Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Denne måneden deler DOGA (Design og Arkitektur Norge) ut Innovasjonsprisen for inkluderende design for femte gang siden 2011. Prisen er en del av regjeringens handlingsplan for universell utforming, som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet.
Sporveien mottar designprisen fra DOGA for den nye Oslo-trikken. De nye trikkene er kategorivinner innenfor «Transport».
Da bestillingen kom fra Oslo kommune om å bestille nye trikker til Oslo, satt Sporveien og Ruter med bistand fra Designit i gang et omfattende arbeid som inkluderte mange brukergrupper og organisasjoner i Oslo. Mange avgjørelser skulle tas, og samarbeidspartnerne forsto raskt at ikke alt kan bestemmes gjennom noen setninger og tegninger på papir.
– I trikkeanskaffelsen ligger det like mye innovasjon i prosessen som i den endelige løsningen. Reisende og ansattes erfaringer og innspill har vært i fokus fra start. Universell utforming på trikken og tanken om at trikken skal være for alle var et førende prinsipp helt fra forprosjektet, sier Anders Wergeland, prosjektsjef for trikkeanskaffelsen som ledes av Sporveien.
En målsetning har vært å få til en trikk med så stor kapasitet og så korte holdeplassopphold som mulig. Tilbakemeldingene Sporveien har fått fra publikum er at den nye trikken oppleves som romslig, selv i rushtiden. At trikken ikke har trapper, gjør det enklere for alle å gå av og på. Og flere dører gjør at folk kommer seg av og på raskere.
– Nye og universelt utformede trikker gjør at vi kan tilby 100 millioner grønne og effektive trikkereiser i årene som kommer. Det er en dobling i antall reiser sammenlignet med i dag. Jeg opplever det som ekstra viktig at vi med de nye trikkene gjør det enda enklere og bedre å reise med trikken for alle, også de som ikke like enkelt kan reise med de to eldre trikketypene vi har i dag. Det er vesentlig at vi kan tilby bærekraftig mobilitet for alle, for å lykkes med å utvikle kollektivtrafikken i Oslo på en god måte, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.
Noen av målene med de nye trikkene var å forbedre brukeropplevelsen, øke kapasiteten og bedre flyten. I stedet for å sette alle premissene kun basert på tekniske krav i konkurransegrunnlaget, så ble det i tillegg satt funksjonskrav basert på hva de reisende og ansatte hadde behov for.
En rekke organisasjoner og brukergrupper har medvirket til brukerinvolvering under anskaffelsen av produktet som nå kjører rundt i Oslos gater.
– Denne prisen viser at å jobbe grundig med brukermedvirkning gir bedre løsninger til alle, og bidrar til at flere kunder får deltatt i samfunnet gjennom kollektivtilbudet, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.
Dette er en kronikk av Elisabeth Skarsbø Moen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Ruter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ruter jobber nå tett med operatørene for at kunden skal oppleve minst mulig konsekvenser av neste kuldeperiode og resten av vinteren, samtidig som vi sørger for at transporten blir utslippsfri.
Vi er stolte av å ha vært en pådriver for grønne innkjøp av tjenester gjennom bruk av anbud. I seg selv er anbud fornuftig i et teknologisk skifte, fordi vi gjennom tjenestekjøp fra operatører sørger for at Ruter, som er eid av innbyggerne i Oslo og Akershus, ikke blir sittende med et lager av gammel og sterkt forurensende teknologi.
Ruter har i sitt arbeid vektlagt å bruke alle virkemidler i anbudsverktøykassen, for å bidra til å skape positive resultater for klima og miljø. Anbud er vårt viktigste verktøy for å nå målene som er satt om utslippsfrihet.
Elisabeth Skarsbø Moen. Foto: Peter Gløersen/Nucleus
Jevnlig gjennomfører vi dialogmøter med bussprodusenter og operatører for at vi skal ha kunnskap om hva markedet kan tilby av løsninger, og hvilke funksjonskrav Ruter bør stille i en anbudsutlysning for at markedet skal ha interesse av å utvikle de mest klima- og naturvennlige løsningene for oss. I tillegg snakker vi med bransjeforeninger, brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, miljøer for næringsutvikling og myndigheter.
