I forhandlingene om statsbudsjettet for 2026 ble Arbeiderpartiet, MDG, Sp, SV og Rødt enige om å sette av 620 millioner kroner i en midlertidig støtteordning som skal redusere prisen på månedskort. Nå er søknadene fra fylkeskommunene på vei inn til Jernbanedirektoratet, som forvalter ordningen.
Ni fylkeskommuner har hittil søkt om tilskuddsmidler for til sammen om lag 520 millioner kroner: Østfold, Vestfold, Innlandet, Buskerud, Telemark, Rogaland, Vestland og Oslo ogAkershus (felles søknad).
Av disse er det Østfold og Innlandet som har kommet lengst i prosessen, og de ekstra pengene vil bli overført til disse to fylkeskommunene innen kort tid.
Målet er at reisende skal få lavere pris på månedskort allerede i 2026, samtidig som regjeringen utreder et nasjonalt månedskort som kan innføres fra 2027.
– Arbeiderpartiregjeringen er opptatt av å gjøre reisehverdagen enklere for folk. Redusert pris vil gi flere solgte månedskort, som forhåpentlig gjør at flere velger å reise kollektivt fremfor å kjøre bil, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Ordningen skal kompensere fylkeskommunene for tapte billettinntekter når prisen på månedskort settes ned. Ambisjonen er at prisen på periodebilletter i gjennomsnitt skal reduseres med om lag 100 kroner – det utgjør over 1 000 kroner spart i året for den enkelte reisende.
– Pris er ofte avgjørende for om folk velger å reise kollektivt, sammen med hyppighet, punktlighet og plass. For mange pendlere, studenter og familier håper vi en hundrelapp mindre i måneden er det som vipper valget i favør av månedskort, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Ordningen gjelder kollektivtransport som fylkeskommunene kjøper – blant annet buss, bane, båt og ferge – samt persontog som inngår i fylkenes takstsamarbeid. Prisreduksjonen skal gjelde i minst seks måneder og senest til utgangen av 2026.
Fordelingen er basert på solgte periodebilletter i 2025.
| Fylke | Tilskudd |
| Agder | 19,3 mill. kr |
| Buskerud | 12,1 mill. kr |
| Finnmark | 1,8 mill. kr |
| Innlandet | 11,4 mill. kr |
| Møre og Romsdal | 9,8 mill. kr |
| Nordland | 5,2 mill. kr |
| Oslo og Akershus | 342,1 mill. kr |
| Rogaland | 48,0 mill. kr |
| Troms | 19,2 mill. kr |
| Trøndelag | 46,7 mill. kr |
| Telemark | 6,1 mill. kr |
| Vestfold | 9,6 mill. kr |
| Vestland | 81,1 mill. kr |
| Østfold | 7,7 mill. kr |
| Totalt | 620 mill. kr |
Romerikeslinja har tidligere hatt navnet “høykapasitets kollektivtraséen mellom Kjeller og Oslo grense”.
Romerikslinja er planlagt som en høystandard trasé mellom Romerike og Oslo. Traséen går gjennom Lillestrøm, Strømmen, Ahus og Lørenskog sentrum og dimensjoneres for metrobuss-løsninger.
Utredningen er gjennomført av Norconsult på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, og vil være et viktig faglig grunnlag når fylkesrådet skal vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle i det videre arbeidet.
Prosjektet bygger på metrobuss-prinsipper – en løsning som kan minne om trikk, men uten skinner. Det betyr hyppige avganger, god kapasitet og prioritet i vegsystemet, slik at bussene kan kjøre raskt og forutsigbart.
– Lillestrøm og Lørenskog er blant områdene i landet med sterkest befolkningsvekst. For å møte utviklingen trengs løsninger som gjør det mulig for folk å komme seg dit de skal. Romerikslinja blir et viktig løft for kollektivtransporten på Nedre Romerike, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
Traséen er delt inn i 11 delstrekninger basert på bystruktur og trafikkforhold. For hver delstrekning er flere alternativer vurdert. De mest aktuelle løsningene er satt sammen i to konsepter og testet i trafikkmodell.
