Det settes inn erstatningstrafikk på begge strekningene når Sporveien arbeider.

– På Lambertseterbanen blir det buss for bane på kveldstid de første dagene, og hele døgnet fra torsdag 28. mars. Mellom Majorstuen og Stortinget styrkes trikketilbudet. Benytt reiseplanlegger for informasjon om din reise, oppfordrer Ruters pressetalsperson, Øystein Dahl Johansen.

På grunn av Russlands fullskalainvasjon er Ukrainas luftrom stengt for sivil luftfart, transportinfrastrukturen er utsett for luftangrep og sjøtransport via Svartehavet er redusert.

– Krigen skaper sjølvsagt utfordringar både med å transportere personar og varer i Ukraina. Samtidig fraktar tog dagleg menneske på flukt ut frå krigsramma lokalsamfunn til sikkerheit andre stader i landet. Moglegheita for transport er avgjerande i ein krigssituasjon, både for å oppretthalde kritiske samfunnsfunksjonar og for å knyte eit framtidig fritt Ukraina til Europa, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

– Den ukrainske motstandsdyktigheita er imponerande, men blir dagleg sett på prøve.  Dei russiske angrepa på sivil infrastruktur rammar befolkninga hardt. Norsk materiellbistand utgjer eit viktig supplement til den humanitære bistanden til Ukraina. Ukrainarane set stor pris på dei norske bidraga – både dei store humanitære og sivile midla til den ukrainske befolkninga, og enkeltbidrag som toga frå Norske tog, seier utanriksminister Espen Barth Eide.

Eit lite, men viktig bidrag – og den første togdonasjonen frå EU-systemet

Etter førespurnad frå ukrainske styresmakter tok Norske tog AS, i samarbeid med Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) og Utanriksdepartementet, initiativ til å donere togsett til Ukraina som ikkje er i bruk i Noreg.

– Vi har tidlegare donert ti vegbruer. Ukrainske styresmakter har meldt inn behov om fire persontog av togtypen som Norske tog kunne tilby. No er desse fire toga sette i god stand, og er klargjorde for å bli donerte.  Dette er eit lite, men likevel viktig bidrag, og faktisk den første togdonasjonen via EU-systemet til Ukraina, seier samferdselsminister Nygård.

Togsetta som Norske tog donerer, har tidlegare køyrd på jernbanestrekningar i Trøndelag. Desse toga – av «togtype 92» – har blitt erstatta av nytt, moderne materiell. Donasjonen får derfor ingen konsekvensar for togtilbodet i Noreg.

– For at Ukraina skal få eit best mogleg utbyte av donasjonen, er riktig bruk og godt vedlikehald viktig. Lokførarar og vedlikehaldspersonell frå Ukraina får derfor opplæring på førehand her i Noreg av togoperatøren SJ Norge og togvedlikehaldsselskapet Mantena, seier samferdselsminister Nygård.

Store ukrainske behov

Å halde dagleglivet bokstaveleg talt på skjener, er ein viktig del av den norske støtta til Ukraina. Med støtte til FN, Røde Kors-rørsla og norske humanitære organisasjonar har millionar av ukrainarar fått livreddande nødhjelp. Samtidig har omfattande norsk støtte til Verdsbanken bidratt til å halde statshjula i gang – til utdanning, helse og reparasjon av kritisk infrastruktur og tidleg gjenoppbygging.

Noreg gir omfattande sivil og humanitær støtte til Ukraina som følge av Russlands brutale angrepskrig. Saman med 35 land har Norge bidratt til å donere over 100 000 tonn med materiell til Ukraina gjennom EUs ordning for sivil beredskap, UCPM. I tråd med prioriteringar i Nansen-programmet vil Noreg halde fram med å yte materiell og medisinsk bistand ut frå ukrainske behov.

– Vi har behov for mange dyktige folk i ledende roller i prosjektene våre fremover. Ressursbehovet som dekkes via rammeavtalene supplerer Sporveien sin sterke prosjektorganisasjon, og er en viktig brikke for å stille med rett kompetanse til rett tid, når prosjektporteføljen varierer i størrelse og tidshorisont, sier leder for prosjektstøtte i Sporveien, Marit Gjestvang Petersen.

Sporveien inngår i denne omgang avtaler med følgende leverandører: Advansia AS, Centerpoint AS, HRP AS, Jan Saugen AS, Systra Norge AS, WSP Norge AS og Arbeidsfellesskapet; Insenti Samferdsel, Holte Consulting AS og OPAK AS.

Flere nye rammeavtaler i løpet av 2024

Sporveien vil komme ut med nye forespørsler på rammeavtaler for områdene prosjektledelse og prosjektstyring, mens eksisterende rammeavtaler for prosjektering har forlenget varighet til høsten.

