– Situasjonen med altfor mange innstillinger og forsinkelser har vi tatt på stort alvor, for de som reiser med kollektivtransporten har opplevd et tilbud som ikke er på det nivået vi skal være. Flere av tiltakene vi la frem for tre uker siden har hatt positiv effekt, og har ført til bedre punktlighet i kollektivtilbudet i Oslo og Akershus, sier administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen.
Jenssen gir skryt til alle som har jobbet med tiltakene i Ruter, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og operatørene Connect Bus, Vy Buss, Nobina og Unibuss.
Han understreker at jobben ikke er gjort. Forbedringene vi allerede ser er nemlig et resultat av flere kortsiktige tiltak som til sammen har hatt en umiddelbar virkning. Tiltaksplanen med 27 tiltak inneholdt også en rekke tiltak som skulle forbedre situasjonen også på mellomlang og lang sikt.
– For oss er det viktig å gjøre alt vi kan for å løse alle utfordringene vi har hatt, slik at vi kommer oss tilbake til en situasjon der vi når målet om en såkalt regularitet på 99,8 prosent. I januar var den nede på virka 95 prosent – og det sier litt om hvor alvorlig dette har vært for oss, sier Jenssen.
Det er vanskelig å peke på hvilke enkelttiltak som har gitt best effekt isolert sett, men i fortsettelsen ønsker Ruter at operatørene redegjør effekten av hvert enkelt tiltak på en tydeligere og mer tallfestet måte der dette er mulig.
– Jeg gleder meg til Sporveien nå går i gang med arbeidene med en mer fremtidsrettet og moderne stasjon til glede for alle som reiser med T-banen i Oslo. Nå fjerner vi en flaskehals for kollektivtrafikken, skaper plass for Fornebubanen og gjør Majorstuen-området bedre for alle som bor og ferdes der, sier byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea.
Oslo kommune fattet i januar investeringsbeslutningen for oppgraderingen av Majorstuen stasjon. Kostnadsrammen for prosjektet er på 1,135 milliarder kroner.
– Majorstuen stasjon kan ikke fortsette å være en flaskehals i systemet i mange år fremover. Av- og påstigningen må bli like effektiv som på Jernbanetorget. Det er viktig for å få flere avganger på linje 5 mot Vestli, og det er avgjørende for alle de som etter hvert skal reise med Fornebubanen. Dette gjør vi for hele Oslo, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.
Majorstuen T-banestasjon er i dag utformet slik at av- og påstigning tar for lang tid. Siden stasjonen er sentral for fremtidens T-banesystem må den oppgraderes. Sammen med nytt signal- og sikringssystem for T-banen i Oslo øker det kapasiteten fra dagens 28 tog i timen, til fremtidig 36 tog i hver retning forbi Majorstuen.
Dermed vil stasjonen stå klar for økt trafikk fra Fornebubanen og fremtidens T-banetilbud i Oslo. Allerede på forsommeren vil passasjerer og naboer for alvor merke at noe skjer. Da setter Sporveien i gang rivearbeidene på stasjonen, for å skape plass for anleggsarbeidene og fremtidens stasjonsløsning.
Majorstuen T-banestasjon er en av Oslos mest trafikkerte stasjoner med rundt 70.000 av- og påstigninger i døgnet. Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, ser frem til å se resultatene av oppgraderingen.
– Skal det være attraktivt å reise kollektivt i Oslo, må kollektivtilbudet utvikle seg hele tiden. Tiden har løpt litt fra Majorstuen stasjon, og jeg gleder meg spesielt til den nye gang- og sykkelbrua over sporene, som skal bygges som en del av oppgraderingen. Den skal gjøre det raskere og enklere å bytte tog på Majorstua, noe som mange har behov for. Alt i alt får vi en mer fremtidsrettet og moderne stasjon til glede for passasjerene, sier byråd Marit Vea.
– Vi fjerner en flaskehals for kollektivtrafikken, skaper plass for Fornebubanen og gjør Majorstuen-området bedre for alle som bor og ferdes der, sier samferdselsbyråden.
En annen positiv effekt av byggearbeidene er at Majorstuen stasjon, som fylte 125 år i fjor, blir bedre tilgjengelig for alle. Spor og plattformer skal ikke lenger ligge i en kurve, men rettes ut. Gapet og høydeforskjellene mellom plattform og vogngulv blir redusert. Skilting og «lesbarheten» til stasjonen skal bli langt bedre.