– Rapporten gir oss god innsikt i hvordan løsninger for ulike deler av strekningen kan påvirke hverandre. Korridoren består av sentrumsområder, boligbebyggelse og andre viktige funksjoner. Vi ønsker å finne gode løsninger som er tilpasset denne bystrukturen, men som også fungerer sammen for å gi best mulig effekt, sier Ellen Coats, prosjektleder i Akershus fylkeskommune.
Rapporten viser at en slik kombinasjon av infrastrukturtiltak kan sikre et raskt og pålitelig tilbud for reisende når byen vokser.
Det er mange busslinjer som kjører langs hele eller deler av Romerikslinja i dag. Fylkeskommunen vil jobbe etappevis med forbedringer for å sikre bedre reiseopplevelser mens prosjektet pågår. Det skal utarbeides en portefølje av prosjekter som prioriteres i samråd med Ruter AS, Lillestrøm og Lørenskog kommuner.
De fleste tiltak som beskrives i rapporten vil kreve egne reguleringsplanprosesser med bred kommunikasjon og mulighet for medvirkning. Andre aktuelle tiltak kan også komme frem i løpet av planarbeidet, avhengig av innspill og faglige vurderinger underveis.
Det legges opp til politiske orienteringer i Lørenskog og Lillestrøm våren 2026. Deretter skal det lages planprogrammer for traséen i hver sin kommune som beskriver regulatorisk prosess, utredningsbehov og tiltenkt medvirkning på overordnet nivå. Disse vil gi et godt overblikk over hele prosessen, mens fylkeskommunen jobber trinnvis med løsninger.
Les rapporten her.
Dette betyr at Ruters klimamål er i tråd med Paris-avtalen og ambisjonene om å begrense global oppvarming til 1,5 °C.
– Verden, Norge og Oslo må redusere sine utslipp. Buss, T-bane, og trikk erstatter plasskrevende og forurensende biltrafikk og et godt kollektivtilbud er et viktig klimatiltak. Når dieselbussen i tillegg erstattes av en nullutslippsbuss, får vi ytterlige effekt. Flere må reise kollektivt, sykle eller gå skal vi nå klimamålene, så innsatsen må fortsette for fullt, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea (V).
Fylkesråd for samferdsel i Akershus, Håkon Snortheim (H), kommenterer også nyheten:
– Kollektivtransport er klimavennlig i seg selv. At Ruter får anerkjennelse for sitt arbeid med å gjøre luftkvaliteten i lokalmiljøene til folk enda bedre, er gledelige nyheter, sier Snortheim.
Prosessen med å få målene godkjent har vært en omfattende og grundig prosess. Med godkjente mål er Ruter forpliktet til å følge opp målene og rapportere årlig på fremgangen.
– Det er en milepæl for Ruter og en anerkjennelse for den gode innsatsen som legges ned. Vi har forpliktet oss til store utslippsreduksjoner framover, og dette gjør oss bare enda mer motivert, sier Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter.
Ruters langsiktige mål er å være netto null i 2050. Det betyr at Ruter har redusert sine utslipp med 90 prosent, og at de resterende utslippene er kompensert for gjennom karbonfjerning og –lagring.
Science Based Targets-initiativet (SBTi) er en klimaorganisasjon som utvikler standarder, verktøy og veiledning som lar selskaper sette mål for reduksjon av klimagassutslipp i tråd med hva som er nødvendig for å holde global oppvarming under katastrofale nivåer og nå netto null innen 2050 senest.
Ruter gjenoppretter formiddagsavgangene på linje 535 hver time mellom Kroer og Ås fra mandag 9. mars. Det gjør det enklere å reise blant annet til og fra skolene i Ås og Follo, og Ås læringssenter om formiddagen. Samtidig kutter vi noen avganger på linje 535X som ble satt opp for elever ved Ås læringssenter fra nyttår, med bakgrunn i at det er færre enn forventet som reiser med denne linjen. Det blir også en ny avgang på linje 536 klokken 07.58 fra Dyster/Eldor til Ås stasjon.
– Vi er glade for å kunne gjeninnføre formiddagsavganger mellom Kroer og Ås, som har vært etterlengtet. Dette er mulig ved at vi har tilpasset tilbudet der behovet viste seg å være mindre enn antatt, sier Øystein Dahl Johansen, pressevakt i Ruter.
