– Trikkeskinnene i Pilestredet er så gamle og slitt at de tåler ikke en vinter til. Sporveien er derfor avhengig av å få på plass et midlertidig spor til trikken i Josefines gate som kan brukes frem til oppgraderingen i Pilestredet er ferdig. Grunnforholdene under bakken har vært såpass gode at vi har kunnet justere fremdriftsplanen og fremskynde ferdigstillingen. Dersom alt går som planlagt i sluttfasen og det ikke dukker opp noe uforutsett, åpner vi trikketraseen i Josefines gate mandag 15. desember. Det gleder vi oss veldig til, sier prosjektleder Jan Vidar Husby i Sporveien.

Byggingen av det midlertidige trikkesporet i Josefines gate startet i august i år. Sporet skal brukes frem til oppgraderingen i Pilestredet er ferdig – etter planen i 2028.

– Sporveien er klar til å gå i gang med oppgraderingen av Pilestredet så snart vi får klarsignal for dette. Trafikkbildet og viktigheten av å sikre fremkommeligheten for brannbiler og ambulanser, gjør at vi må vente med byggestart til etter at Ring 1 er gjenåpnet, sier Husby.

Trikk tilgjengelig for alle

Det har vært viktig å få på plass et midlertidig spor for trikken i Josefines gate for å sikre et best mulig kollektivtilbud frem til Pilestredet er ferdig oppgradert. Trikk på midlertidig spor sørger for at de reisende slipper unødvendige bytter mellom transportmidler. I tillegg er trikken universelt utformet og lett tilgjengelig for rullestolbrukere, reisende med barnevogn og andre med spesielle behov. Trikk via Josefines gate vil betjene alle dagens trikkeholdeplasser med unntak av Dalsbergstien. Løsningen er både bærekraftig og kostnadseffektiv, og gjør at kollektivtilbudet til de reisende i Oslo opprettholdes.

Endring av holdeplasser

I siste del av byggeperioden og før trikk 17 og 18 kan ta i bruk sporet gjennom Josefines gate, kjøres det buss for trikk mellom Frydenlund og Gaustadalléen. Når trikken kjører i Josefines gate, vil buss 21 få tilbake sin gamle rute – i stedet for å kjøre via Sporveisgata. Det vil komme en endring ved at Homansbyen bussholdeplass flyttes på andre siden av Hegdehaugsveien. Denne midlertidige bussholdeplassen vil være i bruk inntil oppgraderingen i Pilestredet er ferdig. Oppdatert informasjon om reisetilbudet fås i Ruters kanaler.

Tidlig i november begynte det å skje merkelige ting på trikkeverkstedet: En mild duft av julekaker. Små, lette fotspor i støvet mellom vognene. Enkelte mener de hørte et rungende ho ho ho et sted i det fjerne.

Nå er det altså offisielt: juletrikken er tent.

Under en høytidelig og stemningsfull markering utenfor Grefsen vognhall fikk ordføreren gleden av å tenne lysene på juletrikken. For aller første gang er det en ny SL18 som får æren av å bære juledrakten, nærmere bestemt vogn 444.

Kjører på alle linjer

Juletrikken kjører i ordinær trafikk på alle linjer gjennom hele desember, slik at innbyggere over hele byen kan få et glimt av lys og førjulsstemning i hverdagen. Og ikke minst få være med på en stemningsfull reise.

Årets design er inspirert av en idé fra fjorårets tegnekonkurranse, der en innbygger foreslo å kombinere julelys med silhuetter av kjente Oslo-motiver i vinduene. Resultatet er blitt en ny og lysende vri på en tradisjon mange setter pris på.

– Juletrikken er blitt et fast og kjært innslag i bybildet. Den lyser opp mørke morgener og kvelder i desember, og understreker trikkens viktige rolle i Oslo, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.

Viktig tradisjon

Årets juletrikk er pyntet med om lag 100 meter lysnett som er festet i 4000 punkter på trikken. Vinduene er dekorert med kjente Oslo-silhuetter. Inne i trikken har noen av holdestengene blitt dekorert som sukkerstenger, og takket være moderne teknologi i de nye SL18-trikkene byr også juletrikken på digital peiskos.