– Barnevogner og rullestoler vil trives langt bedre på Majorstuen når jobben er gjort, og det blir enklere for alle å bytte tog, understreker konserndirektør for infrastruktur og prosjekter i Sporveien, Thor Georg Sælid.
Den store utfordringen med Majorstuen T-banestasjon i dag er at passasjerene ikke sprer seg godt nok på plattformene. Mange ender med å stå i kø ved dørene nærmest Majorstukryssset.
– Når de reisende ikke bruker alle dørene på T-banetoget, blir toget stående lenger enn nødvendig på stasjonen. Ved å oppgradere stasjonen får vi passasjerene til å spre seg bedre på plattformene og i større grad bruke dørene lengst vest, og da oppnår vi målet vårt – kortere stasjonsopphold for togene, understreker konserndirektøren.
Når togene står kortere på stasjonen, øker kapasiteten i T-banenettet i Oslo slik at det blir plass til togene fra Fornebubanen gjennom sentrum.
– Oppgradert Majorstuen stasjon er en viktig forutsetning for at Fornebubanen skal bli den suksessen alle ønsker, sier Sælid.
De forberedende arbeidene som starter på stasjonen før sommeren vil pågå ut året, før størstedelen av anleggsjobben gjøres i 2025.
– Passasjerene vil oppleve det som ferdig etter sommeren 2026. Men det vil pågå restarbeider etter dette, som i liten grad vil påvirke trafikkavviklingen, sier Thor Georg Sælid.
Oppgraderingen av stasjonen vil medføre stengning én enkelthelg i sommer. Sommeren 2025 vil stasjonen stenges helt i fire uker i juli når spor og plattformer bygges opp fra grunnen av. I noe tid før og etter dette vil T-banetogene kunne kjøre forbi, men ikke stanse på Majorstuen stasjon. Mer informasjon kommer nærmere stengeperioden.
– Arbeidene i 2025 legges til sommeren når mange er på ferie. Vi håper passasjerene forstår – og ser at oppgradert Majorstuen stasjon kommer passasjerene og byen til gode i mange år fremover, sier Thor Georg Sælid.
– Styret er svært fornøyd med at Atle Rønning har takket ja til rollen som konstituert administrerende direktør i Unibuss. Atle har lang fartstid i bransjen, og har levert solide resultater. Vi mener han er rett person til å overta ansvaret for Unibuss i en krevende tid med store ambisjoner for elektrifisering av bussparken, sier styreleder i Unibuss, Birte Sjule.
Atle Rønning overtar etter Øystein Svendsen, som slutter etter eget ønske. Rønning har hatt rollen som CCO (kommersiell direktør) i Unibuss siden januar i år. Før det har han blant annet vært CEO i Norgesbuss.
– Oslo har kommet langt med elektrifisering på kort tid, og er verdensledende innen miljøvennlig passasjertrafikk. Men vi må erkjenne at ny teknologi har ført med seg en rekke utfordringer. Nå må alle involverte parter bidra gjennom et godt og tett samarbeid, slik at vi løser utfordringene vi har sett i vinter, sier Rønning.
– Det fortjener passasjerene i Oslo og alle våre medarbeidere som står på hver dag, fortsetter han.
Rønning tiltrer stillingen som konstituert administrerende direktør i Unibuss med umiddelbar virkning. Unibuss er et datterselskap av Sporveien.
– Styret vil rette en stor takk til Øystein Svendsen for hans innsats gjennom en årrekke og nå i en veldig intens tid. Under Øysteins ledelse har Unibuss bidratt til å bedre luftkvaliteten og til å kutte klimagassutslipp i Oslo. Han har også vært en sterk pådriver i arbeidet med å rekruttere flere yrkessjåfører, sier Birte Sjule.
Administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen møtte tirsdag formiddag i Oslo rådhus for å redegjøre og legge frem hvilke tiltak Ruter enten allerede har gjennomført eller planlegger å innføre på kort eller lang sikt.