Det er reist kritikk om at anbudsregimet ikke åpner for medvirkning fra ansatte hos operatørene. Det stemmer ikke. Ruter har gjennom direkte samarbeid med sjåførenes tillitsvalgte utformet krav til sjåførsikkerhet i anbud og sikret at bussjåførene har bedre arbeidsforhold i de nye bussene. Det er viktig for oss å si at tilbyderne også står fritt til å involvere sjåførene sine i anbudsprosessen og bruke den kompetansen aktivt når det gjelder for eksempel elbusser. Vi ønsker deres kunnskap og erfaring velkommen.
Tilbake i 2017 startet vi forsiktig med en toårig pilot med elbusser sammen med tre operatører for å skaffe innsikt og erfaring med å kjøpe og starte opp utslippsfrie kontrakter. Som en forlengelse av piloten ble det i 2019 anskaffet 70 elbusser på endringsordrer på eksisterende busskontrakter med de samme tre operatørene for å få erfaring med drift. Dette ga oss mye felles læring fordi bussene var fra ulike leverandører med ulike egenskaper. Innfasingen av elbusser har deretter blitt gjort kontrakt for kontrakt.
Vi bruker flere arenaer for å kommunisere med interessentene våre. Vi debriefer etter konkurranse, arrangerer bransjesamlinger, flere dialogkonferanser i forbindelse med ett enkelt anbud, vi har i enkelte tilfeller én til en møter før utlysning, tilbudskonferanser etter at konkurransegrunnlaget er lagt ut og vi drar på befaringer i tillegg til de direkte forhandlingene med anbyderne. Alt dette gir Ruters anbudsteam god kunnskap til å forberede, gjennomføre og følge opp anbud.
Den raske omstillingen til utslippsfri kollektivtransport krever tett samarbeid og en løsningsorientert tilnærming.
Enkelt forklart mener vi at anbud som metode har gitt innbyggerne i Oslo et mer verdifullt tilbud enn de ellers ville fått.
Jeg tror ingen ønsker seg tilbake til dieselbussene med de store utslippene dette innebærer – og tilhørende dårlig luftkvalitet for byens innbyggere. Hadde vi kjørt dagens flåte med dieselbusser, ville det ha medført en økning på 35 000 tonn CO2 ekvivalenter utslipp. I tillegg ville vi hatt store utslipp av NOX og svoveldioksid med tilhørende dårlig luftkvalitet. På de kaldeste dagene vi har hatt nå i det siste, har folk med astma og lungeproblemer blitt advart mot å gå ut på grunn av helsefaren luften utgjør. Det skjer, selv om nesten hele bussflåten i Oslo kjører på el.
Vi jobber nå med en omfattende plan sammen med en rekke aktører for at bussen skal komme til rett tidspunkt, året rundt, uansett vær i hele Oslo og Akershus. Også når det er kuldeperioder. Det er ansvaret vårt.
Mandag kveld går Sporveien i gang med fase 2 av vedlikeholdsarbeidet på nedre del av Ekebergbanen. Nå skal det jobbes med utgående spor, i retning Ljabru, og entreprenørene starter med å fjerne gamle skinner og sviller på strekningen.
Trikkesporet på nedre del av Ekebergbanen er stengt for ordinær trikkedrift under anleggsperioden. Det betyr at det igjen blir buss for trikk mellom Ekebergparken og Oslo Hospital.
Fra mandag 15. klokken 20.00 til tirsdag morgen den 16. januar blir det buss for trikk på strekningen helt fra Holtet til Oslo Hospital. Her må reisende beregne litt god tirsdag morgen.
Vedlikeholdsarbeidene er planlagt ferdigstilt til sommeren.
Dette skal gjøres mellom Ekebergparken og Oslo Hospital i utgående spor, retning Ljabru:
Dette skjer i Kongsveien fra tirsdag morgen:
Fornebubanen inviterte i fjor, i samarbeid med kulturetatene i Oslo kommune og Viken fylkeskommune (nå Akershus), kunstnere til å delta i en åpen prekvalifisering om å utforme kunsten på Fornebubanens seks stasjoner.
Fornebubanen er den største T-baneutbyggingen i hovedstadsområdet på mange tiår og kunsten skal gå i dialog med stasjonenes karakteristiske arkitektur og med omkringliggende bymiljø.
512 kunstnere meldte sin interesse. Nå har juryen valgt ut 18 kunstnere, tre per stasjon, som inviteres til en lukket konkurranse om å utforme unike kunstbidrag. I mai vil juryen velge ut ett vinnerbidrag per stasjon, og vil deretter inngå et samarbeid med kunstnerne for å produsere og montere kunsten på henholdsvis Skøyen, Vækerø, Lysaker, Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu T-banestasjoner.