Juletrikken har vært en årlig tradisjon siden 2014, og Sporveien har hvert år dekorert én trikk med julelys og motiver. I år videreføres tradisjonen med de nye trikkene, og dermed lyses Oslo-vinteren opp på både nytt og kjent vis.

I det nye anlegget blir ny busslomme etablert med plass til to busser, og det vil komme et nytt leskur ved busstoppet. Det skal bygges 80 parkeringsplasser hvor fire av disse vil bli tilrettelagt for forflytningshemmede. På noen av parkeringsplassene blir det også lagt til rette for elbillading. Det blir også 20 sykkelparkeringsplasser under tak.

– Det nye anlegget ved Islandkrysset vil legge til rette for kollektivtrafikk, pendlerparkering og «kompiskjøring», et såkalt park-and-ride-anlegg, forteller Turid Homme Claussen, byggeleder i Statens vegvesen.

Ekstra midler via revidert nasjonalbudsjett

Arbeidet med å bygge det nye anlegget er planlagt å starte neste uke og skal være ferdig til sommeren.

– Park-and-ride-anlegget vil ligge mellom E18-krysset på Island og fylkesvei 32, og det vil ivareta både lokale bussruter og ekspressruter, sier Claussen.

Lokalt har det vært stor interesse for dette anlegget, og byggelederen forteller at Statens vegvesen har jobbet godt med prosjektet i høst for å kunne starte bygging nå før årsskifte.

– Vi fikk midler via revidert nasjonalbudsjett i sommer, noe som gjorde at vi kunne sette ekstra trykk på prosjektet. Park-and-ride-anlegget vil gi innbyggerne et bedre tilbud for å parkere og benytte kollektivtransport langs E18, forteller Claussen.

Stenger E18 ved sprenging

For trafikantene vil ikke dette anleggsområdet påvirke trafikken i stor grad, men når det skal sprenges må E18 stenge.

– Av sikkerhetsmessige grunner må vi stenge E18 når vi skal sprenge. Det blir ikke snakk om langvarige stopp, sier byggelederen i Statens vegvesen.

Det er Holthe anlegg AS fra Krokstadelva som har fått oppgaven med å bygge det nye anlegget ved Islandkrysset etter en anbudsrunde.

– Vi har hatt et godt samarbeid med entreprenøren så langt, og ser frem til å komme ordentlig i gang. Jeg tror vi har et flott park-and-ride-anlegg å tilby trafikantene til sommeren.

– Med leveringen av den siste SL18-trikken markerer vi slutten på en historisk anskaffelse som løfter trikketilbudet i Oslo inn i fremtiden. Dette er et stort øyeblikk for alle som har bidratt til prosjektet, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.

En helhetlig modernisering

Trikkeanskaffelsen er en del av det større Trikkeprogrammet, ledet av Sporveien på oppdrag fra Oslo kommune. Programmet omfatter også modernisering av trikkebasene, samt oppgradering av viktige deler av trikkenettet og holdeplassene i byen.

Målet er å gi Oslo et attraktivt, robust og kostnadseffektivt trikkesystem som gir fornøyde kunder og ansatte, økt kapasitet og lavere kostnader. Den nye flåten gjør det mulig å kunne doble antall passasjerer, samtidig som universell utforming sikrer at alle kan reise med trikken. I tillegg bidrar de nye trikkene til positiv byutvikling.

– Dette er en stor milepæl for kollektivtrafikken. Det var Venstre og Høyre i byråd som fattet beslutningen om å investere i nye trikker for ti år siden, og jeg er veldig glad for at alle de nye trikkene endelig er på plass i Oslo. Trikken er en del av Oslos identitet, og jeg er glad for at vi nå har sørget for at Oslo skal forbli en trikkeby i mange tiår fremover, sier Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Et løft for byen

Oslo bystyre vedtok i 2015 å fornye hele trikkeflåten og oppgradere infrastruktur og baser for å sikre et moderne, tilgjengelig og driftssikkert trikketilbud i mange tiår fremover. Etter en omfattende anskaffelsesprosess og testperiode ble de første trikkene satt i ordinær trafikk i 2022.

De nye trikkene er nå en integrert del av bybildet – og for mange en naturlig del av hverdagen. De 87 nye trikkene representerer også et trikketilbud med større kapasitet, og vil bidra til at Oslo når sine mål om mer miljøvennlig transport og redusert biltrafikk.