–Det er vårt ansvar å sørge for at kollektivtransporten i Oslo og Akershus går når den skal, og vi ser svært alvorlig på situasjonen som er oppstått med altfor mange innstillinger og forsinkelser. Slik skal det ikke være, sier Bernt Reitan Jenssen.
Her er noen av tiltakene som ble lagt frem:
– For oss er det viktig å gjøre alt vi kan for å løse utfordringene vi har hatt. Vi har startet evalueringen for å lære av situasjonen som har oppstått, slik at vi kan forbedre oss. Ifølge en analyse vi har bestilt fra meteorologisk institutt må vi forberede oss på flere slike vintre i fremtiden, sier administrerende direktør, Bernt Reitan Jenssen.
Detaljert tiltaksliste:
I gang:
Tiltak på lengre sikt:
*Tiltakene er foreslått av Unibuss etter dialog med Ruter
Innovasjonsprisen for inkluderende design er DOGAs design- og arkitekturpris for mangfold, likeverd og universell utforming. Onsdag ettermiddag vant Sporveien, sammen med Ruter og Designit, prisen i kategorien «Transport».
Innovasjonsprisen løfter frem noen av Norges mest inkluderende innovasjonsprosjekter som bruker design og arkitektur til å skape et mer likestilt samfunn. Prisen er en del av regjeringens handlingsplan for universell utforming (UU), som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Med de nye trikkene forbedrer vi kollektivtilbudet både med økt kapasitet og tilgjengelighet. Trikker som er universelt utformet er viktig for at alle i Oslo skal ha muligheten til å reise kollektivt. Det er både fortjent og stas at den nye trikken blir verdsatt og at den mottar pris for inkluderende design. Det viser at brukermedvirkningen under anskaffelsen har vært viktig. Trikken er en del av byens grønne identitet, og jeg er glad for at vi kan tilby bærekraftig mobilitet til alle, sier Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.
Innkjøpet av nye trikker til Oslo ble besluttet av politikerne i 2015. Kontrakten med den spanske leverandøren CAF ble signert i 2018. Den første av de nye trikkene ankom deretter Oslo høsten 2020, for å gjennomgå omfattende testing før de ble tatt i bruk med passasjerer ombord i 2021.
– Oslos nye trikker er ikke bare et effektivt transportmiddel, de fremmer også økt sosial bærekraft ved å være tilrettelagt for byens mangfold. Vi er stolte av å bidra til en mer inkluderende og tilgjengelig by, sier Ellen Rogde, administrerende direktør for Sporveien Trikken.
Allerede før leverandør av de nye trikkene ble valgt satte Sporveien og Ruter, med designbistand fra Designit, i gang et omfattende arbeid som involverte ansatte i Sporveien, reisende og interesseorganisasjoner i Oslo. Takket være dette samarbeidet har Oslo fått en inkluderende og reisevennlig trikk.
– I starten så tenkte jeg at omfattende brukerinvolvering var bortkastet bruk av ressurser, men nå er jeg overbevist om at alle arbeidstimene var verdt det og vil støtte å benytte brukerinvolvering som arbeidsmetodikk også i fremtidige investeringer. Det lønner seg! Det er mye bedre å ta seg tid til å gjøre det riktig første gang, sier Anders Wergeland i Sporveien, prosjektsjef for Trikkanskaffelsen.
Mange busslinjer gjenopptar nå kjøring etter å ha vært innstilt eller delvis innstilt på grunn av vanskelige kjøreforhold som følge av væromslaget som ga såpeglatte veier flere steder i Oslo og Akershus.
– Vi i Ruter vil takke alle de reisende for tålmodigheten, og fordi de lyttet til reiserådene om å unngå å reise om de ikke måtte, sier kommunikasjonssjef Cathrine Myhren-Haugen i Ruter.
– Brøytemannskapene har gjort en god jobb med salting og strøing, og har gjort fremkommeligheten betraktelig bedre. I tillegg har mildværet gjort at snø og is har smeltet, sier hun videre.
Det er fremdeles utfordringer på enkelte ruter, og det må påregnes forsinkelser.
– Jeg vil rette en stor takk til alle sjåførene som gjør en stor innsats under krevende forhold i dag.
Det skal være lett å reise kollektivt. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og klimavennlig. Riksrevisjonen har undersøkt satsingen på sømløse kollektivreiser og hvordan selskapet Entur bidrar til dette gjennom sin nasjonale reiseapp.