Juryen har lagt vekt på å slippe til nye kunstnere, samt gjennomføringsevne, variasjon i kunstneriske uttrykk, medium, kjønn og alder. Konkurransen har vært utlyst i Norden, og det er derfor også i hovedsak norske og nordeuropeiske kunstnere som har søkt.
– Vi er overveldet over den gode responsen fra et bredt utvalg kunstnere som vil utsmykke Fornebubanens stasjoner. Juryen har gjort en omfattende jobb med utvelgelse av bidragsytere som passer i offentlige rom, og vi har utmerkede kandidater som helt sikkert vil løfte opplevelsen av våre seks stasjoner og sette preg på dem, sier Irene Måsøval, direktør i Fornebubanen.
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Skøyen stasjon:
Randi Nygård, Andreas Siqueland, Sara Eliassen
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Vækerø stasjon:
Idun Baltzersen, Yngve Holen, Anna M. Sigmond Gudmundsdottir
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Lysaker stasjon:
Marthe K. Kampen & Johannes B. Hansen, Daniel Dewar & Gregory Gicquel, Signe Solberg
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Fornebuporten stasjon:
Cecilia Jonsson, Lutz Rainer Muller og Stian Ådlandsvik, Anders Holen
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Flytårnet stasjon:
Synnøve Sizou G. Wetten, Ingrid Eggen og A Kassen
Følgende inviteres til lukket konkurranse på Fornebu stasjon:
Lillian Tørlen og Ann Kristin Einarsen, Kaia Hugin, Markus Lantto og Per Kristian Nygård
Idun Baltzersen er med i konkurransen om Vækerø T-banestasjon:
– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre en T-banestasjon, fordi det er en av de mest offentlige plassene som finnes, og man møter virkelig mennesker med kunsten der. I tillegg er det masse utfordringer med tanke på for eksempel holdbarhet, akustikk og slitasje som gjør at man må være nøye med hvilke materialer man bruker, jeg er en materialnerd og synes sånt er spennende, sier Idun Baltzersen.
A kassen er et kjent dansk kunstnerkollektiv som blant annet har utsmykket fylkeshuset til Vestland fylkeskommune i Bergen. De er med i konkurranse om jobben med å utforme kunst til Flytårnet T-banestasjon:
– For Fornebubanen og Flytårnet T-banestasjon vil vores arbejdsproces være at forholde os til det specifikke sted. Vi finder det interessant at arbejde stedsspecifikt og gør det altid i vores projekter. Vi vil lede efter en intuitivt idé, som fanger vores fælles interesse. En idé der kan inspire og give nye perspektiver p de omr der folk opholder sig i, forteller A kassen.
Markus Lantto i kunstnerduoen Lantto og Nygård er med i konkurransen om å utsmykke Fornebu stasjon:
– Jag brukar säga att Konsten är Livet. Det låter både pretentiöst och banalt, och likafullt är det en ledstjärna i den konstnärliga verksamheten. Vi vill fördjupa oss i en plats, se ljuset, miljön, människorna och deras beteendemönster. Allt är av intresse, och behöver ingående studeras, sier Markus Lantto.
Kunst på Fornebubanen gjennomføres av et overordnet kunstutvalg som har ansvar for gjennomføring av hele prosessen. Det er i tillegg etablert en jury per stasjon der det overordnede kunstutvalget også deltar, samt arkitekt og prosjektleder fra Fornebubanen. Medlemmene av det overordnede kunstutvalget er:
Akershus fylkeskommune v/seksjon kulturutvikling og Oslo kommune v/Oslo kommunes kunstsamling har den kunstfaglige ledelsen for kunstutvalgets arbeid, mens etaten Fornebubanen har ansvar for prosjektledelse og gjennomføring.
Det er avsatt 22 millioner kroner til kunst på Fornebubanen totalt, inklusiv 5 prosent kunstavgift, kommunikasjon og formidling. Summen og konkurransen for øvrig følger tradisjonen for utsmykking av T-banestasjoner, skoler og andre typer offentlige bygg i Oslo og Akershus.
Prosessen vil gå frem til 2028–29. Kunsten skal være ferdig installert på hver stasjon og/eller i tilknytning til stasjonene før idriftsettelse av Fornebubanen.