– Sporveien benytter i stor grad rammeavtaler for prosjektering i våre prosjekter. Det er derfor viktig å få på plass gode avtaler med leveransedyktige leverandører. Vi håper derfor våre eksisterende- og potensielle nye leverandører til prosjekteringsavtalene «spisser pennen» når Sporveien kommer ut med ny konkurranse, oppfordrer leder for prosjekterings- og byggeledelse i Sporveien, Hild Andreassen Kollien.

Rammeavtaler for hele Sporveien

Sporveien har til enhver tid mange pågående utviklings- og utbyggingsprosjekter, og de nye rammeavtalene vil i så måte være relevante for hele virksomheten, samtidig som man ikke vil være eksklusivt bundet til disse. Utbyggingsavdelingen i Sporveien har de siste årene styrket sin byggherreorganisasjon med kompetente, faste ansatte.

– I tillegg til fleksibiliteten gode rammeavtaler gir, søker vi alltid å identifisere forbedringspotensial, og slik utvikle både Sporveien og samarbeidet med våre leverandører, sier Gjestvang Petersen.

Rammeavtalene som nå signeres omfatter byggeledelse innen fagområdene bygg og anlegg, underbygning, overbygning, kontaktledning, signal og sikringsanlegg, lavspent el-kraft/ sterkstrøm, tele og automasjon, samt ingeniørgeologi og geoteknikk. De nye rammeavtalene har en varighet på to år, med opsjon om forlengelse i inntil fire år.

– Jeg gleder meg til Sporveien nå går i gang med arbeidene med en mer fremtidsrettet og moderne stasjon til glede for alle som reiser med T-banen i Oslo. Nå fjerner vi en flaskehals for kollektivtrafikken, skaper plass for Fornebubanen og gjør Majorstuen-området bedre for alle som bor og ferdes der, sier byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea.

Oslo kommune fattet i januar investeringsbeslutningen for oppgraderingen av Majorstuen stasjon. Kostnadsrammen for prosjektet er på 1,135 milliarder kroner.

– Majorstuen stasjon kan ikke fortsette å være en flaskehals i systemet i mange år fremover. Av- og påstigningen må bli like effektiv som på Jernbanetorget. Det er viktig for å få flere avganger på linje 5 mot Vestli, og det er avgjørende for alle de som etter hvert skal reise med Fornebubanen. Dette gjør vi for hele Oslo, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.

Majorstuen T-banestasjon er i dag utformet slik at av- og påstigning tar for lang tid. Siden stasjonen er sentral for fremtidens T-banesystem må den oppgraderes. Sammen med nytt signal- og sikringssystem for T-banen i Oslo øker det kapasiteten fra dagens 28 tog i timen, til fremtidig 36 tog i hver retning forbi Majorstuen.

Dermed vil stasjonen stå klar for økt trafikk fra Fornebubanen og fremtidens T-banetilbud i Oslo. Allerede på forsommeren vil passasjerer og naboer for alvor merke at noe skjer. Da setter Sporveien i gang rivearbeidene på stasjonen, for å skape plass for anleggsarbeidene og fremtidens stasjonsløsning.

Skal gjøre stasjonen mer tilgjengelig

Majorstuen T-banestasjon er en av Oslos mest trafikkerte stasjoner med rundt 70.000 av- og påstigninger i døgnet. Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, ser frem til å se resultatene av oppgraderingen.

– Skal det være attraktivt å reise kollektivt i Oslo, må kollektivtilbudet utvikle seg hele tiden. Tiden har løpt litt fra Majorstuen stasjon, og jeg gleder meg spesielt til den nye gang- og sykkelbrua over sporene, som skal bygges som en del av oppgraderingen. Den skal gjøre det raskere og enklere å bytte tog på Majorstua, noe som mange har behov for. Alt i alt får vi en mer fremtidsrettet og moderne stasjon til glede for passasjerene, sier byråd Marit Vea.

– Vi fjerner en flaskehals for kollektivtrafikken, skaper plass for Fornebubanen og gjør Majorstuen-området bedre for alle som bor og ferdes der, sier samferdselsbyråden.

En annen positiv effekt av byggearbeidene er at Majorstuen stasjon, som fylte 125 år i fjor, blir bedre tilgjengelig for alle. Spor og plattformer skal ikke lenger ligge i en kurve, men rettes ut. Gapet og høydeforskjellene mellom plattform og vogngulv blir redusert. Skilting og «lesbarheten» til stasjonen skal bli langt bedre.

– Barnevogner og rullestoler vil trives langt bedre på Majorstuen når jobben er gjort, og det blir enklere for alle å bytte tog, understreker konserndirektør for infrastruktur og prosjekter i Sporveien, Thor Georg Sælid.