Linje 505 og 500N som kjører mellom Drøbak – Nesset – Oslo, kan ikke lenger kjøre på den fylkeskommunale delen av Årungveien. Bussene vil i stedet kjøre E6. Bakgrunnen for dette er at vi har blitt oppmerksomme på at den fylkeskommunale delen av Årungveien ikke kan benyttes av de bussene som vi kan bruke for å betjene Drøbakruten. Det gir beboerne på Vassum et redusert tilbud sammenliknet med i dag.
Som erstatning opprettes det en ny minibusslinje 522 som kjører mellom Ås stasjon og Vinterbro, som betjener Vassum. Bussen kjører hver time fra klokken 06:00-09:00 og fra klokken 14:00-18:00 mandag til fredag. Denne minibussen gir omstigningsmulighet til og fra toget ved Ås stasjon og linje 505 ved Sjøskogen.
Skolebussen til og fra Heer (1531) kjøres med minibuss og stopper fortsatt på Vassum.
På grunn av veiarbeid i Vestbyveien, som etter planen skal vare til november 2026, får linje 506 ny trasé. Den nye traséen går fra Sogsti via Drøbak sentrum, Skorkeberg og Dyrløkke, til Frogn videregående skole. Linje 506 får snuplass ved Skrubben i Elleveien, som blir endeholdeplassen for denne linjen.
I morgen og ettermiddagsrushet vil linje 506 erstatte minibusslinje 507 med direkteavganger mellom Elleveien og Dyrløkke. Merk at de som normalt reiser med 507 innerst i Elleveien må benytte linje 506 fra og til Skrubben fra 9. mars.
Linje 507 får ny trasé fra Odalen til Dyrløkke og Seiersten, og erstatter dagens busslinje 506. Linjen kjøres med minibusser.
Reiseplanleggeren er oppdatert med riktig reiseinformasjon. Informasjonen på holdeplassene tar noe lengre tid å bytte, og vil bli oppdatert fortløpende.
–Alle som skal reise kollektivt i Follo fra 9. mars bør sjekke informasjon om reisen sin i Ruter-appen eller reiseplanleggeren. Det er der du finner den mest oppdaterte informasjonen, sier Øystein Dahl Johansen.
En litt enklere oversikt finner du på ruter.no.
Den er bare 5 meter bred med et bruspenn på 15 meter, men likevel avgjørende for Oslos T-banetrafikk. Den nye gangbruen over sporene vest på Majorstuen T-banestasjon åpner i dag – sammen med en ny utgang mot Slemdalsveien.
– For passasjerene gir bruen flere valgmuligheter og alternative måter å ferdes på. For oppgraderingen av stasjonen er dette en milepæl: Nå er det mulig å krysse sporene i begge ender av stasjonen, og ny adkomst vest for Narvesen bidrar også til at passasjerene sprer seg bedre over hele plattformen. Da går av- og påstigning raskere, forteller byggeleder Anders Aamodt.
Selv om gangbruen åpnes, gjør den strenge kulden at noe asfaltering, fuging og flislegging fortsatt står på vent. Byggelederen ber folk dempe forventningene inntil videre.
– Siden ett asfaltlag mangler vil det være små høydeforskjeller, og nå i starten er vi mest opptatt av at folk ikke skal snuble. Vi legger ut grus rundt kantene så barnevogner kan passere, og tror det skal gå greit. Men vi oppfordrer samtidig de reisende til å være litt ekstra oppmerksomme.
Å åpne før alt er helt ferdig, kan medføre kritikk, innser byggelederen.
– Vi får garantert kjeft på TikTok, men det tar vi med fatning. Bruen er klar til å brukes, og da åpner vi selv om mindre arbeid gjenstår, sier han og fortsetter:
– Vi må vente på litt mildere vær for å fullføre, og når nytt lag med asfalt legges må vi stenge bruen noen få dager. Men budskapet i dag er at bruen er åpen for bruk, slik at alle nysgjerrige kan teste den ut, sier byggelederen til Sporveien.