– Vårt mål er at toga skal kome og gå slik det står i rutetabellane. Her har vi ikkje alltid vore flinke nok. I dei komande åra skal togtrafikken bli meir punktleg. Dette er ein lovnad frå alle i jernbanesektoren til dei reisande og godsnæringa, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Før påske legg regjeringa fram ny Nasjonal transportplan (NTP). Her kjem ulike tiltak som gjer at fleire tog skal gå i rute.
– Meir punktlege tog vil gi meir nøgde passasjerar og fleire vil ta toget. Vår viktigaste oppgåve er å sikre eit godt, trygt og påliteleg togtilbod på den jernbanen som vi allereie har. Berre på Austlandet er det 160.000 som reiser med tog på ein vanleg kvardag. Dei vil vi ikkje skuffe, seier Nygård.
– Alt handlar ikke berre om tiltak som kostar pengar. Vi treng betre samarbeid og koordinering mellom etatar og verksemder, og ein enda sterkare kultur i sektoren for forhindre forsinkingar og instillingar. Alle ledd i den store jernbanefamilien må kvar dag arbeide for dette. Her har eg høge forventingar om at etatar og verksemder vil levere betre i i åra om kjem, seier samferdselsministeren.
Auka innsats på drift, vedlikehald og fornying, og bedre utnytting av midlane som Stortinget løyver var blant forventingane og styringssignala som Nygård trakk fram i jernbanetalen for 2024.
Talen blei halden for leiarar i etater, verksemder og organisasjonar i jernbanesektoren.
Les jernbanetalen.
Sjå talen i opptak.
Så langt har alt gått som planlagt med Sporveiens arbeid mellom Ekebergparken og Oslo Hospital. Nye skinner er lagt på inngående spor, og i julen tok man en pause slik at trikken kunne gå som normalt på strekningen. Tirsdag skulle entreprenørene ta fatt på utgående spor, i retning Ljabru, men ekstremkulden forskyver oppstarten.
Banesjef trikk i Sporveien, Tone Manum forklarer at det er både sikkerhets- fagmessige og menneskelige utfordringer knyttet til å jobbe ute med stål i så streng kulde.
– Vi utsetter omleggingen av sporet med én uke og det er flere grunner til dette: Det er svært utfordrende for våre anleggsarbeidere å jobbe med stål ute i så streng kulde. I tillegg umuliggjør kulden å legge om sporet på en forsvarlig måte. Vi har sett på alternative løsninger, men dette var den beste, sier Manum.
Det betyr at trikken går som normalt på strekningen frem til 15. januar klokken 20.00. Om alt går som planlagt starter fase 2 av vedlikeholdsarbeidet, da. Det blir buss for trikk mellom Ekebergparken og Oslo Hospital frem til jobben er ferdigstilt til sommeren.
I denne perioden skal Sporveien jobbe på utgående spor, i retning Ljabru.
I tillegg til å ivareta bussoperatørens driftsadministrasjon med en kontordel, vil det nye anlegget også omfatte verksted, tilhørende delelager og vaskehall, samt gode kantine- og opplæringsfasiliteter for operatørens sjåfører.
Anlegget skal bygges med helelektrisk drift for nye elektriske busser, som ved oppstart av den nye busskontrakten Ruter har inngått, skal betjene området allerede fra sommeren 2025. Med formål om å dekke kapasitetsbehovet for bussdrift i Follo, har Sporveiens utbyggingsavdeling i høst klargjort tomten i Holterkollveien 3B med sprengning og planering. Overskuddsmasser fra forberedende arbeider bearbeides, og vil utnyttes lokalt på tomten.
– Gjenbruk av overskuddsmasser etter høstens sprengningsarbeid, vil begrense massetransport og minske anleggstrafikk i området betraktelig. Miljøhensyn og bevissthet rundt klimaavtrykk ligger alltid naturlig til Sporveiens samfunnsoppdrag, også når vi bygger ny infrastruktur, sier Hans Olav Drømtorp Kristiansen, prosjektleder hos Sporveien.
Det vil også etableres solceller på tak, og borres energibrønner som vil ivareta noe av varme- og energibehovet til bussanlegget.