For mange vil inn samme T-banedør

Den store utfordringen med Majorstuen T-banestasjon i dag er at passasjerene ikke sprer seg godt nok på plattformene. Mange ender med å stå i kø ved dørene nærmest Majorstukryssset.

– Når de reisende ikke bruker alle dørene på T-banetoget, blir toget stående lenger enn nødvendig på stasjonen. Ved å oppgradere stasjonen får vi passasjerene til å spre seg bedre på plattformene og i større grad bruke dørene lengst vest, og da oppnår vi målet vårt – kortere stasjonsopphold for togene, understreker konserndirektøren.

Når togene står kortere på stasjonen, øker kapasiteten i T-banenettet i Oslo slik at det blir plass til togene fra Fornebubanen gjennom sentrum.

– Oppgradert Majorstuen stasjon er en viktig forutsetning for at Fornebubanen skal bli den suksessen alle ønsker, sier Sælid.

Vil oppleves ferdig i 2026

De forberedende arbeidene som starter på stasjonen før sommeren vil pågå ut året, før størstedelen av anleggsjobben gjøres i 2025.

– Passasjerene vil oppleve det som ferdig etter sommeren 2026. Men det vil pågå restarbeider etter dette, som i liten grad vil påvirke trafikkavviklingen, sier Thor Georg Sælid.

Oppgraderingen av stasjonen vil medføre stengning én enkelthelg i sommer. Sommeren 2025 vil stasjonen stenges helt i fire uker i juli når spor og plattformer bygges opp fra grunnen av. I noe tid før og etter dette vil T-banetogene kunne kjøre forbi, men ikke stanse på Majorstuen stasjon. Mer informasjon kommer nærmere stengeperioden.

– Arbeidene i 2025 legges til sommeren når mange er på ferie. Vi håper passasjerene forstår – og ser at oppgradert Majorstuen stasjon kommer passasjerene og byen til gode i mange år fremover, sier Thor Georg Sælid.

– Styret er svært fornøyd med at Atle Rønning har takket ja til rollen som konstituert administrerende direktør i Unibuss. Atle har lang fartstid i bransjen, og har levert solide resultater. Vi mener han er rett person til å overta ansvaret for Unibuss i en krevende tid med store ambisjoner for elektrifisering av bussparken, sier styreleder i Unibuss, Birte Sjule.

Atle Rønning overtar etter Øystein Svendsen, som slutter etter eget ønske. Rønning har hatt rollen som CCO (kommersiell direktør) i Unibuss siden januar i år. Før det har han blant annet vært CEO i Norgesbuss.

– Oslo har kommet langt med elektrifisering på kort tid, og er verdensledende innen miljøvennlig passasjertrafikk. Men vi må erkjenne at ny teknologi har ført med seg en rekke utfordringer. Nå må alle involverte parter bidra gjennom et godt og tett samarbeid, slik at vi løser utfordringene vi har sett i vinter, sier Rønning.

– Det fortjener passasjerene i Oslo og alle våre medarbeidere som står på hver dag, fortsetter han.

Rønning tiltrer stillingen som konstituert administrerende direktør i Unibuss med umiddelbar virkning. Unibuss er et datterselskap av Sporveien.

– Styret vil rette en stor takk til Øystein Svendsen for hans innsats gjennom en årrekke og nå i en veldig intens tid. Under Øysteins ledelse har Unibuss bidratt til å bedre luftkvaliteten og til å kutte klimagassutslipp i Oslo. Han har også vært en sterk pådriver i arbeidet med å rekruttere flere yrkessjåfører, sier Birte Sjule.

Innovasjonsprisen for inkluderende design er DOGAs design- og arkitekturpris for mangfold, likeverd og universell utforming. Onsdag ettermiddag vant Sporveien, sammen med Ruter og Designit, prisen i kategorien «Transport».

Innovasjonsprisen løfter frem noen av Norges mest inkluderende innovasjonsprosjekter som bruker design og arkitektur til å skape et mer likestilt samfunn. Prisen er en del av regjeringens handlingsplan for universell utforming (UU), som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet.

– Med de nye trikkene forbedrer vi kollektivtilbudet både med økt kapasitet og tilgjengelighet. Trikker som er universelt utformet er viktig for at alle i Oslo skal ha muligheten til å reise kollektivt. Det er både fortjent og stas at den nye trikken blir verdsatt og at den mottar pris for inkluderende design. Det viser at brukermedvirkningen under anskaffelsen har vært viktig. Trikken er en del av byens grønne identitet, og jeg er glad for at vi kan tilby bærekraftig mobilitet til alle, sier Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Brukerinvolvering lønner seg

Innkjøpet av nye trikker til Oslo ble besluttet av politikerne i 2015. Kontrakten med den spanske leverandøren CAF ble signert i 2018. Den første av de nye trikkene ankom deretter Oslo høsten 2020, for å gjennomgå omfattende testing før de ble tatt i bruk med passasjerer ombord i 2021.