Med åpning av bruen og ny adkomst vil også en annen «snakkis» på Majorstuen stasjon endres.
– Vi har bestilt endring av skiltene som har vært opp-ned, så om rundt en uke vil alle skiltene vise riktig informasjon uten at du står på hodet, sier Aamodt.
Den neste milepælen for Sporveien og Oppgradert Majorstuen stasjon er åpning av adkomsten mot Sørkedalsveien ved Bull Ski&Kajakk og XXL.
– Den adkomsten åpner litt etter påske, sier byggeleder Anders Aamodt i Sporveien.
Formålet med oppgraderingen av Majorstuen stasjon er å fjerne en flaskehals i T-banetrafikken i Oslo. Flere adkomster og krysningsmuligheter over sporene vil spre passasjerene bedre, gi mindre kø på hver enkelt dør på T-banetoget – og dermed redusere tiden togene står stille for av- og påstigning.
Kortere stasjonsopphold på Majorstuen skaper plass for 8 nye tog i timen fra Fornebubanen i 2029/2030, slik at antall tog forbi Majorstuen hver time kan øke fra 28 til 36. Det bidrar, i kombinasjon med nytt signalsystem CBTC, til økt antall avganger gjennom sentrum og økt kapasitet for T-banen i stort.
– Gangbruen vil ikke endre noe straks den åpner, men over tid vil bruen bidra til at passasjerene skifter vaner, går nye veier og sprer seg bedre, sier Aamodt.
En ny TØI-rapport har analysert utviklingsbaner for automatisert mobilitet og beregnet hvilke samfunnskostnader som oppstår når kjøretøyene brukes i forskjellige typer geografiske områder og på ulike tidspunkt.
De høyeste samfunnskostnadene oppstår i tette byområder i rushtiden, der presset på areal og infrastruktur allerede er stort. Det betyr at én ekstra kjøretøykilometer i tett by i rushtiden gir vesentlig høyere samfunnskostnader enn tilsvarende kjøring i mindre tettbygde områder eller utenfor rush. Det er særlig økte køkostnader i områder med presset kapasitet som driver forskjellene.
– Effektene av automatisert mobilitet avhenger av hvordan den reguleres og prises. Uten riktige rammer kan den bidra til økte samfunnskostnader i byområder med høy trafikkbelastning, sier forsker og prosjektleder Jørgen Aarhaug.
Kostnadsberegningene omfatter kø, ulykker og klimagassutslipp. Effekter som lokal luftforurensning, arealbruksendringer, bruk av offentlig rom og helseeffekter er ikke inkludert. De faktiske samfunnsvirkningene kan derfor være større enn det de beregnede tallene viser.
Analysen peker også på at rekkefølgen i hvordan ulike typer tjenester utvikles, har betydning. Løsninger som ligner kollektivtransport, det vil si delte, rutebaserte og stasjonsbaserte tilbud, kommer bedre ut i et samfunnsøkonomisk perspektiv enn mer eksklusive, etterspørselsstyrte dør-til-dør-tjenester.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet når det gjelder automatiserte systemer, men gitt det vi vet om skadekostnader, vil det på et tidlig stadium være mest hensiktsmessig å prioritere løsninger som styrker kollektivtransporten. Mer individuelle og eksklusive tjenester bør først vurderes der mobilitetsgevinstene er betydelige og der delte løsninger ikke er egnet, sier forsker Cyriac George.
Forskerne anbefaler at automatisert mobilitet prises etter hvor og når den brukes. Bruk i tettbygde områder og i rushtid bør møte høyere kostnader enn bruk i områder og perioder med lav belastning. Slik kan prisingen bedre reflektere de reelle samfunnskostnadene.
Videre anbefales det å prioritere delte løsninger før mer individuelle tjenester. En utvikling der kollektivlignende konsepter fases inn først, vurderes som mer robust i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
I rapporten understrekes det også at regulering og insentiver må utformes slik at automatisert mobilitet støtter opp under nullvekstmålet i byområdene. Uten tydelige rammer kan teknologien bidra til økt trafikk og svekket kollektivtransport. Rapporten gir dermed et kunnskapsgrunnlag for hvordan automatisert persontransport kan integreres i transportsystemet på en måte som ivaretar effektivitet, miljøhensyn og samfunnsøkonomiske mål.