Det nye bussanlegget i Holterkollveien 3B vil være et selvstendig anlegg, der alle funksjonene for bussdrift dekkes, inkludert administrasjonslokaler, verkstedspor for inntil fire busser, vaskehall, et såkalt PKK-spor for periodisk kjøretøykontroll, samt gode arbeidsforhold for de ansatte med sosiale soner, og pause- og lounge-områder for sjåførene. Bussanlegget vil ha et tilhørende delelager, og vaskehall med våt- og tørr sone for både innvendig- og utvendig renhold av bussene.
– Vi gleder oss over at det nå blir bygget et fremtidsrettet anlegg av mer permanent karakter, som gir bedre arbeidsforhold og levetid for de investeringene som gjøres i infrastruktur for lading av elektriske busser, sier Anders Steen-Nilsen, fagsjef bussanlegg i Ruter.
Rett før jul signerte Sporveien kontraherende entreprenør, der Consto vant frem i anbudsrunden:
– Vi er takknemlig for at Sporveien har valgt oss som samarbeidspartner i dette spennende og fremtidsrettede prosjektet. Det er viktig for oss å bidra til det grønne skiftet, og vi ser frem til nok et godt samarbeid med Sporveien, sier prosjektleder Oscar Lundqvist i Consto.
– Prosjektet passer godt inn i vår portefølje, med tanke på geografi, arbeidets art og for en viktig oppdragsgiver som Sporveien. Fra andre liknende prosjekter har vi opparbeidet oss erfaring og kunnskap som vi vil nyttiggjøre oss av, og vårt dedikerte team har allerede startet planlegging og detaljprosjektering med full innsats, legger Lundqvist til.
Byggestart for selve anlegget vil skje i mars med ferdigstillelse våren 2025.
Tata Consultancy Services (TCS) lanserer nå en innovativ Invisible Tickets-løsning, laget i samarbeid med ING Bank. Løsningen skal hjelpe jernbaner og kollektivtrafikk med å forbedre reiseopplevelsen på verdensbasis.
Invisible Tickets er en nestegenerasjons billett- og betalingsløsning som brukes på mobiltelefoner for alle typer reiser. Løsningen gjør det mulig å reise uten et ekstra reisekort, og fungerer ved hjelp av en plattform som registrerer brukerens reise i sanntid med mobile sensorer og GPS. Når den reisende har ankommet destinasjonen beregnes kostnaden av hele reisen og trekkes direkte fra bankkontoen oppgitt.
Systemet bruker egenutviklet teknologi for å oppdage om brukerens reise inkluderer flere ledd eller andre former for transport underveis. Den samler altså ulike typer offentlig transport på én plattform for å skape en sømløs opplevelse for pendlere. Denne typen plug-and-play løsning kan enkelt integreres med eksisterende infrastruktur som brukes av kollektivtrafikkoperatører.
Invisible Tickets startet hos ING, og har blitt videreutviklet i samarbeid med innovasjonspartner TCS. Selskapet har dratt nytte av TCS Innovation Labs og selskapets CO-Innovation Network (COINTM) for å sikre hyppig eksperimentering og testing av løsningen. ING og TCS utførte en vellykket pilot test med en av de største offentlig transport aktørene i Benelux. Etter dette bestemte ING at den beste måten å oppskalere teknologien på var ved å overlate ansvaret til TCS.
– TCS har dratt nytte av sin digitale ekspertise og dybdekunnskap innen flere domener, og fokusert på innovasjon i skjæringspunktet mellom industrier som kan transformere opplevelsen til forbrukere. Invisible Tickets er et flott eksempel på hva slags magi som oppstår når to likesinnede bedrifter og langvarige partnere kommer sammen for nyskapning. Vi er veldig spente på å ta den innovative løsningen vi har laget i samarbeid med ING til andre markeder og levere den samme sømløse opplevelsen til reisende verden over, sier Hemakiran Gupta, Head, Banking, Financial Services & Insurnace – Continental Europe, TCS.
– Etter å ha spunnet ut Stemly, Pyctor, SparQ og Loan Optics fra ING, er Invisible Tickets enda en innovasjon suksess historie for ING. TCS er den perfekte partneren å samarbeide med for å ta Invisible Tickets til markedet og få den implementert i systemene til jernbane- og kollektivtrafikkaktører aktører på verdensbasis. Den gjør reising stressfri og forbedrer forbrukeropplevelsen, sier Jeroen Plag, Global Head, Strategy & Innovation hos ING.
