Trikken ved sin side. De påfølgende messedagene vil det være mulig for andre besøkende å fjernstyre trikken fra CAF sin messestand. Da også med en obligatorisk godkjent fjernstyrings-vognfører fra Sporveien Trikken ved sin side.

Med over 70 000 daglige reisende er Majorstuen T-banestasjon et av de største knutepunktene i Norge, nesten på linje med Oslo lufthavn Gardermoen. Når Fornebubanen åpnes i 2029 ventes passasjertallet å stige rundt 30 prosent, til over 90 000 passasjerer daglig.

Dette kan ikke skje uten at Majorstuen Stasjon oppgraderes. Dagens stasjon kan ikke ta unna for ventet trafikkvekst, og uten tiltak går Majorstuen stasjon fra å være en brysom flaskehals til å bli en uhåndterlig propp i T-banesystemet.

Å flette inn 8 nye tog i timen fra Fornebubanen forbi Majorstuen og gjennom sentrumstunnelen blir en umulighet uten oppgradering av stasjonen.

Heldigvis har ikke det politiske spillet rundt de 500 millionene i statlig bidrag stoppet oppgraderingsprosessen på Majorstuen. Sporveien har hatt full støtte fra byrådet og miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea, og har jobbet på og sikret fremdrift, uavhengig av dragkampen rundt den statlige bevillingen.

Kortere stasjonsopphold skal oppnås gjennom flere adkomster til plattformene, og ny gang- og sykkelbru over sporene vest på stasjonen. Blant annet åpnes et hittil stengt verkstedområde for publikum.

– Selv partier som tradisjonelt er mest opptatt av å bygge vei, forstår at utviklingen av Norges tredje største kollektivknutepunkt også er et nasjonalt ansvar, sa byråden da opposisjonen sikret finansieringen forrige uke.

Sporveien og Isachsen er i gang

Arbeidene på Majorstuen er allerede i gang, og det er Isachsen anlegg som har vunnet kontrakten for forberedende arbeider som utføres frem til hovedentreprisen starter.

De forberedende arbeidene gjelder i hovedsak riving og fjerning av eksisterende bygg og annen infrastruktur samt etablering av et nytt råbygg for ny likeretter. Videre er det mye arbeid med omlegging og flytting av kummer, rør, kabler og utstyr. Alt for å gjøre klart til hovedarbeidene i 2025, som entreprenørene vil kunne konkurrere om i løpet av kort tid. Utlysning for hovedarbeidene blir i løpet juni, heter det fra Sporveien – altså innen de neste to ukene.

Hovedentreprise

Hovedentreprisen for oppgraderingsarbeidene på Majorstuen stasjon omfatter etter alle praktiske formål en total renovering av hele stasjonsområdet. Det vil bli utskifting av blant annet spor og tekniske utstyr, drenering, plattformer med tak, ramper, trapper og kiosk. Det mest iøynefallende vil nok allikevel bli den nye bruen som vil krysse vestre del av stasjonen, samt at området åpnes opp ved at det etableres flere adkomster og møteplasser.

– Arbeidene skal utføres fra april 2025 og pågå til forsommeren 2026. Den mest intensive fasen blir totalbruddet med stengt spor i juli-august 2025, men også ukene før og etter totalbrudd blir hektiske med stengte plattformer. Togene kan passere, men ikke stoppe på stasjonen i denne perioden, forteller byggelederen.

Han mener hovedentreprisen på Majorstuen kan bli et utstillingsvindu for entreprenøren som leverer det beste tilbudet.

– Dette er arbeid som veldig mange Oslo-folk vil legge merke til, og Sporveiens klare ambisjon er som alltid å levere på HMS, tid, kost og kvalitet. Da trenger vi en dyktig og profesjonell entreprenør til hovedarbeidene, og vi håper og tror på god interesse for denne kontrakten, sier Aamodt.

Sommertid betyr skinnesliping hos Sporveien – et viktig vedlikeholdsarbeid som gjennomføres hvert år. Årets skinnesliping startet opp den 27. mai, og er planlagt å vare til og med juli. I praksis utføres arbeidet ved hjelp av en maskin som kjører i trikketraseen, samtidig som den sliper sporene.

– Det er de mest slitte områdene av trikkenettet som skal slipes. I tillegg skal også nyere trikkespor gås over med slipemaskinen. Skinnesliping er et tiltak som reduserer slitasje, og som mange steder har god effekt på støy fra trikken. For Sporveien er det viktig å kunne gjennomføre dette nødvendige tiltaket gjennom sommerukene, sier Morten Nydahl, avdelingsleder for spor og baneteknikk i Sporveien.

Sliper trikkenettet meter for meter

Sommerens skinnesliping startet forrige uke ved Rosenhoff, og beveget seg forbi Carl Berners plass mot Sinsenterrassen og Sinsenkrysset, før man denne uken fortsetter mot Grefsen, Glads vei og Doktor Smiths vei.