Klar for rutetrafikk ved månedsskiftet

– Dette markerer slutten på én epoke og starten på en ny. Med fullført fornyelse av trikkene står Oslo sterkere rustet for fremtidens transportbehov, avslutter Sjule.

Vogn 487 skal nå gjennom en teknisk kvalitetssikringsprosess på trikkeverkstedet på Grefsen før Sporveien formelt overtar trikken. Den forventes å være klar for rutetrafikk rundt månedsskiftet november/desember.

Samtidig med innfasing av de nye trikkene, er de gamle trikketypene SL95 og SL79 nå faset helt ut av ordinær trafikk. SL95 hadde sin siste tur i rutetrafikk våren 2025, mens SL79 hadde sin siste tur i rutetrafikk høsten 2025.

Ruter og Sporveien gjennomfører en test av nattåpen T-bane natt til søndag på linje 2 og 3 de neste syv ukene. Første mulighet til å ta T-bane om natten blir natt til 16. november.

Nattåpen T-bane kommer til å ha avgang hvert 30. minutt i hver retning for hver linje. De siste T-banene går fra endeholdeplassene Østerås, Kolsås, Ellingsrudåsen og Mortensrud mellom klokken 03.30 og 03.45.

Alle avgangstider finner du i reiseplanleggeren i Ruter-appen eller på ruter.no.

Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, gleder seg over at de reisende nå kan prøve nattåpen T-bane.

– Jeg er glad for at vi endelig får til en test med nattåpen T-bane. Det vil gi mange en lettere vei hjem fra byen i julebordsesongen. Jeg håper mange vil benytte seg av tilbudet og at testen blir en suksess, sier hun.

Nattbussen kjører ikke samtidig med nattåpen T-bane

Nattbusslinjene 2N og 3N vil ikke kjøre natt til søndag når T-banen er i drift, men vil kjøre som vanlig natt til lørdag. Morgenbuss 2N fra Lørenskog vil kjøre som vanlig på søndag morgen.

Dette er et testprosjekt, hvor målet er å høste innsikt og erfaring om nattåpen T-bane. Derfor er vi helt avhengige av innspill og tilbakemeldinger fra de reisende. De reisende kan gi tilbakemelding på tilbudet ved å scanne en QR-kode på holdeplassene for nattbuss eller ved å gå inn på ruter.no.

– For å gjennomføre en reell test av nattåpen T-bane, så er det et poeng at ikke nattbussen går samtidig. Dette er første gang det kjøres T-bane i Oslo og Bærum om natten, dermed gir dette en unik mulighet til å høste erfaring. Vi vil blant annet undersøke hvordan kundene opplever nattilbudet og hvilke konsekvenser nattåpen T-bane har for punktlighet og drift, sier Snorre Lægran, direktør for plan i Ruter.

Driftsmessige hensyn begrenser testperioden

2025 har vært et ekstraordinært år for T-banen med mye arbeid på skinnene, knyttet til vedlikehold, fornyelse og etablering av nytt signalsystem. I perioden 16. november til 28. desember åpnet det seg en mulighet for å teste nattdrift. Testen gjennomføres på linje 2 og 3 fordi disse linjene ikke vil komme i konflikt med viktig arbeid på T-banen.

Den totale logistikken med vedlikehold og etablering av nytt signalsystem gjør at det kun er mulig å kjøre T-bane én natt i uken.

– Det ligger en sammensatt logistikk bak T-banetilbudet, der vi bruker skinnene effektivt både dag og natt. Sammen med Ruter ser vi frem til å få tilbakemeldinger på hvordan et tilbud på nattestid blir mottatt, samtidig som vi får erfaring med å både kjøre nattbane og opprettholde den samme takten på blant annet vedlikehold, renhold, og forflytning av togsett som vi leverer i dag, sier driftssjef i T-banen, Trond Kjølstad.

Ekstra sikkerhet på nattestid

Vektertjenester inngår som en del av testen med nattåpen T-bane. Det vil være flere vektere enn normalt, både på utvalgte stasjoner i sentrum og mobile vektere.