De siste skinnene er lagt på trikkesporet i retning sentrum, og snart kan trikken kjøre på hele Ekebergbanen igjen. I hvert fall for en stund: Fra tirsdag 19. desember til mandag 8. januar går trikken som normalt mellom Ljabru og Oslo sentrum. Også Kongsveien åpner for rushtidstrafikk i samme periode, når Sporveien tar en julepause i anleggsarbeidet på strekningen.
Banesjef trikk i Sporveien, Tone Manum, forteller om god fremdrift på vedlikeholdsarbeidet.
– Vi er i rute og det blir en fantastisk heving av standarden på denne strekningen. Vi gleder oss til arbeidet er ferdig og vi får et nytt og flott anlegg på hele Ekebergbanen, sier Manum.
Sporveien er spesielt fornøyde med å ha koordinerte flere forskjellige aktiviteter i området, gjennom hele høsten:
– Vi har fjellsikret deler av Ekebergskrenten, skiftet sporveksel ved Geitabru og vi har drevet vegetasjonsrydding, samtidig som vi har skiftet det innerste sporet på nedre del av Ekebergbanen. Som en ekstra service til våre kunder setter vi nå banen i stand, slik at kundene kan bruke trikken i jula, sier Sporveiens banesjef trikk.
Jobben har så langt gått som planlagt, og Sporveien er straks ferdige med fase 1 av vedlikeholdsarbeidet, som er kritisk nødvendig for videre trikkedrift på Ekebergbanen.
Tirsdag 9. januar 2024 er Sporveien over i fase 2, og da skal det ytterste sporet i retning Ljabru skiftes ut på strekningen. Det betyr buss for trikk igjen mellom Ekebergparken og Oslo Hospital frem til jobben er ferdigstilt.
Om alt går etter planen er hele Ekebergbanen igjen klar til bruk sommeren 2024.
Dette er gjort i høst:
Sporveien vinner årets Farmandpris og tar gull i kategorien årsrapport i offentlig virksomhet. Også i fjor vant Sporveien gull for selskapets årsrapport.
– Sporveien er Norges største kollektivselskap målt i antall reiser. Oslo er helt avhengig av god kollektivtransport, god byutvikling og at vi for hver dag får en litt grønnere by å bo og jobbe i. Vårt samfunnsoppdrag er å skape mer kollektivtrafikk for pengene. Det betyr å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil – raskt, trygt og til minst mulig kostnad for samfunnet og miljøet. Årsrapporten skal gi et helhetlig bilde av alt Sporveien gjør og bidrar til, i en form som gjør omfanget enkelt å forstå for alle som har en relasjon til oss. Farmandprisen er en viktig anerkjennelse. I tillegg er årsrapporten et lite og praktisk sporveisleksikon til bruk i arbeidshverdagen, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.
Farmandjuryen mener Sporveiens leverer et meget solid produkt som fremhever viktigheten av virksomhetens arbeid på en fortreffelig måte.
Ansatte ved Avløs base. Fra venstre: driftsleder Tolgahan Sahin Arslan og fagarbeider Rameshkumar Ramalingam. Foto: Sporveien
– Juryen har latt seg imponere over rapportens evne til å formidle vesentlig informasjon på en lettfattelig måte – dette er definitivt et styrketegn. Tydelig rapportering av resultater og strategi knyttet til de ulike virksomhetsområdene og bærekraftmålene, i tillegg til omtalen av årsregnskapet, er etter juryens mening rapportens høydepunkter. Rapporten har innbydende grafiske illustrasjoner, god struktur og en tydelig kapittelinndeling som faller i smak. Alt dette bidrar til økt brukervennlighet, sier daglig leder i Farmandprisen, Arve Stølann Angell.
Sporveien får også ros fra juryen for presentasjonen av virksomhetens strategi – både nåværende og historisk – i tillegg til bærekraftarbeidet. Juryen honorerer rapportens evne til å personifisere innholdet, og for å belyse virksomhetens samfunnsoppdrag og oppnådde resultater på tvers av virksomhetsområdene på en utmerket måte.
– Konkurransen om å vinne prisen for årets beste årsrapport i Offentlig-kategorien er meget tøff. Juryen observerer et generelt høyere nivå blant årets deltakere. Sporveiens organisering og leveranse kommer tydelig frem. Å inkludere kommentarer fra ledere og medarbeidere innenfor ulike virksomhetsområder, bidrar til å skape et mer helhetlig produkt, sier Angell.