Videre blir det sliping av skinner mer eller mindre over hele byen, fra øst til vest – mellom Sandaker senter, Torshov og Birkelunden, Olaf Ryes plass og Nybrua, fra Jernbanetorget til Tinghuset, over Stortorvet mot Bislett og Adamstuen, via Ullevål sykehus og Forskningsparken og opp til Rikshospitalet. Det skal også slipes trikkespor fra Solli til Skøyen, over Ruseløkka og Aker brygge, og forbi Nationaltheatret til Øvre Slottsgate.

Mobile nattarbeider

Arbeidet er mobilt, og beveger seg suksessivt langs sporet mens skinnene slipes.

Slipemaskinen som benyttes forflytter seg med en hastighet opp mot 400 meter per time på rette strekninger. Når arbeidet er planlagt ferdig i juli, vil Sporveien ha slipt om lag 12 kilometer trikkespor av det totale linjenettet på 98 kilometer.

Arbeidet med skinneslipingen må nødvendigvis utføres om natten, når trikken ikke går. Skinnesliperen kan periodevis generere noe støy, men arbeidet er ikke å anse som sterkt støyende. Ettersom maskinen beveger seg forholdsvis raskt forbi langs sporet og ikke oppholder seg særlig lenge utenfor hver adresse, vil belastningen for de fleste beboerne langs trikketraseene begrenses til én natt. Noen steder skal imidlertid både utgående spor (fra sentrum) og inngående spor (i retning sentrum) slipes, og da blir det nattarbeid totalt to netter på disse delstrekningene.

– Vi beklager eventuelle ulemper som arbeidet medfører, og retter en stor takk for tålmodigheten til dem som blir berørt, sier Morten Nydahl i Sporveien.

Foreløpig fremdriftsplan med oversikt over når det jobbes på de ulike strekningene (med forbehold om mulige endringer i tidsplanen):

Uke 23: Lakkegata skole – Nybrua – Sofienberg – Carl Berners plass – Rosenhoff – Sinsenterrassen – Sinsenkrysset – Grefsen

Uke 24: Glads vei – Doktor Smiths vei – Disen – Sandaker senter – Torshov – Biermanns gate – Birkelunden – Olaf Ryes plass – Nybrua

Uke 25: Biermanns gate – Torshov – Sandaker senter – Grefsenveien – Storo – Disen – Doktor Smiths vei – Glads vei – Jernbanetorget – Stortorvet – Tinghuset – Frydenlund – Dalsbergstien – Bislett – Ullevål Sykehus – John Collets plass

Uke 26: John Collets plass – Universitetet Blindern – Forskningsparken – Gaustadalléen – Rikshospitalet – Welhavens gate – Holbergs plass – Dalsbergstien – Bislett – Stensgata – Adamstuen

Uke 27: Solli – Skillebekk – Skarpsno – Nobels gate – Thune – Skøyen

Uke 28: Skarpsno – Skillebekk – Solli – Nationaltheatret – Øvre Slottsgate – Ruseløkka – Aker brygge

Gråkallbanen, verdens nordligste trikkelinje, skal moderniseres. Det innebærer blant annet anskaffelse av nytt trikkemateriell og oppgradering av infrastruktur, i tillegg til verksted og depot.

Trøndelag fylkeskommune, i tett samarbeid med Trondheim kommune, har gitt Norconsult i oppdrag å blant annet undersøke hva som må til for å sikre et robust og effektivt trikketilbud i Trondheim.

Det er Trondheim kommune som eier og har ansvar for infrastrukturen, mens Trøndelag fylkeskommune, via kollektivtransportselskapet AtB, har ansvaret for å anskaffe trikkedriften. En prosjektorganisasjon er allerede på plass for å planlegge, koordinere og gjennomføre moderniseringsprosjektet.

Viktig for kollektivtilbudet

Gråkallbanen utgjør en viktig del av Trondheims kollektivtilbud og har en sterk identitet i bybildet. Trikken har hatt en betydelig trafikkvekst de senere årene, og frakter pendlere, skoleungdom, fritidsreisende og turister mellom Trondheim sentrum, Byåsen og Bymarka.

– Dagens trikker er fra 80-tallet, de er ikke universelt utformet og har begrenset restlevetid. Det er derfor behov for å modernisere Gråkallbanen, slik at den også på lang sikt kan utgjøre en bærekraftig og effektiv del av Trondheims kollektivtilbud. Vi er svært glade for å komme i gang med dette viktige arbeidet, sier Øyvind Rinbø, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune.

Et viktig grunnlag for politiske beslutninger

I første omgang skal det gjennomføres et forprosjekt som beskriver anbefalt konsept for både trikker og infrastruktur. Forprosjektet skal behandles politisk våren 2025. Videre planlegging og gjennomføring etter forprosjektet baseres på vedtak i Miljøpakken, samt hos kommune og fylkeskommune og er beskrevet som opsjoner i kontrakten.

– Vi har et tett samarbeid med de ulike politiske, administrative og faglige aktørene. Jeg vil spesielt trekke fram samarbeidet med Miljøpakken, Boreal Bane og AtB. Et tett samarbeid er avgjørende for å lykkes med et prosjekt som er komplekst både teknisk og organisatorisk, sier Rinbø.