– Endringene i vinterferien er nokså likt det reduserte tilbudet på sommeren. Den beste oversikten får du i reiseplanleggeren, sjekk den før du skal ut å reise, oppfordrer Ruters pressevakt, Øystein Dahl Johansen.
I vinterferien er det mange som har ferie, og skolene er stengt. Dette innebærer færre avganger på flere linjer, samt at enkelte linjer innstilles helt i ferieperioden.
Vi anbefaler alle reisende å sjekke reiseplanleggeren på ruter.no eller i Ruter-appen før de reiser.
Busser tilknyttet skoletransport til og fra Drammen kjøres tilnærmet normalt i uke 8, men er innstilt i uke 9. Dette kommer av at Buskerud har vinterferie en uke senere enn Oslo og Akershus.
Briskebylinjen, «Blåtrikken», har vært en del av Oslos bybilde siden 1894 og var Skandinavias første elektriske trikkelinje. Nå skal Sporveien gjennomføre en helhetlig oppgradering av strekningen fra Henrik Ibsens gate til Riddervolds plass, samt deler av Briskebyveien sør for Uranienborg skole. Gjenåpning av oppgradert trase og nye gateløp er planlagt til november 2027.
– Briskebylinjen er en viktig del av Oslos trikkehistorie. Med denne oppgraderingen sikrer vi både fremtidig drift og et mer attraktivt bymiljø. Sporveien har kontrahert Isachsen Anlegg AS som entreprenør for prosjektet. Isachsen er en erfaren aktør innen anleggsarbeid og har bred kompetanse på komplekse byprosjekter, sier Hanna Rachel Broch, Utbyggingssjef i Sporveien.
Prosjektet vil gi Briskebylinjen en helt ny drakt, samtidig som den historiske karakteren bevares. Arbeidene starter i januar 2026 og forventes å ville pågå til senhøsten 2027.
– Vi er stolte over å bidra til et prosjekt som kombinerer moderne infrastruktur med historisk bymiljø. Vi har tidligere gjennomført flere større trikkeprosjekter i Oslo, og vår solide erfaring vil komme godt til nytte i oppgraderingen av Briskebylinjen, sier Espen Snipen, daglig leder i Isachsen Anlegg AS.
Briskebylinjen skal oppgraderes med bedre sporgeometri for å kunne ta imot byens nye SL18-trikker. Oppgraderingene skjer i tett samarbeid med Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten, som har egne behov for fornyelse av infrastruktur i området. Ved å jobbe parallelt med vann, skinner og byrom, er målet at vi skal unngå at gatene graves opp i flere omganger etter hverandre.
Den totale oppgraderingen vil bidra til sikrere vannforsyning, mer bærekraftig overvannshåndtering, og en tryggere- og mer oversiktlig situasjon for alle trafikanter.
– Dette er en gledens dag for alle som er glade i trikken og byen vår! Nå kan trikken kjøre på ny, midlertidig trasé via Josefines gate, noe som sikrer et velfungerende kollektivtilbud for de reisende frem til trikkeskinnene i Pilestredet er skiftet ut, sier Margrete Hansen, konserndirektør for eiendom og utbygging i Sporveien.
Trikk 17 og 18 som vanligvis kjører i Pilestredet, vil i tiden fremover bruke den midlertidige trikketraseen gjennom Josefines gate. Skinnene i Pilestredet mellom Parkveien og Bislett er i kritisk dårlig forfatning og tåler ikke en vinter til. Sporveien er derfor avhengig av å oppgradere strekningen i Pilestredet før trikken kan komme tilbake til sin opprinnelige trasé.
– Sporveien er klar til å gå i gang med oppgraderingen av Pilestredet så snart vi får klarsignal for dette. Trafikkbildet og viktigheten av å sikre fremkommeligheten for brannbiler og ambulanser, gjør imidlertid at vi må vente med byggestart til etter at Ring 1 er gjenåpnet, sier Margrete Hansen.
Prosjektleder Jan Vidar Husby i Sporveien deler gleden over at det midlertidige trikkesporet i Josefines gate tas i bruk før jul, i stedet for på nyåret som var den opprinnelige planen.