– Det er for komplisert å reise kollektivt. Ti år etter at Stortinget ba om det, har ikke Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet klart å gi oss sømløse kollektivreiser. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Vi har undersøkt perioden 2016 til 2023.
I reiseappen til Entur skal du enkelt kunne planlegge kollektivreisen din og kjøpe billett for hele landet på ett og samme sted, men appen er lite brukt. Få kjenner til appen og den mangler både billetter og informasjon om priser.
Kun tre prosent av de som kjøper togbillett bruker Entur-appen, viser en undersøkelse gjennomført av Jernbanedirektoratet. Tallene er også svært lave for bussbilletter i fylkene, og ingen bruker appen til å kjøpe billett til ekspressbussene.
– Det er ikke tilfredsstillende at samferdselsmyndighetene ikke har lykkes med å samle alle kollektivreiser i en reiseapp som faktisk blir brukt, sier Schjøtt-Pedersen.
At det mangler både billetter og informasjon i Entur-appen, gjelder for store deler av landet. I store deler av Vestland, Møre og Romsdal og store områder i Nord-Norge, er det fortsatt ikke mulig å kjøpe billetter til lokal kollektivtransport i appen.
– Intensjonen med en felles nasjonal reiseapp er god, men rammebetingelsene er ikke der. Entur mangler myndighet og virkemidler, og er prisgitt andres godvilje og samarbeidsvilje. Det er hovedgrunnen til at vi ikke har sømløse kollektivreiser i hele landet, sier Schjøtt-Pedersen.
Når det gjelder innhenting av reiseinformasjon, ser Riksrevisjonen at Entur gjør en viktig jobb. De samler inn store mengder informasjon og gjør reisedata tilgjengelig, både for kollektivselskapene og offentligheten. Viktige aktører som Google Maps, kollektivselskaper som Ruter og togoperatører som Vy, bruker data fra Entur sine systemer. Dette er et viktig bidrag til sømløse kollektivreiser.
– Selv om det ikke er sømløst å reise kollektivt over hele landet, vil jeg understreke at Entur gir et viktig bidrag, særlig når det gjelder reiseinformasjon. Her ligger Norge langt framme sammenlignet med andre land, avslutter Schjøtt-Pedersen.
Undersøkelsen ble levert til Stortinget 16. januar.
Denne måneden deler DOGA (Design og Arkitektur Norge) ut Innovasjonsprisen for inkluderende design for femte gang siden 2011. Prisen er en del av regjeringens handlingsplan for universell utforming, som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet.
Sporveien mottar designprisen fra DOGA for den nye Oslo-trikken. De nye trikkene er kategorivinner innenfor «Transport».
Da bestillingen kom fra Oslo kommune om å bestille nye trikker til Oslo, satt Sporveien og Ruter med bistand fra Designit i gang et omfattende arbeid som inkluderte mange brukergrupper og organisasjoner i Oslo. Mange avgjørelser skulle tas, og samarbeidspartnerne forsto raskt at ikke alt kan bestemmes gjennom noen setninger og tegninger på papir.
– I trikkeanskaffelsen ligger det like mye innovasjon i prosessen som i den endelige løsningen. Reisende og ansattes erfaringer og innspill har vært i fokus fra start. Universell utforming på trikken og tanken om at trikken skal være for alle var et førende prinsipp helt fra forprosjektet, sier Anders Wergeland, prosjektsjef for trikkeanskaffelsen som ledes av Sporveien.
En målsetning har vært å få til en trikk med så stor kapasitet og så korte holdeplassopphold som mulig. Tilbakemeldingene Sporveien har fått fra publikum er at den nye trikken oppleves som romslig, selv i rushtiden. At trikken ikke har trapper, gjør det enklere for alle å gå av og på. Og flere dører gjør at folk kommer seg av og på raskere.
– Nye og universelt utformede trikker gjør at vi kan tilby 100 millioner grønne og effektive trikkereiser i årene som kommer. Det er en dobling i antall reiser sammenlignet med i dag. Jeg opplever det som ekstra viktig at vi med de nye trikkene gjør det enda enklere og bedre å reise med trikken for alle, også de som ikke like enkelt kan reise med de to eldre trikketypene vi har i dag. Det er vesentlig at vi kan tilby bærekraftig mobilitet for alle, for å lykkes med å utvikle kollektivtrafikken i Oslo på en god måte, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.