Prosjektleder for årsrapportarbeidet i Sporveien er godt fornøyd med utmerkelsen:
– Gull i Farmandprisen er en utmerkelse som henger svært høyt. I Sporveien har vi jobbet målrettet over flere år med å utvikle konsernets årsrapport. Årets pris er en bekreftelse på at vi har jobbet godt og riktig over tid, og med prisen dokumenterer vi nå effekten av arbeidet som er nedlagt på tvers i organisasjonen. Dette er en lagseier, som gir sterk motivasjon til vårt videre arbeid med rapportering og kommunikasjon av Oslos kollektivtransport og Sporveiens virksomhet, sier markedssjef i Sporveien, Sølvi Gaalaas.
Dinamo har vært eksternt byrå på rapporten, med Hanne Løchen som prosjektleder. Kunstner Elin Gabrielsen har illustrert årsrapporten. De andre pallplassene i årets Farmand-kåring i kategorien beste årsrapport for offentlige virksomheter ble tildelt Enova (sølv) og Ruter (bronse).
– Samtidig som vi oppgraderer basen, ønsker vi å utvikle nærområdet ved å lage et attraktivt- og mer tilgjengelig byrom på Etterstad. Dette vil også bidra til en effektiv knutepunktfortetting til Helsfyr T, sier Magnus Hellerud Rongved, direktør for eiendom og kommersiell utvikling i Sporveien.
Tirsdag 21. november inviterte Sporveien til informasjonsmøte for naboer til T-banens driftsbase på Etterstadsletta. Her fikk de fremmøtte presentert Sporveiens planforslag for Etterstad base, som skal oppgraderes for økt kapasitet og produksjon for fremtidens T-banedrift. I sammenheng med oppgradering av driftsbasen tilrettelegges det i planarbeidet også for utvikling av nærområdet.
Sporveien varslet i november 2020 oppstart av planarbeid på Etterstad base. Sentralt i prosjektet står et dekkende lokk over dagens baseområde med en tilhørende arealutvikling. En hovedmålsetning er å åpne opp og tilgjengeliggjøre området, og å legge til rette for gode løsninger som binder områdene Helsfyr, Bryn og Etterstad tettere sammen. En sammenhengende byutvikling vil gi et helt nytt tilbud til lokalmiljøet, og Sporveien har gjennom prosessen vært i dialog med omkringliggende grunneiere.
– Sporveien er opptatt av å ivareta naboer og interessenter. Nå håper vi å få flere innspill fra de som bor på Etterstad - både på hva som fungerer godt, og hva som er ønskelig å forbedre i området. Prosjektet har målsetning om å skape gode byrom for lokalmiljøet, og bryte ned dagens barriere som er til hinder for en helhetlig byutvikling. For å lykkes med dette er det viktig med innspill fra de som kjenner området best, sier Magnus Hellerud Rongved, direktør for eiendom og kommersiell utvikling i Sporveien.
Etterstad base er en av Sporveiens to baser for vedlikehold av T-banen i Oslo. Herfra gjennomføres vedlikehold av T-banens infrastruktur, så som spor, strømforsyning, signalanlegg, vask av stasjonsanlegg og snørydding. Arbeidet utføres i stor grad om natten mens T-banen er stengt. Driftsbasen er i dag lukket for allmennheten, og kan oppleves som en barriere i området. Med økt satsing på kollektivtransport, flere avganger og utvidelse av T-banenettet med Fornebubanen i 2029, er det behov for en modernisering av driftsbasen på Etterstad.
– For å drifte morgendagens T-bane i tråd med forventningene, må Sporveien stadig jobbe med forbedring og effektivisering. En ny driftsbase på Etterstad er et viktig grep for å sikre denne effektiviseringen. Samtidig som et lokk over basen vil redusere støy for omgivelsene og nabolaget, ønsker vi å bryte opp denne barrieren, og tilrettelegge for nye forbindelser, og en helt ny- og attraktiv utvikling av området, poengterer Rongved.
Å bygge et kombinasjonsbygg slik det nå reguleres for på Etterstad er svært krevende, og det har derfor sjeldent vært gjort i norsk sammenheng. Likevel er det viktig å utforske en kombinasjon av de kritiske driftsfunksjonene Sporveien har for et velfungerende kollektivsystem i Oslo sammen med andre samfunnsnyttige formål. Forslagene legger derfor opp til en mulig kombinasjon av industri, bolig, næring, bevertning, kultur, med mer.