– Grunnforholdene under bakken har gjort det mulig for oss å justere fremdriftsplanen og fremskynde ferdigstillingen. Det å åpne trikkesporet en måned før tiden, blir Sporveiens julegave til naboene. Jeg vil rette en stor takk for tålmodigheten i byggeperioden til alle som bor og ferdes tett på området der vi har arbeidet, sier prosjektleder Jan Vidar Husby i Sporveien.
Prosjektlederen takker også entreprenøren Trasé AS for god innsats gjennom høstens arbeidsperiode, i tillegg til øvrige samarbeidspartnere og Sporveiens egne ansatte. Byggingen av det midlertidige trikkesporet i Josefines gate startet i august i år, og sporet skal brukes frem til oppgraderingen i Pilestredet er ferdig – etter planen i 2028.
Det har vært viktig å få på plass et midlertidig spor for trikken i Josefines gate for å sikre et best mulig kollektivtilbud frem til Pilestredet er ferdig oppgradert. Trikk på midlertidig spor sørger for at de reisende slipper unødvendige bytter mellom transportmidler. I tillegg er trikken universelt utformet og lett tilgjengelig for rullestolbrukere, reisende med barnevogn og andre med spesielle behov. Trikken via Josefines gate betjener alle dagens trikkeholdeplasser med unntak av Dalsbergstien, og løsningen gjør at kollektivtilbudet til de reisende i Oslo opprettholdes på en best mulig måte frem til Pilestredet er ferdig oppgradert.
Det er for øvrig ikke første gang det går trikk i Josefines gate. For temmelig nøyaktig 100 år siden, frem til 1925/1926, gikk det elektrisk sporvei gjennom daværende Josephine gade i Christiania.
Nå når trikken tar i bruk det midlertidige sporet i Josefines gate, får 21-bussen tilbake sin opprinnelige trasé via Josefines gate. Det er en endring ved at Homansbyen bussholdeplass er midlertidig flyttet fra Josefines gate og over på andre siden av Hegdehaugsveien. Denne midlertidige bussholdeplassen vil være i bruk frem til oppgraderingen av Pilestredet er ferdig. Oppdatert reiseinformasjon fås i Ruters kanaler.
Med offisiell snorklipping, musikalske innslag fra Pirum og taler fra en rekke sentrale aktører, markerte dagens åpning et stort løft for både transportsystemet og byutviklingen i Trondheim.
Det nye knutepunktet samler tog, buss og båt i én sømløs reiseopplevelse. I tillegg til moderne terminalområder, har bygget store arealer for handel, service og kontorlokaler for næringslivet. Kapasiteten er dimensjonert for betydelig vekst i antall reisende, og er et viktig bidrag for å nå Trondheims nullvekstmål for biltrafikk.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård understreket i sitt innlegg at biltrafikken må ned, og at utviklingen av Nye Trondheim S er et viktig grep for å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. Han pekte på at et moderne knutepunkt, sammen med arbeidet med elektrifisering av jernbanen og flere togavganger, vil styrke regionens klimavennlige mobilitet.
Agnete Johnsgaard-Lewis, konsernsjef i Bane NOR, uttrykte stor stolthet over både gjennomføringen av prosjektet og det imponerende sluttresultatet.
– Jeg vil gratulere jernbanen, kommunen, alle våre samarbeidspartnere og vår egen prosjektorganisasjon med et fantastisk resultat. Den nye stasjonen er mer tilgjengelig for alle reisende, og gjør bytte mellom ulike transportformer mer sømløst. Dette tilrettelegger for at flere kan reise kollektivt og med toget, fastslo Johnsgaard-Lewis.
Prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom Dag Haugdal fremhever prosjektet som et tydelig eksempel på hvordan jernbanens arealer kan gi store gevinster for byutviklingen.
– Nye Trondheim S har blitt mer enn et sted folk reiser igjennom. Prosjektet viser hvordan vi kan skape levende byområder på gråe flater, ved å aktivisere stasjonsarealene og bygge tettere rundt kollektivknutepunktene.