De reisende vil finne rutetidene for nattåpen T-bane i reiseplanleggeren i Ruter-appen og på ruter.no. Billettprisen er den samme som ellers på døgnet.

De aktuelle bussene som ble testet i en såkalt Lion Cage-test var en splitter ny buss fra Yutong (Kina) og en tre år gammel buss fra VDL (Nederland). Formålet var å avdekke mulige cybersikkerhetsrisikoer og sikre kollektivtrafikken mot uønsket aktivitet, etterretningsvirksomhet eller hacking.

To hovedfunn

Testen undersøkte to konkrete scenarier. Det første handlet om hvorvidt bussens kameraer kunne brukes til å sende film og bilder som kunne utnyttes til etterretning. Testen viste klart at begge bussenes kamerasystemer ikke er koblet til internett, og derfor ikke kan gjøre dette.

Det andre scenariet handlet om muligheten til å påvirke bussens systemer gjennom skyen. Den kinesiske leverandøren har direkte digital tilgang til hver enkelt buss for programvareoppdatering og diagnostikk, inkludert tilgang til styringssystem for batteri- og kraftforsyning. I teorien kan bussen derfor stoppes eller gjøres ubrukelig av produsenten.

Ruter kan per i dag koble bussen fra internett ved å fjerne SIM-kortet, da all tilknytning til nettet går via dette ene punktet. Dette sikrer at vi beholder lokal kontroll dersom det skulle være nødvendig.

Fra bekymring til konkret kunnskap

Etter Lion Cage-testen i Franzefoss i Sandvika, sitter Ruter igjen med veldig nyttig erfaring.

– Etter denne testingen går Ruter fra bekymring til konkret kunnskap om hvordan vi kan bygge inn sikkerhetssystemer som beskytter oss mot uønsket aktivitet eller hacking av bussens datasystemer, sier Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter.

Allerede i gang med tiltak

Ruter er allerede i gang med å forberede tiltak som skal sikre at bussene får tilpassede sikkerhetssystemer. Dette betyr blant annet å stille enda større krav i anskaffelsesprosessene knyttet til sikkerhet og infrastruktur. I tillegg ser Ruter på hvordan de kan lage en brannmur som sikrer lokal kontroll og beskytter mot fjernstyring.

– Vi har også informert nasjonale og lokale myndigheter og samarbeider om å etablere tydelige krav til cybersikkerhet i fremtidige anskaffelser, sier Jenssen.

Teknologisk tidsvindu for å gjøre sikkerhetstiltak

Undersøkelsene viste betydelige tekniske forskjeller mellom bussene, noe som illustrerer den raske utviklingen i bransjen.

– Neste generasjon busser vil ha større teknologisk integrasjon mellom systemene, noe som vil gjøre det vanskeligere å bygge inn brannmurer. Vi har derfor et teknologisk tidsvindu for å implementere nødvendige sikkerhetstiltak akkurat nå. Dette er gode nyheter, og vi er allerede i gang med å forberede tiltak, som vil øke motstandsdyktigheten vår betraktelig, sier Jenssen.

Beste teknologi – og beste sikkerhet

– Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus skal ha tilgang til den beste teknologien – og den beste sikkerheten. Ruter identifiserer risiko før den blir en trussel og bygger inn riktig beskyttelse, fremfor å stenge ute teknologi basert på frykt, avslutter Bernt Reitan Jenssen.

Fakta om testresultatene:

• Den nederlandske bussen fra VDL har ikke mulighet for fjernoppdatering av programvare og vurderes som mindre sårbar.
• Den kinesiske bussen fra Yutong har fjernoppdateringsfunksjon, som gir produsenten digital tilgang til styringssystemer.
• Sårbarheter i en tilknyttet oppdateringsplattform er identifisert og rettet.
• Teknologien i bussene er fortsatt enkel, og Ruter kan isolere systemene og forsinke signaler for å kontrollere oppdateringer.
• Testen er utført av Tor Indstøy –, VP of Risk Management and Threat Intelligence at Telenor Group Arild Tjomsland –, Special Advisor TTO at the University of Southeast Norway.

Sivilingeniør Steinar Bunæs forteller historien om hvordan norsk ingeniørkunst og aluminiumsindustri la grunnlaget for et av landets mest moderne tog.