Involvering og bærekraftige løsninger

Skinnegående trafikk har svært integrerte delsystemer, hvor alle innsatsfaktorer må fungere sammen for at helheten skal fungere.

Valg av hvordan de nye trikkene skal utformes både påvirker og påvirkes av hvilke tiltak som planlegges for infrastrukturen og verkstedet. Langs trikkelinja er det også mange grensesnitt mot trikkens omgivelser i bybildet som alle må ivaretas på en god måte.

Komplekse tekniske og funksjonelle avveininger må gjøres for å finne de beste helhetlige løsningene.

– For å lykkes må vi i fellesskap finne bærekraftige og kundevennlige løsninger, det fordrer tett involvering av brukere, operatører, leverandører og andre interessenter, sier Kristian Aunaas, direktør Samferdsel i Norconsult.

I tillegg til å undersøke hva som må til for å sikre et robust og effektivt trikketilbud, skal Norconsults rådgivere også bidra til å oppfylle Miljøpakkens mål om nullvekst i persontransport med bil. Rådgiverne må også undersøke hvordan en bærekraftig Gråkallbane best utvikles, slik at banen kan utgjøre en viktig del av Trondheims kollektivtilbud på lang sikt.

Ferdigstillelse i 2029

Norconsult har i oppdraget forsterket gruppen ytterligere med underleverandørene Inventura AS og ESE GmbH.

Arbeidet med å modernisere Gråkallbanen er allerede i gang, og forprosjektet skal leveres høsten 2024. Opsjonene omfatter planlegging og gjennomføring av både trikkeanskaffelser og nødvendig tilpasning av infrastrukturen.

Det planlegges for at moderniseringen av Gråkallbanen ferdigstilles og er klar for bruk i 2029.

Staten kjøper nå sjøtransporttjenester mellom Bergen og Kirkenes, med daglige anløp i 34 havner hele året. Hensikten er å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Dagens avtaler gjelder for perioden 2021–2030.

Utredning skal sikre best mulig transport langs kysten

Regjeringen vil nå utrede hvordan kystrutetjenesten skal være etter 2030, og vil blant annet se på hvilke transportbehov kystrutevirksomheten skal dekke, hvilke miljøkonsekvenser den har, og potensialet for ytterligere skjerping av miljøkravene.

– Vi trenger mer kunnskap om det grunnleggende transportbehovet langs kysten, og hvordan dette kan dekkes på en mest mulig miljøvennlig måte. Målet er å få en best mulig transporttjeneste for folk langs kysten, sier Nygård.

Det er Oslo Economics som skal gjennomføre utredningen for departementet.

Samtidig gjennomfører departementet en åpen høring der alle interessenter kan komme med innspill. Innspillene fra høringen vil bli løpende tilgjengeliggjort for utrederne.

Høringen finner du her.

Mens rekonstruksjonsprosessen pågår, vil Unibuss være i stand til å levere på de forpliktelser som er avtalt med Ruter. Det er ventet at rekonstruksjonsprosessen vil vare i et par måneder, og Unibuss har konkursbeskyttelse mens prosessen pågår.

– Vi ser frem til å starte en god rekonstruksjonsprosess. Selv om en del fortsatt må på plass, er vi på riktig vei. Hva den endelige løsningen for Unibuss blir, avhenger av den videre rekonstruksjonsprosessen. Det er derfor for tidlig å si noe om det endelige utfallet i dag. Målet er å sikre fortsatt bussdrift for Unibuss. Som leder av Unibuss er jeg imponert over hvordan mine medarbeidere har stått støtt og stødig gjennom de siste ukene og månedene. Unibuss sine mange dyktige og engasjerte ansatte har gjort og gjør en formidabel innsats i en krevende situasjon, og jeg vil takke dem for innsatsen de daglig gjennomfører, sier administrerende direktør Atle Rønning i Unibuss.

Unibuss tar sikte på at det oppnås en løsning på selskapets finansielle utfordringer som del av rekonstruksjonsforhandlingene. Sporveien er som eier av Unibuss, glad for at det åpnes en robust prosess for å komme frem til en løsning på Unibuss’ sine finansielle utfordringer.

– Vi skulle gjerne sett at den økonomiske situasjonen i Unibuss var annerledes. Situasjonen i selskapet har over tid vært krevende for de kollektivreisende, eier, våre samarbeidspartnere og alle ansatte i selskapet. Når det er sagt, er vi glade for at begjæringen om rekonstruksjonsforhandlinger gjør det mulig å komme et skritt videre i prosessen. For Sporveien som eier av Unibuss, opplever vi at dialogen med Unibuss sine kreditorer har vært preget av løsningsforslag og -vilje. Nå ser vi fremover og har tiltro til at partene gjennom den kommende rekonstruksjonsprosessen vil lande på en endelig løsning som er til beste for selskapets kreditorer, de kollektivreisende og alle de over 2000 dyktige ansatte i Unibuss, sier konsernsjef i Sporveien, Birte Sjule.