Noen av målene med de nye trikkene var å forbedre brukeropplevelsen, øke kapasiteten og bedre flyten. I stedet for å sette alle premissene kun basert på tekniske krav i konkurransegrunnlaget, så ble det i tillegg satt funksjonskrav basert på hva de reisende og ansatte hadde behov for.
En rekke organisasjoner og brukergrupper har medvirket til brukerinvolvering under anskaffelsen av produktet som nå kjører rundt i Oslos gater.
– Denne prisen viser at å jobbe grundig med brukermedvirkning gir bedre løsninger til alle, og bidrar til at flere kunder får deltatt i samfunnet gjennom kollektivtilbudet, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.
Dette er en kronikk av Elisabeth Skarsbø Moen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Ruter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ruter jobber nå tett med operatørene for at kunden skal oppleve minst mulig konsekvenser av neste kuldeperiode og resten av vinteren, samtidig som vi sørger for at transporten blir utslippsfri.
Vi er stolte av å ha vært en pådriver for grønne innkjøp av tjenester gjennom bruk av anbud. I seg selv er anbud fornuftig i et teknologisk skifte, fordi vi gjennom tjenestekjøp fra operatører sørger for at Ruter, som er eid av innbyggerne i Oslo og Akershus, ikke blir sittende med et lager av gammel og sterkt forurensende teknologi.
Ruter har i sitt arbeid vektlagt å bruke alle virkemidler i anbudsverktøykassen, for å bidra til å skape positive resultater for klima og miljø. Anbud er vårt viktigste verktøy for å nå målene som er satt om utslippsfrihet.
Elisabeth Skarsbø Moen. Foto: Peter Gløersen/Nucleus
Jevnlig gjennomfører vi dialogmøter med bussprodusenter og operatører for at vi skal ha kunnskap om hva markedet kan tilby av løsninger, og hvilke funksjonskrav Ruter bør stille i en anbudsutlysning for at markedet skal ha interesse av å utvikle de mest klima- og naturvennlige løsningene for oss. I tillegg snakker vi med bransjeforeninger, brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, miljøer for næringsutvikling og myndigheter.
Det er reist kritikk om at anbudsregimet ikke åpner for medvirkning fra ansatte hos operatørene. Det stemmer ikke. Ruter har gjennom direkte samarbeid med sjåførenes tillitsvalgte utformet krav til sjåførsikkerhet i anbud og sikret at bussjåførene har bedre arbeidsforhold i de nye bussene. Det er viktig for oss å si at tilbyderne også står fritt til å involvere sjåførene sine i anbudsprosessen og bruke den kompetansen aktivt når det gjelder for eksempel elbusser. Vi ønsker deres kunnskap og erfaring velkommen.
Tilbake i 2017 startet vi forsiktig med en toårig pilot med elbusser sammen med tre operatører for å skaffe innsikt og erfaring med å kjøpe og starte opp utslippsfrie kontrakter. Som en forlengelse av piloten ble det i 2019 anskaffet 70 elbusser på endringsordrer på eksisterende busskontrakter med de samme tre operatørene for å få erfaring med drift. Dette ga oss mye felles læring fordi bussene var fra ulike leverandører med ulike egenskaper. Innfasingen av elbusser har deretter blitt gjort kontrakt for kontrakt.
Vi bruker flere arenaer for å kommunisere med interessentene våre. Vi debriefer etter konkurranse, arrangerer bransjesamlinger, flere dialogkonferanser i forbindelse med ett enkelt anbud, vi har i enkelte tilfeller én til en møter før utlysning, tilbudskonferanser etter at konkurransegrunnlaget er lagt ut og vi drar på befaringer i tillegg til de direkte forhandlingene med anbyderne. Alt dette gir Ruters anbudsteam god kunnskap til å forberede, gjennomføre og følge opp anbud.
Den raske omstillingen til utslippsfri kollektivtransport krever tett samarbeid og en løsningsorientert tilnærming.
Enkelt forklart mener vi at anbud som metode har gitt innbyggerne i Oslo et mer verdifullt tilbud enn de ellers ville fått.