I statsbudsjettet går bevilgningen til kapittel 1332 – Transport i byområder mv. ned fra 6,9 milliarder kroner i 2025 til 6,6 milliarder kroner i 2026, en reduksjon på over 300 millioner kroner. Samtidig bekrefter Kommunal- og distriktsdepartementet at tidligere øremerkede midler til kollektiv og fylkesvei nå er lagt inn i de frie rammetilskuddene.

– Regjeringen snakker om frihet for fylkene, men i praksis fraskriver de seg ansvar. Når øremerkingen fjernes og midlene reduseres, står fylkeskommunene igjen med regningen. Resultatet blir færre bussavganger, høyere billettpriser og dårligere kollektivtilbud, sier Trude Sande, forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet (YTF).

Fylkeskommunene under økende press

Fylkenes samlede frie inntekter øker med 2,4 milliarder kroner i 2026, men uten øremerking er det ingen garanti for at pengene faktisk går til kollektivtransport. Ifølge KS har 13 av 14 fylkeskommuner allerede underskudd på kollektivtrafikken på til sammen 1,4 milliarder kroner.

– Dette er en politisk ansvarsfraskrivelse. Regjeringen skyver oppgaven over på fylkene, men gir dem ikke midlene til å løse den. Når kostnadene til strøm, drivstoff og vedlikehold øker, hjelper det lite med «frihet» hvis det ikke følger penger med, sier Sande.

Kollektivtrafikk som samfunnsberedskap

Kollektivtransporten er en grunnpilar i både hverdagslogistikk og beredskap. Busser og sjåfører sørger for at folk kommer seg på jobb, elever til skolen og kritisk personell frem under kriser.

– En svekket kollektivsektor betyr dårligere beredskap. Når fylkesveiene forfaller og bussene kuttes, mister folk reell mobilitet. Det gjør Norge mer sårbart, sier Sande.

YTFs krav til Stortinget

Yrkestrafikkforbundet ber Stortinget om å styrke kollektivsatsingen med minst 2 milliarder kroneri statsbudsjettet for 2026. Midlene må øremerkes drift og vedlikehold av kollektivtransport i fylkene for å sikre et stabilt tilbud i hele landet.

– Kollektivtransporten er ikke bare et klimatiltak. Den er et velferdsgode og en del av vår nasjonale infrastruktur. Regjeringen må slutte å skyve ansvaret over på fylkeskommunene og heller ta det selv, sier Sande.

Streik er et lovlig virkemiddel for å uttrykke et politisk standpunkt, og omfatter OSAs medlemmer som jobber på T-bane, trikk og enkelte av Unibuss sine busser.

Ruter oppfordrer alle reisende til å planlegge godt på lørdag, og beregne god tid dersom man må reise i eller i nærheten av tidsrommet 17:00–17:15.

– Vi anbefaler også alle som skal reise til å følge nøye med i reiseplanleggeren. Særlig gjelder dette folk som skal på lørdagens fotballandskamp mellom Norge og Israel på Ullevål stadion, sier pressevakt i Ruter Knut-Martin Løken.

– Det er ingenting som kan erstatte T-banens evne til til å frakte mange mennesker raskt fra A til Å. Derfor er det en gledens dag når Majorstuen stasjon åpner for trafikk igjen, selv om det fortsatt gjenstår litt arbeid før vi kan si oss helt ferdig. De reisende får en bedre stasjon og en liten smakebit på resultatene av det store T-baneløftet vi er i gang med, sier samferdselsbyråd Marit Vea.

Før klokken 06.00 lørdag morgen vil de første T-banedørene åpne seg på Majorstuen stasjon. Det er nesten tre måneder siden sist.

– Vi varslet tidlig at 2025 kom til å bli et vrient og vanskelig T-baneår. Nå kan vi feire at første milepæl er oppnådd, og at mye vanskelig er unnagjort. Hverdagen blir enklere og smidigere for T-banepassasjerene når vi åpner stasjonen lørdag, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.

Sporveien understreker at stasjonen åpner med begrenset funksjonalitet og få adkomster, og arbeid vil pågå til våren 2026. Det er høy aktivitet de siste dagene før åpning for å støpe trapp og legge asfalt slik at passasjerene kan gå trygt.