Trondheimsordfører Kent Ranum understreket stasjonens betydning som byutviklingsprosjekt.
– Dette er en etterlengtet begivenhet, for både byen og regionen. Området rundt stasjonen og godsterminalen er et av de dårligst utnyttede i byen, og det er her vi har det største potensialet. Nå har vi lagt grunnlaget for en bydel som kan vokse og utvikle seg i mange år framover, sa Ranum.
Nye Trondheim S åpner for publikum fredag morgen, med en markering gjennom dagen med gode tilbud for de reisende. All trafikk vil gå fra det nye bygget, og den gamle stasjonen tas ut av bruk.
I anledning kollektivtrafikkens 150-årsjubileum besøkte H.K.H. Kronprins Haakon i dag ansatte på Ryen T-baneverksted, tok T-banen til Majorstuen, og markerte det siste gjennomslaget i Fornebubanetunnelen. Dette var en viktig dag både for å feire, men også for feire fremtiden for kollektivtrafikken.
Siden Oslos første hestesporvogn rullet i 1875, har kollektivtrafikken vært en del av hverdagen til millioner av mennesker. Hver dag reiser over 1,15 millioner med kollektivtrafikken. Den binder storbyregionen sammen, og gjør det mulig for alle uansett hvem de er å komme seg dit de skal.
Kollektivtrafikken har gjennom historien bidratt til å bryte ned barrierer for hvor det er mulig å komme seg frem, arbeide og bo. T-banen har sveiset sammen øst og vest i Oslo, og har lagt grunnlaget for en mer samlet hovedstad.
Nå fornyes T-banens 60 år gamle signalsystem, og med Fornebubanen kobles en helt ny bydel på T-banenettet. Fornebubanen vil gi innbyggerne en direkte og miljøvennlig forbindelse mellom Fornebu og Oslo sentrum, og knytter Oslo og Akershus enda tettere sammen.
– Med et kundevennlig, bærekraftig og innovativt tilbud legger vi grunnlaget for kollektivtransport i verdensklasse i generasjoner fremover. Systemet er komplekst, men for den reisende skal det være enkelt, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.
Oslos ordfører Anne Lindboe (H) og miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V) tok sammen med konsernsjef i Sporveien Birte Sjule, administrerende direktør i Ruter Bernt Reitan Jenssen, og direktør for Fornebubanen Irene Måsøval, tok imot Kronprinsen på Ryen T-baneverksted. Der fikk han snakke med ansatte og se hvordan T-banevognene vedlikeholdes, før reisen gikk videre med T-bane fra Ryen til Majorstuen.
Under T-baneturen fra Ryen til Majorstuen fortalte kollektivtrafikkens Ildsjel Marina Heyerdahl Kronprinsen om 150-års historie – fra hestesporvogn til moderne T-bane. Byantikvarens Tove Solbakken supplerte om byutvikling.
Under T-baneturen fikk Kronprinsen også anledning til å snakke med to unge lærlinger i Sporveien. David Isaka, en 19 år gammel elektrikerlærling og Lukas Føleide-Nesse Amundsen, også 19 år, som er banemontørlærling. Sporveien er kåret til årets lærebedrift av Oslo kommune, en pris som går til bedrifter som gjør en ekstraordinær innsats for fagopplæring. Investering i fagkompetanse er investering i fremtidens kollektivtransport.
På Madserud mot Skøyen, cirka 55 meter under bakken, markerte det siste gjennomslaget for Fornebubanens 7,7 kilometer lange tunnel. Direktør for Fornebubanen, Irene Måsøval, viste Kronprinsen hvordan moderne teknologi og langsiktig planlegging gjør det mulig å utvide kollektivnettet – og binde Oslo og Akershus enda tettere sammen.
– Vi er stolte over og takknemlige for at Kronprinsen ønsker å markere disse milepælene sammen med oss. Kollektivtrafikken har formet hvordan folk lever og beveger seg siden 1875. Siden da har vi reist sammen, og det er vi glade for at Kronprinsen også ønsker å gjøre denne dagen, sier Bernt Reitan Jenssen, Birte Sjule, og Irene Måsøval i en felles uttalelse.
SE BLADARKIV