Jeg tror ingen ønsker seg tilbake til dieselbussene med de store utslippene dette innebærer – og tilhørende dårlig luftkvalitet for byens innbyggere. Hadde vi kjørt dagens flåte med dieselbusser, ville det ha medført en økning på 35 000 tonn CO2 ekvivalenter utslipp. I tillegg ville vi hatt store utslipp av NOX og svoveldioksid med tilhørende dårlig luftkvalitet. På de kaldeste dagene vi har hatt nå i det siste, har folk med astma og lungeproblemer blitt advart mot å gå ut på grunn av helsefaren luften utgjør. Det skjer, selv om nesten hele bussflåten i Oslo kjører på el.
Vi jobber nå med en omfattende plan sammen med en rekke aktører for at bussen skal komme til rett tidspunkt, året rundt, uansett vær i hele Oslo og Akershus. Også når det er kuldeperioder. Det er ansvaret vårt.
Mandag kveld går Sporveien i gang med fase 2 av vedlikeholdsarbeidet på nedre del av Ekebergbanen. Nå skal det jobbes med utgående spor, i retning Ljabru, og entreprenørene starter med å fjerne gamle skinner og sviller på strekningen.
Trikkesporet på nedre del av Ekebergbanen er stengt for ordinær trikkedrift under anleggsperioden. Det betyr at det igjen blir buss for trikk mellom Ekebergparken og Oslo Hospital.
Fra mandag 15. klokken 20.00 til tirsdag morgen den 16. januar blir det buss for trikk på strekningen helt fra Holtet til Oslo Hospital. Her må reisende beregne litt god tirsdag morgen.
Vedlikeholdsarbeidene er planlagt ferdigstilt til sommeren.
Dette skal gjøres mellom Ekebergparken og Oslo Hospital i utgående spor, retning Ljabru:
Dette skjer i Kongsveien fra tirsdag morgen:
Fornebubanen inviterte i fjor, i samarbeid med kulturetatene i Oslo kommune og Viken fylkeskommune (nå Akershus), kunstnere til å delta i en åpen prekvalifisering om å utforme kunsten på Fornebubanens seks stasjoner.
Fornebubanen er den største T-baneutbyggingen i hovedstadsområdet på mange tiår og kunsten skal gå i dialog med stasjonenes karakteristiske arkitektur og med omkringliggende bymiljø.
512 kunstnere meldte sin interesse. Nå har juryen valgt ut 18 kunstnere, tre per stasjon, som inviteres til en lukket konkurranse om å utforme unike kunstbidrag. I mai vil juryen velge ut ett vinnerbidrag per stasjon, og vil deretter inngå et samarbeid med kunstnerne for å produsere og montere kunsten på henholdsvis Skøyen, Vækerø, Lysaker, Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu T-banestasjoner.
Juryen har lagt vekt på å slippe til nye kunstnere, samt gjennomføringsevne, variasjon i kunstneriske uttrykk, medium, kjønn og alder. Konkurransen har vært utlyst i Norden, og det er derfor også i hovedsak norske og nordeuropeiske kunstnere som har søkt.
– Vi er overveldet over den gode responsen fra et bredt utvalg kunstnere som vil utsmykke Fornebubanens stasjoner. Juryen har gjort en omfattende jobb med utvelgelse av bidragsytere som passer i offentlige rom, og vi har utmerkede kandidater som helt sikkert vil løfte opplevelsen av våre seks stasjoner og sette preg på dem, sier Irene Måsøval, direktør i Fornebubanen.
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Skøyen stasjon:
Randi Nygård, Andreas Siqueland, Sara Eliassen
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Vækerø stasjon:
Idun Baltzersen, Yngve Holen, Anna M. Sigmond Gudmundsdottir
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Lysaker stasjon:
Marthe K. Kampen & Johannes B. Hansen, Daniel Dewar & Gregory Gicquel, Signe Solberg
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Fornebuporten stasjon:
Cecilia Jonsson, Lutz Rainer Muller og Stian Ådlandsvik, Anders Holen
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Flytårnet stasjon:
Synnøve Sizou G. Wetten, Ingrid Eggen og A Kassen
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Fornebu stasjon:
Lillian Tørlen og Ann Kristin Einarsen, Kaia Hugin, Markus Lantto og Per Kristian Nygård
Idun Baltzersen er med i konkurransen om Vækerø T-banestasjon:
– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre en T-banestasjon, fordi det er en av de mest offentlige plassene som finnes, og man møter virkelig mennesker med kunsten der. I tillegg er det masse utfordringer med tanke på for eksempel holdbarhet, akustikk og slitasje som gjør at man må være nøye med hvilke materialer man bruker, jeg er en materialnerd og synes sånt er spennende, sier Idun Baltzersen.