– Alle de store gevinstene fra oppgraderingen av stasjonen realiseres først senere. Den første ser ut til å bli åpning av ny gang- og sykkelbru rundt nyttår. Men nå er det viktigste å gjøre det mulig å gå om bord på Oslos viktigste T-banestasjon etter Jernbanetorget, sier Sjule i Sporveien.

Takker for tålmodigheten

Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen sier et stort takk til Oslos tålmodige T-banepassasjerer.

– Dette er en merkedag for T-baneløftet. Majorstuen stasjon åpner igjen for av- og påstigning, og det blir lettere for reisende som reiser i området og ikke minst fra vest. Etter en tøff sommer, er vi nå i innspurten. Om en drøy måned åpner også linje 2 og 3 for normal trafikk, og den lange tiden med buss for bane er over også for de fra vest, sier Reitan Jensen.

Ruter-sjefen sier Oslo-folk nok en gang har vist seg fra sin beste side.
– Jeg vil si takk til alle de reisende for tålmodigheten, den har vært avgjørende for at dette har gått bra, sier Reitan Jenssen.

Fornebubanen følger skjema

Sporveien og Fornebubanen har jobbet rett ved siden av hverandre på Majorstuen i lang tid, og siste status fra Fornebubanen er at påkoblingen til T-banenettet går etter planen. Passasjerene på linje 2 og 3 vil kunne ta T-banen igjen fra Borgen 3. november.

– Fornebubanen er i rute med arbeidene på Majorstuen. Det er bare seks uker igjen til 3. november når T-banen igjen kan kjøre gjennom Volvattunnelen og over nye Volvat bro inn til Majorstuen. Vi har jobbet for fullt i hele sommer og høst. Fornebubanen har fullført tunneldrivingen og nå pågår mindre støyende grunnarbeider, samt vann- og frostsikring i tunnel, sier etatsdirektør Irene Måsøval i Fornebubanen.

Hektisk sommer på Majorstuen

Sporveien hadde før sommerens stenging planlagt alt arbeid i detalj sammen med hovedentreprenør NCC. Målet er alltid å holde T-banen stengt så kort som mulig, og gjøre mest mulig arbeid samtidig. Derfor ble det gjort arbeid både i sentrumstunnelen og på Holmenkollbanen de 5 ukene Majorstuen stengte helt i sommer.

– Ved å ferdigstille alt jernbaneteknisk på fem uker, kunne vi igjen la T-banen kjøre forbi Majorstuen i august. Dermed reduserte vi belastningen for de reisende mens vi fortsatte oppgraderingen, og mange kunne gå av på Frøen, som er en 600–700 meters spasertur fra Majorstukrysset, sier Sjule i Sporveien.

Hun retter en stor takk til stasjonens naboer.

– De har tatt støyten for Oslo i sommer. Heldigvis belønnes de snart med en moderne stasjon, ny gangbru, flere adkomster og færre omveier. Naboene har holdt ut midt i gravingen, byggingen og pipelydene fra anleggsmaskinene. Tusen takk for utholdenheten, sier Sjule.

Sporveien åpner stasjonen to dager tidligere enn opprinnelig planlagt. Det skyldes både Oslo Maraton og markedsdager i Bogstadveien. Disse arrangementene tiltrekker seg masse folk og innebærer stengte gater og endringer for buss og trikk, og da er det til god hjelp at folk igjen kan ta T-banen fra og til Majorstuen stasjon.

– Jeg vil gi en stor takk til alle de ansatte som har gjort en fantastisk jobb og gjort stengeperioden så kort som mulig, avslutter samferdselsbyråd Marit Vea.

– Dette er en gledens dag – nå er alt det formelle på plass for byggingen av en ny, universelt utformet Diakonhjemmet T-banestasjon, sier administrerende direktør i Diakonhjemmet stiftelse, Ingunn Moser

Takker for ypperlig samarbeid

– Antall mennesker som skal ferdes ved Diakonhjemmet vil øke dramatisk med høyskole, sykehus, sykehjem, videregående skole, flerbrukshall og studentboliger. Da behøver vi en moderne T-banestasjon som er universelt utformet, slik at alle kan bruke den. Vi takker Diakonhjemmet for ypperlig samarbeid gjennom hele prosessen, og for deres finansielle bidrag til ny T-banestasjon, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.