– Oslos nye trikker er ikke bare et effektivt transportmiddel, de fremmer også økt sosial bærekraft ved å være tilrettelagt for byens mangfold. Vi er stolte av å bidra til en mer inkluderende og tilgjengelig by, sier Ellen Rogde, administrerende direktør for Sporveien Trikken.

Allerede før leverandør av de nye trikkene ble valgt satte Sporveien og Ruter, med designbistand fra Designit, i gang et omfattende arbeid som involverte ansatte i Sporveien, reisende og interesseorganisasjoner i Oslo. Takket være dette samarbeidet har Oslo fått en inkluderende og reisevennlig trikk.

– I starten så tenkte jeg at omfattende brukerinvolvering var bortkastet bruk av ressurser, men nå er jeg overbevist om at alle arbeidstimene var verdt det og vil støtte å benytte brukerinvolvering som arbeidsmetodikk også i fremtidige investeringer. Det lønner seg! Det er mye bedre å ta seg tid til å gjøre det riktig første gang, sier Anders Wergeland i Sporveien, prosjektsjef for Trikkanskaffelsen.

Mange busslinjer gjenopptar nå kjøring etter å ha vært innstilt eller delvis innstilt på grunn av vanskelige kjøreforhold som følge av væromslaget som ga såpeglatte veier flere steder i Oslo og Akershus.

– Vi i Ruter vil takke alle de reisende for tålmodigheten, og fordi de lyttet til reiserådene om å unngå å reise om de ikke måtte, sier kommunikasjonssjef Cathrine Myhren-Haugen i Ruter.

– Brøytemannskapene har gjort en god jobb med salting og strøing, og har gjort fremkommeligheten betraktelig bedre. I tillegg har mildværet gjort at snø og is har smeltet, sier hun videre.

Det er fremdeles utfordringer på enkelte ruter, og det må påregnes forsinkelser.

– Jeg vil rette en stor takk til alle sjåførene som gjør en stor innsats under krevende forhold i dag.

Det skal være lett å reise kollektivt. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og klimavennlig. Riksrevisjonen har undersøkt satsingen på sømløse kollektivreiser og hvordan selskapet Entur bidrar til dette gjennom sin nasjonale reiseapp.

– Det er for komplisert å reise kollektivt. Ti år etter at Stortinget ba om det, har ikke Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet klart å gi oss sømløse kollektivreiser. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Vi har undersøkt perioden 2016 til 2023.

Les undersøkelsen.

Lite kjent og lite brukt

I reiseappen til Entur skal du enkelt kunne planlegge kollektivreisen din og kjøpe billett for hele landet på ett og samme sted, men appen er lite brukt. Få kjenner til appen og den mangler både billetter og informasjon om priser.

Kun tre prosent av de som kjøper togbillett bruker Entur-appen, viser en undersøkelse gjennomført av Jernbanedirektoratet. Tallene er også svært lave for bussbilletter i fylkene, og ingen bruker appen til å kjøpe billett til ekspressbussene.

– Det er ikke tilfredsstillende at samferdselsmyndighetene ikke har lykkes med å samle alle kollektivreiser i en reiseapp som faktisk blir brukt, sier Schjøtt-Pedersen.

At det mangler både billetter og informasjon i Entur-appen, gjelder for store deler av landet. I store deler av Vestland, Møre og Romsdal og store områder i Nord-Norge, er det fortsatt ikke mulig å kjøpe billetter til lokal kollektivtransport i appen.

– Intensjonen med en felles nasjonal reiseapp er god, men rammebetingelsene er ikke der. Entur mangler myndighet og virkemidler, og er prisgitt andres godvilje og samarbeidsvilje. Det er hovedgrunnen til at vi ikke har sømløse kollektivreiser i hele landet, sier Schjøtt-Pedersen.

Bidrar likevel med viktig informasjon

Når det gjelder innhenting av reiseinformasjon, ser Riksrevisjonen at Entur gjør en viktig jobb. De samler inn store mengder informasjon og gjør reisedata tilgjengelig, både for kollektivselskapene og offentligheten. Viktige aktører som Google Maps, kollektivselskaper som Ruter og togoperatører som Vy, bruker data fra Entur sine systemer. Dette er et viktig bidrag til sømløse kollektivreiser.

– Selv om det ikke er sømløst å reise kollektivt over hele landet, vil jeg understreke at Entur gir et viktig bidrag, særlig når det gjelder reiseinformasjon. Her ligger Norge langt framme sammenlignet med andre land, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen ble levert til Stortinget 16. januar.