A kassen er et kjent dansk kunstnerkollektiv som blant annet har utsmykket fylkeshuset til Vestland fylkeskommune i Bergen. De er med i konkurranse om jobben med å utforme kunst til Flytårnet T-banestasjon:
– For Fornebubanen og Flytårnet T-banestasjon vil vores arbejdsproces være at forholde os til det specifikke sted. Vi finder det interessant at arbejde stedsspecifikt og gør det altid i vores projekter. Vi vil lede efter en intuitivt idé, som fanger vores fælles interesse. En idé der kan inspire og give nye perspektiver p de omr der folk opholder sig i, forteller A kassen.
Markus Lantto i kunstnerduoen Lantto og Nygård er med i konkurransen om å utsmykke Fornebu stasjon:
– Jag brukar säga att Konsten är Livet. Det låter både pretentiöst och banalt, och likafullt är det en ledstjärna i den konstnärliga verksamheten. Vi vill fördjupa oss i en plats, se ljuset, miljön, människorna och deras beteendemönster. Allt är av intresse, och behöver ingående studeras, sier Markus Lantto.
Kunst på Fornebubanen gjennomføres av et overordnet kunstutvalg som har ansvar for gjennomføring av hele prosessen. Det er i tillegg etablert en jury per stasjon der det overordnede kunstutvalget også deltar, samt arkitekt og prosjektleder fra Fornebubanen. Medlemmene av det overordnede kunstutvalget er:
Akershus fylkeskommune v/seksjon kulturutvikling og Oslo kommune v/Oslo kommunes kunstsamling har den kunstfaglige ledelsen for kunstutvalgets arbeid, mens etaten Fornebubanen har ansvar for prosjektledelse og gjennomføring.
Det er avsatt 22 millioner kroner til kunst på Fornebubanen totalt, inklusiv 5 prosent kunstavgift, kommunikasjon og formidling. Summen og konkurransen for øvrig følger tradisjonen for utsmykking av T-banestasjoner, skoler og andre typer offentlige bygg i Oslo og Akershus.
Prosessen vil gå frem til 2028–29. Kunsten skal være ferdig installert på hver stasjon og/eller i tilknytning til stasjonene før idriftsettelse av Fornebubanen.
– Vårt mål er at toga skal kome og gå slik det står i rutetabellane. Her har vi ikkje alltid vore flinke nok. I dei komande åra skal togtrafikken bli meir punktleg. Dette er ein lovnad frå alle i jernbanesektoren til dei reisande og godsnæringa, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Før påske legg regjeringa fram ny Nasjonal transportplan (NTP). Her kjem ulike tiltak som gjer at fleire tog skal gå i rute.
– Meir punktlege tog vil gi meir nøgde passasjerar og fleire vil ta toget. Vår viktigaste oppgåve er å sikre eit godt, trygt og påliteleg togtilbod på den jernbanen som vi allereie har. Berre på Austlandet er det 160.000 som reiser med tog på ein vanleg kvardag. Dei vil vi ikkje skuffe, seier Nygård.
– Alt handlar ikke berre om tiltak som kostar pengar. Vi treng betre samarbeid og koordinering mellom etatar og verksemder, og ein enda sterkare kultur i sektoren for forhindre forsinkingar og instillingar. Alle ledd i den store jernbanefamilien må kvar dag arbeide for dette. Her har eg høge forventingar om at etatar og verksemder vil levere betre i i åra om kjem, seier samferdselsministeren.
Auka innsats på drift, vedlikehald og fornying, og bedre utnytting av midlane som Stortinget løyver var blant forventingane og styringssignala som Nygård trakk fram i jernbanetalen for 2024.
Talen blei halden for leiarar i etater, verksemder og organisasjonar i jernbanesektoren.
Les jernbanetalen.
Sjå talen i opptak.