12 års planlegging

– Veien frem hit har vært lang, og tidvis også krevende, men vi kom i mål gjennom en sterk vilje til å finne løsninger. Her er det mange som skal ha en stor takk for å ha fått dette på plass, sier Moser.

Sist Sporveien åpnet en helt ny stasjon var i 2016, da Løren stasjon ble tatt i bruk. Rundt 11 år senere vil Diakonhjemmet stasjon stå klar, og erstatte to eldre og lite brukervennlige stasjoner – Frøen og Steinerud.

Diakonhjemmets entreprenør AF Gruppen skal bygge teknisk rom for ny stasjon i kjelleren på ny videregående skole, og konstruere plattformen i retning sentrum for Sporveien. Sporveien ferdigstiller stasjon, bro og sporarbeid mot slutten av 2027.

Den nye stasjonen vil ha 120 meter lange plattformer med plass til tog med seks vogner. Som del av arbeidet skal også selve sporet flyttes seks meter nærmere Diakonhjemmet.

Åpner opp byen med to nye broer

– Å krysse T-banens spor er ofte vrient og omstendelig for gående og syklende, og da er det meget gledelig at vi åpner to broer i løpet av to år. Rundt nyttår kan gang- og sykkelbroen på Majorstuen stasjon åpne, og ved årsskiftet 2027/28 åpner vi altså tilsvarende bro på Diakonhjemmet. Det betyr noe for mennesker i byen vår, sier Sjule.

– Nå er de nødvendige avtalene på plass for at vi sammen får bygget nye Diakonhjemmet stasjon, og for at Sporveiens byggeperiode i 2027 blir kortest mulig. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med Diakonhjemmet stiftelse i årene som kommer, sier Sporveiens konsernsjef.

– For alle studenter, pasienter, ansatte, pårørende, brukere og beboere vil en ny stasjon der du kan gå rett inn på torget og få direkte tilgang også til sykehuset bli en fantastisk forbedring i forhold til dagens situasjon. Dette ser vi fram til, avslutter administrerende direktør Ingunn Moser.

Drivstoffpriser, lønnsvekst, rentekostnader, valuta og en markant økning i vedlikeholdskostnader har gjort det stadig dyrere å opprettholde rutetilbudet i landsdelen. Samtidig har billettinntektene etter pandemien ikke kommet helt tilbake til tidligere nivå.

Krisen rammer distriktene hardt, der kollektivtilbudet ofte er den eneste muligheten for mange til å komme seg til skole, arbeid eller helsetjenester. Men også urbane områder står nå overfor kutt som kan føre til økt biltrafikk, mer kø og høyere klimautslipp.

I hovedstadsområdet er situasjonen krevende. Oslo og Akershus står til sammen for over 55 prosent av all kollektivtrafikk i Norge. Ruter har tidligere i år kommunisert at de mangler 370 millioner kroner for å opprettholde kollektivtilbudet i Oslo og Akershus.

Iselin Vistekleiven. Foto: Østlandssamarbeidet

– Dette får konsekvenser og vi er alvorlig bekymret for trafikkøkningen på veiene, spesielt i tettbebygde strøk. Staten kan ikke løpe fra ansvaret der er å sørge for at innbyggerne våre kommer seg dit de skal, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune.

Også i Innlandet fylke står man ovenfor store utfordringer de neste årene.

– Vi risikerer å svekke kollektivtilbudet vi har brukt tiår på å bygge opp. Staten har vært en viktig partner i denne utviklingen, men finansieringen holder ikke tritt med kostnadsveksten. For å kunne sikre gode løsninger for folk i hele landsdelen, trengs det en krisepakke nå og økte rammer i statsbudsjettet for 2026. Uten dette står mange steder i fare for å miste sitt kollektivtilbud, sier Iselin Vistekleiven (Ap), leder av hovedutvalg for samferdsel i Innlandet fylkeskommune.

Fylkeskommunene på Østlandet ber nå regjeringen om strakstiltak for å unngå et sammenbrudd kollektivtrafikken. I tillegg til økte rammer i statsbudsjettet for 2026, er det viktig å sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering og en gjennomgang av finansieringsmodellen for kollektivtrafikken i fylkene