– Plasseringen tett på kollektivknutepunkt gjør arealene ekstra attraktive og naturlige for en fortetning og høy grad av utnyttelse, noe som er nødvendig om Oslo skal klare å vokse innenfor bærekraftmålene man har satt.
T-banepassasjerene hadde holdt ut lenge med buss for bane da Østensjø- og Furusetbanen endelig kunne åpne igjen 4. september. Da kunne man endelig kjøre regulær trafikk gjennom nye Hellerudtunnelen, som sparer de reisende for nærmere halvminuttet mellom Hellerud og Brynseng T-banestasjoner.
For beboerne i området har aktiviteten med anleggsarbeid likevel fortsatt. Først i disse dager pakker Sporveiens entreprenør AF Gruppen ned anleggsmaskinene for godt.
– Selv om T-banestrekningen kunne åpne, hadde vi mye arbeid som gjensto. Hele området nedenfor tunnelåpningen og Høyenhall T har vært et anleggsområde i lang tid, og da vi var ferdige med å jobbe i sporet, sto omgivelsene for tur, forteller prosjektleder Henning Johnsen.
– I Sporveien forsøker vi å være en god nabo, og da skal vi etterlate området i minst like god stand som før vi kom. Og nå begynner ting virkelig å komme på plass, slik at vi kan si oss fornøyd. Jeg tror mange vil tenke at området er blitt penere, lysere og bedre enn før, sier han.
Arbeidet som er utført de to siste månedene har blant annet inkludert steinlegging under og rundt T-banebruen over Østensjøveien, bygging av støttemur over portalen, planting av gress, trær og busker – og mye asfaltering.
Etter flere års anleggsarbeid er sykkelveien i Østensjøveien endelig slik den skal være – i utmerket stand med ny, rød asfalt. Foto: Sporveien AS
– Vi er fullt klar over at syklistene har hatt utfordrende forhold forbi anleggsområdet i nesten to år. Da er det godt å bidra med flunkende ny rød asfalt både i Østensjøveien og Skøyenbakken. Alle som ferdes i Skøyenbakken kan også glede seg over helt nytt dekke opp til Thygesons vei. Lenger opp i Thygesons vei har vi reetablert veien og omgivelsene rundt speiderhuset. Ny belysning både der, i Skøyenbakken og inn til Fagerlia er også viktig nå som det blir stadig mørkere, sier prosjektlederen.
Prosjektet har jobbet seg gjennom tusenvis av prosjekterte løsninger i årene som er gått, men må konstatere at man fikk en utfordring helt på slutten.
– Der Skøyenbakken treffer gangbrua over til Høyenhall T har overgangen mellom nytt fortau og eksisterende bru ikke blitt bra, og vi har fått flere klager. I samråd med Bymiljøetaten har vi funnet ut hvordan problemet skal løses, men vi fikk ikke tid før frosten satt inn. Dermed setter vi inn midlertidige tiltak med gruslegging av kurven, og så reparerer vi den til våren, sier Johnsen.
Ellers kan prosjektlederen si seg fornøyd med det meste som Sporveiens Østensjøbaneprosjekt har utført.
– Vi fikk åpnet T-banen på tida og det var det aller viktigste. Naboer til utbyggingen har også vært tålmodige med prosjektet og vi har i felleskap forsøkt å komme frem til fornuftige løsninger der det har oppstått særskilte forhold. Vi har gjort en del kompenserende tiltak, blant annet mye reasfaltering på veier som er benyttet i anleggsperioden, lokale tiltak for å bedre drenering, ekstra beplantning, noe oppussing av enkelt innkjørsler og kryssområder.
Johnsen tror de aller fleste er fornøyde med tiltakene Sporveien har utført.
– Vi har funnet gode løsninger som også kommer felleskapet til nytte. Det er jeg godt fornøyd med, sier Sporveiens prosjektleder.
Helt ferdig med jobben er prosjektet likevel ikke. Til våren og sommeren skal det bygges en bordgang (vei på stylter) fra den gamle T-banetraseen til Hellerud T-banestasjon, slik at folk i nærområdet kan få enklest mulig tilgang til turveien i den gamle traseen.
– Vi tror det blir fint å gå tur, sykle og trene i turveien, men om det blir mulig å ake, som noen hevder? Det vil vinteren vise, sier Sporveiens prosjektleder med glimt i øyet.
SE BLADARKIV